3 Departementets vurdering

I bibliotekmeldingen la departementet til grunn at føringene for ABM-utvikling har vært for uklare, at spennet i aktiviteter har vært for stort, og at merverdien for arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet har vært utydelig. Det ble lagt vekt på at hovedutfordringen fremover er å gjennomføre de tiltaks­typene som i størst monn gir en utvikling som både er sektorspesifikt faglig utviklende, og som fremmer samhandling og samordning der dette er ønskelig. Det ble lagt vekt på at det bør rettes større oppmerksomhet mot samordning innenfor sektorene, samtidig som det arbeides med felles utfordringer, ikke minst de digitale. Samtidig er det nødvendig å klargjøre ansvar og roller på statlig nivå.

En omorganisering vil kunne føre til et bedre og mer målrettet arbeid med framtidas digitale utfordringer på arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet. I løpet av 2000-tallet har det skjedd en omfattende, digital omlegging av hele feltet. Nasjonalbiblio­teket har vært en spydspiss i dette arbeidet og har per i dag det operative ansvaret for digitalisering i biblioteksektoren og eneansvar for nasjonale bibliografiske standarder og utviklingen av et felles biblio­teksøk som i neste omgang skal inngå som en del av et felles arkiv-, bibliotek- og museumssøk.

Nasjonalbiblioteket har igangsatt en storstilet digitalisering av samlingene sine, som omfatter både litteratur, film og musikk. Det er etablert digitale tjenester gjennom nettstedet NB Digital og pilotprosjektet bokhylla.no, der Nasjonalbiblio­teket har inngått avtale med opphavsrettsorganisasjonen Kopinor om digital tilgang til en rekke norske bøker. Eksempler på fremtidsrettede digitale bibliotektjenester, utviklet med støtte fra ABM-utvikling er ønskebok.no og biblioteksvar.no. Mange av fremtidens digitale formidlingstjenester i alle de tre sektorene vil kunne bygge på det arbeidet Nasjonalbiblioteket utfører.

Etter en samlet vurdering, og gjennom dialog med partene høsten og vinteren 2009–2010, foreslår departementet at Nasjonalbiblioteket får ansvar for de bibliotekoppgavene ABM-utvikling har ivaretatt. Dette vil klargjøre roller og ansvar på statlig nivå og sikre fremdrift for viktige utviklingsoppgaver som biblioteksektoren står overfor. Omstillingen vil etablere et styrket bibliotekfaglig miljø i Nasjonalbiblioteket og legge forholdene til rette for økt samarbeid og samordning både når det gjelder universitets- og høgskolebibliotekene, andre fagbiblioteker, instituttsektoren og folkebibliotekene. Departementet ønsker å overføre 19 stillinger fra ABM-utvikling til Nasjonalbiblioteket. Dette omfatter 14 stillinger fra bibliotekavdelingen og fem stillinger fra andre avdelinger. Nasjonalbibliotekets strategi og grunnlagsdokumenter må utvikles for å ivareta de nye og utvidede ansvarsområdene som institusjonen blir tillagt gjennom omstillingen.

Videre ønsker departementet at fire stillinger fra bibliotekavdelingen knyttet til konsortieavtaler og rådgivning mot universitets- og høgskolesektoren, i tillegg til to andre stillinger overføres til den planlagte publikasjonsdatabasen for universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og de regionale helseforetakene. Databasen skal kalles Norsk vitenskapsindeks (NVI) og skal inngå i et større nasjonalt system for forskningsinformasjon (CRISTIN). Dette skal gi bedre offentlig tilgang til vitenskapelige publikasjoner og en effektiv utnyttelse av forskningsressurser og forskningsresultater. En viktig funksjon er også at registrering i databasen skal være grunnlag for finansieringssystemene for forskningsbaserte publikasjoner. NVI planlegges etablert ved årsskiftet 2010–2011.

Målet er et optimalt samarbeid og en arbeidsdeling som på best mulig måte utnytter statens midler til bibliotek og skaper gode og fremtidsrettede løsninger. Det forutsettes at Nasjonalbiblio­teket både har et utviklingsansvar og et overordnet ansvar for både folkebibliotek og fag- og forsk­ningsbibliotek, og at det ikke bygges opp noe som kan føre til en todeling av ansvaret.

Departementet forbereder parallelt et arbeid for å utforme et nytt regelverk for Norsk kulturråd som skal klargjøre forholdet mellom Kulturrådet som et faglig autonomt og kollegialt organ som yter prosjektstøtte fra Kulturfondet, og Kulturrådets administrasjon som et eget forvaltningsorgan underlagt departementet med delegerte forvaltningsoppgaver i tillegg til sekretariatsfunksjoner.

Kulturrådet og ABM-utvikling har delvis felles fagområder innenfor kulturvern. Den faglige kompetansen i Kulturrådets administrasjon er beslektet med og vil kunne utfylle kompetansen i ABM-utvikling. Departementet mener at det både faglig og organisatorisk ligger til rette for å samorganisere den resterende delen av ABM-utvikling med Norsk kulturråds administrasjon. Dette gir grunnlag for å videreutvikle et sterkere fagmiljø og vil styrke forvaltning og rådgivning på kulturområdet. Resten av stillingene i ABM-utvikling vil derfor bli overført til Norsk kulturråd (administrasjonen) per 1. januar 2011. Dette omfatter om lag 40 årsverk. Det vil være behov for nye grunnlagsdokumenter og det må utformes en ny strategi for Norsk kulturråd som ivaretar det utvidede ansvarsområdet.

Forslag til fordeling av driftsmidler og prosjektutviklingsmidler mellom de ulike institusjonene vil bli omtalt i departementets budsjettproposisjon for 2011. Overføring av stillinger fra ABM-utvikling til Nasjonalbiblioteket vil bli effektuert per 1. juli 2010.

Departementet har videre sendt på høring et forslag om endring i lov av 20. desember 1985 nr. 108 om folkebibliotek § 13. Endringsforslaget fastsetter at departementet eller den departementet bestemmer, ivaretar statlige bibliotekoppgaver etter lov om folkebibliotek. Departementet kommer tilbake til Stortinget med en egen lovproposisjon om saken.

Det er de siste ti årene iverksatt en rekke strukturelle grep i fylker og kommuner for å samordne og se felles behov og utfordringer for hele arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet i sammenheng. Departementet mener at det også i framtida vil være nødvendig å se sektorene i sammenheng. Departementet legger imidlertid til grunn at målet om økt samarbeid i arkiv-, bibliotek- og museumssektoren må være en grunnleggende forutsetning for alle institusjonenes arbeid og må håndteres i et nærmere samarbeid mellom de samlingsforvaltende institusjonene. I framtida skal derfor det tverrgående perspektivet tydeliggjøres i både Nasjonalbibliotekets, Arkivverkets og museumssektorens målsetninger. Ikke minst må det tilrettelegges for et bedre og mer målrettet samarbeid om digitaliseringsspørsmål slik det også er forutsatt i digitaliseringsmeldingen.