3 Styrking av presesfunksjonen i Bispemøtet
3.1 Hvilke oppgaver skal preses ha?
3.1.1 Uttalelsene fra Bispemøtet og Kirkemøtet
Bispemøtet har behandlet denne saken i flere omganger, men har hele tiden understreket at oppgavene knyttet til presesfunksjonen i hovedsak bør være som i dag. Ifølge Bispemøtet er rammevilkårene for utøvelsen av funksjonen ikke tilfredsstillende.
Dersom det som i dag er et tillitsverv i Bispemøtet skal omgjøres til et eget bispeembete, forutsetter Bispemøtet at dette må være et reelt bispeembete. Det betyr at preses må ha en konkret tilsynstjeneste.
Også Kirkemøtet mener at preses i hovedsak bør ha oppgaver som i dag. Kirkemøtets vedtak omtaler den nye preses som ledende biskop og sier at denne biskopen skal:
representere Den norske kirke ved offisielle anledninger i inn- og utland
representere Bispemøtet i Kirkerådet og andre sentralkirkelige sammenhenger
vigsle biskoper
lede Bispemøtet og arbeidsutvalget
være en synlig talsperson for kirken i media
ivareta økumenisk og internasjonalt engasjement
være en identitetsmarkør som er samlende for kirken
målbære kirkens visjon og gi retning til kirkens oppdrag
ivareta, styrke og vitalisere enhetens embete
Bispemøtet påpeker at de har gått inn i denne saken ut fra et ønske om å styrke rammebetingelsene for et verv som allerede eksisterer. Samtidig har Bispemøtet registrert at enkelte i debatten har tatt til orde for å utvikle presesrollen videre, slik at preses får nye oppgaver og funksjoner av både reell og symbolsk art. Bispemøtet understreker at et slikt perspektiv er relevant, men at dette altså ikke har ligget til grunn for Bispemøtets initiativ i saken. En videreutvikling av rollen som preses i retning av en ny, nasjonal kirkeleder vil måtte sees i sammenheng med reformene i kirkeordningen som er skissert i den politiske avtalen 10. april 2008 mellom de politiske partiene på Stortinget om det framtidige forholdet mellom staten og Den norske kirke (kirkeforliket).
Kirkemøtet sier også at det vil være behov for å se nærmere på hvilken rolle og hvilke oppgaver den ledende biskopen skal ha innenfor et endret rettslig rammeverk. Etter Kirkemøtets oppfatning er det dessuten behov for å arbeide videre med en del prinsipielle, teologiske og økumeniske spørsmål før det etableres varige ordninger for embetet som ledende biskop.
3.1.2 Departementets vurderinger
Departementet er enig i at det er behov for å styrke presesfunksjonen i Bispemøtet. Oppgaven som preses er arbeidskrevende. Bispemøtet har påpekt at det er vanskelig å ivareta både bispetjenesten i eget bispedømme og presesfunksjonen på en tilfredsstillende måte. Departementet vil også vise til at behovet for å styrke presesfunksjonen har vært drøftet i tilknytning til demokratireformen i Den norske kirke. Denne reformen gjennomføres for å styrke de valgte kirkelige organene. Ut fra et balansehensyn kan det da også være naturlig å legge til rette for en styrking av Bispemøtets funksjoner. Dette vil kunne bidra til å ivareta balansen og samvirket mellom embete og råd i den kirkelige styringsstrukturen.
Departementet har merket seg at både Bispemøtet og Kirkemøtet går inn for at preses i hovedsak skal ha de samme oppgavene som i dag, men at vervet som Bispemøtets preses bør organiseres som et eget bispeembete, med en egen tilsynstjeneste. Departementet er innstilt på å følge opp dette og opprette et nytt og tolvte bispeembete.
Både Bispemøtet og Kirkemøtet ser denne saken i lys av at kirkeforliket legger opp til omfattende endringer i Grunnlovens bestemmelser om statskirkeordningen. Forliket, som gjelder ut stortingsperioden 2009-2013, har som målsetting at utnevning av biskoper og proster skal overføres fra kirkelig statsråd til kirkelig organ som kirkemøte eller bispedømmeråd. I debatten om denne saken har det vært pekt på et behov for å vurdere nærmere hvilken rolle og hvilke oppgaver preses skal ha i lys av endringene i forholdet mellom stat og kirke som kirkeforliket skisserer. Enkelte har også ønsket å allerede nå etablere - eller tydeliggjøre - preses som en ny, nasjonal kirkeleder i både symbolsk og reell forstand. Departementet forstår Kirkemøtets vedtak slik at det gir visse signaler i denne retningen. Kirkemøtet har valgt å omtale den nye tolvte biskopen som ledende biskop, og vedtaket sier blant annet at den ledende biskopen skal «være en identitetsmarkør som er samlende for kirken», «målbære kirkens visjon og gi retning til kirkens oppdrag» og «ivareta, styrke og vitalisere enhetens embete».
Departementet ser at en styrking av presesfunksjonen i tråd med anbefalingene fra de kirkelige instansene kan komme til å innebære både reelle og symbolske endringer i presesrollen. Likevel tar departementet utgangspunkt i at formålet med å etablere et nytt tolvte bispeembete i denne omgangen er å legge til rette for en styrking av den eksisterende funksjonen som preses, med i hovedsak de samme oppgavene som i dag. Departementet vil presisere at den tolvte biskopen ikke vil ha instruksjonsmyndighet over de andre biskopene.
Spørsmålet om å utvikle presesrollen videre innenfor nye rammer må vurderes i forbindelse med at myndigheten til å utpeke biskoper og proster eventuelt overføres fra kirkelig statsråd til andre kirkelige organer. Også i en videre forstand må ordningen som nå foreslås etablert, vurderes på nytt dersom de kirkeordningsmessige rammene endres i tråd med kirkeforliket.
3.2 Tilsynstjeneste og lokalisering
3.2.1 Uttalelsene fra Bispemøtet og Kirkemøtet
Både Bispemøtet og Kirkemøtet vil styrke presesfunksjonen ved at denne funksjonen legges til et nytt tolvte bispeembete, men uten at det samtidig skal opprettes et nytt bispe dømme. Likevel går begge instansene inn for at den tolvte biskopen skal ha tilsyn med et geografisk avgrenset område.
Bispemøtet er opptatt av at Den norske kirke trenger en helhetlig og samordnet ledelse og mener dette tilsier at preses må lokaliseres i Oslo. Derfor anbefaler Bispemøtet at preses får et geografisk tilsynsområde i Oslo sentrum, at preses får arbeidssted i Oslo, og at preses bør ha tjenestebolig i Oslo.
Bispemøtet legger til grunn at Oslo bispedømmeråd fortsatt kan ivareta sine funksjoner overfor det geografiske området som preses skal ha tilsyn med.
Bispemøtet peker på at det kan være aktuelt at tilsynstjenesten i tillegg kan omfatte prestetjeneste og kirkelig nærvær utenfor den ordinære soknestrukturen i Den norske kirke. Dette mener Bispemøtet må utredes nærmere, og det samme gjelder spørsmålet om preses' nærvær og tjeneste ved store, nasjonale begivenheter knyttet til Nidaros domkirke.
I en protokolltilførsel (BM sak 35/09) uttaler Nidaros biskop blant annet at preses må ha Nidaros domkirke som utgangspunkt og sentrum for sin tjeneste, og at tilsynsområdet må knyttes til Trondheim by, Nidaros domprosti og eventuelt Byåsen prosti. Preses bør da også få tjenestebolig i Trondheim og kontor knyttet til tjenesteområdet der. I tillegg mener Nidaros biskop at det bør stilles en mindre tjenesteleilighet til disposisjon i Oslo med tanke på tjenesteutøvelsen i Bispemøtet.
Kirkemøtet går inn for at ledende biskop bør ha en tilsynsfunksjon som gjelder et geografisk avgrenset område, og flertallet går inn for at dette området bør være i Oslo sentrum (56 av 79 stemmer). I tillegg mener Kirkemøtet at ledende biskop må samlokaliseres med den øvrige sentralkirkelige ledelsen. Dette betyr at den ledende biskopen må ha kontor i Oslo og tjenestebolig i Oslo.
Også Kirkemøtet peker på at bispedømmerådets ansvar for det geografiske området som den nye biskopen eventuelt skal ha tilsyn med, kan forbli uendret.
Et mindretall i Kirkemøtet (23 av 79 stemmer) går inn for at ledende biskop lokaliseres i Trondheim.
3.2.2 Departementets vurderinger
I likhet med Bispemøtet og Kirkemøtet går departementet inn for at det tolvte bispeembetet får et geografisk tilsynsområde, uten at det opprettes et nytt ordinært bispedømme.
Departementet har merket seg at Bispemøtet og Kirkemøtet foreslår at det nye bispeembetet lokaliseres i Oslo. De kirkelige instansene legger vesentlig vekt på at de konkrete oppgavene tilsier at embetet bør samlokaliseres med den øvrige kirkeledelsen.
Etter en samlet vurdering går departementet inn for at det nye bispeembetet legges til Trondheim, og at den tolvte biskopen får tilsyn med et geografisk område i Nidaros bispedømme knyttet til Nidaros domkirke. Departementet legger vesentlig vekt på hensyn som knytter an til historie, tradisjon og symboler. En tydelig forankring av embetet i Nidaros domkirke og Erkebispegården vil synliggjøre - og kunne forsterke - bevisstheten om kirkens tusenårige historie i landet og styrke Trondheim som nasjonalt kirkesenter. Departementet har også merket seg at et betydelig mindretall i Kirkemøtet og Nidaros biskop har gått inn for lokalisering i Trondheim.
Det nye bispeembetet vil få kontor i Trondheim og skal kunne bruke Erkebispegården til representasjonsvirksomhet. Det legges til rette for egnet botilbud i Trondheim.
Departementet antar at Nidaros bispedømmeråd som hovedregel vil kunne utøve sine ordinære funksjoner også for det geografiske tilsynsområdet til det nye bispeembetet. Det vil måtte gjøres noen tilpasninger. Departementet legger til grunn at den tolvte biskopen bør ha sete i bispedømmerådet i stedet for Nidaros biskop i saker som gjelder den tolvte biskopens tilsynsområde, for eksempel tilsettinger. Videre forutsetter departementet at også den tolvte biskopen skal være ordinært medlem av Kirkemøtet, jf. lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (kirkeloven) § 24 første ledd. For øvrig vil forholdet mellom på den ene siden den tolvte biskopen og dennes tilsynsområde og på den andre siden Nidaros bispedømmeråd og Nidaros biskop måtte vurderes nærmere når ordningen skal utformes konkret.
3.3 Framgangsmåte ved utvelgelse av preses
3.3.1 Uttalelsene fra Bispemøtet og Kirkemøtet
Bispemøtet peker på at preses etter gjeldende rett velges for fire år av og blant de tjenestegjørende biskopene, jf. reglementet for Bispemøtet, som er fastsatt ved kgl. resolusjon 6. juni 1997. Biskopene er embetsmenn og utnevnes av Kongen, jf. Grunnloven § 21. Ved kongelig resolusjon 6. juni 1997 er det fastsatt særlige regler for nominasjon mv. ved utnevning av biskoper. Etter Bispemøtets oppfatning vil prosedyren for utpeking av preses måtte dannes på grunnlag av begge disse regelsettene dersom presesvervet omgjøres til et fast bispeembete.
Bispemøtet legger vekt på at preses i dag er en tillitsvalgt for biskopene. Preses er møteleder, kollegieleder og talsperson. Slik er Bispemøtets forutsetning at det fortsatt skal være. Bispemøtet peker dessuten på at den som etter gjeldende ordning utnevnes til biskop, har vært gjennom en omfattende prosedyre som er bredt og demokratisk forankret.
Kirkemøtet anbefaler at ledende biskop i en overgangsperiode skal nomineres og utnevnes blant de sittende biskopene etter følgende ordning:
Bispemøtet nominerer tre kandidater blant de tjenestegjørende biskopene.
Forslaget sendes til tilsynsområdet og Kirkerådet til uttalelse.
Bispemøtet fremmer forslag til departementet om den kandidaten de anbefaler utnevnt.
Når ledende biskop er utnevnt, nomineres og utnevnes ny biskop i det bispedømmet ledende biskop er hentet fra.
Bispemøtet gikk opprinnelig (oktober 2009) inn for at preses i den nye ordningen skulle velges av Bispemøtet og Kirkerådets medlemmer etter en forutgående nominasjon, og deretter utnevnes i kirkelig statsråd. I den endelige uttalelsen er dette justert, slik at Bispemøtet slutter seg til Kirkemøtets forslag til framgangsmåte.
Både Bispemøtet og Kirkemøtet understreker at hele prosessen for utpeking av preses/ledende biskop må vurderes på nytt i forbindelse med framtidige endringer i kirkeordningen. Utredningen Styrking av funksjonen som Bispemøtets preses drøftet spørsmålet om åremål for preses. Bispemøtet mener det er vanskelig å se for seg åremål for presesvervet når det blir et eget embete, men sier at dette eventuelt må utredes nærmere. Kirkemøtet legger til grunn at spørsmålet om åremål må sees i sammenheng med framtidige regler for utpeking av biskoper.
3.3.2 Departementets vurderinger
Departementet legger, som nevnt ovenfor, til grunn at Bispemøtet og Kirkemøtet forutsetter at det skal opprettes et nytt og tolvte bispe embete for å imøtekomme behovet for å styrke presesfunksjonen. Dette innebærer nødvendigvis at Bispemøtet ikke lenger kan utpeke preses gjennom et internt valg. Embetsmenn skal utnevnes av Kongen i statsråd, jf. Grunnloven §§ 21 og 28. Det en da må ta stilling til, er hvilken prosess som skal finne sted forut for Kongens utnevning, og på hvilken måte biskopene og andre kirkelige instanser skal få innflytelse.
Bispemøtet og Kirkemøtet har foreslått at den tolvte biskopen nomineres og utnevnes blant de sittende biskopene ved at Bispemøtet skal nominere tre kandidater, tilsynsområdet og Kirkerådet gir uttalelse og Bispemøtet fremmer forslag til departementet om den kandidaten som anbefales utnevnt. Når den nye biskopen er utnevnt, nomineres og utnevnes det ny biskop i bispedømmet vedkommende biskop er hentet fra.
Departementet går inn for at den tolvte biskopen utnevnes blant de sittende biskopene etter en forutgående kirkelig prosess som omfatter nominasjon og uttalelse eller lignende fra relevante organer. Etter departementets vurdering vil en ordning der departementet bare mottar forslag om én kandidat være uheldig. Departementet mener en slik ordning for sterkt ville kunne innskrenke regjeringens reelle frihet til å vurdere hvem som skal innstilles og eventuelt utnevnes i embetet. Derfor går departementet inn for at det skal fremmes forslag om tre kandidater i prioritert rekkefølge. I praksis vil dette bety at Bispemøtet, på grunnlag av blant annet uttalelser fra tilsynsområdet og Kirkerådet, foretar en prioritering mellom de tre nominerte biskopene.
Både Bispemøtet og Kirkemøtet legger til grunn at den nye biskopen foreløpig ikke bør utnevnes på åremål. Departementet er enig i dette og antar at spørsmålet om eventuelt åremål kan vurderes på et senere tidspunkt, og i tilknytning til en drøfting av hvilke regler som på sikt skal gjelde for utpeking av biskoper generelt.
3.4 Styrking av Bispemøtets sekretariat
Bispemøtet legger til grunn at ordningen med et nytt, fast presesembete forutsetter at Bispemøtets sekretariat styrkes og utvides med «fagteologisk og mediemessig kompetanse».
Fram til 1997 var Bispemøtets sekretær en stiftskapellan hos Oslo biskop. I 1997 ble sekretærstillingen gjort til heltidsstilling, og kontoret ble flyttet til Kirkens hus i Oslo. Preses fikk da også kontorplass samme sted. I dag er ordningen at Bispemøtet har en generalsekretær i full stilling og en administrativ stilling i 80 %.
Departementet er enig i at det er behov for også å styrke Bispemøtets sekretariat i sammenheng med at det etableres et nytt bispeembete for å styrke presesfunksjonen. Departementet vil komme tilbake til dette i en budsjettmessig sammenheng.
3.5 Videre prosess
Det har allerede gått fram at departementets vurderinger er påvirket av at ordningen som foreslås etablert, nødvendigvis vil ha et midlertidig preg. Flere av elementene i ordningen vil måtte vurderes på nytt på et senere tidspunkt.
Det er også slik at det gjenstår noen spørsmål som må avklares før den foreslåtte ordningen kan tre i kraft. Etter Stortingets behandling av denne meldingen vil departementet følge opp saken. Departementet ser blant annet for seg at det etter Stortingets behandling av denne meldingen, gjennomføres en høring før tilsynsområdet fastsettes og ordningen for øvrig konkretiseres gjennom nødvendig regelverk.
Departementet legger til grunn at det ikke er aktuelt å vedta en ny ordning for presesfunksjonen, herunder framgangsmåten ved utnevning, i lovs form. Både reglementet for Bispemøtet, som i dag inneholder reglene for valg av preses, og reglene for nominasjon mv. ved utnevning av biskop er fastsatt ved kongelig resolusjon. Kirkeloven § 2 gir for øvrig Kongen myndighet til å fastsette endringer i den kirkelige inndelingen og treffe nødvendige bestemmelser for å gjennomføre inndelingsendringer og nødvendige lempninger i anvendelsen av gjeldende lov.
Departementet antar at en ny ordning tidligst kan tre i kraft i 2011.