Mot nye mål for barnehagen og opplæringen

Utvalget har nå klart å komme fram til konsensus om formål for barnehagen og formål med opplæringen. Vi har strevd – og det har ikke vært lett. Utvalget har vært et minisamfunn som har diskutert seg fram til forslag vi mener det bør være gjenklang for i det store samfunnet. Selv om vi har ulikt ståsted og divergerende interesser, ja nettopp fordi vi er ulike, så har konsensus vært viktig for oss. Konsensus innebærer at de fleste er enige om det meste, og ikke at alle er enige i alt. Det er et godt utgangspunkt for dialog i et mangfoldig fellesskap.

Vi har hatt ulike prinsipielle utgangspunkt i denne prosessen, men vi har vært rause nok til å bevege oss noe fra det prinsipielle for å komme fram til formål som kan virke mest mulig samlende. Vi har forsøkt å ivareta egne interesser, men også å se sammenhenger og helhet i forhold mellom individ og samfunn, utdannelse og dannelse, mangfold og likeverd, framtid og tradisjon. Vi har valgt å synliggjøre primærstandpunkter i innstillingen, nettopp for å vise at med vilje og evne til dialog og kompromiss kan man finne fram til samlende løsninger som anerkjenner uenighet innenfor rammen av en konsensus. Dette gir etter min mening utvalgets forslag styrket legitimitet og troverdighet.

En modernisering av formålene med barnehagen og opplæringen innebærer å ta på alvor utfordringer og muligheter et moderne samfunn står overfor når det gjelder mangfold og pluralitet. Skal formålene gjenspeile mangfoldet i det norske samfunn, må respekt for uenighet og vilje til kompromiss forenes. Det er viktig å erkjenne at det er ulike syn på spørsmål knyttet til verdier, identitet, kultur, tro og livssyn. Slik er det i samfunnet, og slik har det vært i utvalget. I samfunn der mennesker med ulike religiøse, livssynsmessige, kulturelle og politiske anskuelser skal leve sammen, er det nødvendig med evne, mot og vilje til dialog – også om vanskelige og følsomme spørsmål knyttet til verdier og religion, kultur og identitet.

Samtidig vil vi understreke at formålsparagrafene inneholder langt mer enn bare verdier. Vi mener det er uheldig at opplæringslovens formålsparagraf primært er kjent som «den kristne formålsparagrafen» og at nær sagt all diskusjon om formålet dreier seg om ordet «kristen». Vi håper at utvalgets forslag bidrar til å dreie debatten om formålsparagrafene mer i retning av hva samfunnet vil med viktige samfunnsinstitusjoner som barnehage, skole og lærebedrift, og hva vi vil at våre barn skal få av omsorg, læring og erfaringer på veien mot voksenlivet.

Vi har opplevd stort engasjement og fått mange gode råd i løpet av dette arbeidet som nå har vart i henimot et år. Det har vært inspirerende, alvorlig og gledelig å få lede en slik prosess. Det er mitt håp at når vi har klart å komme fram til konsensus om en så viktig lovtekst, så vil også prosessen i etterkant kunne lede fram til et samlende resultat.

Inga Bostad

Utvalgsleder