Jordvern
Artikkel | Sist oppdatert: 05.07.2024 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Bærekraftsmålene forplikter oss til å bevare grunnlaget for matproduksjon i Norge. Et sterkt jordvern er forutsetningen for å sikre grunnlaget for norsk matproduksjon for framtida. Å ta vare på god matjord er en nasjonal interesse i arealpolitikken. Kommunene har som lokal planmyndighet et stort ansvar for å ivareta dette hensynet.
Norge har lite jordressurser sammenlignet med mange andre land. Kun tre prosent av landarealet er dyrka jord, og bare 1/3 av dette arealet egner seg for å dyrke matkorn. Den aller beste jorda i Norge ligger i stor grad nær byer og tettsteder med utbyggingspress. Siden andre verdenskrig er det i Norge omdisponert cirka 1,2 millioner dekar dyrka og dyrkbar jord. En stor andel den jorda har vært egnet til matkornproduksjon.
Stortinget vedtok i 2023 et nytt nasjonalt jordvernmål, som sier at den årlige omdisponeringen av dyrka jord ikke skal overstige 3 000 dekar, og at målet skal være nådd innen 2025. Det innebærer at kommunene må føre en streng jordvernpolitikk i sin arealforvaltning. Det er viktig at kommunene følger opp den nasjonale jordvernstrategien, og at hensynet til utbygging av industri, infrastruktur og boliger balanseres godt mot det langsiktige hensynet til matproduksjonen. Kommunene må bruke sin kunnskap om lokale og regionale forhold til å prioritere og ivareta jordvernet i arealplanleggingen, i tråd med regjeringens politikk.
De beste jordbruksarealene ligger ofte der utbyggingspresset er størst, og det er i mange tilfeller ulike interesser knyttet til arealer med attraktiv beliggenhet. En effektiv arealbruk med god utnyttelse av arealer som allerede er bebygd, vil kunne redusere behovet for å bygge ned dyrka jord. Derfor bør potensialet for fortetting og transformasjon utnyttes.
Veiledning og ressurser
- Landbruk og planlegging etter plan- og bygningsloven (Landbruksdirektoratet/KDD) (2012)
- Garden som ressurs (KDD) (2017)
- Kjerneområde landbruk Landbruks- og matdepartementet (2005)
- Veileder til regionalplanens retningslinjer om arealstrategi og jordvernmål Regionalplan for Jæren og Søre Ryfylke - Arealplanlegging på jærsk. Rogaland fylkeskommune (2021) (pdf)
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) Jordvernets begrunnelser Kunnskapsgrunnlag for revidert jordvernstrategi 2020–2021
- Brev til landets kommunestyrepolitikere 29.01.2024 fra landbruks- og matminister Geir Pollestad og kommunal- og distriktsminister Erling Sande: Kommunane må auka innsatsen for å ta vare på matjorda
- Nyhet fra Landbruks og matdepartementet fra 26.05.2023 med vedlegg. Ny jordvernstrategi - nytt skjerpa mål for jordvern.
- Brev til landets kommuner og fylkeskommuner 23.03.2022 fra Landbruks- og matminister Sandra Borch og Kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram: Ta vare på matjorda
- Landbruks og matdepartementet: Oppdatert jordvernstrategi: Prop. 200 S (2020–2021), Vedlegg 4 Prop. 200 S (2020–2021)
- Landbruks og matdepartementet: Temaside om Jordvern
- Landbruksdirektoratet: Hva er jordvern og Jordvern og eiendom
Ansvar og roller
Kommunen skal både kjenne omfang og kvalitet av egne jordbruksarealer. Som lokal planmyndighet har kommunen et stort ansvar for å ivareta hensynet til jordvern. Gjennom sin kunnskap om jordressursene har kommunen grunnlag for å vurdere hvilke hensyn som må tas og hvilke konsekvenser en eventuell utbygging på jordbruksareal vil få.
Fylkeskommunen er regional planmyndighet og kan gjennom sin planlegging legge føringer for jordvernet. Noen fylkeskommuner har vedtatte regionale planer som kan ha betydning for ivaretakelse av jordvernet i den lokale planleggingen.
Statsforvalteren skal medvirke i den kommunale planleggingen, og er landbruksmyndighet på regionalt nivå. Statsforvalteren har ofte en regional jordvernstrategi.
Landbruksdirektoratet føler opp statistikken over jordvern og veileder statsforvalterne i hvordan ivareta jordvernet.
Landbruks og matdepartementet har det overordnede politiske ansvaret for landbrukspolitikken, herunder jordvernpolitikken.