Prop. 41 L (2023–2024)

Endringer i foretakslovgivningen mv. (utlevering av fødsels- og d-nummer, registrering av enkeltpersonforetak, krav til foretaksnavn, retningslinjer for godtgjørelse mv.)

Til innholdsfortegnelse

6 Utforming og registrering av foretaksnavn

6.1 Gjeldende rett

6.1.1 Om foretaksnavn

Næringsdrivende foretak som har registreringsplikt i Foretaksregisteret, skal ha et foretaksnavn. Foretaksnavnet er det offisielle navnet på et næringsdrivende foretak.

Foretaksnavneloven gir en særskilt rett til og vern for foretaksnavn. En næringsdrivende kan dermed få enerett til sitt foretaksnavn etter bestemmelsene i foretaksnavneloven. Loven gir også vern for andre forretningskjennetegn slik som kortformer av foretaksnavnet og lignende, såkalte sekundære forretningskjennetegn. Foretaksnavneloven trådte i kraft i 1988, og har siden blitt endret flere ganger, blant annet for å tilpasse loven til samfunnsutviklingen (for eksempel internetthandel).

I dag forholder offentlige myndigheter seg i hovedsak til organisasjonsnummeret ved identifikasjon av foretak. Foretaksnavnet er derfor av mindre betydning i kontakten mellom det offentlige og næringslivet.

Kjennetegn for et foretak brukes også ofte som kjennetegn for de varer eller tjenester som foretaket tilbyr. Det er derfor gjerne overlapp mellom beskyttelsen av kjennetegn etter foretaksnavneloven og beskyttelse av varemerker etter lov 26. mars 2010 nr. 8 om beskyttelse av varemerker (varemerkeloven). For at reglene om beskyttelse for varemerker og forretningskjennetegn skal være harmonisert i så stor utstrekning som det er mulig og naturlig, er foretaksnavneloven også harmonisert med varemerke- og markedsføringsregelverket. Det er også gjort endringer for å tilpasse regelverket til maskinell saksbehandling i Brønnøysundregistrene.

Selv om organisasjonsnummeret i dag er nok til å identifisere det næringsdrivende foretaket, er foretaksnavnet fremdeles viktig. De færreste har oversikt over organisasjonsnumre, og foretaksnavnet er derfor identiteten til foretaket overfor dem foretaket henvender seg til. Mange foretak bruker også sekundære forretningskjennetegn aktivt, både på sosiale medier og fysisk der foretaket holder til. Foretak som bruker sekundære forretningskjennetegn, skal også opplyse om det offisielle foretaksnavnet og organisasjonsnummeret, jf. enhetsregisterloven § 23 og § 10-2.

Formålet med reglene i foretaksnavneloven er blant annet å ivareta behovet for å kunne identifisere et foretak ved navn. Foretaksnavnet bidrar også til å skille foretak fra hverandre. Det vernet som foretak får etter foretaksnavneloven, er først og fremst viktig for de foretakene som har lagt ressurser i å skape et foretaksnavn av verdi. Som stimulans til nyskaping har vernet også en samfunnsmessig verdi. Der foretaksnavn brukes som kjennetegn for varer og tjenester, vil det også kunne få vern gjennom varemerkerettens regler. Hvis foretaksnavnet blir brukt som kjennetegn for selve virksomheten, kan navnet også få betydelig verdi i form av goodwill fra investorer, kreditorer, mulige arbeidstakere, underleverandører, stat og kommune. I tilfeller der foretaksnavnet blir brukt i bred markedsføring, blir det ofte investert betydelige beløp. Dette viser at det fremdeles er behov for et særlig vern av foretaksnavn.

6.1.2 Foretaksnavnelovens krav til foretaksnavn

Forbud mot identiske foretaksnavn

Ifølge foretaksnavneloven § 2-1 må et foretaksnavn «ikke være identisk» med et foretaksnavn som er registrert, eller som blir registrert etter en melding som har kommet inn til Foretaksregisteret. Det er unntak fra dette hvis vedkommende rettighetshaver samtykker. I forarbeidene til bestemmelsen i merknaden til § 2-1 i kapittel 10 i Ot.prp. nr. 43 (2002–2003) står det om begrepet «identisk»:

Likt med identiske foretaksnavn regnes også foretaksnavn som bare adskiller seg ved et prefiks eller suffiks som angir selskapsformen. For enkeltpersonforetak ser man bort fra innehaverens slektsnavn.

Dette betyr blant annet at hvis et foretaksnavn bare skiller seg fra et allerede registrert foretaksnavn med enten en utenlandsk eller en norsk foretaksbetegnelse, blir disse vurdert som identiske etter foretaksnavneloven § 2-1.

Det følger også av § 2-1 at et foretaksnavn minimum må bestå av en sammenstilling av tre bokstaver fra det norske alfabetet. Det er ikke noe krav om at de tre bokstavene må ha et meningsbærende innhold eller være et ord, jf. merknaden til paragrafen i kapittel 10 i Ot.prp. nr. 43 (2002–2003). Samme sted står det at bokstavene ikke må være sammensatt på en slik måte at de er egnet til å forveksles med forkortelsene for organisasjonsformene.

Krav om at foretaksnavnet skal inneholde foretaksbetegnelsen

Foretaksnavneloven § 2-2 fastsetter at foretaksnavnet enten skal inneholde navnet på organisasjonsformen eller forkortelsen for organisasjonsformen, den såkalte foretaksbetegnelsen. Blant annet skal foretaksnavn for enkeltpersonforetak inneholde innehaverens etternavn, og foretaksnavnet til aksjeselskaper skal inneholde ordet aksjeselskap eller forkortelsen AS. Ifølge § 2-2 femtende ledd må et foretaksnavn ikke inneholde annen foretaksbetegnelse enn den som angir foretakets egen «ansvarsform». Med ansvarsform menes organisasjonsform.

Forbud mot villedende foretaksnavn

Foretaksnavneloven § 2-3 bestemmer at et foretaksnavn ikke må «være egnet til å villede». Dette gjelder både foretakets faktiske virksomhet og dets organisasjonsform, og omtales gjerne som «sannhetsgrunnsetningen».

Hovedhensynet bak denne bestemmelsen er å beskytte kunder, leverandører og andre som forholder seg til selskapet. Det er også vesentlig at navnet ikke gir et feilaktig inntrykk av foretaket og virksomheten. Navnet kan for eksempel ikke gi inntrykk av at foretaket er en offentlig virksomhet uten å være det. Om et foretaksnavn er egnet til å villede kan by på tvil, og må vurderes konkret for hvert enkelt foretaksnavn.

I forarbeidene til § 2-3 i Ot.prp. nr. 50 (1984–85) står det at utenlandske foretaksbetegnelser normalt vil være egnet til å villede dersom de inntas i norske foretaksnavn. Dette kommer frem i kommentaren til § 2-3 i kapittel 12 og i punkt 11.8 og 9.2 i lovproposisjonen.

Når man skal tolke hva som vil være egnet til å villede etter § 2-3, tar man også i betraktning at et foretaksnavn ikke må inneholde en annen foretaksbetegnelse enn den som angir foretakets egen organisasjonsform, jf. § 2-2. Et foretak kan ikke gi seg ut for å ha en annen organisasjonsform enn det faktisk har, og en annen foretaksbetegnelse vil derfor ikke stemme med de faktiske forhold.

De aller fleste foretaksbetegnelser vil sjelden eller aldri ha noen annen betydning enn en foretaksbetegnelse. I noen tilfeller kan det likevel være at ord eller forkortelser som vanligvis brukes som en foretaksbetegnelse, brukes på en slik måte at det er klart at ordet ikke er en foretaksbetegnelse. Eksempler på dette er «Den gang da AS» og «As you like it ANS».

Begrensninger i adgangen til å innta personnavn

Foretaksnavneloven § 2-4 fastsetter begrensninger i adgangen til å ta inn personnavn i foretaksnavnet til enkeltpersonforetak, ansvarlige selskaper og kommandittselskaper, og bestemmer at foretaksnavnet ikke må inneholde andre personnavn enn innehavers eller deltakers navn.

Foretaksnavnet må ikke stride mot lov, offentlig orden eller moral

Foretaksnavneloven § 2-5 fastsetter at foretaksnavnet ikke må stride mot lov, offentlig orden eller moral. Paragrafen er harmonisert med ordlyden i varemerkeloven § 15 første ledd bokstav a, jf. merknaden til paragrafen i punkt 22.4 i Prop. 43 LS (2019–2020).

Registrering i Foretaksregisteret

Ifølge foretaksnavneloven § 2-7 kan et foretaksnavn ikke registreres i Foretaksregisteret dersom det strider mot § 2-1 til § 2-5.

Saksbehandlingen i Foretaksregisteret reguleres i foretaksregisterloven som har regler om registreringsprosessen, registerførers kontroll og om klagebehandling. Den offentlige kontrollen av foretaksnavn er dermed en del av saksbehandlingen i Foretaksregisteret når registeret behandler melding om førstegangsregistrering av et foretak, eller det behandler melding om endring av foretaksnavn.

Registerfører skal imidlertid ikke undersøke om foretaksnavnet krenker rettigheter etter foretaksnavneloven § 2-6 (begrensninger av hensyn til eldre enerettigheter som kan hindre registrering dersom det ikke foreligger samtykke fra vedkommende rettighetshaver). Den som mener at et foretaksnavn som er registrert i Foretaksregisteret er forvekselbart med eget foretaksnavn og/eller varemerke, eller krenker vernet av personnavn, kan påklage registreringen til Patentstyret.

Enheter som bare er registrert i Enhetsregisteret

Det er ikke spesifikke lovkrav til hvordan navnet til enheter som bare er registrert i Enhetsregisteret, skal utformes. Det er imidlertid fast praksis i Enhetsregisteret å kontrollere at navnet viser riktig organisasjonsform, jf. punkt 5.2.4 i Ot.prp. nr. 43 (2002–2003). Ved registrering i Enhetsregisteret blir det dermed vurdert om et navn inneholder feil foretaksbetegnelse, eller om navnet til et enkeltpersonforetak inneholder to eller flere personnavn.

Om norske foretaksnavn som inneholder en utenlandsk foretaksbetegnelse

Foretaksregisteret mottar jevnlig registreringsmeldinger fra norske foretak der foretaksnavnet i tillegg til å inneholde den lovpålagte norske foretaksbetegnelsen, også inneholder en utenlandsk foretaksbetegnelse.

Forkortelsen AB som er den svenske forkortelsen for aktiebolag (aksjeselskap), er den utenlandske foretaksbetegnelsen som oftest ønskes registrert som en del av det norske foretaksnavnet. Søkemotorer som fremhever foretaksnavn tidlig i alfabetet, kan medvirke til ønsket om å bruke AB i norske foretaksnavn. AB kan også være innehavers/eiers initialer. For eksempel kan et foretak ønske å registrere AB Flislegger & Co SA. Det foretaksnavnet som ønskes registrert, har dermed inneholdt to foretaksbetegnelser, én utenlandsk og én norsk, uten at det er klart om den utenlandske foretaksbetegnelsen stemmer med foretakets organisasjonsform.

Dette kan skape uklarhet både om hvilken organisasjonsform foretaket har, og hvilken stat som er foretakets hjemstat. Slike foretaksnavn har derfor blitt nektet registrert med hjemmel i forbudet mot villedende foretaksnavn i foretaksnavneloven § 2-3.

Særlig om foretaksnavn til NUF

Utenlandske foretak som ønsker å drive næringsvirksomhet i Norge, enten enkeltstående oppdrag eller på permanent basis, må ha et norsk organisasjonsnummer. For å få et norsk organisasjonsnummer kan foretaket etablere en avdeling (filial) av det utenlandske foretaket i Norge, et norskregistrert utenlandsk foretak (NUF). Norsk lovgivning gir utenlandske foretak mulighet til å drive virksomhet i Norge uten å opprette en separat norsk enhet. Avdelingen i Norge er underlagt det utenlandske foretaket (hovedforetaket), og det er hovedforetaket som er ansvarlig for virksomheten i den norske avdelingen.

Utenlandske foretak som driver næringsvirksomhet her i landet eller på norsk kontinentalsokkel skal registreres i Foretaksregisteret, jf. foretaksregisterloven § 2-1 andre ledd. Ifølge foretaksregisterloven § 3-8 første ledd nr. 1 skal Foretaksregisteret inneholde flere opplysninger om hovedforetaket. Registeret skal blant annet inneholde hovedforetakets foretaksnavn, foretaksform (organisasjonsform) og forretningsadresse. Det er per 1. juni 2023 registrert 6 591 NUF i Foretaksregisteret.

Foretaksnavneloven stiller ingen krav til hvordan foretaksnavnet til norskregistrerte utenlandske foretak skal utformes. Det er dermed valgfritt om det utenlandske hovedforetakets navn (med foretaksbetegnelse) skal inngå i foretaksnavnet. Det er dermed heller ikke krav om at foretaksbetegnelsen NUF skal inngå i foretaksnavnet.

Foretaksregisterets praksis med hensyn til om og hvilke utenlandske foretaksbetegnelser som har blitt godkjent eller nektet for registrering, har variert siden foretaksregisterloven trådte i kraft i 1988. De siste ti årene har Foretaksregisteret nektet å registrere utenlandske foretaksbetegnelser som er ansett for å være kjent i Norge fordi foretaksnavnet blir ansett for å være villedende, jf. foretaksnavneloven § 2-3. På Brønnøysundregistrenes nettsider er det publisert en liste med utenlandske foretaksbetegnelser som Brønnøysundregistrene ikke godkjenner. Dette omfatter blant annet foretaksbetegnelsene AG, GMBH, APS, OY, OYJ, LLP, LTD, PLC, AB, AB PUBL og INC. Alle utenlandske foretaksbetegnelser som skrives fullt ut, blir nektet registrert.

Utenlandske foretak som ikke driver næringsvirksomhet i Norge, kan velge å bli registrert i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven § 12. Per desember 2023 er det registrert omtrent 26 000 NUF i Enhetsregisteret. For enheter som blir registrert i Enhetsregisteret, blir blant annet navn og organisasjonsform registrert, jf. enhetsregisterloven § 5 andre ledd bokstav a og c. Alle norskregistrerte utenlandske foretak blir registrert med organisasjonsformen NUF, uavhengig av enhetens navn.

Stiftelser

Forslag til nye krav til foretaksnavnet til næringsdrivende stiftelser og navnet til alminnelige stiftelser blir behandlet i kapittel 7.

6.2 Forslaget i høringsnotatet av 4. august 2022

6.2.1 Innledning

Registerlovgivningen er sammen med foretaksnavneloven en del av næringslivets rammevilkår. Siktemålene med registrering er flere, blant annet ønsket om å tilfredsstille de næringsdrivendes behov for legitimasjon og også det offentliges behov for kontroll med at selskapslovgivningen følges. Nærings- og fiskeridepartementets målsetting er at rammevilkårene skal bidra til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer. For at regelverket skal være egnet over tid må det endres og tilpasses når erfaring og utvikling gjør det nødvendig.

På bakgrunn av erfaringer med regelverket foreslo departementet endringer i foretaksnavneloven. Formålet med endringsforslagene er at foretaksnavnet tydeligere skal vise hvilken organisasjonsform foretaket har, bidra til økt digital registerforvaltning, gjøre reglene på området mer forutsigbare og enklere å praktisere, og fremme likebehandling.

De foreslåtte endringene er tilpasset maskinell saksbehandling. Det vil imidlertid fortsatt være behov for manuell kontroll av kravene i foretaksnavneloven § 2-3 og § 2-5 om at et foretaksnavn ikke må «være egnet til å villede» eller «stride mot lov, offentlig orden eller moral».

I januar 2019 sendte Nærings- og fiskeridepartementet på høring et forslag der endringene ble foreslått lagt inn i en ny forskrift til foretaksnavneloven. Justis- og beredskapsdepartementet og Patentstyret foreslo at endringsforslagene isteden burde tas inn i foretaksnavneloven. Departementet foreslo derfor i høringsnotatet datert 4. august 2022 å ta de fleste endringene inn i foretaksnavneloven. Noen av høringsinstansene har svart på den ene høringen, mens andre har svart på begge. Når det nedenfor blir referert til «høringsnotatet», vises det til høringsnotat datert 4. august 2022.

Forslag til forskriftsendring følges opp i en separat prosess.

6.2.2 Flere krav til navnet til NUF

I høringsnotatet skrev departementet at norskregistrerte utenlandske foretak som er registrert i Foretaksregisteret, i dag fritt kan velge hvordan foretaksnavnet skal utformes. Det stilles ikke krav om at det skal komme frem av foretaksnavnet at enheten er et NUF. Det er heller ikke krav hverken om at det utenlandske hovedforetakets navn eller dets organisasjonsform skal være en del av NUF-ets navn.

Dagens regler for utformingen av foretaksnavnet gir dermed ikke tredjeparter informasjon hverken om at det er en avdeling av et utenlandsk foretak man skal samhandle med, hovedforetakets navn, eller hvilken organisasjonsform hovedforetaket har i hjemstaten. For å finne disse opplysningene må tredjepart slå opp i Enhetsregisteret.

I høringsnotatet foreslo departementet å endre foretaksnavneloven ved å stille krav til utformingen av foretaksnavnet til NUF. For det første foreslo departementet å lovfeste at foretaksnavnet til norskregistrerte utenlandske foretak som skal registreres i Foretaksregisteret, skal inneholde betegnelsen NUF. For det andre foreslo departementet å lovfeste at foretaksnavnet til den norske avdelingen av det utenlandske foretaket, skal være det samme som hovedforetakets navn. For det tredje foreslo departementet at hvis organisasjonsformen kommer frem av det utenlandske hovedforetakets offisielle navn i hjemstaten, skal også denne være en del av foretaksnavnet som skal registreres i Foretaksregisteret. Dermed vil et norskregistrert utenlandsk foretak sitt foretaksnavn inneholde både navnet og organisasjonsformen til det utenlandske hovedforetaket, og betegnelsen NUF, for eksempel Navn Ltd NUF.

Departementet foreslo at det samme skal gjelde for navnet til NUF som bare er registrert i Enhetsregisteret, og at dette fastsettes i forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer mm. i Enhetsregisteret.

6.2.3 Foretaksbetegnelsen skal stå bakerst i foretaksnavnet

I høringsnotatet foreslo departementet at alle foretaksbetegnelser skal stå bakerst i foretaksnavnet. Forslaget medfører at foretaksnavnet til alle foretak som er registrert i Foretaksregisteret, alltid vil ha den norske foretaksbetegnelsen bakerst i det offisielle foretaksnavnet.

Departementet begrunnet forslaget med at hvis foretaksbetegnelsen plasseres bakerst i foretaksnavnet, vil det alltid være tydelig hvilken organisasjonsform foretaket har.

Departementet vurderte om endringen også skulle foreslås for foretak som i dag har foretaksbetegnelsen et annet sted i foretaksnavnet. Departementet skrev at en slik endring kan gjøres maskinelt etter noe teknisk tilpasning. Departementet vurderte fordeler og ulemper ved å flytte alle foretaksbetegnelser bakerst, og kom til at det mest hensiktsmessige vil være at alle foretaksbetegnelser blir flyttet bakerst maskinelt.

Departementet ba spesielt om høringsinstansenes innspill til forslaget, særlig om det bør være adgang til å be om unntak fra kravet i tilfeller der flytting av foretaksbetegnelsen vil få et uheldig utfall for utformingen av foretaksnavnet.

6.3 Høringsinstansenes syn

6.3.1 Endringer i navnereglene for NUF

Justis- og beredskapsdepartementet støtter forslagene og skriver at de vil gi mer relevant og korrekt informasjon for tredjeparter.

Brønnøysundregistrene støtter forslaget om å tilføye foretaksbetegnelsen NUF til alle norskregistrerte utenlandske foretak. Brønnøysundregistrene skriver at mange norskregistrerte utenlandske foretak velger å bruke et navn som er skrevet på norsk eller å tilføye «Norge», «Norway» eller lignende. Registrene uttaler seg ikke om det vil være en fordel eller ulempe å stenge denne adgangen, og skriver at registreringssubjektet uansett er det utenlandske hovedforetaket.

Selv om Brønnøysundregistrene ser at det kan ha gode grunner for seg om NUF må registreres med det foretaksnavnet som hovedforetaket har som offisielt foretaksnavn i hjemstaten, ser registrene flere betenkeligheter med forslaget. Brønnøysundregistrene skriver at for hovedforetak som hører hjemme i EØS-området, gir tilgang til et europeisk foretaksregister (BRIS − Business Register Interconnection System) mulighet til å kontrollere registrert navn i hjemstatens register. For hovedforetak som hører hjemme utenfor EØS-området, har ikke Brønnøysundregistrene denne muligheten. På registreringstidspunktet vil det bli kontrollert om navnet stemmer overens med registreringsbevis fra hjemstaten, men endringer vil ikke bli fanget opp. Brønnøysundregistrene skriver at deres erfaring er at slike endringer sjelden meldes.

Brønnøysundregistrene stiller også spørsmål ved hvordan forslaget skal praktiseres sammen med de øvrige reglene i foretaksnavneloven som setter krav til foretaksnavn. Brønnøysundregistrene nevner forbud mot å registrere identiske foretaksnavn, regelen om at navnet skal ha minst tre bokstaver fra det norske alfabetet, at det ikke skal være egnet til å villede eller være i strid med lov, offentlig orden og moral. Brønnøysundregistrene kan ikke se at det kan være grunnlag for at disse reglene ikke skal gjelde for NUF.

Brønnøysundregistrene stiller også spørsmål ved hvordan man skal løse registrering hvis hovedforetakets navn er skrevet med bokstaver eller alfabet som ikke kan registreres i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Brønnøysundregistrene nevner som eksempel at det per i dag ikke er mulig å registrere foretaksnavn som er skrevet på japansk eller kinesisk.

Brønnøysundregistrene støtter derfor ikke forslaget om at hovedforetakets navn og organisasjonsform skal være en del av navnet til norskregistrerte utenlandske foretak.

Økokrim støtter forslaget om å tilføye foretaksbetegnelsen NUF til alle norskregistrerte utenlandske foretak. Økokrim viser til at det som regel vil være viktig for aktører som har kontakt med et foretak, å vite om man har å gjøre med et norsk eller utenlandsk rettssubjekt. Økokrim støtter også forslaget om at det utenlandske foretakets organisasjonsform skal være en del av foretaksnavnet til det norskregistrerte utenlandske foretaket, og viser til at organisasjonsform gjerne er en sentral opplysning når man skal forholde seg til et foretak. Politidirektoratet viser til Økokrims høringssvar, og er enig med Økokrim.

Økokrim skriver at krav om å bruke «hovedstammen» i hovedforetakets navn, vil medføre tydeligere regler og større åpenhet, og gjøre det lettere for medkontrahenter og andre å vite hvem man handler med. Økt transparens vil ifølge Økokrim også ha betydning for regnskapsførere, revisorer, Skatteetaten og andre kontrolletater. Politidirektoratet er enig i dette, og slutter seg til uttalelsen fra Økokrim.

Skattedirektoratet støtter forslaget om å føye til foretaksbetegnelsen NUF på alle norskregistrerte utenlandske foretak som ikke allerede har NUF i navnet. Skattedirektoratet uttaler at også resten av navnet bør endres. Skattedirektoratet foreslår at foretakene får ett år på seg, og at endringen skal være gratis både i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Skattedirektoratet uttaler også at bruk av navnet og organisasjonsformen fra hjemstaten vil skape klarhet for kunder, andre selskaper og for saksbehandling i skatteetaten. Skattedirektoratet etterlyser kommentarer til hvordan en slik regel vil slå ut for selskapsnavn som ikke er skrevet med latinske bokstaver.

Skattedirektoratet spør hvordan dette er tenkt håndtert for NUF-er som allerede er registrert i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, og foreslår at disse får en lengre frist på å melde endring.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) skriver at det utvilsomt er et behov for at foretak kan oppnå lovbeskyttelse av foretaksnavn, og at denne beskyttelsen ikke må svekkes. NHO skriver at et NUF ikke er et foretak, men en registrering av en avdeling av et utenlandsk foretak i Norge. Slik NHO oppfatter forslaget, er det sentrale at det skal bli tydeligere for omverdenen hvilken foretaksbetegnelse hovedforetaket har. Etter NHOs vurdering kan dette tilsi at det er tilstrekkelig at navnet viser foretaksbetegnelsen.

Lotteri- og stiftelsestilsynet (Stiftelsestilsynet) støtter også forslaget om at NUF som bare er registrert i Enhetsregisteret, skal inneholde betegnelsen NUF. Tilsynet nevner spesielt at det vil gjøre det tydelig at et NUF som har ordet stiftelse i navnet, ikke er en norsk stiftelse.

Regnskap Norge støtter forslaget til nye regler for foretaksnavn for NUF, og uttaler:

NUF er ingen juridisk foretaksbetegnelse. Derfor har det heller ikke vært krav om å bruke NUF-betegnelsen i foretaksnavnet. Men det kan for eksempel oppleves høyst forvirrende å få krevet faktura fra et dansk AS som når det opptrer gjennom filial i Norge ikke er et AS, men et NUF. Med en slik endring kan man for fremtiden slippe disse misforståelsene.

Etter Advokatfirmaet Wiersholm AS (Wiersholm) sitt syn er de foreslåtte endringene unødig omfattende for å oppnå formålet, og skriver at forslagene innebærer at navnereglene blir strengere enn i Sverige og Danmark. Wiersholm mener at endringen bør begrenses til et krav om at avdelingen inneholder navn og organisasjonsform på det utenlandske foretaket, dvs. slik at NUF-et fremdeles kan velge å inkludere andre egennavn i avdelingens navn. Wiersholm skriver at lovforslaget vil skape utfordringer for utenlandske foretak som har navn som avviker fra norsk språk, eller baserer seg på uttrykk som ikke forstås av den norske befolkningen.

Wiersholm skriver også at forbud mot å inkludere andre egennavn enn hovedforetakets, vil slå uheldig ut ved oppkjøp og fusjoner. Særlig ved oppkjøp av foretak med sterke merkenavn vil det medføre tap å ikke kunne bruke merkenavnet videre. Til departementets presisering av at sekundære kjennetegn fortsatt vil kunne brukes, skriver Wiersholm at et foretaks formelle navn har stor betydning for foretaket, både administrativt og økonomisk, herunder i forbindelse med kommunikasjon og markedsføring. Wiersholm viser til at foretaksnavnet brukes i flere databaser som foretakene bruker i kommunikasjon med tredjeparter, og formelt registrert navn er påbudt å bruke i kontrakter, korrespondanse, rettsdokumenter mm. Wiersholm skriver:

Det registrerte foretaksnavnet har større betydning i dagens digitale verden, ettersom databaser, apper og andre tekniske løsninger henter informasjon direkte fra offentlige registre – slik høringsnotatet fremhever – eksempelvis i automatisk genererte brev som går til alle kunder. Utviklingen illustrerer viktigheten av at foretakene selv får velge sitt registrerte foretaksnavn.

Wiersholm uttaler også at foretak i dag har en berettiget interesse i selv å bestemme rekkefølgen på navnene i foretaksnavnet. Variasjon i språklig flyt og klang innebærer at noen foretrekker at avdelingens varemerke står først, mens andre foretrekker at hovedforetakets navn står først. Etter Wiersholms vurdering kan det også være foretak som ønsker å bruke «filial», og advokatfirmaet uttaler at det synes unødvendig å pålegge foretakene en begrensning som kan svekke kvaliteten på varemerket.

Wiersholm mener også at forslaget om å føye til «NUF» bakerst, bør begrenses til nye norskregistrerte utenlandske foretak for å unngå at forslaget får tilbakevirkende kraft. Wiersholm skriver at en automatisk tilføyelse vil medføre at eksisterende avdelinger må oppdatere dokumenter og markedsføringsmateriell som inneholder det formelle foretaksnavnet. Advokatfirmaet skriver også at foretaket i mange tilfeller vil være forpliktet til å informere kunder, leverandører og andre om navnendringen. Wiersholm konkluderer med at forslaget til nytt femtende ledd i foretaksnavneloven § 2-2, positivt bør angi krav til foretaksnavn fremfor å angi et bestemt navn, og skriver at en slik regel vil oppfylle formålet om å informere tredjeparter uten å begrense foretakets mulighet til å bruke et varemerke eller et annet navn.

Den Norske Advokatforening (Advokatforeningen) er enig i at det er behov for en presisering av regler om bruk av foretaksnavn for norskregistrerte utenlandske foretak.

6.3.2 Plassere alle foretaksbetegnelser bakerst i foretaksnavnet

Brønnøysundregistrene skriver at det vil gi en mer lik utforming av foretaksnavn hvis foretaksbetegnelsen står bakerst i foretaksnavnet. Brønnøysundregistrene er imidlertid ikke enig i forslaget om at endringen også skal gjelde for foretak som i dag har foretaksbetegnelsen et annet sted enn bakerst. Registrene skriver at hvis man gjør en slik maskinell flytting, vil ikke foretaksnavnet være likt med det som foretaket selv har vedtatt. Dermed vil foretaksnavnet i registeret være forskjellig fra foretaksnavnet som foretaket selv bruker på dokumenter, logoer, nettsider mv. Brønnøysundregistrene skriver at det er ca. 3 800 foretaksnavn som har foretaksbetegnelsen først per oktober 2022. Brønnøysundregistrene mener derfor at foretaksbetegnelsen bør stå slik den er plassert i foretaksnavnet inntil foretaket selv melder en endring eller ønsker å flytte foretaksbetegnelsen.

Brønnøysundregistrene skriver at de foretaksnavn, ofte eldre, som har foretaksbetegnelsen skrevet fullt ut, må bli behandlet manuelt.

NHO skriver at et krav om å flytte alle foretaksbetegnelser bakerst i foretaksnavn, fremstår overdrevent og uproporsjonalt for å løse det problemet som er skissert i høringsnotatet. NHO skriver at det ikke bør være nødvendig å be om unntak for foretak som har foretaksbetegnelsen et annet sted i foretaksnavnet, og at dette vil «kreve unødvendig administrativt arbeid både hos foretakene og registeret». NHO skriver også at en flytting av foretaksbetegnelsen i allerede registrerte foretaksnavn, vil bety at det registrerte navnet er et annet enn det foretaket selv har bestemt. NHO mener det er en uhensiktsmessig ordning for dem det gjelder.

Advokatforeningen er positiv til mer formell likhet, men uttaler at endringen vil medføre en ikke ubetydelig endring i foretaksnavnet til foretak som i dag angir organisasjonsformen først i foretaksnavnet. Advokatforeningen er enig i at endringen bør gjelde for nyregistreringer, men at det bør vurderes nærmere hvor mange og på hvilken måte eldre registrerte navn blir berørt før en eventuell endring også for allerede registrerte navn. Etter Advokatforeningens oppfatning er ordet «organisasjonsform» et klarere begrep enn «ansvarsform», og foreningen foreslår at lovteksten endres.

6.4 Departementets vurdering

6.4.1 Generelt

Foretaksregisteret fatter årlig om lag 380 000 ulike registreringsvedtak (nyregistreringer og endringsmeldinger). Av disse var antallet registreringer i Foretaksregisteret som gjaldt foretaksnavn, mellom 54 000 og 60 000 årlig i perioden 2020 til 2022. Dette omfatter både registering av nye foretak og navneendringer.

Foretaksnavneloven er i dag i stor grad tilpasset maskinell saksbehandling. Loven inneholder imidlertid fremdeles flere bestemmelser som krever skjønnsmessige vurderinger som p.t. ikke kan gjøres maskinelt. Skjønnsmessige regler bør beholdes der de er egnet. Utover dette bør det etter departementets vurdering være et mål at regler i så stor grad som mulig, kan bidra til at man kan bruke maskinell saksbehandling som støtte til manuell saksbehandling. Det er departementets syn at regler med mindre behov for skjønnsmessige vurderinger, vil gi næringsdrivende større grad av formell likebehandling og forutberegnelighet. Det gir også mulighet til effektivisering ved å muliggjøre maskinell saksbehandling.

Både ved maskinell og manuell saksbehandling kan det forekomme feilregistreringer, og ved skjønnsmessige vurderinger kan ulik praksis oppstå. Et system helt uten feilregistreringer og der beslutninger som tas basert på skjønnsutøvelse fremstår fullt ut konsistent, bør være målet. Selv om man trolig ikke kan lage et system helt fritt for feil, vil man komme nærmere målet ved å begrense behovet for skjønnsutøvelse ved registrering av foretaksnavn så langt det er mulig.

6.4.2 Krav til foretaksnavnet til NUF

Nye krav til foretaksnavnet til NUF

Flere av høringsinstansene støtter forslaget om at NUF-er skal inneholde foretaksbetegnelsen NUF. Departementet viser til at både Økokrim og Politidirektoratet uttaler at det som regel vil være viktig for aktører som har kontakt med et foretak, å vite om man har å gjøre med et norsk eller utenlandsk rettssubjekt. Departementet opprettholder derfor dette forslaget.

I høringen var det imidlertid delte meninger om forslagene om at NUF-ets foretaksnavn både «skal være det samme som hovedforetakets navn», og tilsvarende for hovedforetakets organisasjonsform dersom denne fremkommer i hjemstaten. NHO skriver blant annet at forslagene synes å gå lengre enn det som er nødvendig for å oppnå formålet.

Etter departementets vurdering er det flere grunner til at det er viktig for tredjeparter å kjenne hovedforetakets navn og organisasjonsform uten å måtte slå opp i Enhetsregisteret. Ulike nasjonale regelverk har ulike krav til foretaksnavn og bruk av identifikasjonsnumre. Hovedforetakets navn er derfor ofte den avgjørende identifikatoren for å kunne finne frem til riktig foretak.

I tillegg er det det utenlandske hovedforetaket som er registreringssubjektet i Foretaksregisteret. Avdelingen i Norge er en juridisk enhet som er etablert av hovedforetaket for å drive næringsvirksomhet i Norge. Ved å registrere avdelingen som et NUF, kan det utenlandske foretaket operere i Norge med sin opprinnelige juridiske struktur. Hvis det skulle oppstå tvister, er det viktig å identifisere hvilket foretak som er det egentlige rettssubjektet og som kan holdes ansvarlig. Ved å vite hvilket utenlandsk foretak et NUF er tilknyttet, kan tredjeparter bedre vurdere det juridiske ansvaret og forpliktelsene til hovedforetaket.

Ved å kjenne til hovedforetaket gis også tredjeparter mulighet til å vurdere foretakets omdømme, historikk og erfaring på det virksomhetsområdet foretaket opererer. Dette kan bidra til åpenhet og gi trygghet når noen inngår avtaler eller samarbeider med NUF-et.

Korrekt informasjon om hovedforetaket kan også gi indikasjoner på foretakets økonomiske situasjon og finansielle stabilitet i hjemstaten. Dette kan være relevant informasjon når man vurderer kredittverdighet, betalingsvilkår eller risikoen knyttet til transaksjoner med NUF-et.

Det kan også være nødvendig å kontakte eller samarbeide med hovedforetaket i noen tilfeller, for eksempel for å løse problemer, få godkjenninger eller innhente nødvendig dokumentasjon. Hvis tredjepart vet hvilket hovedforetak et NUF er tilknyttet, vil det dermed også kunne lette kommunikasjonen og informasjonsflyten mellom partene.

Opplysninger om hovedforetakets navn og organisasjonsform gir dermed tredjepart en bedre forståelse av NUF-ets bakgrunn, forbindelse til hovedforetaket og den overordnede strukturen. Det bidrar til å redusere usikkerhet, mulige risikoer og misforståelser i samhandling med et NUF.

Etter departementets syn er hovedforetakets navn og organisasjonsform nødvendig informasjon for tredjeparter. Det samme gjelder at det er snakk om et norskregistrert utenlandsk foretak. Departementet opprettholder derfor forslaget om at foretaksnavnet til norskregistrerte utenlandske foretak skal være det samme som navnet og organisasjonsformen til hovedforetaket, og inneholde betegnelsen NUF.

Se forslaget til foretaksnavneloven § 2-2 nytt femtende ledd første punktum og merknaden til bestemmelsen i punkt 12.2.

Brønnøysundregistrene, Skattedirektoratet og Wiersholm reiser spørsmålet om hva man gjør med hovedforetakets navn og organisasjonsform hvis dette skrives med utenlandske alfabeter som ikke kan registreres i Foretaksregisteret. Departementet viser til at disse opplysningene allerede skal registreres i Foretaksregisteret selv om de ikke er en del av foretaksnavet til NUF i dag. Utfordringer som fremmede alfabeter kan skape, kan dermed løses ved at man bruker de samme opplysningene om hovedforetakets navn og organisasjonsform som det som ifølge foretaksregisterloven § 3-8 første ledd nr. 1 blir registrert om NUF-et i Foretaksregisteret.

Når det gjelder Wiersholms merknad om eventuelle uheldige konsekvenser ved oppkjøp av hovedforetaket eller i tilfelle fusjon, må dette løses konkret i det enkelte tilfellet. Det kan for eksempel løses ved å endre navnet til det utenlandske hovedforetaket. Departementet ser at dette kan medføre administrative og økonomiske byrder for partene. Dette kan etter departementets syn likevel ikke veie tyngre enn hensynet til åpenhet og tydelighet om hvem hovedforetaket er. Departementet viser her til at et NUF ikke er egen juridisk person, men en avdeling av et utenlandsk hovedforetak. Det betyr at det er det utenlandske hovedforetaket som er ansvarlig for virksomheten i NUF-et og eventuelle forpliktelser overfor tredjeparter. Dette tilsier etter departementets vurdering at navnet til et norskregistrert utenlandsk foretak skal være det samme som hovedforetakets navn, med tillegget NUF.

Brønnøysundregistrene bemerker at det er vanskelig å se for seg at alle foretaksnavn til NUF vil oppfylle de øvrige kravene i foretaksnavneloven § 2-1 til § 2-5, for eksempel krav om tre bokstaver fra det norske alfabetet. Departementet er enig i at den foreslåtte regelen vanskelig lar seg kombinere med å stille krav om at navn på NUF ikke må være egnet til å villede eller stride mot lov, offentlig orden eller moral, jf. foretaksnavneloven § 2-3 og § 2-5. Det er det utenlandske hovedforetaket som er registreringssubjektet, og hvis det settes krav om at NUF-ets navn skal tilsvare hovedforetakets navn, bør det kunne følges konsekvent. Departementet foreslår at foretaksnavneloven uttrykkelig fastsetter et unntak fra disse reglene for NUF.

Se forslagene til foretaksnavneloven § 1-1 nytt tredje ledd og § 2-2 nytt femtende ledd siste punktum, og merknaden til bestemmelsene i punkt 12.2.

Etter lovforslaget romertall VI nr. 3 kan departementet gi nærmere overgangsbestemmelser. Departementet vil vedta overgangsregler slik at norskregistrerte utenlandske foretak får tilstrekkelig tid på seg til å endre foretaksnavnet etter at loven trer i kraft.

I høringsnotatet ble det også foreslått å stille tilsvarende krav til navnet til NUF-er som bare er registrert i Enhetsregisteret i forskrift om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret. Ifølge enhetsregisterloven § 28 skal forskrifter til enhetsregisterloven vedtas av Kongen. Departementet vil følge opp dette i en separat prosess.

Maskinelt tillegg av «NUF» i foretaksnavnet

Departementet foreslo også at foretaksbetegnelsen NUF føyes maskinelt til på foretaksnavnet alle norskregistrerte utenlandske foretak som ikke allerede er registrert i Foretaksregisteret med denne betegnelsen.

Per juni 2023 var det registrert 6 591 NUF i Foretaksregisteret. Av disse har 1 509 et ord eller en betegnelse som viser en tilknytning til et utenlandsk foretak. Bare 260 av dem har betegnelsen NUF, mens de øvrige har ord som for eksempel utenlandsk (228), utenlandsk foretak (436), eller ulike kombinasjoner som inneholder ett eller flere av ordene norsk, avdeling, utenlandsk og foretak (540). Ordet filial er det 73 NUF-er som har i sitt foretaksnavn, mens to enheter har registrert «norskregistrert utenlandsk foretak». Det er dermed registrert 5 082 NUF i Foretaksregisteret som har foretaksnavn som ikke viser hva slags enhet NUF-et er.

Etter departementets vurdering er det av særlig betydning for tredjepart å vite at det er et NUF man samhandler med. Departementet viser til det ovenstående om dette. Tillegget av NUF vil føre til at tredjepart raskt får klarhet i denne opplysningen, uten å vente på at NUF som er registrert i Foretaksregisteret, skal tilpasse seg de nye reglene i en overgangsperiode. Departementet opprettholder derfor dette forslaget.

6.4.3 Foretaksbetegnelsen skal stå bakerst i foretaksnavnet

Nye foretaksnavn

Departementet foreslo i høringsnotatet at foretaksbetegnelsen i foretaksnavn som skal registreres for første gang, skal stå bakerst i foretaksnavnet. Alle høringsinstansene som har kommentert forslaget, støtter dette. Departementet opprettholder derfor dette forslaget.

Konsekvent plassering av den norske foretaksbetegnelsen bakerst i foretaksnavnet, har etter departementets vurdering flere fordeler. Det vil løse de utfordringene man i dag har med varierende bruk av utenlandske foretaksbetegnelser. Det gjør også at man kan tillate alle utenlandske foretaksbetegnelser. I tillegg vil det gjøre at alle foretaksbetegnelser behandles likt uavhengig om det dreier seg om en velkjent og mye brukt utenlandsk betegnelse eller ikke. Det vil dermed ikke være behov for å regulere bruk av utenlandske foretaksbetegnelser.

Hvis den norske foretaksbetegnelsen er plassert bakerst, vil det være det klart hvilken organisasjonsform som er valgt. Dette vil i betydelig grad redusere faren for forveksling. Ved at forvekslingsfaren blir mindre, vil foretaksnavnet som hovedregel heller ikke bli villedende ved bruk av en annen foretaksbetegnelse enn den foretaket har, for eksempel ved bruk av innehavers initialer (AB Skogsbruk AS).

Eksisterende foretaksnavn

Departementet vurderte i høringsnotatet om endringen også burde foreslås for foretak som i dag har foretaksbetegnelsen et annet sted enn bakerst i foretaksnavnet. Departementet skrev at en slik endring kan gjøres maskinelt etter teknisk tilpasning. Departementet ba spesielt om høringsinstansenes innspill til dette forslaget, særlig om det bør være adgang til å be om unntak fra kravet i tilfeller der flytting av foretaksbetegnelsen vil få et uheldig utfall for utformingen av foretaksnavnet.

Ifølge Brønnøysundregistrene er det bare 3 800 foretak som har foretaksbetegnelsen først i navnet. Det er dermed en etablert praksis blant norske foretak å ha foretaksbetegnelsen bakerst i foretaksnavnet. Denne praksisen har blant annet etablert seg fordi Brønnøysundregistrene har anbefalt å sette foretaksbetegnelsen bakerst av hensyn til tydelighet i foretaksnavn og økt registerkvalitet.

Etter departementets vurdering vil fast plassering av foretaksbetegnelsen bakerst i foretaksnavnet gjøre det tydeligere for tredjeparter og interessenter hvilken type foretak det er. Det vil også bidra til at man unngår forveksling og misforståelser med andre typer juridiske enheter. Det vil derfor gi klarhet både for private og i kommunikasjon med det offentlige.

Brønnøysundregistrene, Stiftelsestilsynet, NHO og Advokatforeningen er skeptiske til en maskinell flytting av eksisterende foretaksnavn. Brønnøysundregistrene og NHO skriver at hvis man flytter foretaksbetegnelsen maskinelt, vil ikke foretaksnavnet være likt med det foretaket selv har vedtatt. Departementet ser at dette er relevante innvendinger. Det vil innebære kostnader for foretakene å oppdatere hjemmesider, dokumenter, kontrakter, markedsføringsmateriell og annen relevant informasjon.

En mulighet er at foretaksbetegnelsen maskinelt blir flyttet bakerst for de 3 800 foretakene som i dag har foretaksbetegnelsen først i foretaksnavnet. Dette kan gi fordeler med hensyn til klar identifikasjon, rettslig status og mindre sammenblanding. Det er i mai 2023 registrert 530 000 foretak i Foretaksregisteret, slik at en maskinell flytting vil gjelde en liten andel (0,7 pst.) av totalen.

Departementet har også vurdert om eksisterende foretak med foretaksbetegnelsen plassert et annet sted enn bakerst i foretaksnavnet, innen en romslig frist burde pålegges å endre foretaksnavnet i tråd med foreslåtte krav om at foretaksbetegnelsen skal stå bakerst. På den ene siden er det klart at effekten av de nye og klargjørende regler om plassering av foretaksbetegnelsen vil bli svekket dersom man tillater at eksisterende foretaksnavn benyttes uendret. På den annen side er det både økonomiske og følelsesmessige interesser knyttet til det å få beholde uendret et foretaksnavn som lovlig er tatt i bruk og som har vært i bruk en tid. Etter en nærmere vurdering har departementet kommet til at det vil være unødvendig inngripende å påby foretak å endre foretaksnavnet.

Basert på dette har departementet kommet til at forslaget om at foretaksbetegnelsen skal stå bakerst i foretaksnavnet, ikke skal gjelde for foretaksnavn som ikke oppfyller et slikt krav i dag. Departementet bemerker at retten til å beholde foretaksnavnet uendret ikke vil gjelde dersom det senere gjøres endringer i foretaksnavnet.

Se forslagene til foretaksnavneloven § 2-2 sekstende ledd nytt andre punktum og lovforslaget del VI nr. 2.

Begrepene ansvarsform og foretaksform endres til organisasjonsform

I høringen foreslo Advokatforeningen at ordet «ansvarsform» i foretaksnavneloven § 2-2 femtende ledd byttes ut med ordet «organisasjonsform». Begrepet ansvarsform ble innført i foretaksnavneloven i 1988. I foretaksregisterloven § 3-8 første ledd nr. 1 er begrepet «foretaksform» brukt om organisasjonsform siden 1988.

Organisasjonsnummeret ble innført da enhetsregisterloven ble vedtatt i 1995, og begrepet organisasjonsform er i dag den vanlige måten å omtale den offisielle betegnelsen på hvordan virksomheten er organisert og hvilke bestemmelser om ansvar, risiko, skatt, rettigheter og plikter som gjelder. Begrepet brukes også i Altinn.

Departementet er enig i at ordet «organisasjonsform» er et klarere begrep, og foreslår å endre begrepene i de to nevnte paragrafene. Disse endringsforslagene er rent språklige, og innebærer ingen materielle endringer. Det har derfor ikke blitt ansett nødvendig å sende disse endringsforslagene på alminnelig høring.

Se forslaget til foretaksnavneloven § 2-2 nytt sekstende ledd første punktum (nåværende § 2-2 femtende ledd første punktum) og forslaget til endring i foretaksregisterloven § 3-8 første ledd nummer 1, og merknadene til bestemmelsene i kapittel 12.

Til forsiden