I juni ble finnmarksloven vedtatt av Kongen i statsråd, et resultat av 25 års arbeid. Debatten om loven har vært høylydt, men både folkevalgte representanter i Finnmark og Sametinget stiller seg bak loven. Et viktig prinsipp i loven er at forvaltningen av land og vann i Finnmark inkluderer alle Finnmarks innbyggere.

Arbeidet med finnmarksloven startet med at Samerettsutvalget ble oppnevnt i 1980 for å utrede spørsmålene om statens rettslige forpliktelser overfor samene. Bakgrunnen var blant annet striden om utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget som gjorde det klart at den norske staten ikke lenger kunne disponere tradisjonelle samiske områder uten å ta hensyn til samiske interesser. Utvalget la fram flere utredninger som ble viktige milepæler når det gjelder samenes rettsstilling. Sameloven ble vedtatt i 1987 og Sametinget ble opprettet i 1989. Grunnlovens § 110 a som avklarer samenes status som urfolk i Norge ble vedtatt i 1988. Utvalget fremmet forslag til en forvaltningsmodell for Finnmark i 1997, og denne dannet grunnlaget for regjeringens forslag til finnmarkslov. Selv om forhistorien til loven var behovet for å avklare samenes rettigheter, er det likevel en sentral forutsetning for regjeringen at loven skal være etnisk nøytral. Loven skal gi samme rettigheter til samer, kvener og andre befolkningsgrupper i Finnmark.

Stor åpenhet i lovarbeidet
Debatten om finnmarksloven har vært stor etter at regjeringen la fram lovforslaget i 2003. Justiskomiteen på Stortinget har lagt ned et betydelig arbeid i behandlingen av lovforslaget. Loven er bygget ut på flere punkter etter innspill fra representanter fra ulike hold. Aldri tidligere har det vært så stor åpenhet om arbeidet med en lov. Justiskomiteen holdt en åpen høring om lovforslaget i 2003, og komiteen har besøkt Finnmark og mottatt flere skriftlige innspill både fra Sametinget og Finnmarks fylkesting. Endringsforlagene ble drøftet med Sametinget og Finnmark fylkeskommune i fire konsultasjonsmøter. Det siste var åpent for alle. På denne måten ble det tatt hensyn til samenes rett til å bli tatt med på råd i saker som får konsekvenser for dem, samtidig som folkevalgte representanter i Finnmark ble involvert i like stor grad. Regjeringen har gitt sin fulle støtte til endringene justiskomiteen har foretatt.

Etter at justiskomiteen la fram sitt forslag til finnmarkslov i mai, ble lovutkastet vedtatt med stort flertall i Finnmark fylkesting og av et enstemmig Sameting. Lovutkastet ble vedtatt med stort flertall av Odelstinget og av Lagtinget. Loven ble endelig sanksjonert av Kongen i statsråd 17. juni i år.

Mer må på plass før loven trer i kraft
Selv om loven er endelig vedtatt har den ikke trådt i kraft ennå. Det er flere ting som må på plass før det kan skje. Blant annet må Finnmarkseiendommens styre og Finnmarkskommisjonen opprettes, i tillegg må de ansatte i Statsskog overføres til Finnmarkseiendommen. Vi tar sikte på en gradvis overgangsprosess som starter rett over sommeren, og som ender med at hele loven skal være i kraft fra 01.01.2007.

Informasjon om loven
Det har vært mye usikkerhet knyttet til hva finnmarksloven egentlig inneholder og hvilke konsekvenser den får for befolkningen i Finnmark og allmennheten for øvrig. Vi arbeider derfor for å få til et informasjonsopplegg i samarbeid mellom Finnmark fylkeskommune, Sametinget, Justisdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. I første omgang vil det bli sendt ut en informasjonsbrosjyre om innholdet i loven til alle husstander i Finnmark. Dette vil gi finnmarkingene et godt grunnlag for å sette seg inn i hva loven vil innebære for den enkelte. Vi ønsker og tror at finnmarksloven blir til nytte både for samer og alle andre som bor i Finnmark.