Historisk arkiv

Klimakonferansen 2000 i Haag

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Miljøverndepartementet

Den sjette Partskonferansen om klimakonvensjonen finner sted i Haag i Nederland 13.-24.november. Forhandlingene får stor betydning for videreføringen av Kyotoprotokollen fra 1997. Bakgrunnsinformasjon og siste nytt fra Haag. (07.11.00)

Klimakonferansen 2000 i Haag

Den sjette Partskonferansen om klimakonvensjonen finner sted i Haag i Nederland 13.-24.november. Forhandlingene får stor betydning for videreføringen av Kyotoprotokollen fra 1997.

Klimaspørsmål avgjøres i Haag

Konferansen skal fatte en rekke viktige beslutninger som vil kunne få avgjørende betydningen for om landene ratifiserer Kyotoprotokollen (protokollen fra klimakonferansen i Kyoto i 1997) slik at den kan tre i kraft.

Kyotoprotokollens framtid

Årets Partskonferanse er svært viktig for Kyotoprotokollens framtid. Noen av de viktigste beslutningene gjelder spørsmål knyttet til hvordan sentrale elementer i protokollen kan settes i verk:

  • regler og retningslinjer for Kyotomekanismene
  • håndhevelse av partenes forpliktelser, spesielt utslippsforpliktelsene
  • opptak av klimagasser.

Bistand til utviklingslandene

Av øvrige saker er mange spørsmål knyttet til Konvensjonen oppe til drøfting, blant annet finansiell og teknologisk støtte til utviklingslandene. Et viktig spørsmål er oppbygging av utviklingslandenes kompetanse og institusjoner (kapasitetsbygging) slik at de blir bedre i stand til blant annet å gjennomføre egne klimatiltak og å inngå samarbeid med industriland om prosjekter som kan redusere utslipp.

Norges holdning

Norge vil i forhandlingene fortsatt arbeide for løsninger som gjør det mulig å overholde utslippsforpliktelsene under Kyotoprotokollen. Løsningene må være miljømessig troverdige slik at de sikrer reelle reduksjoner av utslipp gjennom det internasjonale regelverket. Fra norsk side er det dessuten viktig å få til et regelverk som medfører konsekvenser for dem som ikke overholder forpliktelsene.

Liten fremdrift

Forhandlingene er vanskelige, og fremdriften var inntil for noen måneder siden forholdsvis liten på mange av områdene. En intensivert forhandlingsinnsats de siste månedene både på politisk plan og embetsplan har bidratt til en viss fremdrift i arbeidet med å sikre et best mulig forhandlingsgrunnlag før Partskonferansen. Det er imidlertid fremdeles svært mange spørsmål både av teknisk og politisk karakter som må løses i løpet av to korte uker i Haag.

Les mer:

Den norske delegasjonen

Statsråden reiser til Haag søndag 19. november

Kontaktpersoner:

I Haag: Informasjonssjef Eva Nordvik, telefon 90 99 66 72
I Miljøverndepartementet: Rådgiver Liv Westby, telefon 22 24 57 19

Delegasjonen:

Miljøvernminister Siri Bjerke
Politisk rådgiver Jo Stein Moen

Harald Dovland, Miljøverndepartementet
Erik Bjørnebye, Utenriksdepartmentet
Håvard Toresen, Miljøverndepartementet
Peer Stiansen, Miljøverndepartementet
Georg Børsting, Miljøverndepartementet
Eva Nordvik, Miljøverndepartementet
Marte Gerhardsen, Utenriksdepartmentet
Kjersti Flåthen, Finansdepartementet
Line Vogt, Finansdepartementet
Tone Skogen, Olje- og energidepartementet
Frøydis Eldevik, Olje- og energidepartementet
Bent Sunde, Nærings- og handelsdepartementet
Ole Christian Wasenden, Nærings- og handelsdepartementet
Berit Lindstad, Landbruksdepartementet
Audun Rosland, Statens forurensningstilsyn
Marit Viktoria Pettersen, Statens forurensningstilsyn

Stortingsrepresentanter:

Gunn Karin Gjul (AP)
Torny Pedersen (AP)
Øyvind Korsberg (FrP)
Jan Tore Sanner (H)
Hilde Frafjord Johnson (KrF)

Ungdomsrepresentanter:

Jon Erik Prytz, Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner
Silje M. Haugland, Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner

Hva er kyotomekanismene? – noen begreper

Felles gjennomføring

Protokollen åpner for bruk av "felles gjennomføring" mellom industriland. Dette betyr at industriland kan overføre til, eller motta fra, andre industriland såkalte "utslippsreduksjonsenheter" ("Emissions Reductions Units" = ERUer), som så kan avregnes i forhold til deres utslippsforpliktelser. Slike utslippsreduksjonsenheter etableres gjennom prosjekter som fører til reduksjoner i menneskeskapte utslipp eller økt menneskeskapt opptak av klimagasser. Overføringen av ERUer kan i prinsippet først skje i ettertid; dvs. at dette neppe kan gjøres før fra 2009. Imidlertid kan partene også her gjøre bilaterale avtaler på forhånd. Det enkelt lands myndigheter kan gi autorisasjon til offentlige eller private enheter til å delta i aktiviteter under felles gjennomføring. Bedrifter i industriland vil altså kunne inngå i miljørettede samarbeidsprosjekter til gjensidig nytte. Bedriftene som investerer, vil dermed kunne redusere klimagassutslipp til lavere kostnader enn hva de kunne gjort hjemme, mens mottakerlandet vil kunne motta hjelp og teknologi som bidrar til reduksjoner i utslipp som ellers ikke ville forekommet.

Den grønne utviklingsmekanismen

Kyotoprotokollen åpner også for prosjektsamarbeid, eller felles gjennomføring, mellom industriland og utviklingsland gjennom den såkalte "grønne utviklingsmekanismen". Mekanismens formål er å bistå utviklingsland i å oppnå bærekraftig utvikling og bidra til oppnåelse av Konvensjonens målsetting, samt å bidra til industrilands oppfyllelse av sine utslippsforpliktelser. Industriland vil kunne anvende "sertifiserte utslippsreduksjoner" (Certified Emissions Reductions = CERer) fra prosjekter i utviklingsland til å bidra til overholdelse av deler av deres utslippsforpliktelser. Det gjenstår for Partene å bli enige om institusjoner og regelverk for hvordan Den gørnne utviklingsmekanismen skal fungere.

Internasjonal kvotehandel

Parter som har påtatt seg utslippsforpliktelser, tillates å delta i "kvotehandel" for å oppfylle deler av utslippsforpliktelsene sine, dvs. som et tillegg til innenlandske tiltak. Kvotehandel i henhold til protokollens bestemmelser kan i prinsippet finne sted når Protokollen har trådt ikraft. Formelt gjøres dette ved at en Part overfører deler av sin forpliktelse ("Assigned Amount Units" = AAUer) til en annen. Partene kan imidlertid inngå avtaler om kvotehandel på forhånd. Kvotehandel kan gi fleksibilitet til å velge mest mulig kostnadseffektive tiltak. Selv om Protokollen åpner for kvotehandel, gjenstår det en nærmere utforming av et internasjonalt kvotehandelssystem. Konvensjonens Partskonferanse skal utforme regler og retningslinjer for deltakelse i kvotehandel, særlig mht. verifikasjon, rapportering og ansvarliggjøring. Det er ikke avklart hvorvidt private aktører i ulike land skal gis anledning til å handle kvoter direkte med hverandre.