7 Dispensasjon fra vedtatt plan

7.1 Generelt

Reglene om dispensasjon framgår av plan- og bygningsloven kapittel 19. Se rundskrivT-2/09 Ikraftsetting av ny plandel i plan- og bygningsloven og Rundskriv H-6/17 Ikrafttredelse av endringer i plan- og bygningsloven og matrikkellova. Se også veiledning på www.planlegging.no om innholdet i dispensasjonsbestemmelsene.

7.2 Saksbehandling av dispensasjonssøknad

Naboer skal være varslet om en dispensasjonssøknad før kommunen behandler og avgjør saken.

Også fylkeskommunen og direkte berørte sektormyndigheter skal få anledning til å uttale seg om en dispensasjonssøknad som er av betydning for myndighetens saksområde.

Kommunen må vurdere hvem som er berørte parter og aktuelle høringsinstanser. En gjennomgang av innspill til planen og saksbehandlingen av planen kan gi holdepunkter for å vurdere hvilke interesser som berøres. Det kan for eksempel være fagmyndigheter som har stilt krav til saksbehandlingen ved sluttbehandling av arealdelen. Disse vil være naturlige høringsparter sammen med andre aktuelle interessenter i området.

Sektormyndighetene, fylkeskommunene og kommunene bør søke å finne praktiske og forutsigbare rutiner for når sektormyndighetene og fylkeskommunene skal forelegges slike saker.

Kommunen bør ikke gi dispensasjon dersom statlige eller fylkeskommunale etater går imot at det skal gis dispensasjon. I slike tilfeller antas hensynene som ligger bak bestemmelsen det skal dispenseres fra, å være til stede med en slik styrke at det ikke er adgang til å dispensere.

7.3 Klageadgang for statlig fagorgan og fylkeskommune

De kommunale plan- og bygningsmyndighetene har anledning til å gi dispensasjon, selv om et statlig eller fylkeskommunalt myndighetsorgan går imot at dispensasjon gis. I § 19-2 er det likevel framhevet at kommunen ikke bør dispensere fra planer og lovens planbestemmelser når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Kommunale organer kan derfor gjøre vedtak i strid med statlige fagmyndigheters eller fylkeskommunale interesser, der slike er ivaretatt i bindende arealplaner. Plan- og bygningsloven har derfor en utvidet klageadgang for offentlige organer etter § 1-9.Dette gir statlige etater og fylkeskommunen adgang til å påklage vedtak om dispensasjon. Spørsmålet om gyldigheten og holdbarheten av et dispensasjonsvedtak i strid med sektormyndighetenes eller fylkeskommunens interesser, vil da kunne etter- og overprøves av statsforvalteren (delegert fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet).

Når statlige sektororganer eller fylkeskommunen har uttalt seg og hatt merknader, har de også krav på underretning om vedtaket, slik at de eventuelt kan bruke klageretten sin.