Norge og multilateralt samarbeid

Norge og multilateralt samarbeid

Hva menes med multilateralt samarbeid? Hvorfor legger Norge i sin utenrikspolitikk så stor vekt på multilateralt samarbeid? Hvor er de viktigste arenaene for multilateralt samarbeid - sett med norske øyne?

I tidligere tider var det stor prestisje forbundet med å bli invitert til flernasjonale (multinasjonale) konferanser. Det betydde gjerne at man var regnet som en stormakt. Internasjonalt samkvem er imidlertid noe som skjøt fart først etter siste verdenskrig, selv om arbeidet i Folkeforbundet stod sentralt i mellomkrigstiden. I 1909 hadde regjeringene opprettet 37 mellomstatlige organisasjoner, i 1956 var tallet steget til 132 og i 1986 var tallet på slike organisasjoner 369. De siste ti årene er antallet mellomstatlige organisasjoner blitt noe redusert.

Småstater og multilateralt samarbeid

Vanligvis gir multilateralt (flersidig) samarbeid de mindre stater bedre muligheter for å få gjennomslag for sine synspunkter. Slikt samarbeid er kjennetegnet av avtaler, organisasjoner og konferanser der felles problemer blir tatt opp og prøvd løst. Der skapes det felles kjøreregler, som selv store stater vil ha problemer med å omgå - om de skulle ønske det.

Norge har bevisst og aktivt støttet opp om utbyggingen av internasjonale organisasjoner, helt fra 1945 da vi var blant grunnleggerne av verdensorganisasjonen FN. Deretter har Norge søkt å løse sentrale behov i et etablert, flersidig samarbeid med andre nasjoner: Sikkerhetspolitikken er forankret i NATO-samarbeidet, mens behovet for en sikrere og friere handel er ivaretatt gjennom EFTA- og EØS-samarbeidene og WTO.

Hva er multilateralt samarbeid?

Flersidig (multilateralt) samarbeid kan være at landene samles til en konferanse med det formål å løse et konkret, ofte felles, problem. Enigheten nedfelles i et dokument som kan ha varierende grad av folkerettslig status. At en slik konferanse har en tidsmessig begrensing vil være med på å tvinge frem et resultat.

Dersom samarbeidet gjøres permanent, opprettes gjerne et sekretariat som sikrer kontinuitet og fokus på oppgaven mellom samlingene. Slik samles det opp kunnskap og ytes assistanse til medlemslandene slik at fokus opprettholdes på de problemer som skal løses. Medlemslandene utpeker gjerne en permanent diplomatisk representasjon som holder kontakten med sekretariatet og andre styrende organer. Slik blir vedtakene iverksatt og det etableres mekanismer som sikrer oppfølging.

Multilateralt samarbeid betyr også gjerne at det blir mer åpenhet omkring problemstillingene og landenes holdninger til dem. Det blir viktig for landene å vise at man støtter "gode formål". Å være vert for slike konferanser innbærer en spesiell prestisje, likeså å ha presidentskapet eller andre posisjoner som gir økt innflytelse på resultatet.

Norsk vekt på multilateralt samarbeid

Den sentrale posisjon multilateralt samarbeid har i norsk utenrikspolitikk er uttrykk for en fast tro på at de utfordringer nasjonalstatene står overforer felles og derfor i økende grad må møtes med multilaterale forhandlinger og avtaler. Når et land i sin utenrikspolitikk legger stor vekt på multilateralt samarbeid og på å videreutvikle dette og felles normer i forholdet mellom statene kalles det gjerne multilateralisme.

Norge er i dag medlem av et sted mellom 60 og 80 internasjonale organisasjoner, avhengig av hvilken definisjon av begrepet "organisasjon" som legges til grunn. I tillegg kommer et større antall traktater som Norge har sluttet seg til etter at de er utarbeidet på grunnlag av multilaterale forhandlinger.

Se også:

• Norge og FN
• Norge og WTO
• Norge og EU
• Norge og NATO