Bærekraftig finans

Finansdepartementet redegjør om arbeidet med bærekraftig finans og klima- og bærekraftsrelatert risiko i finansmarkedene i den årlige finansmarkedsmeldingen.

Regelverksutvikling

Det har de senere årene blitt vedtatt flere regelverksendringer som har som mål å gi aktørene i finansmarkedene bedre tilgang til informasjon om hvordan selskaper påvirker og påvirkes av bærekraftsforhold. EU-kommisjonen la i 2021 frem en ny strategi for bærekraftig finans, og regjeringen har stilt seg bak strategiens overordnede mål om å legge til rette for finansiering av omstillingen til en bærekraftig økonomi.

Regjeringen følger arbeidet med å videreutvikle regelverk i EU tett, og gir jevnlig innspill til EU-kommisjonen, blant annet gjennom medlemslandenes ekspertgruppe for bærekraftig finans.

Taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet

Taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet er et klassifiseringssystem som skal legge til rette for at finansmarkedene kanaliserer kapital til lønnsomme bærekraftige aktiviteter og prosjekter. Taksonomien skal bidra til å hindre grønnvasking og den skal danne grunnlaget for standarder og merkeordninger for grønne finansielle produkter og instrumenter. Taksonomien legger ingen føringer for private eller offentlige investeringer, men er et verktøy som skal gjøre det enklere for aktørene i finansmarkedene å vurdere om investeringer er i tråd med langsiktige europeiske klima- og miljømål, samt gi selskaper bedre mulighet til omstilling.

Se egen artikkel om taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet.

Bærekraftsrapportering

Bærekraftsrapportering er årlig eller periodisk rapportering om miljømessige forhold, samfunnsmessige forhold og foretaksstyring. Gjeldende regler om bærekraftsrapportering i regnskapsloven stiller krav om at store foretak skal redegjøre i årsberetningen e.l. for hva de gjør for å integrere samfunnsmessige hensyn, som miljø, i den daglige driften.

I EU ble det i 2022 vedtatt et nytt direktiv om selskapers bærekraftsrapportering («Corporate Sustainability Reporting Directive», CSRD). Målet med regelverksendringene er at det skal finnes tilstrekkelig offentlig informasjon om bærekraftsrisikoene selskaper er eksponert for, og om hvordan selskapet påvirker mennesker og miljø. Verdipapirlovutvalget foreslo i NOU 2023: 15 Bærekraftsrapportering lovendringer for å gjennomføre direktivendringene som følger av CSRD i norsk rett. Finansdepartementet fremmet 15. mars 2024 en proposisjon for Stortinget om gjennomføring av direktivendringene i norsk rett.

Grønne obligasjoner

Grønne obligasjoner er utstedelser som skal finansiere prosjekter som har positiv klima- og miljøeffekt eller bidrar til klimatilpasning. Det er også utviklet andre typer instrumenter som skal finansiere miljømessig eller samfunnsmessig bærekraftige aktiviteter, eller gir insentiver til utslippskutt.

Det har blitt utviklet flere internasjonale markedsstandarder og prinsipper for grønne og andre bærekraftsrelaterte obligasjoner. Praksisen i det nordiske markedet er at uavhengige tredjeparter vurderer om obligasjonen finansierer miljøriktige formål og dermed tilfredsstiller en eller flere markedsstandarder. En forordning om en europeisk standard for grønne obligasjoner ble vedtatt i EU 22. november 2023. Finansdepartementet sendte 23. oktober 2023 på høring et forslag fra Finanstilsynet om hvordan forordningen om grønne obligasjoner bør gjennomføres i norsk rett, med frist 10. januar 2024.

Klima- og bærekraftsrisiko og finansiell stabilitet

Både i Norge og internasjonalt arbeider myndighetene for å øke både forståelsen av hvordan klimarisiko, og annen bærekraftsrelatert risiko, kan påvirke finansmarkedene, og hvilken rolle myndigheter og sentralbanker har i å håndtere og begrense slik risiko.

Norges Bank og Finanstilsynet deltar i et nettverk av sentralbanker og tilsynsmyndigheter som arbeider for et grønnere finanssystem («Network of Central Bank and Supervisors for Greening the Financial System», NGFS). Nettverket skal bidra til å øke kunnskapen om hvordan finansielle myndigheter og finanssektoren kan ta hensyn til klima- og miljørelatert risiko.