6 Endring og oppheving av plan
6.1 Revisjon og endring av kommuneplan
§ 11–17 Endring og oppheving av kommuneplanens arealdel
For endring og oppheving av planen gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. Kommunestyret kan delegere myndighet til å vedta mindre endringer i planen i medhold av kommunelovens regler Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter, Jf. for øvrig § 1–9.
Etter plan- og bygningsloven § 10-1 skal kommunestyret minst én gang i løpet av hver valgperiode, det vil si i forbindelse med utarbeiding av kommunal planstrategi, vurdere om kommuneplanen skal revideres eller endres. Se veileder med omtale av bestemmelse og arbeidet med kommunal planstrategi.
Dette innebærer at kommuneplanen skal tas opp i kommunestyret til vurdering minst én gang hvert fjerde år. Det hindrer ikke at kommuneplanen kan endres utenom dette, hvis kommunen ser behov for det. Med mindre det er en «mindre endring», krever dette en behandling som om det var en ny plan.
At kommunestyret skal vurdere planen i hver kommunestyreperiode, innebærer ikke at arealbruken eller andre deler av planen må endres. Det betyr at det skal gå fram av kommunestyrets vedtak om kommunal planstrategi at planen er vurdert, og hva som ble resultatet av vurderingen. Varigheten for kommuneplanens arealdel er ikke lovfestet, men er vanligvis 12 år eller 3 kommunestyreperioder. Det betyr at planperioden utvides med nye 4 år for hver revisjon.
Hvis det settes i gang en revisjon av kommuneplanen, skal det utarbeides et planprogram. Dette gjelder selv om det når planarbeidet starter opp, er usikkert om revisjonsarbeidet vil medføre endringer.
Endringer i kommuneplanens arealbruk kan skje uten at grunneiere eller andre som har interesser i at området blir beholdt som byggeområde, har krav på erstatning for verdiforringelse av eiendommen. Det kan skje for eksempel ved tilbakeføring av byggeområde til landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift.
Plan- og bygningsloven knytter ikke noen sanksjonsmuligheter til pålegget i plan- og bygningsloven § 10-1 om samlet vurdering av kommuneplanen gjennom arbeidet med kommunal planstrategi minst én gang hver valgperiode. Den arealbruken som er fastlagt i arealdelen, vil ha rettsvirkning for grunneiere med videre, uavhengig av om kommunen følger pålegget eller ikke. Rettsvirkningene går fram av plan- og bygningsloven § 11-6.
En mindre endring kan foretas gjennom enklere saksbehandling, og vedtaksmyndigheten kan delegeres. For mindre endringer gjelder forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandling og vedtak, jf. plan- og bygningsloven § 1-9.
Rettsvirkningen av kommuneplanvedtak innebærer ikke at eldre reguleringsplaner oppheves, men at rettsvirkningen av dem settes til side i tilfelle motstrid. Hvis kommunen ønsker å oppheve eldre reguleringsplaner, bør det gå klart fram når arealdelen til kommuneplanen vedtas. Slike opplysninger er viktige for å gi nødvendig klarhet og oversikt over både kommunens og grunneiernes rettsstilling i de aktuelle områdene.
Oppheving av eldre reguleringsplaner må følges opp etter plan- og bygningsloven kap. 12. Denne prosessen kan samordnes i tid med kommuneplanbehandlingen.
6.2 Departementets rett til å endre vedtatt plan
§ 11-16 tredje ledd: Innsigelse og vedtak av departementet
Departementet kan, selv om det ikke er reist innsigelse, oppheve hele eller deler av planen eller gjøre de endringer som finnes påkrevd, dersom den strider mot nasjonale interesser eller regional plan. Kommunen skal ha fått mulighet til å uttale seg før departementet treffer vedtak. Kommunen må innen tre måneder etter at departementet har mottatt den være underrettet om at planen kan bli endret.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan med hjemmel i plan- og bygningsloven § 11-16 tredje ledd, endre planen selv om det ikke foreligger innsigelse. Vurderingen av om dette er aktuelt, vil normalt skje i forbindelse med at planen sendes departementet til orientering etter vedtak i kommunestyret. Før eventuelle endringer kan foretas, må kommunestyret gis anledning til å uttale seg. Kommunen må være underrettet om at det vil være aktuelt å gjøre endringer innen tre måneder etter at departementet har mottatt planen.
Det må være hensynet til helt sentrale nasjonale interesser nedfelt i rikspolitiske retningslinjer/statlige planretningslinjer, nasjonale forventinger, stortingsmeldinger eller lignende, som ligger til grunn for vurderingen. Adgangen til å endre planer er bare blitt benyttet noen få ganger.
I praksis vil endring kunne være aktuelt i tilfeller hvor ny nasjonal politikk er vedtatt etter at den lokale planprosessen er avsluttet, slik at regionale myndigheter på høringstidspunktet ikke hadde tilstrekkelig politisk grunnlag for å fremme innsigelse. Det kan også være aktuelt i tilfeller der statsforvalteren har avskåret en innsigelse fra en annen statlig myndighet, og aktuelt departement anmoder Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å endre planen.
Dersom kommunen unnlater å sende planen til departementet, jf. plan- og bygningsloven § 11-15 andre ledd, kan departementet på eget initiativ innkalle planen. Fristen på tre måneder for departementets mulighet til å foreta endringer i planen, løper fra det tidspunktet planen er kommet til departementet, jf. plan- og bygningsloven § 11-16 tredje ledd.