Sikre en fremtidsrettet digital kompetanse

Norge har behov for betydelig flere sysselsatte med IKT-kompetanse i 2030 sammenliknet med i 2019.[i] OECD peker på digital kompetanse i offentlig sektor som en utfordring, der Norge er under OECD-gjennomsnittet når det gjelder å utvikle og beholde digital kompetanse.[ii] Vi trenger arbeidskraft som kan støtte det grønne skiftet, blant annet ingeniører, IKT-spesialister, bioinformatikere og fagarbeidere innenfor teknologi og håndverksfag.[iii] Vi forventer mangel på arbeidskraft i helse- og omsorgstjenesten og yrker som krever fagbrev. SSB har beregnet at vi vil ha et underskudd på helsepersonell på nesten 70 000 årsverk i 2040.[iv] Digitalisering og nye teknologier kan frigjøre arbeidskraft til andre oppgaver og bidra til å redusere behovet for arbeidskraft. Utdanningstilbud innenfor grunnskolen, videregående opplæring, fagskoler og høyere utdanning må understøtte dette.

Mens det tidligere var vanlig å gjøre seg ferdig med utdanning i ung alder, vil raske endringer i arbeidslivet kreve kontinuerlig kompetanseheving og videreutdanning i tiden fremover. Arbeidsstyrken må kunne håndtere nye digitale hjelpemidler, IKT-løsninger og endringsprosesser.

Andelen som studerer realfag og teknologi i norsk høyere utdanning, er lavere enn OECD-snittet,[v] og etterspørselen etter arbeidskraft med IT-kompetanse er større enn tilgangen. Arbeidslivet etterspør både folk med en digital kompetanse som er tilpasset det yrket de skal inn i, og folk med en spesialisert teknologikompetanse. Digital sikkerhet og personvern bør inngå i alle IKT- og teknologiutdannelser. Regjeringens mål er at samfunnet og arbeidslivet har tilgang på personer med relevant digital kompetanse.

Hvor digitalt modne statlige virksomheter er, varierer veldig.[vi] Ledere og medarbeidere melder om et udekket kompetansebehov knyttet til digitalisering og endrede arbeidsformer. Mye tyder på at ledernes kompetanse, evner og forventninger er avgjørende for at virksomhetene skal lykkes i å ta i bruk digitale løsninger.

Et utvalg for en kompetansereform for arbeidslivet[vii] utreder muligheter og virkemidler for læring i arbeidslivet, hvordan vi kan stimulere til mer etter- og videreutdanning, og hvordan vi kan legge til rette for å utvikle kompetanse tilpasset behovene i arbeidslivet. Utvalget skal se på problemstillingene med tanke på at det er stor variasjon i utfordringene i arbeidslivet, og mellom offentlig og privat sektor. Utvalget skal legge frem sin rapport høsten 2024.

Interessen fra utdanningssøkere har vokst langt mer enn studiekapasiteten. Potensialet for å utdanne flere med IKT-kompetanse ser ut til å være relativt stort, men studiekapasiteten er en flaskehals.

I 2021 ble det utført IKT-forskning og -utvikling (FoU) for mer enn 26 milliarder kroner i Norge. Dette er omtrent en tredjedel av den samlede FoU-innsatsen. I 2011 var IKT-delen av den samlede FoU-innsatsen 20 prosent. Denne utviklingen sier noe om hvor viktig IKT har blitt på alle områder i samfunnet. Om vi kun ser på næringslivet, er FoU-delen som går til IKT, 55 prosent. Omtrent 85 prosent av FoU-innsatsen innenfor IKT er finansiert av næringslivet, enten i form av egenutført FoU eller i form av innkjøpte tjenester fra forskningsinstitutter og universitets- og høyskolesektoren. Det meste av næringslivets FoU er utviklingsaktiviteter. Hovedtyngden av forskningen er offentlig finansiert.

Vi har også humanistisk, samfunnsvitenskapelig og juridisk forskning innenfor IKT. Slik forskning er viktig for å forstå hvordan IKT og organisasjoner og mennesker spiller sammen og påvirker hverandre. Det er viktig med kunnskap om hvordan teknologien virker på samfunnet, og hvilke juridiske konsekvenser utnyttelsen av teknologien kan gi.

Utviklingen innenfor KI-forskning illustrerer godt hvordan et teknologiskift påvirker innretningen på den samlede forskningsporteføljen. De seneste årene har forskning innenfor KI utgjort en stadig større del av IKT-forskningen som er finansiert gjennom Norges forskningsråd. Fra 2019 til 2023 har den årlige tildelingen økt fra 200 til 700 millioner kroner.

Dersom vi skal nå målene med digitalisering, er vi avhengige av sterke og gode kunnskapsmiljøer innenfor IKT og av forskning og utvikling på områder som er viktige for Norge. Selv om det skjer mye internasjonalt som vi kan dra nytte av, er det på enkelte områder spesielt viktig at vi har både egen kompetanse og egne forsknings- og utviklingsmiljøer. Digital sikkerhet er et slikt område. Den langsiktige, grunnleggende IKT-forskningen spiller en viktig rolle som en beredskap for å møte fremtidige utfordringer og behov. Utviklingen innenfor IKT har også vist at dette er et felt der det gjerne skjer banebrytende endringer – slik vi har sett de siste årene med KI. For at vi skal kunne håndtere slike raske skifter, er grunnleggende forskning, og forståelse av fagfeltet på et grunnleggende nivå, helt nødvendig. Ofte vil en basisteknologi få bruksområder man i utgangspunktet ikke hadde tenkt seg.

-

[i] Samfunnsøkonomisk analyse AS. (2021). Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover Rapport 1-2021. IKT-norge.no.

[ii] OECD. (2023). 2023 OECD Digital Government Index. og OECD. (2024). The Digital Transformation of Norway’s Public Sector. Oecd.org.

[iii] Kompetansebehovsutvalget. (2023). Fremtidige kompetansebehov: Utfordringer for grønn omstilling i arbeidslivet, Temarapport 1/2023. Kompetansbehovsutvalget.no

[iv] NOU 2023: 4 Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet.

[v] OECD. (2024). Going Digital: Shaping Norway’s Digital Future. Regjeringen.no.

[vi] Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. (2019). NIFU-rapport 2019/30: Statens kompetansebehov i den digitale fremtiden – Utfordringer og tiltak. Nifu.no.

[vii] Kunnskapsdepartementet. Partssammensatt utvalg for å utrede en kompetansereform for arbeidslivet. Regjeringen.no

Offentlige virksomheter må utvikle kompetanse om hvilke muligheter digitaliseringen og KI gir. Kommunal sektor har jobbet med dette over flere år. Samtidig opplever stadig flere kommuner at manglende kompetanse hindrer utvikling av de digitale tjenestene deres.[viii] Regjeringen vil derfor utarbeide en egen strategi for digital kompetanse i offentlig sektor, i samarbeid med KS.

Barn og unge trenger å kunne kritisk håndtere teknologi og det informasjonsmangfoldet de møter i hverdagen, blant annet for å kunne påvirke og delta aktivt i utdanning, samfunns- og arbeidsliv. De må kunne utvise god dømmekraft når de samhandler på nett og når de bruker og deler informasjon. Skolen har en viktig rolle i å hjelpe elevene med å gradvis utvikle denne kompetansen. I tråd med Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole — Bedre læring, motivasjon og trivsel[ix] på 5.–10. trinn vil regjeringen ha en balansert og kunnskapsbasert tilnærming til bruk av digitale verktøy og enheter i skolen. Dette vil sikre at elevene får med seg nødvendige digitale ferdigheter, uten at det går utover andre grunnleggende ferdigheter som for eksempel lesing. Skolen skal være en arena som fremmer gode valg og formålstjenlig bruk av digitale løsninger og medier, og som lærer barn og unge å navigere i og mestre det digitale landskapet.

Lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse er en særlig viktig innsatsfaktor for å styrke den digitale kompetansen i befolkningen. Regjeringen vil støtte skoleeiere i å styrke den profesjonsfaglige digitale kompetansen i opplæringen bl.a. gjennom lærerutdanningene og etter- og videreutdanningsordningene for lærere, ledere og andre ansatte i skolen.

I den nye opplæringsloven har regjeringen lagt større vekt på at videregående opplæring skal dimensjoneres i tråd med samfunnets behov. Samfunnet har behov for kompetanse på flere områder nå og fremover, blant annet kompetanse som er viktig for digital omstilling og det grønne skiftet.

I høyere yrkesfaglig utdanning er antallet IT-studenter tidoblet de siste ti årene – fra 300 til over 3 000 studenter.[x] Regjeringen vil prioritere studieplasser innenfor tekniske fag ved fremtidige tildelinger av studieplasser til fagskolene, og legge opp til dialog med fylkeskommunene om hvordan de kan følge opp denne prioriteringen i sin forvaltning av sektoren.

For å styrke samfunnets tilgang til spesialisert digital kompetanse forventer regjeringen at universiteter og høyskoler prioriterer flere studieplasser innenfor IT. Dette omfatter også etter- og videreutdanninger. Kunnskapsdepartementet har gitt Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) i oppdrag å utvikle et bedre kunnskapsgrunnlag som nasjonale og regionale myndigheter, universiteter og høyskoler kan benytte i sitt arbeid med dimensjonering.

Kompetansebehovsutvalget[xi] har fått i oppgave å utrede hvordan nye teknologier påvirker kompetansebehov. Utvalget er sammensatt av partene i arbeidslivet, forskere og en representant fra fylkeskommunene.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring beskriver kvalifikasjoner gjennom læringsutbytter, det vil si hva kandidater på ulike nivåer vet, kan og er i stand til å gjøre når de avslutter utdanningen sin. Kvalifikasjonsrammeverket ble i 2023 evaluert av NOKUT. For å styrke arbeidslivsrelevansen i høyere utdanning vil det i oppfølgingen av evalueringen være aktuelt å se nærmere på læringsutbyttebeskrivelsene knyttet til digitalisering, som varslet for høyere utdanning i Meld. St. 16 (2020–2021) Utdanning for omstilling.[xii]

Det skal fortsatt legges til rette for at Norge skal ha gode forskningsmiljøer innenfor IKT. Det er viktig med både grunnleggende teknologisk forskning og forskning på konsekvensene teknologien kan få for samfunnet, slik at det kan tas gode, kunnskapsbaserte beslutninger. Sterke fagmiljøer for IKT-forskning er avgjørende for at Norge skal kunne henge med i den internasjonale utviklingen på dette området og være en attraktiv samarbeidspartner i forskningsprogrammer både i Europa og globalt. Sterke forskningsmiljøer er også en forutsetning for gode IKT-utdanninger.

-

[viii] Rybalka, M., Brevik, R. & Denisova, E. (2023). Digitalisering i kommunene. Utviklingen fra 2018 til 2022 (Rapporter/Reports, Issue. Statistisk Sentralbyrå. S. Sentralbyrå.

[ix] Meld. St. 34 (2023-2024). En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5. – 10. trinn, Kunnskapsdepartementet.

[x] Uttrekk fra DBH Fagskolestatistikk

[xi] Kompetansebehovsutvalget. Kompetansebehovsutvalget.no

[xii] Meld. St. 16 (2020–2021) Utdanning for omstilling – Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet.