2 Bakgrunn

ABM-utvikling ble etablert 1. januar 2003 som et tverrsektorielt og departementsoverskridende organ for arkiv, bibliotek og museer. Det opprinnelige forslaget fra St. meld. nr. 22 (1999–2000) Kjelder til kunnskap og oppleving (abm-meldingen) var å slå sammen Norsk museumsutvikling og Statens bibliotektilsyn under Kulturdepartementet til et kompetanse- og samordningsorgan for arkiv, biblio­tek og museum. Det ble også lagt til grunn at fagorganet skulle ha tilfredsstillende kompetanse til å ivareta oppgaver også på arkivområdet. Ved behandlingen av St. meld. nr. 27 (2000–2001) Gjør din plikt – Krev din rett, Kvalitetsreform av høyere utdanning, ble det lagt til grunn at også Riksbibliotektjenesten skulle innlemmes i fagorganet, jf. Innst. S. nr. 337 (2000–2001).

Komiteen merkar seg at Regjeringa og eit einstemmig Storting, jf. Innst. S. nr. 46 (2000–2001), ønskjer eit nytt organ under Kultur­departementet – ABM-utvikling – og vil særleg peike på at det er ei viktig utfordring å få til eit tettare samarbeid på dette området. Komiteen viser i denne samanheng til Skrede-utvalet si utgreiing (NOU 1991:14) som gjorde framlegg om å slå saman Statens bibliotektilsyn og Riksbibliotektenesta, og til at Universitets- og høgskolerådet i si høyrinsgsfråsegn til Mjøs-utvalget gjer framlegg om å avvikle Riksbibliotektenesta. Komiteen foreset at regjeringa føretar ei samanslåing og slik sikrar heilskaplege løysingar på dette området. Komiteen føreset at dette skjer raskt.

Det ble overført 17 årsverk, tilsvarende ca. 9,5 mill. kroner fra det daværende Utdanningsdepartementet til det daværende Kultur- og kirkedepartementets budsjett i forbindelse med innlemmingen av Riksbibliotektjenesten i fagorganet.

Bibliotekmeldingen, St. meld. nr. 24 (2008–2009) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv (digitaliseringsmeldingen) og museumsmeldingen redegjorde for fakta og utviklingstrekk som vil påvirke arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet fremover. Meldingene fremhever de digitale mulighetene for tverrgående og overgripende tjenester som griper inn i alle typer arkiv, bibliotek og museum, og som vil prege all utvikling av tjenester ved disse institusjonene. Samtidig ble det lagt til grunn at behovet for møteplasser og arenaer for kulturutveksling og læring ville bli viktig i årene som kommer.

I bibliotekmeldingen ble det understreket at et hovedmål med statens bibliotekpolitikk er å utvikle robuste og omstillingsdyktige biblioteker som kan tilby alle innbyggerne bedre bibliotektjenester. Det ble også vist til at det er behov for en overordnet politikk som kan medvirke til at bibliotekene tar i bruk løsninger og bygger strukturer som er robuste nok til å møte morgendagens utfordringer. Det ble også understreket at det er behov for bedre ansvarsfordeling og satsingsprogram for å oppnå en slik utvikling.

I meldingen ble ABM-utviklings roller og oppgaver både på arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet beskrevet. Det ble videre vist til en evaluering av ABM-utvikling, jf. DIFI-rapport 2008:9. Evalueringen understreket bl.a. at forholdet til Nasjonal­biblioteket burde forbedres og at et nærmere samarbeid med universitets- og høgskolesektoren og deres biblioteker og museum var nødvendig og ønskelig. Høringsuttalelsene er ikke entydige, med en del positive tilbakemeldinger fra mindre aktører, mens både universitets- og høgskolesektoren og Nasjonalbiblioteket har flere innvendinger til ABM-utviklings prioriteringer.

I behandlingen av meldingen, jf. Innst. S. nr. 320 (2008–2009), gav Stortinget støtte til meldingens syn på at det er behov for en klarere overordnet politikk på bibliotekfeltet:

Komiteen er tilfreds med departementets klare syn på at det er et sterkt behov for en overordnet nasjonal politikk på vesentlige områder innenfor bibliotekfeltet. Stortingsmeldingen tar fatt i, og fremmer forslag på en rekke slike områder, bl.a. formidling, digitalisering, kompetanseutvikling og tjenesteutvikling.

I digitaliseringsmeldingen ble det slått fast at Nasjonalbiblioteket skal være hovedaktøren i digitaliseringsarbeidet på bibliotekfeltet, mens Arkivverket har tilsvarende operativt ansvar på arkivsiden. ABM-utvikling skal ha koordinerende og tilretteleggende oppgaver for museer og privatarkiv utenfor Arkivverket. Videre skal Nasjonalbiblioteket ha eneansvar for bibliografiske standarder og digitale løsninger for å søke på tvers av alle bibliotek. Et biblioteksøk skal inngå som element i en felles søketjeneste på tvers av arkiv-, bibliotek- og museumssektoren. Nasjonalbiblioteket skal også videreutvikle satsingen på frikjøp av vernet materiale for digital fremvisning gjennom prosjektet Bokhylla.no.

I behandlingen av digitaliseringsmeldingen, jf. Innst. S. nr. 321 (2008–2008), gir Stortinget støtte til den skisserte arbeidsdelingen på digitaliserings­feltet:

Flertallet støtter det entydige operative sektoransvar som ligger til grunn for arbeidsdelingen. Flertallet har merket seg at Nasjonalbiblioteket er hovedaktør i digitaliseringsarbeidet på bibliotekfeltet. I tillegg til de oppgavene som følger av pliktavleveringsloven, skal Nasjonalbiblioteket også ha eneansvar for nasjonale bibliografiske standarder og digital løsning for å søke på tvers av alle bibliotek. Videre har flertallet merket seg at Arkivverket skal ha tilsvarende operativt ansvar på arkivsiden.

Museumsmeldingen gir en oppsummering av de omfattende strukturendringene på museumssektoren de siste ti årene. I årene som kommer vil det bli lagt økt vekt på å utvikle museenes faglige innhold og aktivitet, særlig knyttet til museenes samfunnsrolle. ABM-utvikling er i denne sammenhengen gitt et tydelig mandat for å medvirke til samordning, nytenkning og kompetanse­heving.