FN i norsk utenrikspolitikk

FN i norsk utenrikspolitikk

Hvorfor er FN så viktig for norsk utenrikspolitikk? Hva er FNs styrke? Finnes det alternativer til FN?

Stadig flere av de problemer vi står overfor er av global karakter og kan bare finne sin løsning innenfor globale rammer. I det globale samarbeid inntar FN en særstilling i norsk utenrikspolitikk. Verdensorganisasjonen har 189 medlemsland. Befolkningen i disse landene utgjør til sammen 99 prosent av jordens befolkning. FN har et mandat og en tilslutning blant verdens nasjoner som gir organisasjonen enestående muligheter til å gripe fatt i de problemer mennesker overalt på vår klode står overfor.

FNs betydning

FN er den eneste mellomstatlige organisasjon med et globalt mandat, en verdensomspennende oppslutning og et bredt, flerfaglig ansvarsområde. Vi kan spørre som FNs generalsekretær Kofi Annan gjorde ved tusenårsmøtet i FN: "En global aksjon må starte et sted, og hvis stedet ikke er FN, hvor er det da?" FN har mulighet til å være både konfliktforebygger og fredsbevarer. FN kan imidlertid ikke bli noe mer enn det medlemslandene gjør organisasjonen til.

Kritikk

Enkelte medlemsland føler misnøye med FNs prioriteringer og organisasjonens arbeidsmåte. Dette har igjen ledet til krav om omfattende reformer. USA har kritisert FN i perioder hvor landet får flertallet mot seg. Landet finner det frustrerende at USAs stormaktsstatus og økonomiske bidrag til FN ikke i tilstrekkelig grad reflekteres i organisasjonens arbeid. Utviklingslandene er på sin side misfornøyde med at økonomisk og sosial utjevning ikke blir høyere prioritert av FN.

Behov for reformer

FN må fortsatt gjennomgå reformer for i større grad å kunne tilpasse seg dagens og morgendagens utfordringer. Kravet om reformer gjelder både en klarere definisjon av hvilke oppgaver FN bør prioritere, samt en effektivisering av organisasjonen slik at den blir i stand til å utføre disse oppgavene. Et eksempel på en positiv utvikling er at Sikkerhetsrådets fungerer langt bedre enn det gjorde under den kalde krigen. Stormaktenes bruk av vetoretten er dessuten blitt minimal.

Norge og FN

Norge går inn for å styrke og bygge ut FNs myndighet og sentrale rolle. Vi ønsker å styrke FNs evne til å fremme en bærekraftig utvikling og bekjempe fattigdommen i verden. FN er et viktig instrument for å sikre økonomisk og sosial utvikling i verdens fattigste land. Fra norsk side er målet en sterk og handlekraftig organisasjon som sikrer grunnlaget for en internasjonal rettsorden og et verdensomspennende sikkerhetssystem. Om vi tar med bidragene til de internasjonale finansinstitusjoner som er en del av FN-systemet, bidrar Norge årlig med over fire milliarder kroner til

FN og arbeidet for utvikling

Gjennom særorganisasjoner underlagt eller tilknyttet FN er Norge med i et utstrakt faglig samarbeid som angår praktisk talt alle sider ved det internasjonale samfunn, fra post- og teletjenester til handel, helse og utdannelse på den andre.

Norsk brobygging

Etter at øst-vest-konfrontasjonen forsvant med den kalde krigen, går hovedskillelinjen i FN nord-sør: Industrilandene i nord prioriterer demokrati og sikkerhetspolitikk mens utviklingslandene i sør prioriterer økonomisk og sosial utvikling. Med tverrpolitisk støtte i Stortinget har Norge i mange år arbeidet for å bygge bro over disse motsetningene. Dette vil fortsatt være en sentral målsetting også i årene som kommer.

Norge vil arbeide for internasjonal oppslutning om ideen om et økonomisk sikkerhetsråd. I 2000 drev Norge en kampanje for å bli med i FNs sikkerhetsråd som et av de 10 ikke-faste medlemmene.

Se også:

• Norge og multilateralt samarbeid
• Aktivt norsk fredsarbeid
• Norsk sørpolitikk
• Norge og internasjonal rett