5 Bærekraftsrisiko og finansiering av omstilling

5.1 Innledning

I Parisavtalen har nesten alle verdens land blitt enige om å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2 grader sammenlignet med førindustrielt nivå, og arbeide for å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. For å nå Parisavtalens temperaturmål er det avgjørende å få på plass tiltak for raske globale utslippsreduksjoner.

Prising av utslipp er hovedvirkemiddelet i norsk klimapolitikk. I tillegg benyttes virkemidler som støtte til teknologiutvikling, subsidier og regulering. Om lag 85 pst. av norske utslipp er ilagt enten klimaavgift, kvoteplikt, eller begge deler. Regjeringen vil øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp til om lag 2 000 2020-kroner i 2030. Ifølge Verdensbanken har andelen av globale utslipp som prises av klimaavgifter eller kvotehandelssystemer, vokst fra 7 pst. til rundt 23 pst. de siste ti årene. Likevel anslår Verdensbanken at mindre enn 5 pst. av de globale utslippene er priset høyt nok til at verden skal være i rute til å nå Parisavtalens temperaturmål.

Omstillingen til en bærekraftig økonomi vil kreve store investeringer. Derfor er et av målene i Parisavtalen å gjøre flyten av kapital forenlig med reduksjon av klimagassutslipp og klimarobust utvikling. Mer omfattende bruk av prisingsinstrumenter globalt og andre tiltak kan bidra til dette. Kapitalmarkedene skal bidra til at lønnsomme prosjekter har tilgang til kapital hvor prisene gjenspeiler risikoen, og at risiko fordeles på en hensiktsmessig måte.

De fysiske virkningene av klimaendringene og tap av natur, og omstillingen til en mer bærekraftig økonomi, kan påvirke lønnsomheten til selskaper og innebære risiko for aktører i finansmarkedene. Tilgang til relevant informasjon om selskapene er derfor viktig for at aktørene i finansmarkedene skal kunne vurdere og prise avkastningsutsikter og risiko riktig, og kanalisere kapital til de virksomhetene som er best rustet til å håndtere klima- og bærekraftsrisiko. Det er behov for informasjon både om hvordan selskapene påvirkes av og håndterer klima- og bærekraftsrelaterte forhold, og hvordan selskapenes virksomhet påvirker samfunnet og miljøet rundt dem.

5.2 Forbedret informasjon til banker, investorer og forbrukere

5.2.1 Innledning

Det har de senere årene blitt vedtatt flere regelverksendringer som har som mål å gi aktørene i finansmarkedene bedre tilgang til informasjon om hvordan selskaper påvirker og påvirkes av bærekraftsforhold. EU-kommisjonen la i 2021 frem en ny strategi for bærekraftig finans, og regjeringen har stilt seg bak strategiens overordnede mål om å legge til rette for finansiering av omstillingen til en bærekraftig økonomi.

Forstørr bilde

Kilde: EU-kommisjonen og Finansdepartementet.

5.2.2 Nye regler om bærekraftsrapportering

Bærekraftsrapportering er årlig eller periodisk rapportering om miljømessige forhold, samfunnsmessige forhold og foretaksstyring. Gjeldende regler om bærekraftsrapportering i regnskapsloven stiller krav om at store foretak skal redegjøre i årsberetningen e.l. for hva de gjør for å integrere samfunnsmessige hensyn, som miljø, i den daglige driften. Kravet gjelder i dag om lag 350 norske foretak. Regjeringen forventer at foretakene rapporterer om hvordan de påvirkes av og håndterer klima- og miljørisiko, og hvordan deres aktiviteter påvirker klima og miljø, herunder informasjon om klimagassutslipp fra verdikjeder der det er relevant. Siden også mindre foretak vil ha en viktig rolle i omstillingen til en mer bærekraftig økonomi, har regjeringen oppfordret foretak som ikke er underlagt regnskapslovens bestemmelser, til å rapportere klima- og miljørelevant informasjon på frivillig basis.

I EU ble det i 2022 vedtatt et nytt direktiv om selskapers bærekraftsrapportering («Corporate Sustainability Reporting Directive», CSRD). CSRD endrer flere direktiver, herunder regnskapsdirektivet som dagens norske krav er basert på.1 Målet med regelverksendringene er at det skal finnes tilstrekkelig offentlig informasjon om bærekraftsrisikoene selskaper er eksponert for, og om hvordan selskapet påvirker mennesker og miljø. Informasjonen i rapporteringen skal være sammenlignbar, pålitelig og enkel å finne for brukerne. Verdipapirlovutvalget foreslo i NOU 2023: 15 Bærekraftsrapportering lovendringer for å gjennomføre direktivendringene som følger av CSRD i norsk rett. Finansdepartementet fremmet 15. mars 2024 en proposisjon for Stortinget om gjennomføring av direktivendringene i norsk rett. Forutsatt at lovforslaget vedtas, tar regjeringen sikte på at de nye reglene innføres i Norge i samme takt som i EU:

• Fra regnskapsåret 2024 (rapportering i 2025) for det som kalles foretak av allmenn interesse (banker, forsikringsforetak og noterte foretak) med over 500 ansatte, som også oppfyller vilkårene for å regnes som store foretak etter EUs regnskapsdirektiv.2

• Fra regnskapsåret 2025 for alle store foretak.

• Fra regnskapsåret 2026 også for små og mellomstore noterte foretak, med unntak av såkalte mikroforetak.

Finansdepartementet anslår at om lag 1 200 norske foretak vil være omfattet av de foreslåtte nye reglene i regnskapsåret 2026.

Rapporteringskravene blir mer detaljerte med det nye regelverket. Dagens regler om bærekraftsrapportering er relativt overordnede, og har i begrenset grad sikret sammenlignbar, beslutningsrelevant informasjon for brukerne av rapporteringen. Etter de nye reglene skal foretakene inkludere informasjon om deres planer for å sikre at forretningsmodellen er forenlig med omstillingen til en bærekraftig økonomi og begrensning av global oppvarming til 1,5°C i tråd med Parisavtalen. Foretakene skal også beskrive de bærekraftsrelaterte målene foretaket har satt, og redegjøre for i hvilken grad målene nås.

For å sikre mer sammenlignbar rapportering på tvers av selskaper, sektorer og land innføres det krav om at foretakene skal rapportere i tråd med felleseuropeiske rapporteringsstandarder. Standardene stiller konkrete krav til innholdet i rapporteringen, herunder hvilke mål og indikatorer selskapene skal benytte. Finansdepartementet følger utviklingen av rapporteringsstandardene, og gir innspill til EU-kommisjonens arbeid. Det første settet med generelle rapporteringsstandarder, som store foretak skal benytte, ble vedtatt av EU-kommisjonen i juli 2023. Det skal også utvikles bl.a. forenklede standarder som små og mellomstore foretak skal benytte, og sektorspesifikke standarder. I utviklingen av rapporteringsstandardene skal det ses hen til standarder som utvikles internasjonalt. Regjeringen er positiv til at det også skal utvikles forenklede europeiske standarder som unoterte små og mellomstore foretak uten rapporteringsplikt skal kunne bruke.

Finansdepartementet satte høsten 2023 i gang en kartlegging av det første settet med rapporteringsstandarder for å identifisere eventuelle rapporteringspunkter som helt eller delvis overlapper med norske rapporteringskrav. Som ledd i kartleggingen vil Finansdepartementet og andre berørte departementer vurdere om datadeling fra offentlig sektor kan gjøre det lettere for de rapporteringspliktige foretakene å oppfylle sine rapporteringsplikter. Miljødirektoratet har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet utarbeidet en nettside med informasjon som er relevant for selskapers bærekraftsrapportering. Nettsiden ble lansert i mars 2024 og gir veiledning til norske aktører om rapportering etter rapporteringsstandardene som ligger innenfor Miljødirektoratets forvaltningsområde. Nettsiden vil videreutvikles over tid.

For å bidra til bedre sammenheng mellom den finansielle informasjonen og bærekraftsinformasjonen, innføres det med CSRD krav om at bærekraftsrapporteringen skal inngå i årsberetningen. Foretak som er omfattet av reglene, skal utarbeide årsberetningen og merke bærekraftsrapporteringen i et gitt digitalt format. Målet er at informasjonen skal bli lettere tilgjengelig for brukerne. Finansdepartementet har i Prop. 57 L (2023–2024) Endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering) foreslått at foretak som skal utarbeide bærekraftsrapportering, må gjøre årsberetningen tilgjengelig på sine nettsider.

Med CSRD innføres det krav om ekstern attestering av bærekraftsrapporteringen, samt krav til kvalifikasjoner og oppdragsutførelsen for den som skal attestere. Hovedregelen er at revisjonsforetaket som reviderer den finansielle rapporteringen, også skal attestere bærekraftsrapporteringen. Finansdepartementet har i Prop. 57 L (2023–2024) foreslått at også et annet revisjonsforetak skal kunne attestere. Direktivet åpner for at nasjonale myndigheter i tillegg kan tillate at andre enn revisorer (uavhengige tilbydere av attestasjonstjenester eller «Independent Assurance Service Providers», IASP-er) skal kunne attestere rapporteringen. Det er behov for å gjøre nærmere vurderinger før det eventuelt åpnes for IASP-er i Norge, og departementet har foreslått at nærmere regler om dette kan fastsettes i forskrift. Departementet ønsker å få på plass slike forskriftsregler så snart som mulig.

5.2.3 Taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet

Klassifiseringssystemet (taksonomien) for bærekraftig økonomisk aktivitet er et sentralt tiltak for å legge til rette for at finansmarkedene kanaliserer kapital til lønnsomme bærekraftige aktiviteter og prosjekter. Formålet med taksonomien er å gjøre det enklere for aktørene i finansmarkedene å identifisere investeringer som er i tråd med langsiktige klima- og miljømål.3 Finansdepartementet gir i samråd med andre departementer veiledning til norske aktører om implementeringen av taksonomien, bl.a. gjennom en temaside på departements nettsider, hvor aktørene kan finne svar på ofte stilte spørsmål.

Rapporteringskrav

Foretak som er rapporteringspliktige etter taksonomiforordningen, skal gi informasjon i årsberetningen om i hvilken grad de har, eller investerer i, aktiviteter som er taksonomikompatible. Ikke-finansielle foretak skal rapportere om i hvilken grad de driver aktiviteter som oppfyller taksonomikriteriene. Finansforetak skal rapportere om i hvilken grad de finansierer eller har investert i slike aktiviteter. Bankene skal bl.a. inkludere en såkalt grønn brøk som viser andelen utlån til taksonomikompatible aktiviteter. Banker skal også rapportere om andelen boliglån og billån som finansierer boliger og kjøretøy som oppfyller taksonomikriteriene. Regnskapsåret 2023 var det første året med lovkrav om taksonomirapportering i Norge. Finansdepartementet har oppfordret norske foretak til å inkludere taksonomiinformasjon i sin rapportering for 2021 og 2022 på frivillig basis. Plikten til taksonomirapportering gjelder i dag om lag 50 norske foretak. Antallet rapporteringspliktige norske foretak vil øke de neste årene gjennom at alle foretak som omfattes av de nye reglene om bærekraftsrapportering, også omfattes av rapporteringsplikten etter taksonomiforordningen.

Taksonomikriterier

EU-kommisjonen fastsetter nærmere kriterier for når konkrete aktiviteter kan defineres som bærekraftige. I arbeidet med å utvikle kriteriene får EU-kommisjonen råd fra en rådgivende ekspertgruppe for bærekraftig finans («Platform on Sustainable Finance», PSF). Kriteriene gjennomføres i norsk forskrift av Finansdepartementet.4 De to første settene med kriterier dekker aktiviteter som kan bidra til klimatilpasning og redusere og forebygge klimagassutslipp.

EU-kommisjonen fastsatte i juni 2023 et nytt sett med kriterier for aktiviteter som kan bidra til målene knyttet til vann, sirkulærøkonomi, forurensning og naturmangfold.5 Kriteriesettet dekker en rekke ulike aktiviteter, herunder vannforsyning, produksjon av plastemballasje, drift av markedsplasser for brukte varer og håndtering av farlig avfall. EU-kommisjonen fastsatte samtidig enkelte nye kriterier for aktiviteter som kan bidra til de klimarelaterte målene.6 De nye kriteriene trådte i kraft i EU 1. januar 2024, men ble først innlemmet i EØS-avtalen i februar 2024. Det er derfor fastsatt overgangsregler om at det ikke er plikt for norske foretak til å inkludere informasjon om de nye taksonomiaktivitetene i rapporteringen for regnskapsåret 2023. Finansdepartementet har oppfordret norske foretak til å gjøre seg kjent med de nye kriteriene, og å inkludere informasjon om de nye taksonomiaktivitetene i sin rapportering for regnskapsåret 2023 på frivillig basis.

Norske innspill

Regjeringen støtter målet om å gjøre det enklere å identifisere bærekraftige investeringer. For at taksonomien skal være et effektivt og troverdig verktøy, må kriteriene være ambisiøse og vitenskapsbaserte. Samtidig bør kriteriene være utformet slik at de kan benyttes i hele Europa. For å gjøre taksonomien brukervennlig, bør kriteriene og rapporteringskravene for foretakene være så enkle som mulig. Regjeringen gir jevnlig innspill til EU-kommisjonens arbeid i medlemsstatenes ekspertgruppe for bærekraftig finans og i offentlige høringer, og har dialog med norske interessenter om forslagene fra EU-kommisjonen og ekspertgruppen PSF. Regjeringen vil utnytte handlingsrommet i tråd med norske interesser.

Regjeringen har bl.a. gitt innspill om at forslag fra ekspertgruppen om kriterier for jordbruk kan bli vanskelig å operasjonalisere i Norge og at foreslåtte kriterier for fiskeri må baseres på beste tilgjengelig kunnskap og praksis. Forslagene til kriterier for jordbruk og fiskeri ble ikke inkludert i kriteriesettet som ble vedtatt sommeren 2023, og er fortsatt til behandling i EU-kommisjonen. Regjeringen følger arbeidet i EU med å videreutvikle taksonomien, med sikte på å ivareta norske interesser og bidra til at taksonomien blir et mest mulig effektivt verktøy.

5.2.4 Grønne og bærekraftsrelaterte obligasjoner

Markedsutvikling

Markedet for finansielle instrumenter som skal finansiere bærekraftige prosjekter eller er strukturert for å gi insentiver til utslippskutt, har vokst betydelig det siste tiåret både i Norge og internasjonalt. Grønne obligasjoner er utstedelser som skal finansiere prosjekter som har positiv klima- og miljøeffekt eller bidrar til klimatilpasning. Det er også utviklet andre typer instrumenter som skal finansiere miljømessig eller samfunnsmessig bærekraftige aktiviteter, eller gir insentiver til utslippskutt. Omstillingsobligasjoner («transition bonds») er obligasjoner som skal finansiere foretaks omstilling i en bærekraftig retning. Bærekraftskoblede («sustainability-linked») obligasjoner og lån gir utsteder eller låntaker klima- og miljørelaterte insentiver, f.eks. til kutt i klimagassutslipp, ved at (kupong-)renten knyttes til forhåndsdefinerte mål. Det utstedes også obligasjoner som skal finansiere prosjekter som skal bidra til å løse spesifikke samfunnsutfordringer eller søker å oppnå positive samfunnsmessige resultater som ikke nødvendigvis er knyttet til klima og miljø («social bonds» og «sustainability bonds»).

Utstedt volum av grønne obligasjoner fra norske foretak tilsvarte om lag 26 mrd. kroner i 2023, en økning på om lag 2 mrd. kroner sammenlignet med året før.7 Utstedt volum var likevel betydelig lavere enn i toppåret 2021, da utstedt volum var om lag 45 mrd. kroner. Ved utgangen av 2023 var utestående volum av grønne selskapsobligasjoner utstedt av nordiske selskaper om lag 300 mrd. euro, en økning på 3,4 pst. sammenlignet året før. Grønne obligasjoner utgjorde 24 pst. av det nordiske obligasjonsmarkedet, en økning på 2 prosentpoeng sammenlignet med året før.

Regelverksutvikling

Det har blitt utviklet flere internasjonale markedsstandarder og prinsipper for grønne og andre bærekraftsrelaterte obligasjoner. Praksisen i det nordiske markedet er at uavhengige tredjeparter vurderer om obligasjonen finansierer miljøriktige formål og dermed tilfredsstiller en eller flere markedsstandarder. En forordning om en europeisk standard for grønne obligasjoner ble vedtatt i EU 22. november 2023.8 Reglene skal begynne å gjelde i EU fra 21. desember 2024.

Det er frivillig for utstedere å følge den nye standarden, men forordningen har en rekke vilkår som må oppfylles for at en obligasjon skal kunne markedsføres som en europeisk grønn obligasjon:

• Dersom aktiviteten obligasjonen finansierer, er omfattet av taksonomien, må den oppfylle kriteriene som er fastsatt. Inntil 15 pst. av midlene som hentes inn gjennom å utstede en grønn obligasjon, kan imidlertid finansiere aktiviteter som ennå ikke er omfattet av taksonomien.

• Krav til rapportering for å sikre åpenhet om hvordan midlene brukes.

• Krav om ekstern bekreftelse av at obligasjonene oppfyller kravene i forordningen, og at taksonomikriteriene er oppfylt.

• De som bekrefter europeiske grønne obligasjoner («eksterne kontrollører»), må registreres og underlegges tilsyn av Den europeiske verdipapirtilsynsmyndigheten (ESMA). Nasjonale tilsynsmyndigheter skal føre tilsyn med utstederes forpliktelser etter forordningen.

Forordningen etablerer også et frivillig opplysningsregime for andre typer bærekraftsrelaterte obligasjoner, herunder bærekraftskoblede obligasjoner. Forordningen er vurdert som EØS-relevant, men er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen. Finansdepartementet sendte 23. oktober 2023 på høring et forslag fra Finanstilsynet om hvordan forordningen om grønne obligasjoner bør gjennomføres i norsk rett, med frist 10. januar 2024. Finansdepartementet tar sikte på å fremme en proposisjon for Stortinget om gjennomføring av reglene i norsk rett slik at reglene kan begynne å gjelde samtidig i Norge som i EU.

5.2.5 Andre regelverkstiltak

Informasjon om investeringsprodukter

EUs offentliggjøringsforordning («Sustainable Finance Disclosure Regulation», SFDR) skal bidra til å forbedre informasjonen som formidles til sluttinvestorer om hvordan bærekraft er tatt hensyn til i investeringsbeslutninger.9 Forordningen er gjennomført i lov om bærekraftig finans og trådte i kraft i Norge 1. januar 2023.

EU-kommisjonen varslet i desember 2022 en evaluering av forordningen. Bakgrunnen var bl.a. at mange markedsaktører har benyttet forordningen som en merkeordning, til tross for at regelverket opprinnelig var ment som et rapporterings- og informasjonsverktøy. Videre har innføringen av regelverket vist at det er betydelig usikkerhet i markedet om hvordan bestemmelser i forordningen skal forstås og praktiseres. Som ledd i evalueringen åpnet EU-kommisjonen høsten 2023 for innspill. Finansdepartementet oppfordret norske interessenter til å gi innspill i EU-Kommisjonens høring, og følger evalueringen av forordningen, bl.a. gjennom medlemsstatenes ekspertgruppe for bærekraftig finans.

Grønne finansielle produkter

Norsk finansnæring tilbyr flere ulike typer grønne finansielle produkter til sine kunder, f.eks. grønne bolig- og billån som gir bedre betingelser hvis låntaker kjøper henholdsvis energieffektiv bolig eller nullutslippsbil. Næringen tilbyr også produkter og tjenester med bærekraftig profil rettet mot næringsmarkedet og kommunene.

EU-kommisjonen varslet allerede i en handlingsplan i 2018 at den ville etablere en felleseuropeisk merkeordning («Ecolabel») for finansielle produkter rettet mot forbrukere, men arbeidet er ennå ikke ferdigstilt. I Norden har miljømerkeordningen Svanemerket siden 2017 også dekket verdipapirfond og andre investeringsprodukter. Kravene til svanemerkede fond ble skjerpet fra februar 2022.

Den europeiske banktilsynsmyndigheten EBA la i desember 2023 frem en rapport om behovet for europeiske definisjoner av grønne lån. Rapporten viser at grønne lån utgjør i gjennomsnitt 4,5 pst. av et utvalg europeiske bankers samlede utlån, og at praksisen for å kategorisere lån som «grønne» varierer. EBA mener det kan være hensiktsmessig å introdusere en frivillig definisjon av grønne lån og en merkeordning, bygget på bl.a. taksonomien og standarden for grønne obligasjoner.

Grønnvasking

Lite sammenlignbar informasjon kan gjøre det krevende for både profesjonelle investorer og forbrukere å orientere seg i markedet for bærekraftige investeringer. Økt etterspørsel etter bærekraftige investeringer kan øke risikoen for såkalt grønnvasking, altså at investeringsprodukter markedsføres som grønne uten å ha beviselige klima- eller miljøgevinster, eller at selskaper fremstiller sine omstillingsplaner som mer ambisiøse enn de reelt sett er. Grønnvasking kan svekke tilliten til markedet for bærekraftige investeringer og innebære omdømme- og søksmålsrisiko for aktører i finansmarkedene.

En rekke banker og andre aktører i finanssektoren har de senere årene på frivillig basis lagt frem omstillingsplaner og forpliktet seg til klimanøytralitet på lang sikt. I mange tilfeller vil det imidlertid være vanskelig å vurdere i hvilken grad aktørene faktisk endrer sin virksomhet i tråd med planene og målene de har satt, noe som innebærer en risiko for grønnvasking. Regjeringen legger til grunn at norske finansforetak må kunne dokumentere påstander om bærekraft mv. i tråd med krav om redelighet og god forretningsskikk.

EU-kommisjonen ba i mai 2022 EUs finanstilsynsmyndigheter (EBA, ESMA og EIOPA) om å undersøke omfanget av grønnvasking og vurdere om regelverket gir myndighetene tilstrekkelige hjemler og virkemidler til å håndtere grønnvasking. Finanstilsynsmyndighetene la frem foreløpige rapporter om funn innenfor sine respektive ansvarsområder sommeren 2023:

• EBA pekte på at økt offentlig oppmerksomhet om klimaendringer har ført til at selskaper i større grad blir holdt ansvarlige for sin klimapåvirkning og bærekraftsrapportering, og at taksonomien og nye regler om bærekraftsrapportering bidrar til å redusere risikoen for grønnvasking.

• ESMA pekte på at det kan gis villedende informasjon om mange ulike aspekter ved bærekraftsprofilen til investeringsprodukter og selskaper, og understreket markedsdeltakernes ansvar for å komme med riktige påstander og kommunisere om bærekraft på en balansert måte, men også behovet for en godt utformet merkeordning for finansielle produkter.

• EIOPA pekte på at udokumenterte påstander om bærekraft kan lure forbrukere til å kjøpe forsikrings- og pensjonsprodukter som ikke er i samsvar med deres preferanser, og at en EIOPA-studie har vist at 62 pst. av forbrukere i EU ikke stoler på bærekraftspåstander fra forsikringsforetak.

De europeiske finanstilsynsmyndighetene skal legge frem endelige rapporter om grønnvasking i mai 2024.

Bærekraftsvurderinger (ESG-rangeringer)

Bærekraftsvurderinger, eller såkalte ESG-rangeringer, der ratingbyråer vurderer i hvilken grad foretak tar hensyn til og påvirkes av forhold knyttet til miljø, samfunnsansvar og eierstyring, kan bidra til bedre informasjon til markedet. OECD og EU-kommisjonen har imidlertid funnet at det ofte er store variasjoner i vurderinger av samme foretak, og at det generelt er lav korrelasjon mellom de ulike vurderingene som tilbys.10 Norges Bank har pekt på at mangel på åpenhet rundt underliggende metoder for vurderingene begrenser deres nytteverdi for kapitalforvaltere, og at tilbyderne bør ha rutiner for kvalitetssikring, risikostyring og håndtering av interessekonflikter.11

EU-kommisjonen la i juni 2023 frem et forslag til en forordning om ESG-rangeringer. Formålet er å øke påliteligheten og sammenlignbarheten til vurderingene og gjøre metodene som ligger bak vurderingene mer gjennomsiktige. Forordningen inneholder også regler om organiseringen av tilbydernes virksomhet, herunder regler som er ment å forebygge interessekonflikter. Små og mellomstore tilbydere skal etter forslaget underlegges lempeligere regler. Etter forslaget skal tilbydere av vurderingene godkjennes, og underlegges tilsyn av ESMA.

Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet om å utrede norsk gjennomføring av den forventede forordningen. Finanstilsynet skal levere et utkast til høringsnotat innen 15. november 2024, eller senere dersom om det er nødvendig for å ta hensyn til utfallet av regelverksprosessen i EU. Forordningen er ikke formelt vedtatt, men det ble oppnådd politisk enighet i EU i februar 2024.

5.3 Naturrisiko i finansmarkedene

5.3.1 Innledning

Regjeringen har i de siste finansmarkedsmeldingene redegjort for ulike former for klima- og bærekraftsrisiko, hvordan ulike typer finansforetak påvirkes, og hvordan myndighetene arbeider med å håndtere klima- og bærekraftsrisiko i finansmarkedene. I årets melding omtales Naturrisikoutvalgets anbefalinger på finansmarkedsområdet.

5.3.2 Naturrisikoutvalget

I internasjonale fag- og politikkmiljøer er det økende oppmerksomhet om risikoen tap av natur og naturmangfold kan utgjøre også i finansmarkedene. Bevaring av naturmangfold og økosystemer er et av miljømålene i EUs taksonomi, og et av temaene som store og noterte selskaper skal rapportere om etter direktivet om selskapers bærekraftsrapportering. Naturpåvirkning er også relevant for andre miljømål som store og noterte selskaper skal rapportere om etter taksonomien og etter direktivet om selskapers bærekraftsrapportering, som forurensing, sirkulær økonomi og vann og marine ressurser.

Regjeringen oppnevnte i juni 2022 et utvalg som skulle vurdere hvordan næringer og sektorer i Norge er og kan bli berørt av tap av natur og naturmangfold, og se på hvordan aktører i offentlig og privat sektor kan analysere og håndtere naturrisiko på best mulig måte. Naturrisikoutvalget leverte sin utredning NOU 2024: 2 I samspill med naturen i februar 2024. Klima- og miljødepartementet har sendt utvalgets utredning på høring med frist 15. juni 2024.

Finansnæringens rolle og nye rapporteringskrav

Finanssektoren har ifølge Naturrisikoutvalget en sentral rolle i arbeidet med en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom å påvirke hvilke aktiviteter og selskaper som får tilgang til kapital.12 Beregninger utvalget har gjort, indikerer at om lag 36 pst. av norske banker, forsikringsforetak og pensjonskassers eksponeringer er mot de viktigste næringene som kan være utsatt for naturrisiko gjennom sin påvirkning på eller avhengighet av natur. Av dette gjelder 6 prosentpoeng jordbruk, skogbruk og fiske, fangst og akvakultur som utvalget peker på at er spesielt avhengig av natur.13 Etter Naturrisikoutvalgets vurdering kan nye krav til selskapers bærekraftsrapportering14 gi grunnlag for bedre vurderinger av naturrisiko.15 Utvalget mener det er viktig at naturrisikorapporteringen setter informerte interessenter i stand til å endre sin adferd og bidra til redusert påvirkning på naturen.

Utvalget mener at myndighetene bør bidra til at naturrelatert informasjon og rapportering blir tilgjengelig og standardisert, og at relevante myndigheter legger til rette for at naturrisikorelatert informasjon og rapportering gjøres tilgjengelig og søkbar på en konsistent og standardisert måte. Når de nye kravene til bærekraftsrapportering har fått virke noen år, mener utvalget at myndighetene bør evaluere om naturrisiko vurderes og rapporteres i sammenhengene der det er relevant og er integrert i virksomhetenes risikostyring.16 Utvalget oppfordrer finanssektoren til å bidra til å få frem naturrisikorelevant informasjon, også fra virksomheter som ikke er underlagt formelle krav om rapportering. Utvalget oppfordrer samtidig til at dette gjøres på en effektiv og forbedringsorientert måte som ikke virker konkurransehemmende.

Finansdepartementet viser til Naturrisikoutvalgets vurdering om at finansnæringen har en sentral rolle i privat sektors håndtering av naturrisiko. Bedre, og mer sammenlignbar rapportering om naturrelaterte forhold fra selskaper, vil kunne sette finansnæringen bedre i stand til å fylle denne rollen. Nye regler om bærekraftsrapportering, jf. omtale i punkt 5.2.2, har som formål å sikre lettere tilgjengelig og standardisert informasjon om bærekraftsforhold, herunder naturrelaterte forhold. De frivillige rapporteringsstandardene som er under utvikling, vil kunne bidra til å få frem naturrisikorelevant informasjon også fra virksomheter som ikke er underlagt formelle krav om bærekraftsrapportering. Etter departementets vurdering er det viktig at de frivillige standardene utformes slik at de bidrar til at interessentene får beslutningsrelevant informasjon uten at kostnadene for de små foretakene blir uforholdsmessige høye.

Naturrisiko og finansiell stabilitet

Etter utvalgets vurdering er det er flere forhold enn de som fremkommer gjennom å analysere enkeltsektorer og -næringer, som kan gi naturrisiko.17 Utvalget mener systemrisiko særlig må vurderes når man ser på mulige økonomiske eller finansielle virkninger, og at virkninger gjennom verdikjeder og ulike typer av sjokk kan forsterke den samlede risikoen, sammenliknet med summen av det som skjer i de enkelte næringene.

Utvalget peker på at fysisk risiko og overgangsrisiko er hovedkanalene for hvordan naturrisiko kan påvirke finansiell stabilitet.18 Virksomheter som er avhengige av såkalte økosystemtjenester, kan påvirkes negativt av tap av natur (fysisk risiko), som kan føre til økt kreditt- og markedsrisiko for finansforetak. Nye reguleringer og endrede rammebetingelser som tar mer hensyn til, og reduserer eller stopper, tap av natur (overgangsrisiko) vil kunne svekke gjeldsbetjeningsevnen til foretak som påvirker naturen negativt ved at deres fremtidige inntjening faller. Det kan ifølge utvalget gi økt kredittrisiko for banker og obligasjonseiere, i tillegg til at finansforetak som finansierer eller investerer i selskaper som påvirker naturen negativt, vil kunne være utsatt for omdømmerisiko. Utvalget mener at finansforetakene i utgangspunktet bør kunne tilpasse sine porteføljer gradvis til endringer i risiko. Om de fysiske risikoene knyttet til tap av natur materialiserer seg tidligere enn forventet, eller om rammevilkår endres brått og uventet, mener utvalget at det kan gi tap i bankene, fall i verdien av investeringsporteføljer og større utbetalinger fra forsikringsforetakene. Etter utvalgets vurdering er det imidlertid vanskelig å vurdere i hvilken grad naturrisiko utgjør en risiko for finansiell stabilitet på nåværende tidspunkt. Utvalget peker samtidig på at det er klare indikasjoner, bl.a. fra arbeid i OECD, Den europeiske sentralbanken og NGFS, på at naturrisiko kan og vil ha betydning for finansiell stabilitet.19

Utvalget anbefaler at Norges Bank og Finanstilsynet integrerer naturrisiko i sitt arbeid med å vurdere finansiell stabilitet og bygger opp kunnskap om naturrisiko. Utvalget mener at Norges Bank og Finanstilsynet bør delta aktivt i det internasjonale arbeidet med naturrisiko i finanssektoren, bl.a. gjennom sin deltagelse i NGFS. Videre mener utvalget at Finanstilsynet bør kartlegge norske finansforetaks eksponering mot sektorer som er særlig utsatt for naturrisiko. På lengre sikt bør finansforetakenes eksponeringer etter utvalgets vurdering oversettes til risiko gjennom bruk av modeller og scenarioanalyser.

Arbeidet med å vurdere hvordan naturrisiko kan påvirke finansiell stabilitet, er i en startfase internasjonalt. Departementet deler utvalgets vurdering om at relevante norske myndigheter bør bygge opp kunnskap om naturrisiko og delta i internasjonalt arbeid. Departementet har i tildelingsbrevet for 2024 presisert at Finanstilsynet i tilsyn og kartlegginger skal følge opp finansforetakenes håndtering av naturrisiko, og at tilsynet skal delta i internasjonalt samarbeid innenfor bærekraftig finans, herunder i NGFS.