3 Høyringa
3.1 Høyringsnotatet
Pasientovergrepsutvalget leverte frå seg sin rapport til Helse- og omsorgsdepartementet 29. april 2022. Rapporten har ikkje vore på høyring, men den er publisert og dannar grunnlaget for departementet sine forslag i høyringsnotatet. Høyringsnotatet blei sendt på høyring 28. mars 2023 med høyringsfrist 28. juni 2023.
3.2 Høyringsinstansar
Høyringsnotatet blei sendt til følgjande instansar:
Departementa
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Barne-, ungdoms- og familieetaten
Barneombodet
Bioteknologirådet
Datatilsynet
Direktoratet for e-helse
Diskrimineringsnemnda
Folkehelseinstituttet
Forbrukarrådet
Forbrukartilsynet
Helsedirektoratet
Høgskular med helsefagleg utdanning
Innovasjon Noreg
Institutt for helse og samfunn HELSAM
Kreftregisteret
Likestillings- og diskrimineringsombodet
Direktoratet for medisinske produkt (tidlegare Statens legemiddelverk)
Nasjonalt klageorgan for helsetenesta (Helseklage)
Noregs forskingsråd
Norsk pasientskadeerstatning (NPE)
Pasient- og brukaromboda
Personvernnemnda
Politidirektoratet
Regelrådet
Regionsentera for den psykiske helsa til barn og unge
Regjeringsadvokaten
Rådet for legeetikk
Rådet for psykisk helse
Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo
Statens helsetilsyn
Statens råd for likestilling av funksjonshemma
Statens seniorråd
Statistisk sentralbyrå (SSB)
Statsadvokatembeta
Statsforvaltarane
Sysselmeisteren på Svalbard
Universiteta
Velferdsforskingsinstituttet NOVA
Noregs institusjon for menneskerettar (NIM)
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Sametinget
Sivilombodet
Fylkesråda for funksjonshemma
Helse- og sosialombudet i Oslo
Kommunane
Dei regionale helseføretaka
Helseføretaka
Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser
Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse – NAKMI
Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin – NAKOS
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress – NKVTS
Norsk helsenett SF
ACOS AS
Advokatforeningen
Akademikerne
Allmennlegeforeningen
Apotekforeningen
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Aurora – støtteforening for menneskre med psykiske helseproblemer
Autismeforeningen i Norge
Barnekreftforeningen
CGM (Compugroup Medical Norway AS)
Den Norske Jordmorforening
Den norske legeforening
Den norske tannlegeforening
Diabetesforbundet
DIPS ASA
Dixi – ressurssenter i Oslo
Fagforbundet
Fampo
Fellesorganisasjonen (FO)
Foreningen for blødere i Norge
Foreningen for hjertesyke barn
Foreningen for kroniske smertepasienter
Foreningen for muskelsyke
Forskerforbundet
Forskingsstiftelsen FAFO
Frambu
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
HIV-Norge
Hørselshemmedes Landsforbund
IKT Norge
Infodoc
Institutt for samfunnsforskning
Juristforbundet
JURK – Juridisk rådgiving for kvinner
Juss-Buss
Jussformidlingen
Jusshjelpa
Kliniske ernæringsfysiologers forening
Kreftforeningen
KS – Kommunesektorens organisasjon
Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende
Landsforeningen Alopecia Areata
Landsforeningen for Huntingtons sykdom
Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte
Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse
Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer
Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO)
Landsgruppen av helsesykepleiere, NSF
Landsgruppen av psykiatriske sykepleiere
Landsgruppen mot seksuelle overgrep
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Legeforeningens forskningsinstitutt
Legemiddelindustrien
LHL
LHL Hjerneslag og Afasi
Likestillingssenteret
Mental Helse Norge
Munn- og halskreftforeningen
MS-forbundet
Nasjonalforeningen for folkehelsen
NHO – Næringslivets Hovedorganisasjon
Nok. Norge
Norges Astma- og Allergiforbund
Norges Blindeforbund
Norges Døveforbund
Norges Farmaceutiske Forening
Norges Fibromyalgi Forbund
Norges Handikapforbund
Norges kristelige legeforening
Norges kvinne- og familieforbund
Norges Parkinsonforbund
Norsk Biotekforum
Norsk Cøliakiforening
Norsk Epilepsiforbund
Norsk Ergoterapeutforbund
Norsk Forbund for Osteopatisk Medisin
Norsk Forbund for psykoterapi
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Norsk Forening for cystisk fibrose
Norsk Forening for Ernæringsfysiologer
Norsk Forening for nevrofibromatose
Norsk forening for palliativ medisin
Norsk Forening for Psykisk Helsearbeid
Norsk Forening for Tuberøs Sklerose
Norsk Forum for terapeutiske samfunn
Norsk Fysioterapeutforbund
Norsk Gestaltterapeut foreining
Norsk gynekologisk foreining
Norsk Immunsviktforening
Norsk Intravenøs Forening
Norsk Kiropraktorforening
Norsk Logopedlag
Norsk Manuellterapeutforening
Norsk OCD forening, ANAKE
Norsk Ortopedisk Forening
Norsk Osteopatforbund
Norsk Osteoporoseforening
Norsk Pasientforening
Norsk Presseforbund
Norsk Psoriasis Forbund
Norsk Psykiatrisk Forening
Norsk Psykoanalytisk Forening
Norsk Psykologforening
Norsk Radiografforbund
Norsk Revmatikerforbund
Norsk selskap for ernæring
Norsk sykehus og helsetjenesteforening (NSH)
Norsk sykepleierforbund
Norsk Tannpleierforening
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Norsk Tourette Forening
Norske Fotterapeuters Forbund
Norske Ortoptisters forening
NUPI
Organisasjonen Vaksne for Barn
Parat
Pensjonistforbundet
Personskadeforbundet
Private sykehus
Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund
Reform – ressurssenter for menn
Rettspolitisk forening
ROS – Rådgiving om spiseforstyrrelser
Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO)
Ryggforeningen i Norge
Ryggmargsbrokk- og Hydrocephalusforeningen
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)
SINTEF Helse
Spiseforstyrrelsesforeningen
Statstjenestemannsforbundet
Stiftelsen Menneskerettighetshuset
Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Stiftelsen Organdonasjon
Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning
Stoffskifteforbundet
Turner Syndrom foreningen i Norge
Unio
Utdanningsforbundet
Vestlandske Blindeforbund
Virke
Visma
Volvat Medisinske Senter AS
Yngre legers forening
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
3.3 Generelt om synet til høyringsinstansane
Departementet har fått i alt 46 høyringssvar, og 34 av desse inneheld kommentarar til høyringa.
Følgjande instansar har hatt merknader til høyringsforslaget:
Datatilsynet
Folkehelseinstituttet
Helsedirektoratet
Nasjonalt klageorgan for helsetenesta (Helseklage)
Pasient- og brukaromboda (fellesfråsegn)
Politidirektoratet
Rådet for psykisk helse
Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo
Statens helsetilsyn
NTNU v/Fakultet for medisin og helsevitskap
Riksadvokaten
Bergen kommune
Molde kommune
Oslo kommune
Stavanger kommune
Trondheim kommune
Helse vest RHF
Oslo universitetssjukehus HF
Sjukehuset Østfold HF
Vestre Viken HF
Fellesorganisasjonen (FO)
KS – Kommunesektorens organisasjon
Den norske legeforening
Den norske tannlegeforening
Norsk Kiropraktorforening
Norsk sykepleierforbund
Norsk psykologforening
Norske Ortoptisters forening
Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI Norge)
Pilar – Kompetanseteneste for psykisk syke og barnevern
Stiftelse 99
I tillegg er det tre privatpersonar som har kommentert høyringa.
Følgjande instansar har svart at dei ikkje har merknader:
Forsvarsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Samferdselsdepartementet
Statistisk sentralbyrå (SSB)
Statsforvaltaren i Oslo og Viken
Autismeforeningen i Norge
Norsk Osteopatforbund
Norsk Tannpleierforening
Skien kommune
Noregs forskingsråd v/Avdeling for helse
Departementet vil gjere nærare greie for merknadane til høyringsinstansane til dei enkelte av lovforslaga i kapitla 6 til 10 i proposisjonen. Her blir det berre gitt ei kortfatta oversikt over det generelle inntrykket frå høyringssvara. Enkelte av høyringsinstansane har kome med merknader som ikkje direkte knyter seg til lovforslaget til departementet. Departementet har merka seg innspela, men desse høyringssvara blir ikkje omtalte nærare i proposisjonen her.
Departementet sine forslag får brei oppslutning blant eit fleirtal av høyringsinstansane. Pasient- og brukaromboda gir i ei fellesfråsegn støtte til forslaga. Det same gjer pasientorganisasjonen Stiftelse 99 og Rådet for psykisk helse. Blant profesjonsorganisasjonane som støttar dei fleste forslaga, er Norsk Kiropraktorforening, Norsk sykepleierforbund og Den norske tannlegeforening. Tannlegeforeningen viser til at det går fram av Pasientovergrepsutvalget sin rapport at fleire får tilbake autorisasjonen etter relativt kort tid, og på feil grunnlag utan at det er gjort ei forsvarleg risikovurdering.
Forslaga får òg jamt over støtte frå verksemder innanfor spesialisthelsetenesta, representert ved Helse vest RHF, Oslo universitetssykehus HF, Sykehuset Østfold HF og Vestre Viken HF.
Vidare er både Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Nasjonalt klageorgan for helsetenesta gjennomgåande positive til forslaga. Av dei få kommunane som har uttalt seg om lovforslaga, mellom anna Oslo, Stavanger og Trondheim, er dei fleste i all hovudsak positive. Også Fellesorganisasjonen (FO) støttar i hovudsak forslaga. KS – Kommunesektorens organisasjon uttaler generelt at omsynet til kvalitet og tryggleik i helse- og omsorgstenesta tilseier at helsepersonell som er ueigna eller som representerer ein risiko, må kunne takast ut av tenesta. KS meiner at heimel for fleire og strengare reaksjonar i kombinasjon med føresegner om karantene, kan bidra til å rette opp igjen den tilliten til helse- og omsorgstenestene som pliktbrot fører til, både overfor pasientar, pårørande og samfunnet elles.
Fleire av høyringsinstansane som i utgangspunktet støttar innretninga på departementet sine forslag, har kommentarar og innspel til utforminga av dei konkrete lovforslaga. Nokon meiner det er behov for å klargjere i lovteksten, lovforarbeida, rundskriv mv. i kva tilfelle heimlane for varig tilbaketrekking av autorisasjon og forbod mot å yte helsehjelp skal kunne nyttast. Andre etterlyser òg meir konkrete døme på kva sakstypar som blir rekna blant dei alvorlegaste sakene som kan gi grunnlag for slike reaksjonar.
Enkelte av høyringsinstansane meiner at departementet ikkje går langt nok, og at det ikkje bør vere mogleg å søkje om ny autorisasjon etter vedtak om varig tilbaketrekking, og dessutan at eit forbod mot å yte helsehjelp også bør omfatte uautorisert helsepersonell, mellom anna ufaglærte. Pasient- og brukaromboda viser til at uautorisert helsepersonell er ei veksande yrkesgruppe og at dei kan utgjere ein minst like stor fare for pasienttryggleiken, også fordi mange ikkje har tilstrekkeleg kompetanse om regelverk og etisk refleksjon til løysing av situasjonar med rollesamanblanding mv., som helsepersonell med utdanning og autorisasjon skal kunne handtere på ein betre måte. Norsk sykepleierforbund peiker på at forslaget om forbod mot å yte helsehjelp inneber at det vil vere ein fare for at uautorisert helsepersonell kan halde fram virket sitt hos ein annan arbeidsgivar utan at alvoret av handlingane deira følgjer dei. Den norske tannlegeforening viser på si side til at arbeidsgivar har ansvar for å følgje opp uautorisert helsepersonell i slike situasjonar og at det er ein risiko for at saksmengda hos Helsetilsynet blir umogleg å handtere viss også uautorisert helsepersonell skal kunne påleggjast forbod mot å yte helsehjelp. Fleire kommunar, mellom anna Bergen, Oslo og Stavanger, viser på si side til at kommunen som arbeidsgivar ikkje alltid har verkemiddel som kan forhindre at tilsette som er uautorisert helsepersonell held fram med å yte helsehjelp i ein annan kommune.
Nokre høyringsinstansar problematiserer at forslaget om forbod mot å yte helsehjelp er avgrensa til «helsehjelp» og peiker på at helsepersonell lett kan omgå eit slikt forbod ved å halde fram med å utøve tilsvarande verksemd under nemninga av «coaching», «rådgiving», «terapi» mv. etter å ha mista autorisasjonen.
Statens helsetilsyn har gitt ei omfattande høyringsfråsegn med fleire konkrete innspel til departementet sine forslag til lovendringar. Helsetilsynet er samd med departementet om at det er behov for fleire verkemiddel enn ein har i dag, men viser til at i motsetning til Pasientovergrepsutvalget sitt forslag som berre gjeld ein type saker, er forslaga i høyringsnotatet generelle og vil omfatte mange ulike sakstypar. Helsetilsynet meiner det i avgrensa grad er greidd ut korleis lovendringane vil slå ut i andre saker enn der helsepersonell utfører overgrep mot pasientar. Tilsynet viser mellom anna til at det allereie etter dagens lovgiving er slik at ein autorisasjon i utgangspunktet blir trekt tilbake på ubestemt tid, som i svært alvorlege tilfelle kan vere for alltid. Tilsynet meiner derfor at det ikkje er behov for ei særskild lovfesting av åtgangen til varig tilbaketrekking. Dette synet blir støtta av Bergen kommune som viser til at tilbaketrekking av autorisasjon i dag blir vedtatt utan tidsavgrensing og dermed i prinsippet kan bli varig, såframt helsepersonellet ikkje på nytt kan godtgjere å vere skikka til å få ny autorisasjon. Bergen kommune stiller derfor spørsmål om forslaga til lovendringar er nødvendige.
Statens helsetilsyn meiner at forslaget om ei karantenetid på ti år før søknad om ny autorisasjon i dei alvorlegaste sakene, er eit svært inngripande forvaltningsvedtak som reiser utfordringar knytt til rettstryggleik. Når det gjeld forslaget om forbod mot å yte helsehjelp uttaler tilsynet at ein slik reaksjon ikkje høyrer heime i helselovgivinga, men i straffelovgivinga. Helsetilsynet meiner derfor det må gåast opp ein grensegang for kva som bør vere verkemidla til tilsynet som forvaltningsorgan og kva som bør vere strafferettslege verkemiddel som ligg til påtalemakt og domstolar. Dette synet blir støtta av Riksadvokaten, som etterlyser ei grundigare vurdering og avklaring av forholdet mellom forslaga om varig tilbaketrekking og forbod mot helsehjelp etter helsepersonelloven på den eine sida, og dom på rettstap etter straffeloven på den andre sida.
Eit mindretal av høyringsinstansane er i all hovudsak negative til forslaga. Den norske legeforening viser til lovendringane som blei sett i kraft 1. juli 2022, der formålet har vore å styrke tilsynsmyndigheitenes rådgivings- og rettleiingsrolle, fremme læring og forbetring og gjere straffeaspektet mindre framtredande. Legeforeningen er bekymra for at dei aktuelle forslaga vil føre til ein vriding av fokus og signaleffekt i retning av meir straffeliknande reaksjonar, der det er andre beviskrav. Dette kan gjere rolla til tilsynsmyndigheitene vanskelegare. Legeforeningen peiker også på at forslaga er oppfølging av tilrådingar frå eit utval som berre har sett på éin type saker, pasientovergrep, medan lovendringane vil gjelde generelt. Føresegnene er også generelt og skjønnsmessig utforma. Legeforeningen meiner at ønsket om meir nyanserte reaksjonar og større grad av differensiering av saker kan tryggjast med justeringar i praktiseringa av eksisterande regelverk, i form av konstruktive, tydelege vedtak med ein tilpassa reaksjon og nyanserte, konkrete tilbakemeldingar om tiltak som blir sett i verk og eventuelt anslått tid som bør gå for å kunne søkje om ny autorisasjon.
Norsk psykologforening peiker særleg på at forslaga ikkje løyser utfordringa med at helsepersonell held fram som før etter å ha mista autorisasjonen, jf. Varhaug-saka. Psykologforeningen er derfor bekymra for at forslaga ikkje vil ha ønskt effekt og dermed ikkje auke pasienttryggleiken, men i staden skape ein falsk tryggleik for pasientane.
Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI Norge) uttaler at forslaga i høyringsnotatet kan verke fornuftige på generell basis, men at dei kan ramme pasientar med kjønnsinkongruens på utilsikta måtar, og at det er viktig at den vidare behandlinga av forslaga tar høgd for dette. Foreininga uttaler at ein går ut frå at forslaga knytt til tilbaketrekking av autorisasjon at kompetanse og ressursar i helsevesenet er bevart, forankra og skalert for å møte alle pasientgrupper. Dette er likevel ikkje tilfelle for transpersonar, som konsekvent opplever at dei ikkje har eit fungerande offentleg helsetilbod. Foreininga er bekymra for at Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens eller andre aktørar kan nytte helsepersonelloven §§ 57 og 62 som eit politisk verkemiddel for å ytterlegare sanksjonere legar utanfor spesialisthelsetenesta.