Prop. 40 L (2023–2024)

Endringar i helse- og omsorgstjenesteloven (overføring av ansvaret for helsetilbodet ved utlendingsinternat)

Til innhaldsliste

3 Høyringsinstansane sine vurderingar

3.1 Overføring av ansvaret for helsetilbodet til kommunane der utlendingsinternata ligg

Alle høyringsinstansane som har uttalt seg om spørsmålet, støttar forslaget om å overføre ansvaret for helsetilbodet ved utlendingsinternat til kommunane der utlendingsinternata ligg.

Helsedirektoratet skriv til dømes:

«Slik vi leser forslaget tar det til etterretning hovedanbefalingene i Helsedirektoratet sin utredning og vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser ved innføring av importmodellen.»

Legeforeningen meiner at forslaget kan sikre at innsette får helsetenester frå uhilda fagpersonell. Dei skriv mellom anna:

«Vi støtter også at det skilles mellom kurative tjenester og sakkyndige oppdrag, herunder «fit for flight»-vurderinger. Leger og annet helsepersonell som yter helsetjenester i internatene må utelukkes fra slike oppdrag og deltakelse ved uttransportering.»

Norsk sykepleierforbund (NSF) skriv mellom anna:

«Vi mener en overgang til integrerte tjenester («importmodellen») er ett riktig steg for å sikre forsvarlige og likeverdige helsetjenester for internerte. Vi mener helsehjelp i regi av det offentlige vil styrke faglig integritet og tilliten til helsepersonellet. Det vil samtidig bidra til å sikre et likeverdig helsetjenestetilbud ved en eventuell opprettelse av utlendingsinternater i flere kommuner.»

Statens helsetilsyn meiner forslaget vil bidra til å styrke tilliten til helsepersonellet og helsehjelpa, at ansvaret for helsetilbodet til internerte blir skilt frå Politiet si utlendingseining og at det vil klargjere ansvaret og pliktane til helsepersonellet og helsetenesta.

Politidirektoratet ser det som viktig at overføringa ikkje går ut over politiet sine oppgåver knytte til gjennomføring av retur av utlendingar utan lovleg opphald.

Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternat deler departementet si vurdering av at omlegginga vil vere eit viktig bidrag for å sikre den faglege integriteten til helsepersonellet og at det vil kunne auke tilliten til helsetenesta.

Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) viser til gode erfaringar gjennom mange år med at helsetilbodet (og andre offentlege tenester) for innsette i fengsel blir varetekne gjennom den såkalla importmodellen. KDI sluttar seg til vurderinga av at kompetansen og erfaringane Ullensaker kommune har med å gi helsetenester til Romerike fengsel kan ha overføringsverdi for Trandum.

Sivilombudet skriv:

«Ombudet har hatt omfattende kommunikasjon med både Politiets utlendingsenhet og overordnede myndigheter om kritikkverdige forhold ved utlendingsinternatet. Etter Sivilombudets vurdering har det over tid vært en rekke forhold på internatet som medfører risiko for krenkelse av de internertes rettigheter. Kontraktsforholdet mellom helsetjenesten og politiet har lenge vært kritisert av Sivilombudet og andre, da det kan undergrave helsetjenestens uavhengige rolle i møte med internerte. Våre besøk avdekket at helsepersonell var involvert i inngripende tiltak på måter som kunne undergrave deres faglige uavhengighet. Videre fant vi at internerte hadde lav tillit til helsehjelpen som ble gitt. I lys av dette, mener Sivilombudet det er riktig at helsetilbudet legges inn under den offentlige helsetjenesten.»

Røde Kors skriv:

«Røde Kors mener at det er positivt at PU ikke lenger skal være oppdragsgiver for helsetilbudet til de internerte. Mange internerte vi har snakket med har vært usikre på om helsetilbudet er uavhengig av politiet, og en stor andel uttrykker behov for mer helsehjelp enn det som blir gitt. Vi mener at det er viktig at helsetilbudet er uavhengig og tilpasses de individuelle behovene til internerte.
Vår erfaring er dessuten at de internertes tilgang til helsetjenester i noen tilfeller vurderes av ansatte uten helsefaglig kompetanse. Dette er uheldig fordi det ikke gir den internerte direkte og fortrolig tilgang til helsetjenester. I tillegg er dette med på å styrke opplevelsen av en helsetjeneste som ikke er uavhengig av politiet.»

HivNorge meiner at kommunale helsetenester er langt betre egna til å sikre rettane internerte har etter smittevernloven enn eit særleg helsetilbod i regi av Politiet si utlendingseining.

Advokatforeningen støttar forslaget og håper at det på sikt også vil betre helsetilbodet til de internerte på Trandum.

3.2 Retten til helsehjelp

Advokatforeningen og Pasient- og brukaromboda har lagt til grunn at høyringa berre gjeld overføring av det organisatoriske ansvaret.

Mange av dei andre høyringsinstansane uttaler seg også om internerte sin rett til å få helsehjelp.

Ein del av instansane er kritiske til at departementet ikkje har vurdert forslaget opp mot menneskerettslege forpliktingar. Røde Kors meiner til dømes at departementet si framstilling av helserettane til internerte er sterkt mangelfull. Noregs institusjon for menneskerettar etterlyser nærare menneskerettslege vurderingar av forslaget, særleg i lys av den skjerpa aktsemda overfor fridomsrøva personar som følgjer av praksis i EMD.

Mange av høyringsinstansane er kritiske til at internerte har meir avgrensa rettar til helsehjelp enn andre borgarar. Norsk sykepleierforbund skriv til dømes:

«NSF mener alle mennesker har krav på forsvarlige og omsorgsfulle helsetjenester, uavhengig av status og betingelser for opphold i Norge.»

Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet viser til at personar som er fridomsrøva i institusjon som staten har ansvaret for, er i ein annan situasjon enn personar som er omfatta av forskrift om tjenester til personer uten fast opphold. Tilsynsrådet meiner at det vil kunne verke inn på rettane personar som er fridomsrøva på Trandum har til helsehjelp og viser mellom anna til rettane som følgjer av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 3 og FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK).

Sivilombudet skriv til dømes:

«Sivilombudet viser til at Helsedirektoratet i sin utredning foreslo en endring i forskrift om helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket § 2, for å tydeliggjøre internertes særlige rett til helsehjelp. Denne er ikke omtalt i departementets høringsnotat, og Sivilombudet understreker at det er viktig at dette punktet følges opp.
Sivilombudet minner om at norske myndigheter gjentatte ganger har fått kritikk fra FNs komité om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter for å begrense helserettigheter for personer uten lovlig opphold (irregulære migranter). Etter behandlingen av Norges rapport om gjennomføringen av ØSK i 2013 anbefalte komiteen at «the State party take steps to ensure that irregular migrants have access to all the necessary health-care services, and reminds the State party that health facilities, goods and services should be accessible to everyone without discrimination, in line with article 12 of the Covenant.» Komiteen har senere gjentatt liknende anbefalinger, senest i 2022.
Etter dagens regelverk har de fleste grupper frihetsberøvede rett til helsehjelp på lik linje med befolkningen ellers, så lenge frihetsberøvelsen pågår, uavhengig av oppholdsstatus. Personer uten lovlig opphold som er internert ved Politiets utlendingsinternat er imidlertid ikke nevnt.
Slik regelverket er i dag, vil dermed personer uten lovlig opphold som sitter i fengsel, ha rett til helsehjelp som ikke bør vente til frihetsberøvelsen er opphørt, mens internerte ved Politiets utlendingsinternat her mer begrensede rettigheter. Etter ombudets syn bør departementet vurdere om denne forskjellen kan utgjøre en usaklig forskjellsbehandling av grupper av frihetsberøvede personer. Sivilombudet peker i denne sammenhengen på at et økende antall internerte de siste årene har oppholdt seg på internatet over flere måneder, og i noen tilfeller flere år.»

Røde Kors skriv:

På bakgrunn av vår vurdering av gjeldende rett og de menneskerettslige rammene som gjelder for internerte, mener Røde Kors at de internerte må anerkjennes fulle helserettigheter, uten begrensninger knyttet til sin oppholdsstatus. Dette er også i tråd med WHOs anbefalinger.

Mange av høyringsinstansane som uttalar seg om spørsmålet, meiner at dei forelåtte endringane i utlendingsinternatforskriften vil svekke rettane internerte har til helsehjelp og tannhelsehjelp.

3.3 Helsetilbodet til internerte

Fleire av høyringsinstansane har synspunkt på korleis helsetenesta i utlendingsinternat bør organiserast og om innhaldet i helsetilbodet.

Legeforeningen skriv:

«Det bør være en forutsetning at tjenestetilbudet ikke forringes, og at det også imøtekommer kritikk fra Sivilombudet og fra Europarådets komité for forebygging av tortur som blant annet peker på manglende psykisk helsehjelp.»

Norsk psykiatrisk forening meiner at helsetenester så langt det er mogeleg bør bli tilbydde i eigna lokalar i utlendingsinternatet. Tenesta kan til dømes bli betent av fast tilsette sjukepleiarar og fastlegar med pliktteneste ved internatet slik som i fengsel og ved sjukeheimar. Dei skriv mellom anna:

«I tillegg til generelt helsetilbud på førstelinjenivå med ev. tilbud på andrelinjenivå (minimumakuttbehandling, og elektivt der internerte har krav på det) må tilbudet innen psykisk helse være solid. Både bakgrunnen til menneskene som sitter internert og den spesielle situasjonen de er i – planlagt utsendelse – tilsier at behovet for personell med spesiell kompetanse på psykisk helse er stort. Detaljer rundt bemanning må vurderes løpende, men det antas være behov for sykepleiere med videreutdanningen innen psykiatri/psykisk helsearbeid og muligens også fysioterapeuter, sosionomer og andre med spesiell kompetanse på den aktuelle problematikken. Videre er det naturlig at psykolog på kommunenivå er påkoblet.
Det vil også være behov for godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten innen psykisk helse, igjen gjerne etter modell av samarbeidet innen kriminalomsorgen. Tilgang til gode tolketjenester er helt sentralt, og bevissthet rundt kulturforståelse er avgjørende.»

Norsk sykepleierforbund og Legeforeningen meiner det vil vere nødvendig å følge opp lovendringa med ein eigen rettleiar for helsetenester for internerte på utlendingsinternata.

Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternat viser til at dei i dei tre siste årsmeldingane har gjentatt at det er eit påtrengande behov for å etablere eit psykologtilbod på utlendingsinternatet. Vidare har rådet i årsmeldinga frå 2020 presisert at det er behov for spisskompetanse for differensialdiagnostiske vurderingar. Tilsynsrådet skriv mellom anna:

«I høringsnotatet har departementet vist til Helsedirektoratets utredning, hvor det ble uttrykt et behov for økt kompetanse innen psykisk helsehjelp, traumeforståelse, traumebevisst omsorg og torturskader. Departementet anerkjenner behovet for å organisere helsetjenesten på en måte som kan møte mennesker i en vanskelig situasjon, særlig med tanke på psykiske utfordringer. Tilsynsrådet finner grunn til å reise spørsmål ved om den praktiske gjennomføringen av dette er ivaretatt i helseomleggingen som nå foreslås av departementet.

Tilsynsrådet meiner at departementet bør sikre at kommunen sørger for at det dagleg er psykolog til stades på utlendingsinternatet.

Sivilombudet skriv mellom anna:

«Ombudet har også flere ganger fremhevet behovet for å bedre tilbudet om nødvendig psykisk helsehjelp til internerte. Vårt besøk til sikkerhetsavdelingen ved Trandum i 2017 forsterket våre bekymringer for helsetjenestens evne til å ivareta de internertes psykiske helse. Økt psykisk helsehjelp til internerte vil kunne bidra til å forebygge bruk av restriksjoner og maktbruk, samt kunne hjelpe den enkelte med å håndtere den psykiske belastningen ved internering og uttransport.»

Sivilombudet skriv også:

«Departementet viser til at den kommunale helsetjenesten vil kunne trekke på erfaringene og kompetansen til helsefaglige ansatte som jobber opp mot Romerike fengsel, avdeling Ullersmo. Dette mener Sivilombudet er positivt. Blant annet vil helsepersonells erfaringer med å ivareta helsen til personer som er plassert på sikkerhetscelle, utelukket fra fellesskapet eller isolert på andre måter, være nyttig.
Samtidig minner Sivilombudet om at frihetsberøvelse på utlendingsinternat også skiller seg fra fengselsopphold på flere vesentlige punkter. Det kan blant annet være behov for klare retningslinjer som tydeliggjør helsetjenestens og politiets ulike roller og ansvar. Dette vil være spesielt viktig i situasjoner som f.eks. såkalte «fit-to-fly» vurderinger og ledsagelse ved uttransporteringer. Det må også tas høyde for at internerte kan ha opplevd tortur eller av andre årsaker har særskilte helse- og oppfølgingsbehov.»

Røde Kors skriv:

«Vi ber derfor om at internerte får direkte tilgang til helsetilbud. Dette kan for eksempel gjøres gjennom hyppig oppsøkende virksomhet eller åpen konsultasjonstid som de internerte selv kan oppsøke.»

Røde Kors anbefaler at internerte blir sikra tilgang til uavhengig psykisk helsehjelp, og ber om at det blir sikra ei god løysing for dette innanfor den foreslegne driftsmodellen. Dei meiner også det bør sikrast klarare rutinar for rapportering av sjølvskading, sveltestreik og sjølvmordsforsøk, samt oppfølging av slike alvorlege utslag av psykiske helseproblem. Røde Kors meiner også at det er eit udekt behov for bruk av tolk i forbindelse med helseundersøkingar og medisinutleveringar og at det er heilt sentralt at dette blir betra.

Røde Kors meiner vidare at det er viktig at helsetenesta på Trandum er særleg merksame på internerte som kan ha vore utsette for tortur eller menneskehandel og at dei må bygge kompetanse og ha rutinar for å vareta desse.

3.4 Mellombels løysing

Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternat skriv:

«Tilsynsrådet bemerker at det bør unngås at den provisoriske løsningen blir langvarig. Det vises her til at Stortinget i anmodningsvedtak i juni ba om at det offentlige overtar ansvaret allerede innen juni 2023. Tilsynsrådet legger derfor til grunn at det vil avsettes tilstrekkelig ressurser i det kommende statsbudsjettet slik at kommunen kan ta over ansvaret for helsetjenesten senest i juni 2024.»

Norsk Organisasjon for Asylsøkere meiner at den mellombelse løysinga som Politidirektoratet har sikra, bør vare så kort som mogeleg. Dei skriv:

«Det er uheldig om det tar lang tid å få på plass en erstatning for en ordning som har vært gjenstand for så mye kritikk over en lang periode.»

Ullensaker kommune skriv derimot:

«Ullensaker kommune ser utfordringer ved tidsaspektet som forespeiles. Høringsnotatet sier at kommunen skal overta ansvar og oppgaver senest 01.07.2024 som i realiteten vil gi Ullensaker kommune maks 6 måneder å rekruttere og få på plass systemer og rutiner. Kommunen har erfaring med at rekruttering av helsepersonell tar tid, spesielt gjelder dette med hensyn til legedekning. Det hadde vært ønskelig med en større tidsramme, dette for å sikre en god og forutsigbar oppstart (…) Det legges til grunn og er en viktig forutsetning at lokalene er ombygd og ferdigstilt før kommunen overtar driften av avdelingen.»