2 Produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier

2.1 Historikk og bakgrunn

Produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier utgjør nær 90 prosent av den direkte pressestøtten. I 2014 er tilskuddet på 308 mill. kroner. Fra pressestøtten til dagsaviser ble introdusert i 1969 og frem til i år, har tilskuddsordningen i praksis vært forbeholdt aviser som utkommer på papir. I samme periode – og særlig de siste femten årene – har det skjedd omfattende endringer på medieområdet, både innenfor teknologi, mediebruk og medieøkonomi. Med dette som bakteppe ble det i 2009 oppnevnt et utvalg (Mediestøtteutvalget) som ble bedt om å foreta en helhetlig vurdering av bruk av økonomiske virkemidler på medieområdet. Utvalget gikk inn for å opprettholde produksjonstilskuddet, men mente at fordelingskriteriene i ordningen burde endres, slik at fordelingen blir «plattformuavhengig», dvs. at tilskuddet tildeles uavhengig av hvordan innholdet distribueres.1

Departementet sendte i 2012 og 2013 ut totalt fire høringsnotat med forslag til et mer plattformnøytralt system for produksjonstilskudd til nyhets- og akutalitetsmeder. Tilskuddsordningen anses som statsstøtte iht. EØS-avtalen artikkel 61 (1). Den nye ordningen har derfor blitt notifisert til EFTAs overvåkningsorgan som lovlig statsstøtte iht. EØS-avtalen artikkel 61 (3) (c). I EFTAs overvåkningsorgans vedtak datert 12. mars 2014 er produksjonstilskuddet godkjent som lovlig statsstøtte iht. EØS-avtalen artikkel 61 (3) (c). Et stort flertall av høringsinstansene støttet målet om å gjøre ordningen mer plattformnøytral. Høringene ledet frem til den nye forskriften om produksjonstilskudd for nyhets- og aktualitetsmedier, fastsatt av departementet 25. mars 2014.

2.2 Hovedtrekkene i det plattformnøytrale produksjonstilskuddet

Produksjonstilskuddet har i mange år vært et målrettet og effektivt instrument for å fremme mediemangfold i Norge. Omleggingen av ordningen innbærer derfor ikke et helt nytt system. Samtidig har det vært viktig å fjerne de barrierene mot digital publisering og innovasjon i avisbransjen som lå i den papirbaserte ordningen. Under presenterer departementet hovedelementene i den nye tilskuddsordningen for nyhets- og aktualitetsmedier:

Kvalifikasjonskriterier

I den nye ordningen vil det ikke lenger være et vilkår at tilskuddsmottakeren må utgi papiravis. Slik åpnes det for eksempel for at medier som utelukkende publiserer på Internett kan motta tilskudd, forutsatt at de øvrige vilkårene for tilskudd er oppfylt. Disse vilkårene knytter seg dels til medienes innhold ved at tilskudd kun gis til medier som inneholder et bredt tilbud av nyhets-, aktualitets- og debattstoff fra ulike samfunnsområder. Det stilles videre vilkår til medienes opplag og utgivelseshyppighet samt krav til brukerbetaling og ansvarlig redaktør. Endelig må minst 50 prosent av mediets opplag være solgt gjennom abonnement.

Tradisjonell kringkasting omfattes ikke av ordningen. Slike tjenester skiller seg fra andre nyhetsmedier både mht. formidlingsteknologi, brukerbetaling og økonomi. Departementet har derfor funnet det lite hensiktsmessig å utvide ordningen til å omfatte kringkastingstjenester.

Fordelingskriterier

Det nye produksjonstilskuddet innebærer at alle publiseringsmåter, både digitale og papirbaserte, trekkes inn i beregningen av tilskuddet. Tilskuddet beregnes på bakgrunn av opplysninger om opplag, utgivelseshyppighet, utgiversted, spredning og lokal konkurranseposisjon:

• Tilskuddet til nummerén- og alenemedier, dvs. nyhets- og akutalitetsmedier som er størst eller alene på sine utgiversteder, beregnes med utgangspunkt i antall ukentlige utgivelser. Både elektroniske og papirbaserte utgaver gir rett til tilskudd. I praksis vil en avis for eksempel kunne velge å utgi papiravis tre dager i uken og e-avis to dager i uken, og likevel få tilskudd som en fem-dagers-avis.

• Tilskuddet til nummertomediene, dvs. nyhets- og aktualitetsmedier som har en konkurrent med større opplag på utgiverstedet, beregnes på bakgrunn av samlet årsopplag multiplisert med en tilskuddssats. Tilskuddet beregnes uavhengig av publiseringsplattform. Nummertomediene har til dels ulike konkurranseposisjoner. Fordelingen til nummertoavisene vil derfor beregnes iht. tre ulike tilskuddssatser: riksmedier, medier i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim og andre medier. Kategorien riksmedier erstatter kategorien riksspredte meningsbærende aviser i tidligere ordning.

Tilskuddet til nummerén- og alenemedier er forbeholdt små medier med et opplag på mellom 1000 og 6000 eksemplarer. Nummertomediene har en nedre opplagsgrense på 1000, men ingen øvre opplagsgrense. Nummertomediene mottar størstedelen, ca 80 prosent, av midlene som ligger i ordningen. Tilskuddsbeløp og tilskuddssatser fastsettes av departementet på bakgrunn av bevilgningen for det enkelte år og den økonomiske utviklingen i de ulike gruppene av nyhets- og aktualitetsmedier.

Tilskuddstak

Samlet tilskudd per år kan maksimalt utgjøre 40 prosent av driftskostnadene til det enkelte medieselskap. Tilskuddstaket er nytt i forhold til tidligere ordning, og er innført for å sikre at den enkelte støttemottaker ikke i for stor grad blir avhengig av tilskuddet. Departementet har fastsatt tilskuddstaket til 40 prosent av driftskostnadene for å sikre at ordningens formål oppfylles på en tilfredsstillende måte. Departementet har i denne forbindelse også sett hen til sakens EØS-rettslige side, hvor EU-kommisjonen i likende saker har stilt krav om et tilskuddstak satt til 40 prosent av mottakernes totale driftskostnader. Per i dag vil trolig kun ett medium rammes av et støttetak satt til 40 prosent av driftskostnadene. Dette gjelder Bremanger Budstikke, som i tilskuddsåret 2012 dekket 40,6 prosent av driftskostnadene med produksjonstilskuddet. For de øvrige medieselskapene som vil bli omfattet av ordningen, vil et støttetak satt til 40 prosent neppe få noen umiddelbare konsekvenser.

Ordningens treffsikkerhet og proporsjonalitet

Det er av avgjørende betydning av produksjonstilskuddet går til medier med et reelt behov for støtte. Den nye ordningen inneholder derfor flere mekanismer som skal sikre at ordingen blir mest mulig treffsikker. For det første vil det ikke gis tilskudd til medieselskap som har årsoverskudd etter skatt på mer enn to mill. kroner siste regnskapsår, eller mer enn seks mill. kroner skatt de siste tre regnskapsår. For det andre vil medieselskap med en gjennomsnittlig driftsmargin på over 10 prosent siste tre år, inklusiv utbetalt produksjonstilskudd, få en tilsvarende avkortning i tilskuddet. Avkortning gjennomføres enten ved reduksjon i neste års tilskudd, eller der mediet har gått ut av ordningen, ved tilbakebetaling av tilskudd. Avkortningen skal bringe gjennomsnittlig driftsmargin ned til 10 prosent.

Begrensninger i utbytte

Det har tradisjonelt ikke vært tillatt for medier som mottar produksjonstilskudd å dele ut utbytte. I den nye ordningen er det åpnet for at selskap som mottar produksjonstilskudd kan utdele et moderat utbytte. Dette er gjort for å bedre små nyhetsmediers mulighet til å hente inn risikokapital. Utbytteadgangen er samtidig begrenset for å sikre at støtteordningens legitimitet opprettholdes. Utbytte per år kan maksimalt tilsvare renten på selskapets egenkapital, fastsatt i henhold til gjennomsnittlig effektiv årsrente for statsobligasjoner med en løpetid på 10 år i året før gjeldende tilskuddsår, med to prosent påslag på to prosent poeng. Utbytte per år kan maksimalt utgjøre 25 prosent av mottatt produksjonstilskudd for det aktuelle året. Utbytte per år kan videre maksimalt utgjøre NOK 1 000 000.