Del 1
Utvalgets forslag, begrunnelser, mandat og arbeid

1 Utvalgets forslag

2 Begrunnelser for utvalgets forslag til formål for barnehagen og formål med opplæringen

2.1 Innledning

I henhold til mandatet skal utvalget analysere og vurdere de ulike delene av formålet med opplæringen og formål for barnehagen med særlig vekt på samfunnets utvikling med økt internasjonalisering og mangfold, formuleringene knyttet til det kristne verdigrunnlaget og endringene i utdanningssystemet. På denne bakgrunnen skal utvalget fremme forslag til formål med opplæringen og formål for barnehagen.

Formålsparagrafen i opplæringsloven har lenge vært omdiskutert, først og fremst på grunn av bestemmelsen om grunnskolen som sier at grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding. Bestemmelsen som gjelder for videregående opplæringen, har vært mindre omstridt. Barnehagelovens formålsparagraf har også vært omdiskutert, først og fremst på grunn av formuleringen: Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier.

Historisk har formålsparagrafene gjennomgått endringer, men det har primært vært i ordlyden og ved tilføyelser av nye momenter. De prinsipielle sidene ved formålene har i liten grad vært vurdert av offentlige utvalg. Et unntak var Verdikommisjonen, som i 2000 organiserte en religions- og livssynsdialog sammen med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Samarbeidet resulterte i en rapport der formålet ble drøftet og foreslått endret. 1 Opplæringslovutvalget, som skulle vurdere hensiktsmessigheten av å samle opplæringslovene i en felles lov som dekket nivåene til og med videregående opplæring, hadde ikke vurdering av formålsbestemmelsene som del av sitt mandat. Dermed ble det ikke foretatt en prinsipiell gjennomgang av formålsparagrafens ordlyd og innhold ved utarbeidelsen av opplæringsloven i 1998. Kvalitetsutvalget (2001), som skulle fremme forslag til tiltak for økt kvalitet i grunnskolen og videregående opplæring, pekte på behovet for en debatt om ordlyden i formålsparagrafen, men foreslo ingen endringer.

Det ble heller ikke foreslått endringer i formålsparagrafen på bakgrunn av kritikk som framkom ved evalueringen av faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL) i 2000, eller som konsekvens av kritikk fra FNs menneskerettskomité mot KRL-faget i 2004. 2 Ved begge tilfeller viste Utdannings- og forskningsdepartementet til at om formålsparagrafen skulle tas opp til nærmere vurdering, måtte det være i en annen og bredere sammenheng enn bare i forhold til KRL-faget.

Utvalgets mandat viser til nettopp en slik bredere sammenheng, og gir for første gang et offentlig utvalg anledning til å gjennomgå hele formålet med opplæringen og for barnehagen i den hensikt å foreslå konkrete endringer.

2.2 Om kapitlets innhold og organisering

I dette kapitlet presenteres vurderinger og begrunnelser for utvalgets forslag til formål for barnehagen og opplæringen. Utvalgets mandat legger opp til at formålene for barnehagen og opplæringen skal sees i sammenheng. Utvalget har derfor valgt å ha en felles framstilling av vurderinger og begrunnelser så langt som mulig. Det betyr at hele kapittel 2 fram til 2.7 Særskilt om barnehagen og 2.8 Særskilt om opplæringen, er felles for barnehage, skole og lærebedrift. Det framkommer likevel tydelig i teksten når utvalget diskuterer barnehagen, og når utvalget diskuterer opplæringen.

Første del av kapittel 2 er en gjennomgang av de områdene som mandatet definerer som særlig viktige, samt andre områder utvalget vil framheve. En grundigere gjennomgang og analyse av hvert av disse områdene finnes i kapittel 4 – 9 i innstillingens del II. Utvalget ser disse kapitlene som både grunnlag for analyse av gjeldende formål og bakgrunn for endring av formålsparagrafene.

Videre i kapitlet synliggjøres utvalgets arbeidsprosess. Utvalget ønsker å vise til medlemmenes ulike prinsipielle utgangspunkt for arbeidet, og synliggjøre hvordan og hvorfor utvalget likevel kan samles om konsensusforslag til nye formålsparagrafer.

Siste del av kapitlet presenterer formålene med begrunnelser for de ulike leddene. På to områder er formålet for barnehagen og formålet med opplæringen like – det gjelder oppbygning og formulering av verdigrunnlaget. Disse to områdene er gitt en felles redegjørelse. Deretter begrunner utvalget formålene hver for seg.

2.3 Gjeldende formålsparagrafer i barnehageloven og opplærings­loven

Barnehageloven § 1. Formål

Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem.

Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier.

Eiere av private barnehager kan i vedtektene bestemme at andre ledd ikke skal gjelde.

Private barnehager og barnehager drevet av menigheter innen Den norske kirke kan i vedtektene fastsette særlige bestemmelser om livssynsformål.

Opplæringslova § 1-2. Formålet med opplæringa

Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn.

Den vidaregåande opplæringa skal ta sikte på å utvikle dugleik, forståing og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane, lærlingane og lærekandidatane i deira personlege utvikling. Den vidaregåande opplæringa skal vere med på å utvide kjennskapen til og forståinga av dei kristne og humanistiske grunnverdiane, den nasjonale kulturarven vår, dei demokratiske ideane og den vitskaplege tenkjemåten og arbeidsmåten.

Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar.

Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket.

Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lærlingar, lærekandidatar og bedrifter, mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv. Alle som er knytte til skolen eller til lærebedriftene, skal arbeide for å hindre at elevar, lærlingar og lærekandidatar kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar.

2.4 Sentrale utviklingstrekk av betydning for utvalgets arbeid

2.4.1 Utviklingen i samfunnet

Det har skjedd gjennomgripende endringer i det norske samfunnet siden begynnelsen av 1970-årene. På mange måter er økt pluralisme et stikkord. Demografiske endringer har ført til større kulturelt, religiøst og etnisk mangfold. Det norske «vi» er blitt større og mindre homogent. Samfunnet påvirkes av økt globalisering på mange områder, og en informasjons- og kommunikasjonsteknologi i rivende utvikling påvirker hverdags- og arbeidsliv stadig mer.

Det har foregått en utdanningsrevolusjon i Norge. De aller fleste begynner i videregående opplæring, og antallet som tar høyere utdanning er stadig økende. Arbeidslivet er mer kompetansebasert og internasjonalisert. Økonomisk velstand omfatter en økende del av befolkningen, og forbruket vokser. Det samme gjør presset på natur og miljø, sammen med ny kunnskap om konsekvensene av dette. For mange er barndom og ungdomstid blitt forlenget sammenliknet med tidligere generasjoner, og samfunnet både rommer og aksepterer større variasjoner i samlivs- og familieformer.

Utvalget mener at formålene må gjenspeile samfunnsutviklingen på en slik måte at barnehage, skole og lærebedrift ikke bare skal påvirkes av det som skjer, men selv kan være med på å påvirke livsvilkår og samfunnsutvikling både i og utenfor Norge. For å møte noen av utfordringene i et postindustrielt samfunns- og yrkesliv, er utdanningens rolle blitt vektlagt stadig sterkere. Behovet for å utvikle bred kompetanse og å legge et tidlig grunnlag for livslang læring blir bekreftet av forskning og er manifestert i styringsdokumenter for barnehagen og grunnopplæringen. Utvalget mener det er naturlig at dette også gjenspeiles i formålsparagrafene.

Se kap. 4 for en grundigere gjennomgang av samfunnsutviklingen.

2.4.2 Utviklingen i barnehagen

Fra opprinnelig å være et tilbud til de få er barnehagen nå i ferd med å bli et tilbud til alle barn i alderen ett til og med fem år. Det er bred politisk enighet om at staten skal stimulere til utbygging av barnehager og bidra til å redusere prisen på barnehagetilbudene. Fra de første barnehagene ble etablert og til i dag har det vært både offentlige og private barnehager, men utviklingen de siste årene viser at andelen private barnehager er sterkt økende.

Barnehagen er en relativt ung institusjon i Norge. Opprinnelig ble barnehager begrunnet ut fra et behov for å forebygge sosiale problemer og for å få kvinnelig arbeidskraft i yrkeslivet. Barnehagen ble knyttet til familie- og sosialpolitikk, og i mindre grad sett i sammenheng med skolen. I dag er bildet annerledes. Barnehagens betydning for barns utvikling er de senere årene dokumentert både i internasjonal og norsk forskning. Barnehagens rolle som pedagogisk tilbud for barn under opplæringspliktig alder er gradvis blitt styrket, og sammenhengen med skolen er blitt tydeligere.

Den økte kunnskapen om barnehagens betydning for barns utvikling, og den økte vektleggingen av barnehagen som et pedagogisk tilbud, bør etter utvalgets oppfatning gjenspeiles i formålet for barnehagen i større grad enn i dag. Det er viktig å understreke barndommens egenverdi og barnehagens egenart, men en naturlig konsekvens av utviklingen i barnehagen er at barnehagens formål må sees i sammenheng med formålet med opplæringen – ikke bare når det gjelder verdigrunnlaget, men også i øvrig der det er naturlig.

Barnehagen preges av endringer i samfunnet på lik linje med andre samfunnsinstitusjoner. Demografiske endringer, religiøs pluralisme og kulturelt mangfold gjør seg gjeldende også i barnehagen. Dagens formål for barnehagen reflekterer ikke en slik utvikling. Utvalget mener formålet bør utformes på en måte som tar opp i seg sentrale utvik­lingstrekk i samfunnet.

Se kap. 5 for en grundigere gjennomgang av utviklingen i barnehagen.

2.4.3 Utviklingen i utdanningssystemet

Utviklingen i grunnopplæringen fra 1945 til i dag viser et utdanningssystem der grunnskolen og videregående opplæring er blitt stadig tettere sammenvevd. Grunnskolen og videregående opplæring er hjemlet i felles lov og samordnet gjennom forskrifter for innhold og struktur. De ulike tilbudene i videregående opplæring er bedre koordinert med overgangsmuligheter og muligheter for omvalg.

Formålsbestemmelsene for grunnskolen og videregående opplæring er samlet i en lovparagraf, men bestemmelsene er på flere områder ulike for de to nivåene i opplæringsløpet. Utvalget mener at et nytt formål for opplæringen bør ha felles formuleringer for hele opplæringsløpet.

Siden 1945 er også båndene mellom kirken og grunnskolen svekket gradvis. Grunnskolen har ikke lenger ansvar for dåpsopplæringen i kirkelig forstand, kirken har ikke tilsynsrett over grunnskolens virksomhet, og opplæringen i kristendom er supplert med kunnskap om andre religioner og livssyn. Denne utviklingen har likevel ikke ført til at formålets formulering om kristen og moralsk oppseding er endret.

Opplæringen i grunnskolen og videregående opplæring skal forberede nye generasjoner på samfunns- og yrkeslivets krav i et kunnskapsbasert samfunn der betydningen av utdanning er økende. Samtidig skal opplæringen ta opp i seg utviklingstrekk i samfunnet, som for eksempel demografiske endringer, økt religiøst og kulturelt mangfold og økt internasjonalisering. Tradisjonelt har slike samfunnsendringer blitt synliggjort i formålsparagrafen ved tilføyelser av nye elementer. Det har ført til et langt og oppramsende formål. Etter utvalgets oppfatning er det nå nødvendig med mer omfattende endringer av formålsparagrafen.

Se kap. 6 for en grundigere gjennomgang av utviklingen i utdanningssystemet.

2.4.4 Det kristne verdigrunnlaget

Fra og med byskoleloven av 1848 har skolen vært pålagt å hjelpe hjemmet med å gi elevene en kristen oppdragelse. Skolen var da en institusjon som blant annet skulle forberede allmennheten for konfirmasjon. Ved Stortingets behandling av lov om grunnskolen i 1969 ble det slått fast at grunnskolen ikke lenger skulle ha ansvar for dåpsopplæring i kirkelig forstand.

Formålene for barnehagen, grunnskolen og videregående opplæring uttrykker alle et kristent verdigrunnlag, men på ulike måter. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier, grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, og den videregående opplæringen skal vere med på å utvide kjennskapen til og forståinga av dei kristne og humanistiske grunnverdiane.

Barnehagen

Annet ledd i formålet for barnehagen slår fast at barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. Dette leddet kom inn i barnehageloven i 1983 og er ikke endret siden. I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2006 utledes dette til at barnehagen skal bygge sin virksomhet på de etiske grunnverdier som er forankret i kristendommen, og som forutsettes å ha bred oppslutning i befolkningen i Norge. Videre definerer rammeplanen hva som er kristne grunnverdier i denne sammenhengen: Med kristne grunnverdier forstås medmenneskelighet eller nestekjærlighet, tilgivelse, menneskeverd, likeverd, ansvar for fellesskapet, ærlighet og rettferdighet. Ifølge rammeplanen er dette verdier som vi også finner igjen i de fleste religioner og livssyn. Det gjøres også klart at opplæring til tro er hjemmets ansvar, mens barnehagen skal lære barna om tro og verdier. Dette skal praktiseres i overensstemmelse med menneskerettskonvensjoner Norge er bundet av.

Grunnskolen

I 1993 ble Generell del av læreplanverket fastsatt som forskrift til opplæringsloven. Generell del gjelder for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring. Her tolkes og utdypes formålsparagrafens formuleringer. I Generell del kommenteres ikke formuleringen kristen og moralsk oppseding direkte. I stedet står det at oppfostringen skal baseres på grunnleggende kristne og humanistiske verdier. I beskrivelsen av kristne og humanistiske verdier knyttes oppfostringen til begreper som toleranse, nestekjærlighet, forbrødring, håp, likeverd, menneskerettigheter, rasjonalitet, uegennyttig og skapende innsats, rettskaffen og høvisk handling, likestilling, solidaritet m.m. I tillegg begrunner de kristne og humanistiske verdiene den demokratiske rettsstat, de vektlegger muligheten for fremgang gjennom kritikk, fornuft og forskning, og betoner at mennesket selv er en del av naturen ved sin kropp, sine behov og sine sanser. Samlet gir den kristne og humanistiske tradisjon uvisnelige verdier både til å orientere livsførselen og til å ordne samfunnslivet etter. 3

Til tross for tolkningsrammen i Generell del har formålets formulering om kristen og moralsk oppseding vært gjenstand for kritikk, både nasjonalt og internasjonalt. Nasjonalt bl.a. i diverse høringsuttalelser fra tros-, livssyns- og menneskerettsorganisasjoner, internasjonalt bl.a. fra FNs menneskerettskomité i forbindelse med fritaksmulighetene i KRL-faget. 4 Kritikken har bl.a. påpekt at formålet kan være i strid med Norges menneskerettslige forpliktelser, i første rekke foreldrenes oppdragerrett samt tros- og livssynsfriheten og forbudet mot diskriminering.

I tillegg til at formuleringen om ei kristen og moralsk oppseding har stilt Norge i et menneskerettslig dilemma, får formuleringen også ulike konsekvenser i praksis. Tilbakemeldinger utvalget har fått i løpet av arbeidet, tyder på at dagens formål er «sovende» i mange skoler. Det har ingen funksjon og betyr i praksis lite for skolens virksomhet. I andre skoler fungerer det motsatt, som en legitimering av en klar kristen innflytelse på virksomheten. Formålet kan således gi grunnlag for ulik praksis både fra skole til skole og i den enkelte skole.

Videregående opplæring

Verdiformuleringen i formålets bestemmelse om videregående opplæring har ikke vært like omstridt som verdiformuleringen for grunnskolen. Bestemmelsen pålegger ikke den videregående opplæringen et kristent oppdrageransvar, og bestemmelsen signaliserer ikke opplæring i en bestemt tro på samme måte som formålsbestemmelsene for barnehage og grunnskole.

Se kap. 7 for en grundigere gjennomgang av det kristne verdigrunnlaget.

2.4.5 Menneskerettighetene

Norge er bundet av en rekke folkerettslige konvensjoner som skal sikre menneskerettighetene, herunder tanke-, samvittighets- og religionsfrihet, og som forbyr diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion, livssyn m.m. Grunnlovens § 110 c pålegger staten å respektere og sikre menneskerettighetene.

Gjennom menneskerettsloven av 21. mai 1999 nr. 30 har Norge inkorporert de sentrale menneskerettighetskonvensjonene. Ifølge lovens § 3 er disse ikke bare folkerettslig bindende for Norge, men er også gitt forrang ved eventuell motstrid med annen nasjonal lovgivning.

Formålsparagrafene i barnehageloven og opplæringsloven formulerer på ulike måter et kristent verdigrunnlag, og det er disse formuleringene som er blitt kritisert for å kunne være i strid med menneskerettighetene. Dette gjelder i første rekke bestemmelsen om at grunnskolen i samarbeid og forståing med heimen (skal) hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, jf. opplæringsloven § 1-2, 1. ledd, samt bestemmelsen om at barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier i barnehageloven § 1, 2. ledd. Det er utvalgets oppfatning at de eksisterende formålsbestemmelser for barnehagen og grunnskolen med den sterke vektleggingen av kristen oppdragelse, ikke harmonerer med menneskerettslige krav om tanke-, samvittighets- og religionsfrihet, slik disse er formulert i menneskerettslige konvensjoner og nærmere fortolket av håndhevingsorganer.

Det er en forutsetning for utvalget at formålet er utformet i tråd med menneskerettslige krav. Det er ikke nok at formålene ikke bryter menneskerettighetene – formålene skal være forankret i menneskerettslige verdier og være retningsgivende for at menneskerettighetene etterleves i barnehagen og grunnopplæringen.

Se kap. 8 for en nærmere gjennomgang av menneskerettslige forpliktelser.

2.4.6 Norge i et internasjonalt perspektiv

Norden skiller seg ut fra det meste av Europa gjennom å ha nasjonale formålsparagrafer som gjelder det meste av skolevesenet. I noen land – som for eksempel Nederland og Irland – er de fleste skolene private, og formålene blir da formulert for den enkelte skole. I andre land har forskjellige delstater og regioner funnet ulike løsninger på formuleringen av sine formålsparagrafer, som for eksempel i Tyskland.

Norge skiller seg ut både i nordisk og europeisk sammenheng ved at formålet med opplæringen knytter verdigrunnlaget eksplisitt til kristendom. I Europa er forholdet mellom religion, verdier og opplæringen løst på ulike måter, blant annet som følge av de enkelte lands kulturelle og religiøse historie.

I nordisk sammenheng er det norske formålet med opplæringen omfattende i beskrivelsen av verdier og religion. Med unntak for Island er det ingen av de andre landene som har referanse til religion generelt eller kristendom særskilt i formålet. På Island heter det at skolens arbeidsformer skal derfor være preget av toleranse, kristen moral og demokratisk samarbeid, og om barnehagene at de skal styrke barnas kristne moral. Sverige, Danmark og Finland nevner derimot ikke noe om tilknytning til det kristne i formålsparagrafene verken for barnehage eller skole.

De nordiske formålsparagrafene er ulike når det gjelder religion og verdiforankring, men det er likevel mange likhetstrekk. Samarbeidet med hjem og foreldre understrekes i alle de nordiske landene både i formålene for barnehagen og opplæringen. Andre fellestrekk er henvisningen til demokrati, deltakelse, medvirkning og medbestemmelse, og en understreking av at barnehagen og opplæringen skal stimulere barnets og elevens personlige utvikling.

Tilbudet til barn under skolepliktig alder er underlagt ulike departementer i de forskjellige nordiske landene og hjemlet i ulike lover. Det er bare Sverige som har felles formål for barnehage og opplæring, men alle de nordiske landene har definert et formål for tilbudet. Alle tilbudene er uttrykk for den nordiske modellen, det vil si at barnehagen skal ha et helhetlig syn på barnet og ivareta læring, omsorg og oppdragelse.

De nordiske landene er relativt like på mange områder, og utvalget mener det er naturlig at det ved en revisjon av gjeldende norske formålsparagrafer tas med i betraktningen hvordan formålene er formulert i de andre nordiske landene.

Se kap. 9 for en grundigere gjennomgang av Norge i et internasjonalt perspektiv.

2.4.7 Tilbakemeldinger, råd og innspill til utvalget

I mandatet er det lagt vekt på at utvalget skal innhente et bredt utvalg av synspunkter på formålet med opplæringen og barnehagen. Utvalget skal også legge fram ulike konkrete forslag til formål og legge til rette for og bidra til bred debatt om forslagene. 25. januar 2007 la utvalget fram fire utkast til formålsparagrafer, hvorav to var felles for barnehagen og opplæringen. Både før og etter at utkastene ble offentliggjort, har utvalget drevet utstrakt møtevirksomhet. Se kap. 3 for en nærmere beskrivelse.

Om gjeldende formålsparagrafer

Utvalget har møtt stor interesse og forståelse for sitt arbeid. Med få unntak har samtlige utvalget har hatt kontakt med, fra store organisasjoner til enkeltpersoner, vært klare på at gjeldende formålsparagraf for grunnskolen bør endres. Unntakene dreier seg først og fremst om underskriftslister utvalget mottok som respons på sine foreløpige utkast. I begrunnelsen for listene gjøres det klart at initiativtakerne primært ikke ønsker noen endringer i formålets verdigrunnlag. Også noen menighetsråd og mindre organisasjoner har primært ønsket å beholde gjeldende formålsparagraf og sekundært et formål som bygger på kristne grunnverdier.

Utvalget har fått en rekke tilbakemeldinger som påpeker at behovet for fornying ikke nødvendigvis innebærer at opplæringen må løsrives fra en historisk og kulturell tradisjon. Et nytt formål bør være mer framtidsrettet og bedre tilpasset samfunnsutviklingen enn gjeldende formål, men utvalget har fått klare tilbakemeldinger på at det må la seg kombinere med en historisk og kulturell forankring.

Tilbakemeldingene har ikke vært like tydelige når det gjelder bestemmelsen om videregående opplæring. Mange ser det som naturlig å uttrykke et felles verdigrunnlag for hele opplæringen, men utover det har verdiformuleringene i bestemmelsen om videregående opplæring vært lite kommentert. Når det gjelder barnehagen, har det vært noe skepsis til å endre formålet nå, tatt i betraktning at barnehageloven ble endret så seint som i 2005 og ny rammeplan innført i 2006. Det har vært uttrykt bekymring for at et nytt formål vil medføre endringer i rammeplanen og dermed avbryte det implementeringsarbeidet som er i gang i barnehagen. Samtidig har utvalget møtt stor forståelse for at formålet isolert sett bør endres, og det har også kommet en del vurderinger knyttet til det noe uklare forholdet mellom barnehagelovens § 1 og § 2.

Om sterkere sammenheng mellom barnehage og skole

De fleste som uttalte seg om mulighetene for et felles formål for grunnopplæringen og barnehagen, støttet at formålene bør utformes slik at de bidrar til større sammenheng. På ett område har uttalelsene vært samstemte – verdigrunnlaget bør uttrykkes likt i begge formålene. I øvrig har det vært viktig for de fleste at institusjonenes egenart må ivaretas, og at formålene må være noe ulikt formulert. Med andre ord har utvalget fått bred støtte for et forslag til formål for barnehagen som på mange måter likner formålet med opplæringen, men som samtidig tydeliggjør og framhever barnehagens egenart.

Om verdigrunnlaget

Det største engasjementet har vært knyttet til formålenes verdigrunnlag, og utvalget har fått mange gode råd og forslag til ord og formuleringer. Øvrige deler av formålene har ikke vært gjenstand for debatt i samme grad.

Det ordet utvalget mest sannsynlig har fått anbefalt flest ganger, er «inkluderende». Signalene har vært nærmest entydige i retning av at formålet må oppleves som reelt inkluderende. Med det menes et formål som ikke eksplisitt eller implisitt uttrykker en forestilling om «oss» og «dem». I stedet bør formålene ha som utgangspunkt at barnehagen, skolen og lærebedriften består av likeverdige og selvstendige individer i et fellesskap som bygger på noen grunnleggende verdier flest mulig kan slutte opp om uavhengig av religiøs, livssynsmessig, kulturell og nasjonal tilhørighet. Så har det vært ulike syn på hvordan et slikt utgangspunkt best kan uttrykkes i formålene.

Utvalget har ikke mottatt noen innspill som eksplisitt tar til orde for verdinøytrale formål for barnehagen og opplæringen. Ulike syn på verdigrunnlaget har ikke dreid seg om hvorvidt det faktisk skal uttrykkes eller ikke. Synspunktene har først og fremst dreid seg om hvorvidt verdiene skal forankres, og i så tilfelle i hva. Det har blitt uttrykt bekymring for at formålene skal gå for langt i sekulær retning, der religion og livssyn begrenses til den private sfære. Særlig de ulike religions- og livssynsorganisasjonene utvalget har hatt kontakt med, uttrykker et sterkt ønske om at formålene må synliggjøre at religion og livssyn har en plass i det offentlige rom.

Om forholdet til menneskerettighetene

Det er flere ganger blitt stilt spørsmål ved om verdiformuleringene i gjeldende formålsparagrafer er i overensstemmelse med menneskerettighetene og dermed Norges folkerettslige forpliktelser. Dette spørsmålet har ikke vært rettslig prøvet, men mange mener det er meget uheldig at slike spørsmål i det hele tatt kan stilles når det gjelder formålet for så viktige samfunnsinstitusjoner som barnehagen, skolen og lærebedriften.

Om formålenes øvrige innhold

Utvalget har fått mange innspill som framhever at formålet med opplæringen må vise en aktiv elev. Det er blitt hevdet med styrke at gjeldende formål gir uttrykk for at elevene er passive mottakere av det institusjonene kan gi. Formålet er blitt kritisert for å være preget av en formidlingstenkning, mens mange ønsker at formålet heller skal fremme et sterkere aktørperspektiv.

Utvalget har også mottatt en rekke innspill som uttrykker bekymring for at opplæringen går i en instrumentell retning der målbar kunnskap får stadig høyere prioritet på bekostning av andre sider ved elevenes utvikling. Flere har uttrykt håp om at formålet skal vektlegge også de sider ved opplæringen som ikke er så enkle å måle.

I reaksjonene på utvalgets forløpige utkast til formålsparagrafer var det flere instanser som etterlyste begreper som innovasjon og entreprenørskap. Utkastene ble kritisert for å være for lite framtidsrettet og for lite fokusert på at opplæringen skal forberede elevene på et framtidig yrkesliv.

2.5 Et samlende formål – fra primærstandpunkt til konsensus

2.5.1 En pragmatisk og konkret tilnærming

Da utvalget startet sitt arbeid, kom det tidlig fram at utvalgsmedlemmene hadde relativt ulike prinsipielle utgangspunkt når det gjaldt formålenes verdigrunnlag. I løpet av utvalgets arbeidsprosess ble det klart at dersom det skulle være mulig å komme fram til et konsensusforslag, måtte utvalgsmedlemmene bevege seg noe fra sine respektive prinsipielle posisjoner. Utvalgsmedlemmene ble derfor enige om å gå mer pragmatisk og konkret til verks.

Utvalget utformet en rekke premisser som skulle fungere retningsgivende for diskusjonen om konkrete formuleringer. Premissene ble utformet både på bakgrunn av diskusjoner i utvalget og innspill utvalget fikk i møter med interesserte parter.

Premissene ble uttrykt slik:

• Formålsbestemmelsen for barnehagen skal være bygd opp på samme måten som formålsbestemmelsen for opplæringen. Den skal inneholde mange av de samme elementene tilpasset barnehagens virksomhet og særpreg og uttrykke det samme verdigrunnlaget.

• Formålsbestemmelsen skal være så kort at den skal kunne brukes som «plakat» i barnehager, skoler og lærebedrifter.

• Formålsbestemmelsen skal på et overordnet nivå angi barnehagens, skolens og lærebedriftens verdigrunnlag og hva som skal være institusjonenes bidrag til individets og samfunnets funksjon og utvikling. Det skal også si noe om hvordan institusjonene skal møte det enkelte barn og den enkelte elev, lærling og lærekandidat. Verdigrunnlaget skal omtales først eller i første avsnitt.

• Språket må være enkelt og forståelig for de fleste. Det skal være moderne, men ikke preget av trendord eller av markedsspråk. Ord og begreper bør så langt det er mulig være entydige.

• Formålet skal fortrinnsvis uttrykkes i positive formuleringer.

• Både barnet/eleven, opplæringen og barnehagen/skolen og lærebedriften skal kunne brukes som subjekt i formålet.

• Verbene som brukes i formålet, skal så langt det er mulig uttrykke forpliktelse. «Terapeutiske verb» som hjelpe, støtte, stimulere etc. bør unngås hvis mulig.

2.5.2 Formålets funksjon og forhold til øvrige styringsdokumenter

Det har vært en utfordring for utvalget at formålets plass øverst i et hierarki av styringsdokumenter legger visse føringer på valg av ord og gir klare begrensninger når det gjelder konkretiseringsnivå. Formålet for barnehagen og formålet med opplæringen skal være retningsgivende for institusjonenes virksomhet. Da er det avgjørende ikke bare hva som står i formålet, men også hvordan formålene forstås som grunnlag for praksis. Utvalget har vært oppmerksom på dette i diskusjonen om ord og formuleringer, og har ønsket formålsformuleringer som i størst mulig grad kan omsettes i praksis i barnehagen, skolen og lærebedriftens hverdag.

Dersom formålene skal kunne gi retning for øvrige styringsdokumenter og praksis i institusjonene, fordrer det et visst konkretiseringsnivå. Samtidig skal formålene være på et overordnet nivå. Konkretiseringer skjer andre steder i loven og i øvrige styringsdokumenter. Formålene må av den grunn nødvendigvis inneholde en del abstrakte begreper. Abstrakte begreper er i sterkere grad enn konkrete begreper utsatt for endringer og semantisk slitasje, og ordene kan lett framstå som tomme honnørord. Utvalget har vært oppmerksom på dette, og av den grunn ønsket å unngå for mye oppramsing av slike ord.

Utvalget har vært bevisst på forholdet mellom formål og læreplan/rammeplan. Formålet fungerer som mandat for alle som har et ansvar for virksomheten i barnehage, skole og lærebedrift, som budskap til alle som bruker virksomhetene, og til allmennheten. Formålet er overbygningen som gir retning for og setter rammer for utformingen av virkemidlene for styring av tilbud og opplæring.

Størst innvirkning har formålet på rammeplan for barnehager og læreplanverket for grunnskole og videregående opplæring. Disse dokumentene bygger på formålet og representerer på ulike måter tolkninger og konkretiseringer av dette. Formålet må derfor være så åpent at det gir handlingsrom på flere nivåer i styringsdokumentene. For opplæringen blir for eksempel forholdet mellom formål og læreplan slik at formålet angir retning for opplæringen i skole og lærebedrift, og læreplaner angir hva elever skal kunne når opplæringen er sluttført. Det innebærer at formuleringene i formålet må være mindre detaljerte og konkrete enn målformuleringene i læreplanene for fag. Utvalget har derfor valgt ikke å bruke formuleringer i formålet som kan forveksles med målformuleringene i læreplanene for fag.

2.5.3 Et begrenset rom for tolkning

Utvalget har hatt som utgangspunkt at formålsformuleringene i minst mulig grad skal være flertydige, og at det bare kan være et begrenset rom for tolkning. Utvalget ønsker ikke at formålet med så viktige samfunnsinstitusjoner som barnehage, skole og lærebedrift skal være avhengig av bestemte tolkningsrammer for å kunne forstås og tas i bruk. Skal formålene fungere som et legitimt og retningsgivende utgangspunkt for praksis i barnehagen og grunnopplæringen, må formuleringene være troverdige og samlende. Etter utvalgets oppfatning bør formålene være så enkle og forståelige som mulig, med ord som har meningskraft utover det å ha status som honnørord. Først da vil formålene kunne fungere som inspirasjon og påminnelse for flest mulig barn, unge og voksne i barnehager, skoler og lærebedrifter.

2.5.4 Mangfold, dialog og konsensus

Det har vært en viktig målsetting for utvalget å foreslå et formål for barnehagen og et formål for opplæringen som kan virke samlende. Med det mener utvalget at verken formålet som helhet eller enkeltformuleringer skal kunne oppfattes som ekskluderende eller bli brukt for å ekskludere. Formålet skal kunne gjelde for alle som likeverdige individer i et fellesskap, uavhengig av religiøs, kulturell, etnisk eller nasjonal tilknytning.

For at formålene skal kunne virke mest mulig samlende for alle – i barnehage, grunnskole og videregående opplæring – bør formålene uttrykke verdigrunnlaget på en måte som gir rom for ulike kulturelle, religiøse og livssynsmessige tilnærminger. Det er et hovedpoeng at flest mulig skal kunne slutte opp om barnehagens og opplæringens verdigrunnlag.

Formålsparagrafenes nære historie viser at formålene ofte har blitt en arena for symbolpolitikk med til tider steile fronter og polarisering som resultat. Dette ble blant annet tydelig i debatten om barnehageloven i 1970- og 80-årene. Utvalget er av den oppfatning at en slik polarisering er uheldig, og at det har bidratt til å undergrave formålets legitimitet som overordnet rammeverk for institusjonenes virksomhet.

Etter utvalgets oppfatning er det uheldig at opplæringslovens formålsparagraf primært er kjent som «den kristne formålsparagrafen», og at nær sagt all diskusjon om formålsparagrafen dermed reduseres til å dreie seg om ordet «kristen». Det har bidratt til at formålsparagrafen ikke fungerer etter sin intensjon. Det har også bidratt til en praksis der skoler mange steder mer eller mindre velger å se bort fra formålet som grunnlag for virksomhetens praksis.

En modernisering av formålet innebærer å ta på alvor utfordringer og muligheter et moderne samfunn står overfor når det gjelder tradisjon, mangfold og pluralitet. Skal formålene for barnehagen og opplæringen gjenspeile mangfoldet i det norske samfunn, må respekt for uenighet og vilje til kompromiss forenes. Det er viktig å erkjenne at det er ulike syn på spørsmål knyttet til verdier, identitet, kultur, tro og livssyn. Slik er det i samfunnet, og slik har det vært i utvalget. Samtidig er det viktig å anerkjenne at det i et pluralistisk fellesskap er nødvendig at alle gir noe uten å måtte gi opp seg selv. I samfunn der mennesker med ulike religiøse, livssynsmessige, kulturelle og politiske anskuelser skal leve sammen, er det nødvendig med evne, mot og vilje til dialog – også om vanskelige og følsomme spørsmål knyttet til verdier og religion, kultur og identitet. Først da kan man skape en felles plattform av konsensus som grunnlag for et demokratisk og fredelig samfunn.

2.5.5 Utvalgets prosess mot konsensus

Konsensus innebærer at de fleste er enige om det meste, og ikke at alle er enige i alt. Det innebærer å erkjenne ulike standpunkter som utgangspunkt for dialog. Dette har kjennetegnet utvalgets prosess fram mot et konsensusforslag. Flere utvalgsmedlemmer startet prosessen med klart uttalte prinsipielle standpunkter knyttet til formuleringen av verdigrunnlaget i formålene. Underveis i arbeidet har det imidlertid blitt klart for utvalget hvor viktig det er for barnehagen, grunnskolen og videregående opplæring at selve grunnlaget for institusjonenes virksomhet uttrykkes på en måte som kan virke mest mulig samlende. Utvalgets medlemmer har erkjent at for å oppnå et samlende formål var det nødvendig i løpet av prosessen å bevege seg fra de prinsipielle primærstandpunktene og mot en konsensus.

Utvalget har lykkes i å komme fram til forslag til formål som er uttrykk for en konsensus som favner bredden i de prinsipielle utgangspunktene. For å tydeliggjøre denne prosessen vil de utvalgsmedlemmene som har primærstandpunkter som skiller seg fra konsensusforslaget, redegjøre for primærstandpunktene og hvorfor de samtidig kan anbefale konsensusforslaget som sin subsidiære løsning. Det er utvalgets oppfatning at en synliggjøring av primærstandpunkter ikke svekker konsensusforslagets legitimitet. Tvert imot er det en styrke at utvalgets dialog, både internt og eksternt, har ført fram til et konsensusforslag som kan favne relativt motstridende prinsipielle utgangspunkt.

2.5.6 Primærstandpunkt fra utvalgsmedlemmene Baumann, Chaudhry, Hornslien, Mile, Renberg, Sinding Aasen, Valen og Øzerk

Vi går primært inn for formålsparagrafer for barnehage og opplæring som ikke henviser til tros- eller livssyn. Hovedbegrunnelsen for oss er ønsket om å sikre best mulige kår for tanke- og religionsfriheten for barn og unge i skoler og barnehager. Retten til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet som tilkommer alle, herunder barn og unge, også når de er på skolen og i barnehagen. Foreldres rettigheter som oppdragere, herunder retten til å sørge for sine barns moralske og religiøse oppdragelse i samsvar med egen overbevisning, må respekteres i overensstemmelse med menneskerettslige krav.

Vi ønsker å framheve at skolen primært er, og skal være, en utdanningsinstitusjon, og ikke en institusjon som direkte eller indirekte skal bedrive opplæring til en bestemt tro. Dette må ligge utenfor skolens oppgave i et moderne, kunnskapsbasert og pluralistisk samfunn. Heller ikke barnehager kan utøve virksomhet som direkte eller indirekte krenker barn og foreldres rett til tanke- og religionsfrihet. Dagens formålsparagrafer for opplæringen i grunnskolen og for barnehagen er kontroversielle særlig fordi de sier at skolen og barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en kristen oppdragelse (grunnskolen) og en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier (barnehagen). Dette er etter vår oppfatning klart uakseptabelt i dagens samfunn.

Vi mener imidlertid at det også vil være uheldig med formålsbestemmelser som fastslår at undervisning og barnehagevirksomhet skal bygge på kristne verdier, eller liknende formuleringer. Dette vil kunne virke ekskluderende i et samfunn som ikke lenger er homogent, men tvert imot i økende grad har karakter av å være både et multietnisk og et multireligiøst samfunn, noe som også preger skole og barnehage. I tillegg kommer at de verdier man sikter til (menneskeverd, nestekjærlighet, toleranse, åndsfrihet etc.), ikke kan sies å være spesifikt «kristne», men tvert imot i stor grad deles av andre religioner og livssyn. Det handler med andre ord om verdier som de fleste i Norge slutter opp om uansett religion eller livssyn. Også en formulering som sier at barna skal få kjennskap til kristen tradisjon, vil etter vår mening være uheldig, fordi den innebærer en favorisering av den kristne tradisjonen og kan bidra til å legitimere en klar kristen innflytelse. En slik formulering er også unødvendig all den tid kunnskap om historie og kultur, inkludert den kristne påvirkningen av norsk kultur og historie, vil være en selvfølgelig del av undervisningen i skolen.

På denne bakgrunn ser vi det ikke som riktig at én religiøs tradisjon løftes inn i formålsparagrafen og dermed gis en særstatus på bekostning av andre religiøse tradisjoner. Den nærmere vektleggingen av hva som skal prioriteres i undervisningssammenheng, hører hjemme i fag- og læreplaner og ikke i formålsbestemmelsene.

I et moderne pluralistisk samfunn er det et sterkt behov for å forstå og kommunisere med mennesker som tilhører ulike kulturer og trossamfunn, samtidig som det blir stadig viktigere å forberede barn og unge på å være del av et større internasjonalt samfunn. Vi mener at en akademisk sammenliknende tilnærming til religions- og livssynskunnskap, der man ser sin egen tradisjon i lys av andre tradisjoner, og omvendt, vil være mest i tråd med et moderne kunnskapssyn og dagens behov. I lys av dette blir det noe misvisende å framheve kristne verdier og tradisjoner som «viktigere» enn andre, selv om de historisk sett klart nok har spilt en større rolle for norsk samfunnsutvikling. Det viktige i dag, for formålsparagrafer som skal peke framover, er at formålsparagrafene omfatter og inkluderer alle barn og unge i Norge uansett religiøs eller kulturell bakgrunn. Dette tilsier at ingen bestemte religioner eller livssyn bør framheves i formålsparagrafene for opplæring og barnehage.

Ved å forankre opplæringen verdimessig i menneskerettighetene unngår man at bestemte religioner eller livssyn gis verdimessig forrang framfor andre, samtidig som man oppnår forankring i verdier som har stor utbredelse og oppslutning i det norske samfunnet. Etter vår mening harmonerer et slikt standpunkt også best med Norges menneskerettslige forpliktelser, slik disse er beskrevet i innstillingens kapittel 8. Selv om det ikke uten videre kan sies å være i strid med menneskerettighetene å nevne ordet «kristen» i en formålsparagraf, mener vi at det beste vil være å unngå slike spesifikke henvisninger i en formålsparagraf for opplæring og barnehage som skal omfatte og inkludere alle barn og elever uansett religion, livssyn og kulturell bakgrunn.

Det arbeidet som nå er avsluttet fra utvalgets hånd, berører og skal regulere en av samfunnets viktigste oppgaver, som er opplæring og danning av barn og unge. Det har vært viktig for utvalget å komme fram til enstemmighet om en felles formålsformulering som grunnlag for videreutvikling av et demokratisk og fredelig samfunn. En delt innstilling fra utvalget om innholdet i formålsparagrafene vil svekke forslaget og dermed også utvalgets mulighet til å påvirke det endelige resultatet. Det har derfor vært nødvendig å jobbe videre ut fra primærforslagene med et sterkt ønske om konsensus. Som nevnt ovenfor innebærer dette at de fleste utvalgsmedlemmene har måttet bevege seg fra sitt primærstandpunkt og gi avkall på noen av sine ønsker for nye formålsparagrafer for opplæring og barnehage. Vi er svært glade for at utvalget har klart å komme fram til felles forslag om formålsparagrafer som vil være en klar forbedring i forhold til dagens formålsformuleringer. Konsensusforslaget relaterer verdigrunnlaget både til ulike religioner og livssyn, og til menneskerettighetene. Konsensusforslaget, slik det er formulert, vil derfor ivareta vår hovedintensjon.

2.5.7 Primærstandpunkt fra utvalgsmedlemmene Birkedal, Byfuglien og Hætta

Det er i hovedsak tre anliggender vi ønsker å få uttrykt i vårt primærforslag, og som skiller seg ut fra konsensusforslaget:

• tydeliggjøre foreldrenes ansvar for oppdragelse og opplæring av sine barn, ved å få dette fram tidlig i teksten

• tydeliggjøre «grunnleggjande verdiar i kristen og humanistiske tradisjon» som den kulturelle basis for virksomheten

• markere tydelig at mangfoldet i samfunnet må være synlig i skolen, og at den enkeltes overbevisning skal respekteres

Forslaget er uttrykk for en bevissthet om den kulturelle arven og tradisjonen skolen særlig har som oppgave å forvalte. En synliggjøring av majoritetens kulturtradisjon i et felles formål handler ikke om et hegemoni som ekskluderer andre tradisjoner eller oppfatninger. Barn og unge har rett til å få innsikt i en sammensatt kultur, der både majoritet og minoritet blir synliggjort, ikke bare det som er felles. Dette er en forutsetning i en integrerende sosialisering, som det er referert til i mandatet for utvalget.

For å uttrykke dette har vi formulert følgende primærforslag som et alternativ til første avsnitt i konsensusforslaget:

Skolen skal, i samarbeid og forståing med heimen, gi historisk og kulturell forankring og utruste for livet. Skolen skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk tradisjon, og verdiar i menneskerettane og i ulike religionar og livssyn i samfunnet, slik som respekt for menneskeverdet, åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, sanning, likeverd og solidaritet. Skolen skal gje innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

Andre setning, verdigrunnlaget, gjelder også som primærforslag for lov om barnehagen.

Når vi benytter «skolen» som subjekt, mener vi opplæringen i både grunnskole, videregående skole og fagopplæringen i arbeidslivet.

Når vi har satt inn i samarbeid og forståing med heimen i første setning er det for å understreke foreldrenes grunnleggende rett og ansvar for sitt barns opplæring, i tråd med erklæringen om menneskerettighetene. Begrepet «forståing» er med på å understreke dette, slik det også er i gjeldende paragraf. I siste del av den første setningen har vi satt historisk og kulturelt forankring før utruste for livet. Vi mener med dette at det er viktig at den enkelte elev først skal få en forankring ut fra sin egen (og foreldrenes) bakgrunn og kultur, og deretter få utvidet sin horisont. Vi bruker begrepet kulturell forankring for å få fram at dette ikke bare dreier seg om innsikt, forstått som kunnskap eller kognitiv virksomhet. Vi mener at hele skolen er et danningsprosjekt.

Andre setning starter med grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk tradisjon. Det tydeliggjør at dette er den primære kulturtradisjonen som er basis for skolens virksomhet.

Opplistingen av konkrete verdier er ikke uttømmende, men det er de sentrale verdiene i vår åndstradisjon. Disse verdiene har også støtte i ulike religioner og livssyn i vårt samfunn, og også i menneskerettighetene. Det er imidlertid et poeng å tydeliggjøre at det er i den kristne og humanistiske tradisjonen disse verdiene er vokst fram og har funnet sin tolkning i vårt samfunn. Når en sier verdier i ulike religioner og livssyn, sier vi at det skal være et verdimessig mangfold, samtidig som vi forutsetter at ingen verdier skal være i strid med menneskerettighetene og de grunnleggende verdiene i kristen og humanistisk tradisjon.

Den tredje setningen tydeliggjør at skolen skal fungere i et flerreligiøst og flerkulturelt samfunn. Barn, unge og foreldre skal oppleve at skolen tar dem på alvor. Det betyr at ikke bare det generelle og det som er felles skal være synlig. Skolen skal respektere den enkeltes religiøse eller livssynsmessige overbevisning, og støtte den enkeltes danning i tråd med sin kulturelle og religiøse tilhørighet. Slik blir de trygge på sin egen kultur og alle i skolen får kjennskap til ulike kulturer og tradisjoner.

Den siste setningen er identisk med siste setning i første avsnitt i konsensusforslaget.

Når vi subsidiært kan støtte konsensusforslaget, er det fordi dette ikke framstår som et helt annerledes alternativ, sett i forhold til vårt primærforslag. Konsensusforslaget ivaretar til en viss grad de anliggender vi har pekt på. Ved å gi vår tilslutning til konsensusforslaget viser vi hva det kan være mulig å få konsensus om i et utvalg som representerer ulike oppfatninger i vårt samfunn.

2.5.8 Primærstandpunkt fra utvalgsmed­lemmene Bostad, Bull og Hareide

Vi har et primærstandpunkt som i innhold samsvarer med konsensusforslaget når det gjelder formuleringen av formålenes verdigrunnlag.

2.6 Utvalgets konsensusforslag til formål for barnehagen og formål med opplæringen

2.6.1 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår følgende bestemmelse i barnehageloven § 1:

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på respekt for menneskeverdet, på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, i ulike religioner og livssyn, og slik de er forankret i menneskerettighetene.

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på naturen og hverandre. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

Utvalget foreslår følgende bestemmelse i opplæringsloven § 1-2:

Opplæringa i skole og lærebedrift skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane 5 historisk og kulturell innsikt. Ho skal byggje på respekt for menneskeverdet, på åndsfridom, nestekjærleik, likeverd og solidaritet, slik desse grunnleggjande verdiane kjem til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, i ulike religionar og livssyn, og slik dei er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane skal lære å tenkje kritisk, handle etisk og ta økologisk ansvar. Dei skal ha medansvar og høve til medverknad.

Skolen og lærebedrifta skal møte elevane med tillit og krav, og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

Skolen skal samarbeide med heimen.

2.6.2 Oppbygning av formålene for barne­hagen og opplæringen

Formålsparagrafene angir både grunnlaget for og hensikten med den totale virksomheten i barnehagen, skolen og lærebedriften. De har en viktig konkret funksjon som retningsgivende for øvrige lovparagrafer og styringsdokumenter, og de har en viktig symbolsk funksjon som uttrykk for samfunnets normer og verdier.

Formålsparagrafene skal være på et overordnet nivå og omfatte helheten i virksomhetene. Samtidig skal de være konkrete og korte. For å imøtekomme slike krav har utvalget hatt som utgangspunkt at formålene skal uttrykke tre perspektiver:

• samfunnsperspektiv

• individperspektiv

• institusjonsperspektiv

I formålenes samfunnsperspektiv kan både samfunnets verdigrunnlag, tradisjon og framtidige utviklingstrekk uttrykkes som basis for virksomheten i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Formålenes individperspektiv kan uttrykke en ønsket retning for barn, elever, lærlinger og lærekandidaters utvikling som mennesker, samfunnsborgere og fagpersoner. Til sist skal formålene uttrykke hvordan institusjonene kan tilrettelegge for at både samfunns- og individperspektiv best mulig kan komme til uttrykk i virksomheten.

Utvalget har valgt å bygge opp forslaget til formål for barnehagen på samme måte som formålet med opplæringen. Dette er gjort for å tydeliggjøre både sammenhenger og ulikheter mellom barnehagen og opplæringen og for å øke institusjonenes forståelse for hverandre. Stor grad av samordning av formålene for barnehagen og opplæringen kan også bidra til større helhet og sammenheng i barn og unges læring og utvikling.

I gjeldende formål med opplæringen er det egne ledd for grunnskolen og videregående opplæring. På bakgrunn av utviklingen mot en mer samordnet 13-årig grunnopplæring mener utvalget det nå er naturlig at formålet ikke differensierer mellom grunnskole og videregående opplæring. Formålsbestemmelsene bør på et overordnet nivå kunne omfatte hele det 13-årige utdanningsløpet, mens øvrige styringsdokumenter ivaretar de ulike nivåenes egenart og behov for konkretiseringer.

2.6.3 Verdigrunnlaget i formålene for barnehagen og opplæringen

Samfunnsperspektivet uttrykkes i første ledd i både utvalgets forslag til formål for barnehagen og formål med opplæringen. Tatt i betraktning de ulike institusjonenes egenart mener utvalget det er naturlig at første ledd ikke er helt identisk i de to formålene. Forskjellene på for eksempel en barnehage og en lærebedrift er store på de fleste områder, og det bør også komme til uttrykk i formålene.

Utvalget mener at disse forskjellene ikke gjelder for institusjonenes verdigrunnlag. Utvalget vil derfor foreslå at verdigrunnlaget uttrykkes likt i begge formålene. Følgende setning inngår i første ledd i både formålet for barnehagen og formålet for opplæringen:

Barnehagen skal bygge på respekt for menneskeverdet, på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, i ulike religioner og livssyn, og slik de er forankret i menneskerettighetene.

Ho (opplæringa) skal byggje på respekt for menneskeverdet, på åndsfridom, nestekjærleik, likeverd og solidaritet, slik desse grunnleggjande verdiane kjem til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, i ulike religionar og livssyn, og slik dei er forankra i menneskerettane.

Utvalget legger til grunn at verken formålet for barnehagen eller for opplæringen kan være verdinøytralt. Både barnehagen, skolen og lærebedriften skal, i ulik grad, forestå et pedagogisk arbeid, og det kan ikke skje i et verdimessig vakuum. Samfunnet må klargjøre de verdiene institusjonene skal bygge på og virkeliggjøre.

I Norge har formålsparagrafens formulering av verdigrunnlaget historisk vært tydeligere på verdienes forankring enn på hvilke konkrete verdier som skal ligge til grunn for skolens virksomhet. Verdigrunnlaget har vært knyttet først til den evangelisk-lutherske kristendom og seinere mer generelt til kristendom og humanisme. For barnehagen har verdigrunnlaget vært knyttet til kristendom siden 1983. Verdigrunnlaget i formålet for barnehagen har aldri vært knyttet til humanisme. For både barnehagen og grunnopplæringen klargjør øvrige styringsdokumenter at verdiene deles av de fleste religioner og livssyn, men dette er ikke synliggjort i selve formålsparagrafene. Utvalget mener at formålene bør uttrykke konkrete verdier, og anerkjenne at verdiene kan uttrykkes og begrunnes forskjellig i ulike religioner og livssyn.

Grunnleggende verdier

Utvalget mener det er nødvendig at formålenes verdigrunnlag ikke er formulert på en måte som kan føre til splid. Verdigrunnlaget må uttrykkes slik at flest mulig kan slutte opp om og føle seg likeverdig inkludert i samfunnets og virksomhetens fellesskap. Utvalget ønsker derfor ikke å videreføre tradisjonen med at formålsparagrafene skal forankre verdigrunnlaget bare i en bestemt religion og trosretning. I stedet ønsker utvalget at barnehagens og opplæringens verdigrunnlag skal uttrykke grunnleggende verdier som flest mulig kan slutte seg til uavhengig av religiøs eller livssynsmessig tilhørighet.

«Menneskeverdet» er nevnt først og er grunnlaget for de andre verdiene som følger. Respekt for menneskeverdet angår dypere begrunnelser for det enkelte menneskets ukrenkelighet. Menneskeverd kommer til uttrykk i innledningen og første artikkel i menneskerettighetserklæringen, og er en grunnleggende verdi i de fleste religioner og livssyn. «Åndsfrihet» er en forutsetning for samfunnets kulturinstitusjoner, og både barnehage og skole er kulturinstitusjoner. Samtidig viser det til at både i samfunnet som helhet og i den enkelte institusjon må hvert individ møtes med respekt for sine ideologiske og religiøse overbevisninger. «Nestekjærlighet», «likeverd» og «solidaritet» er grunnleggende for forholdet mellom mennesker, og utfyller hverandre med sine noe forskjellige, men likevel samstemmende og rike betydningsnyanser.

Kristen og humanistisk tradisjon

Utvalget ønsker å synliggjøre at i Norge er disse grunnverdiene vokst fram i en kulturell kontekst preget av kristen og humanistisk tradisjon. Med uttrykket «kristen og humanistisk tradisjon» anerkjennes den historiske og kulturelle innvirkningen både kristendom og humanisme har hatt på samfunnsutviklingen. Når utvalget velger å bruke begrepsparet «kristen og humanistisk», er det for å understreke at dette er retninger som historisk både har utfylt og korrigert hverandre.

Både barnehagen og grunnopplæringen er viktige kulturbærere i samfunnet, og formålene bør derfor synliggjøre den kristne og humanistiske tradisjonen. Samtidig vil utvalget understreke at verken valg av verdier eller tradisjoner som benevnes i formålene, bør tolkes dit hen at andre verdier eller andre deler av en sammensatt kulturtradisjon utelukkes.

Ulike religioner og livssyn

Barnehagen og grunnopplæringen virker i et samfunn der religiøst mangfold blir stadig tydeligere. Formålenes samfunnsperspektiv må etter utvalgets oppfatning reflektere dette mangfoldet. Ved å synliggjøre religioner og livssyn i formålsparagrafene anerkjennes både at religioner og livssyn har en plass i det offentlige rom, og at det er plass for en åndelig dimensjon i barnehage og opplæring. Samtidig er det viktig å understreke at en slik plass ikke skal brukes som utgangspunkt for å uttrykke et religiøst eller verdimessig hegemoni. Tvert imot må en slik plass brukes som utgangspunkt for dialog, åndsfrihet og respekt for mangfold. Skal barnehagens og opplæringens verdigrunnlag kunne ha legitimitet for alle som likeverdige individer, må det være mulig for barn, elever, foreldre og ansatte med ulik religiøs og livssynsmessig tilhørighet å slutte seg til verdigrunnlaget.

Menneskerettighetene

Utvalget vil framheve menneskerettighetene som et forankringspunkt for verdiene og for å balansere religionene. Menneskerettighetskonvensjonene er juridiske dokumenter om forholdet mellom stat og individ, og gjenspeiler noen grunnleggende verdier som på kort tid har fått et globalt gjennombrudd som en felles referanse for etiske og politiske samtaler.

Utvalget er av den oppfatning at konsensusforslagene til formålsparagrafer klart ligger innenfor de krav som følger av Norges menneskerettslige forpliktelser. Det har vært viktig for utvalget å sikre en god margin i forhold til menneskerettslige skranker til vern om individenes tanke- og trosfrihet, slik disse er redegjort for i innstillingens kapittel 8. Utvalget mener at de valgte formuleringer både oppfyller menneskerettighetene og samtidig er godt egnet i et moderne pluralistisk samfunn.

2.7 Særskilt om barnehagen

2.7.1 Samfunn

Formålet 1. ledd:

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på respekt for menneskeverdet, på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, i ulike religioner og livssyn, og slik de er forankret i menneskerettighetene.

Samarbeid med hjemmet

Utvalget legger til grunn at foreldrene har ansvaret for oppdragelse av sine barn. 6 Barnehagen har et bredt ansvarsområde, noe som forutsetter nær kontakt mellom hjem og barnehage. Utvalget ønsker å understreke at samarbeidet mellom hjem og barnehage må gjelde hele bredden i tilbudet til barnet, og har foreslått en utvidelse og styrking av kravet til samarbeid sammenliknet med formuleringen i gjeldende formål.

Foreldre og barnehagen har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling, og dette gjenspeiles i formålets formulering om forståelse og samarbeid med hjemmet. Med forståelse menes gjensidig respekt for og anerkjennelse av hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet, mens samarbeid i større grad dreier seg om informasjonsutveksling, det enkelte barns utvikling og spørsmål knyttet til barnehagens pedagogiske virksomhet.

Omsorg og lek, læring og danning

Utvalget legger vekt på at barnehagens pedagogiske tradisjon skal videreføres slik at barnehagens egenart bevares. Den helhetlige og integrerte tilnærmingen som karakteriserer barnehagens virksomhet, er ivaretatt i formålet blant annet gjennom begrepene «omsorg», «lek», «læring» og «danning». En slik tilnærming til barns utvikling er et fellestrekk ved barnehager i de nordiske landene og skiller seg sterkt fra en mer skolerettet virksomhet i mange andre land. Den nordiske modellen har fått meget positiv omtale blant annet av OECD 7, og utvalget ønsker et formål som viderefører dette.

Barn har rett til omsorg og nærhet. For barnehagen er det en primæroppgave å gi omsorg og nærhet, og at barna ut fra alder og individuelle forutsetninger skal bli møtt med lydhørhet, innlevelse og vilje til samspill.

Barn kan uttrykke seg på mange måter i lek, og leken har en selvskreven og viktig plass i barnehagen. Formålet må etter utvalgets oppfatning gjenspeile lekens betydning som en grunnleggende livs- og læringsform. Det vil si at i barnehagen bør barn få oppleve lek både som egenverdi og som grunnlag for læring og en allsidig utvikling.

Utvalget mener det ikke er naturlig å legge et perspektiv om arbeidsliv og samfunnsdeltakelse i formålet for barnehagen. Det er likevel utvalgets oppfatning at formålet bør ta sikte på å angi retning for den brede kompetansen det enkelte barn seinere skal videreutvikle i opplæringen. Samtidig ønsker utvalget å framheve at barnet selv skal ha mulighet for å søke erfaringer og opplevelser alene og i samspill med andre. Gjennom utforsking og samtale om verden og fenomener skaffer barn seg kunnskap og innsikt på mange områder. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med omsorg, lek og danning.

Når begrepet «danning» er brukt i konsensustforslaget, er det fordi det etter utvalgets oppfatning er et videre begrep enn oppdragelse. Danning gir assosiasjoner både til det som skjer i barnets samspill med omgivelsene, og til den oppdragelsen som skjer i barnehagen. Danning er en kontinuerlig prosess som forutsetter refleksjon. I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser i lek og læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning.

Verdigrunnlag

Utvalget har valgt ut noen grunnleggende verdier som det mener uttrykker et nødvendig grunnlag for barnehagens virksomhet. Det betyr ikke at andre verdier ikke anses som viktige eller bør komme til uttrykk, men sett i sammenheng mener utvalget at de valgte verdiene uttrykker et samlet verdigrunnlag som sikrer en god basis for barnehagen. Utvalget legger til grunn at barnehagen og opplæringen bør ha samme verdigrunnlag. Begrunnelser for verdigrunnlaget er det redegjort for tidligere. 8

2.7.2 Individ

Formålet 2. ledd:

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på naturen og hverandre. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

Skaperglede, undring og utforskertrang

En allsidig utvikling fordrer at barnehagen har rom for barns ulike perspektiver og opplevelsesverden. Barn skal få utforske omgivelser, søke opplevelser og gjøre erfaringer. Skaperglede, undring og utforskertrang er viktige elementer i barns lek og læring, og barnehagen må legge til rette for egeninitierte og organiserte aktiviteter som gir gode opplevelser og erfaringer.

Å ta vare på naturen og hverandre

Omsorg i barnehagen handler også om barnas omsorg for hverandre. Rammeplanen for barnehagen uttrykker at «å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg, er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv». 9

Utvalget deler et slikt perspektiv, men vil utvide perspektivet til også å omfatte naturen. I den forbindelse har utvalget diskutert begreper som «empati» og «økologi». Utvalget ønsker at formålet for barnehagen skal uttrykkes tydelig og enkelt. «Å ta vare på naturen og hverandre» rommer både empati og økologisk ansvar, og sees også som en naturlig del av barnas danningsprosess.

Grunnleggende kunnskaper og ferdigheter

Barnehageloven § 2 slår fast at «barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder». Dette er videre konkretisert i rammeplanen. Barnehagens fagområder er varierte og dekker et vidt læringsfelt. Utvalget mener formålet bør synliggjøre at læring i barnehagen også dreier seg om konkrete kunnskaper og ferdigheter på et grunnleggende nivå tilpasset barnas alder, interesser og andre forutsetninger. Barna skal få del i kunnskaper gjennom felles opplevelser og sosialt samspill i lek og hverdagsaktiviteter.

Rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger

Utvalget mener at barns rett til medvirkning er et moment som hører hjemme i formålet, til tross for at det også er omtalt i barnehageloven § 3. FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og at barns meninger skal tillegges vekt. Barn har rett til innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen avhengig av alder og forutsetninger.

2.7.3 Institusjon

Formålet 3. ledd:

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

Tillit og respekt

Blant barnehagens aller viktigste oppgaver er å gi barna omsorg og nærhet samtidig som forholdene skal legges til rette for barnas utvikling. Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det. Hvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke deres oppfatning av seg selv. Det er derfor viktig å understreke i formålet at barn må møtes med tillit og respekt. Å bli tatt på alvor er viktig som motivasjon for læring, og som grunnlag for å utvikle tillit både til seg selv og andre.

Barndommens egenverdi

Hver livsfase har sin egenverdi, og barndommen er ikke et unntak i så måte. Barn er ikke bare noen som skal bli noe når de blir store. Leken er sentralt for barns utfoldelse, og samspill i lek er viktig for en allsidig utvikling. Barnehagen må gi rom for barns initiativ, fantasi og undring. Barn får grunnleggende kunnskap og innsikt gjennom lek, samvær og organiserte aktiviteter, og som pedagogisk virksomhet skal barnehagen legge til rette for læringsprosesser der barna blir kjent med verden rundt seg.

Samtidig mener utvalget det er viktig at formålet tydelig signaliserer at barnehagen ikke er en del av opplæringsløpet. Barnehagen som pedagogisk virksomhet har sin egenart og sine tradisjoner som må ivaretas, selv om barnehagen i sterkere grad enn før sees i sammenheng med skolens virksomhet. Å anerkjenne barndommens egenverdi er uttrykk for et slikt syn.

Trivsel og glede i lek og læring

Barnehagen må tilrettelegge for barnas trivsel. De fysiske rammebetingelsene for lek og læring er viktige både inne og ute, og aktiviteter må gi muligheter for mestring og utfoldelse. Trivsel og glede gir trygghet for barna, og et godt grunnlag for videre utvikling.

Utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap

Med betegnelsen «utfordrende og trygt sted» mener utvalget at barnehagen skal være et sted som gir barna utfordringer på ulike områder. Det gjelder både den fysiske utformingen av barnehagens ute- og innemiljø, den pedagogiske virksomheten og barnas lek. Dette står ikke i motsetning til at barnehagen skal være et trygt sted der barna opplever omsorg og hjelp når det er nødvendig.

Samspill med andre er avgjørende for barns utvikling. Fellesskapet i barnehagen blir derfor viktig som læringsarena, og vennskap blir grunnleggende for et godt fellesskap. Utvalget har merket seg at vennskap er et ord barn selv ofte brukte når de fikk foreslå ord til formålene. Vennskap er gode relasjoner mellom mennesker som innebærer gjensidig omsorg og forpliktelse. Barnehagen kan ikke skape vennskap, men kan skape et fellesskap der vennskap kan prøves ut og befestes.

Å fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering

Det skal ikke være rom for noen former for diskriminering eller krenkende ord og handlinger i barnehagens virksomhet. Av respekt for både fellesskapet og det enkelte individ må dette gjenspeiles i det daglige arbeidet, i regelverk og i alle sammenhenger der barnehagen er ansvarlig.

2.7.4 Private barnehager

I gjeldende formål for barnehagen er det innarbeidet en bestemmelse om at private barnehager kan fritas fra verdibestemmelsen i formålet, og at private barnehager og barnehager drevet av menigheter innenfor Den norske kirke kan fastsette særlige bestemmelser om livssyn. Utvalget mener at fritaksbestemmelser ikke bør være del av formålet. Dersom fritaksbestemmelsene skal videreføres, bør de flyttes til et annet sted i barnehageloven. Utvalget forslår med bakgrunn i FNs barnekonvensjon artikkel 2 at bestemmelsene videreføres, og at private barnehager som ønsker å vedtektsfeste et alternativt verdigrunnlag, må gjøre dette kjent for godkjennende myndighet og de foresatte.

2.8 Særskilt om opplæringen

2.8.1 Samfunn

Formålet 1. ledd:

Opplæringa i skole og lærebedrift skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane historisk og kulturell innsikt. Ho skal byggje på respekt for menneskeverdet, på åndsfridom, nestekjærleik, likeverd og solidaritet, slik desse grunnleggjande verdiane kjem til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, i ulike religionar og livssyn, og slik dei er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

Å åpne dører mot verden og framtida og gi historisk og kulturell innsikt

Utvalget ønsker med første ledd i formålet å understreke opplæringens rolle som både kulturbærer og kulturskaper. Skole og lærebedrift er sentrale samfunnsinstitusjoner, og som sådan er de del av en historisk og kulturell tradisjon. Denne tradisjonen gjelder institusjonene som helhet, samtidig som den også skal formidles som del av opplæringen. Utvalget mener det er viktig å synliggjøre institusjonenes rolle og ansvar som kulturbærere, og samtidig sørge for en historisk kontinuitet i formålet.

Samtidig mener utvalget at formålet i sterkere grad enn tidligere må være framtidsrettet. Formålet med opplæringen er ikke primært å være tilbakeskuende, men å forberede for en framtid – både for elevene og for samfunnet. I så måte har opplæringen også en viktig rolle som kulturskaper.

Utvalget ønsker dermed at formålets første setning skal være vid og peke både framover og bakover. Formuleringen om «historisk og kulturell innsikt» uttrykker et bredt spekter av menneskelig erfaring, og ikke bare en kognitiv innsikt.

Grunnleggende verdier

Utvalget har valgt ut noen grunnleggende verdier som det mener uttrykker et nødvendig grunnlag for skolens og lærebedriftens virksomhet. Det betyr ikke at andre verdier ikke anses som viktige eller bør komme til uttrykk, men sett i sammenheng mener utvalget at de valgte verdiene uttrykker et samlet verdigrunnlag som sikrer en god basis for virksomhetene. 10

Demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte

Demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte berører sentrale sider ved opplæringens innhold og institusjonenes arbeidsformer og organisering. Dette er verdier som etter hvert har funnet sin naturlige plass i formålsparagrafen i kraft av å ha oppnådd allmenn anerkjennelse i det norske samfunn. Samtidig er det viktig å påpeke at ord som betegner verditradisjoner, kan bli misbrukt. Det gjelder demokratiske idealer, likestilling og vitenskapelig tenkemåte på samme måte som for eksempel kristendom og humanisme. Faktisk er det ofte slik at de ordene som uttrykker de høyeste idealene, kan misbrukes mest. Vitenskapen har frambrakt både atombomber og vaksiner. Det norske demokratiet ledet fram mot et selvstendig land og frigjorde mange, men ble også brukt til å undertrykke minoriteter. Man bør man være oppmerksom på at bak disse begrepene ligger tradisjonens tvetydighet. Som grunnlag for opplæringen krever disse positive ordene også innføring i kritisk tenkning.

2.8.2 Individ

Formålet 2. ledd:

Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane skal lære å tenkje kritisk, handle etisk og ta økologisk ansvar. Dei skal ha medansvar og høve til medverknad.

Kunnskap, ferdigheter og holdninger

Utvalget vil understreke at opplæringens primæroppgave er å sørge for at elevene kan tilegne seg nødvendige kunnskaper og ferdigheter, både for samfunnets del og for sin egen utvikling. Samtidig dreier ikke opplæringen seg bare om utvikling av kunnskaper og ferdigheter. Elevene skal også få utvikle andre sider ved seg selv. Utvalget tar her utgangspunkt i det brede synet på kompetanse som er gjeldende både nasjonalt og internasjonalt, og som også mandatet viser til. 11

Internasjonalt er kompetansebegrepet utdypet og definert som utgangspunkt for bedre kvalitet i utdanningen og med et perspektiv på livslang læring. Samfunnsutviklingen går i retning av et «kunnskapssamfunn» der barn og unge må ha en beredskap i form av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Hva man gjør og får til i møte med komplekse utfordringer, kan være avgjørende for framtidig yrkes- og samfunnsliv. En funksjonell definisjon av kompetanse knyttes ofte til det å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrkesliv, samfunnsliv eller på det personlige plan.

Utvalget viser til at kompetansebegrepet er mangetydig og vidtfavnende. Stående alene i et formål uten utdypende forklaring blir «kompetanse» relativt innholdsløst og lite forpliktende, og utvalget mener derfor at begrepet ikke er godt egnet som formålsformulering. Utvalget velger heller å uttrykke et bredt kunnskapssyn gjennom begrepene «kunnskaper, ferdigheter og holdninger». Første setning i annet ledd i formålet er etter utvalgets oppfatning i samsvar med både nasjonale og internasjonale definisjoner av og begrunnelser for en bred kompetanse som grunnlag for kvalitet i utdanningen og som grunnlag for å mestre utfordringer i eget liv og i samfunnet. I Generell del av læreplanen anses kunnskap, ferdigheter og holdninger som likeverdige komponenter i en bred kompetanse. Dette samsvarer godt med utvalgets syn.

Elevene skal få mulighet til å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Det har verdi i seg selv. Samtidig er det først når kunnskapene, ferdighetene og holdningene anvendes, at de blir til nytte både for eleven selv og samfunnet. Eleven møter – både som elev og samfunnsborger – utfordringer, krav og forventninger. Det er en av opplæringens viktigste oppgaver å legge til rette for at elevene er forberedt til å kunne leve og arbeide i samfunnet.

Skaperglede, engasjement og utforskertrang

Utvalget legger til grunn at opplæringen ikke er, og heller ikke bør være, rent instrumentell. Opplæringen har også et viktig danningsaspekt som bør synliggjøres i formålet. Utvalget ser utviklingen av elevenes egenskaper, kunnskaper, ferdigheter og holdninger ikke bare i et nytteperspektiv i forhold til samfunns- og arbeidslivet, men også som en prosess med egenverdi for den enkelte.

Skaperglede, engasjement og nysgjerrighet er egenskaper som ikke bare skal utvikles i tillegg til eller som motvekt til læring av kunnskaper og ferdigheter, men som del av kunnskapstilegnelsen. Utvalget mener dette er et viktig bidrag til å skape motivasjon og lærelyst hos elevene.

Begreper som «innovasjon» og «entreprenørskap» er ofte brukt i forbindelse med opplæringens rolle som forberedelse til et framtidig yrkeslivs kompetansebehov og krav til omstilling. En utbredt definisjon av entreprenørskap i opplæring og utdanning er: «Entreprenørskap er en dynamisk og sosial prosess, der individer, alene eller i samarbeid, identifiserer muligheter, og gjør noe med dem ved å omforme ideer til praktisk og målrettet aktivitet, det være seg i sosial, kulturell eller økonomisk sammenheng.» 12

Utvalget ønsker at formålet skal uttrykke nettopp dette, men er skeptisk til å bruke begreper som «entreprenørskap» og «innovasjon». Etter utvalgets oppfatning er dette begreper som ikke er umiddelbart forståelige og kanskje heller ikke spesielt holdbare i et lengre tidsperspektiv. Ved å bruke ord som skaperglede, engasjement og utforskertrang mener utvalget at formålet uttrykker en helhet som ivaretar meningsinnholdet i begreper som entreprenørskap og innovasjon.

Kritisk tenkning, etisk handling og økologisk ansvarlighet

Evne til kritisk tenkning er en viktig egenskap i dagens samfunn. Kritisk tenkning setter elevene i stand til å forholde seg reflektert og vurderende til omverdenen. Gjennom å reflektere over hva og hvordan man lærer, får elevene anledning til å selv finne fram til fruktbare argumenter, nyttige hypoteser og spørsmål. Kritisk tenkning er avhengig av at elevene utvikler evne til å se en sak fra flere sider, noe som igjen er avgjørende elementer i en demokratisk dannelsesprosess der deltakelse i samfunnet hviler på evne til gjennomtenkning og argumentasjon.

Evnen til kritisk tenkning er viktig også av den grunn at Internett og annen informasjonsteknologi har gjort verden mer tilgjengelig og framkommelig. De minste avkroker av Norge har i dag tilgang til en globalisert medieverden der sannhet og etterrettelighet ofte er relative størrelser. Man kan kommunisere og utveksle ideer og kunnskap med hvem som helst hvor som helst. Samtidig kan enkel programvare manipulere virkeligheten gjennom bilder, film, lyd og tekst, og allment tilgjengelig informasjonsteknologi sprer alternative budskap raskt og effektivt. For å manøvrere i slike omgivelser er det viktig med gode redskaper, slik at informasjons- og kommunikasjonsteknologien kan brukes som en positiv ressurs. Evne til kritisk tenkning er et slikt redskap.

Evne til etisk refleksjon og etisk handling bør fremmes hos elevene. Den etiske refleksjonen bør ideelt sett føre til etisk handling, selv om den har en egenverdi for elevens danning først og fremst gjennom å tenke seg inn i den andres posisjon og livssituasjon.

Både kritisk tenkning og etisk handling er en forutsetning for utvikling av økologisk ansvarlighet. Økologisk ansvarlighet er en moralsk forpliktelse til og en forutsetning for å sikre en god og stabil framtid for flest mulig mennesker både lokalt og globalt. Det økologiske ansvaret utvider etter utvalgets oppfatning det moralske perspektivet i verdiformuleringene i første ledd. I første ledd fokuserer formålet i hovedsak på menneskeverdet, menneskerettigheter og menneskers fellesskap. Økologisk ansvar er et ansvar fram i tid mot de generasjonene som ikke er født. Det er et ansvar ut i verden, til de fattigste som ofte rammes hardest av de fleste miljøproblemene. Det er et ansvar overfor andre former for liv og for landskapet. Økologisk ansvarlighet betyr ærbødighet og respekt for alt liv, og for det biologiske mangfoldet som et mål i seg selv.

Medansvar og medvirkning

FNs konvensjon om barnets rettigheter slår fast at elevene har rett til medansvar og medvirkning i opplæringen. Det er viktig som forberedelse til demokratisk deltakelse i samfunnet og som grunnlag for samfunnsengasjement både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Samtidig innebærer det at skolen og lærebedriften skal legge til rette for at elevene skal få erfaring med ulike former for ansvar, deltakelse og medvirkning i demokratiske prosesser både i det daglige arbeidet og ved deltakelse i representative organer. Elevmedvirkning innebærer også at elevene skal få delta i beslutninger som gjelder deres egen læring. Det kan virke positivt på elevenes motivasjon for læring og gjøre elevene mer bevisst på egne læringsprosesser.

Tilpasset opplæring

Femte ledd i gjeldende formålsparagraf dreier seg om tilpasset opplæring: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. I utvalgets forslag er ikke dette videreført.

Utvalget mener tilpasset opplæring som prinsipp er like viktig som før, men tar hensyn til signaler om at dette skal omtales særskilt i opplæringsloven og ikke som del av formålet. I St.meld. nr. 16 sier Kunnskapsdepartementet at for å bidra til å tydeliggjøre prinsippet om tilpasset opplæring vil departementet i forbindelse med revisjonen av formålsparagrafen i opplæringsloven gjennomgå prinsippet om tilpasset opplæring og vurdere om det bør omtales særskilt og ikke som en del av lovens formålsparagraf. 13

2.8.3 Institusjon

Formålet 3. ledd:

Skolen og lærebedrifta skal møte elevane med tillit og krav, og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

Tillit og krav

Skoler og lærebedrifter skal legge til rette for at formålets intensjoner kan realiseres i den daglige virksomheten. Utvalgets forslag til formål uttrykker et aktørperspektiv i sterkere grad enn før. Alle elever skal bli møtt med tillit. Elevene skal i hverdagen få oppleve tillit til at de som selvstendige og deltakende individer kan mestre oppgaver og ansvar. Samtidig er det viktig at virksomheten er preget av gjensidighet. Elevene skal ikke bare kunne kreve, de skal også bli møtt med krav. Som selvstendige individer i et fellesskap skal elevene møte krav til oppførsel og respekt for andre. Dette er en viktig del av individets danning og utvikling til selvstendige samfunnsborgere og empatiske medmennesker.

Utfordringer som fremmer danning og lærelyst

Elevene skal få oppleve at opplæringen skjer i trygge omgivelser, og bli møtt med tillit og respekt som selvstendige individer med egenverdi. Samtidig mener utvalget det er viktig å understreke at opplæringen også skal være utfordrende. Ikke som en motsetning til trygghet, men som komplementært. Å møte utfordringer og oppleve mestring er avgjørende for læring og lærelyst.

I motsetning til utdanning, er ikke danning noe man har. Danning handler om hvordan man er, det er en kontinuerlig prosess som forutsetter refleksjon. Det handler om å få et aktivt og bevisst forhold til omgivelsene og om å reflektere over det en gjør. Danning skjer i samspill med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Å få utfordringer i trygge omgivelser er en forutsetning for utvikling av kunnskaper og ferdigheter, og samtidig en viktig del av elevenes danningsprosess.

Alle former for diskriminering skal motarbeides

Virksomheten i skolen og lærebedriften skal være i overensstemmelse med opplæringens verdigrunnlag. Det innebærer at det ikke er rom for noen former for diskriminering eller krenkende ord og handlinger. Av respekt for både fellesskapet og det enkelt individ må dette gjenspeiles i det daglige arbeidet og i alle sammenhenger der skolen og lærebedriften er ansvarlige. Sett i lys av formålets overordnete nivå mener utvalget at formuleringen alle former for diskriminering er dekkende. Nærmere konkretiseringer er nedfelt andre steder i opplæringsloven. 14

2.8.4 Samarbeid med hjemmet

Formålet 4. ledd:

Skolen skal samarbeide med heimen.

Menneskerettighetene sikrer foreldres frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med sin egen overbevisning. 15 Funksjoner staten påtar seg i opplæringen, skal utøves med respekt for foreldres rett til å sikre slik opplæring i samsvar med deres egen religiøse og filosofiske overbevisning.

Utvalget har valgt å foreslå et eget ledd som omtaler samarbeidet med hjemmet. I gjeldende formål er samarbeidet knyttet direkte til en kristen og moralsk oppseding. Utvalget mener at foreldreretten sikrer foreldrene ansvaret for den religiøse oppdragelsen, og ser derfor ikke at det er nødvendig å understreke dette i formålet. I stedet vil utvalget understreke at samarbeidet gjelder hele virksomheten, det vil si alle momenter i formålets samfunnsperspektiv, individperspektiv og institusjonsperspektiv.

Utvalget legger til grunn at foreldrene har et hovedansvar for oppdragelsen av sine barn, mens skolen og lærebedriften har hovedansvar for opplæringen, det vil si faglig innhold, arbeidsmåter og organisering av opplæringen. Det påligger institusjonen et ansvar for å samarbeide med foreldrene om opplæringen for å skape forståelse for det arbeidet som gjøres, og for å sikre nødvendig oppfølging.

Utvalget legger til grunn at det er i grunnskolen samarbeidet med hjemmet er viktigst, og at praksis bør differensieres i henhold til alderen på elevene. Etter utvalgets oppfatning er det naturlig at samarbeidet mellom skole og hjem er tettere jo yngre elevene er. Fram mot myndighetsalderen blir behovet gradvis mindre, og etter myndighetsalderen er det elevene selv som ivaretar det ansvar foreldrene tidligere hadde.

Formålets tre første ledd gjelder både for skole og lærebedrift, mens fjerde ledd i formålet bare gjelder skolen. Utvalget har valgt å ikke pålegge lærebedriftene å samarbeide med hjemmet. Det er ingen bedrifter som plikter å motta lærlinger. En lovfestet plikt til å samarbeide med hjemmet vil kunne oppleves som en ekstra oppgave for lærebedriftene, og i verste fall føre til at det blir vanskeligere å skaffe lærlingplasser. Utvalget vil påpeke at i gjeldende læreplanverk har læringsplakaten, som gjelder for både skolen og lærebedriften, et punkt om samarbeid med hjemmet. Punktet medfører en viss uklarhet fordi det nevner bare skolen og ikke lærebedriften.

I og med at samarbeidet med hjemmet omtales andre steder i opplæringsloven, har utvalget diskutert hvorvidt det er naturlig at samarbeidet også omtales i formålsparagrafen. Tradisjonelt har samarbeidet med foreldre vært omtalt i formålsparagrafen, og utvalgets forslag er i tråd med en slik tradisjon. Utvalget mener det er tilstrekkelig med en knapp formulering, og legger til grunn at samarbeidet er utdypet i andre paragrafer i opplæringsloven og i menneskerettskonvensjonene.

2.9 Konsensusforslaget i henhold til Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) av 21. mai 1999 nr. 30

Det er en forutsetning for utvalget at formålene for barnehage, skole og lærebedrift er utformet i tråd med menneskerettslige krav. Det har vært viktig for utvalget å sikre en god margin i forhold til menneskerettslige skranker til vern om individenes tanke- og trosfrihet. Det er ikke nok at formålene ikke bryter menneskerettighetene – formålene skal være forankret i menneskerettslige verdier og være retningsgivende for at menneskerettighetene etterleves i barnehagen og grunnopplæringen.

Utvalget er av den oppfatning at utvalgets konsensusforslag til formålsparagrafer klart ligger innenfor de krav som følger av Norges menneskerettslige forpliktelser. Foreldreretten sikrer foreldrene ansvaret for den religiøse oppdragelsen. Dette følger av menneskerettsloven og konvensjonenes krav om vern av foreldrenes rett til å sikre sine barns oppdragelse i samsvar med egen overbevisning. Formålenes formuleringer om verdigrunnlaget og samarbeidet med hjemmet er i henhold til dette.

Formålenes verdiformuleringer samsvarer etter utvalgets oppfatning med menneskerettsloven og konvensjonenes krav om tros- og livssynsfrihet. Verdigrunnlaget uttrykker grunnleggende verdier som flest mulig skal kunne slutte seg til uavhengig av religiøs eller livssynsmessig tilhørighet, samtidig som det anerkjennes at verdiene kan komme til uttrykk og begrunnes ulikt i forskjellige religioner og livssyn.

2.10 Økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets forslag

2.10.1 Administrative konsekvenser

Lov 2005-06.17 nr 64: Lov om barnehager (barnehageloven)

Som følge av utvalgets forslag til ny § 1 Formål må

• gjeldende § 1 Formål endres

• gjeldende § 2 Barnehagens innhold endres

• det vurderes om gjeldende § 3 Barns rett til medvirkning skal opprettholdes i sin nåværende form

• tredje og fjerde ledd i gjeldende § 1 Formål flyttes og innarbeides i andre paragrafer

Private barnehager som ønsker fritak fra verdigrunnlaget i ny § 1 Formål, bør pålegges å synliggjøre sitt verdigrunnlag ved søknad om offentlig tilskudd.

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2006

Endringer i § 1 Formål, § 2 Barnehagens innhold og eventuelt § 3 Barns rett til medvirkning vil medføre behov for revisjon i omtalen av disse paragrafene i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver 2006.

Lov 1998-07-17 nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)

Som følge av utvalgets forslag til ny § 1-2 Formålet for opplæringa må

• gjeldende § 1-2 Formålet for opplæringa endres

• femte ledd i gjeldende § 1-2 Formålet for opplæringa om tilpasset opplæring flyttes og innarbeides i en annen paragraf

Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006

Ny § 1-2 Formålet for opplæringa vil medføre behov for

• revisjon av Læreplan for grunnopplæringen – Generell del

• mindre endringer i Prinsipper for opplæringen, Læringsplakaten

2.10.2 Økonomiske konsekvenser

Utvalget forslag til endringer i barnehageloven og opplæringslova, og revisjon av rammeplanen og læreplanverket, vil kunne dekkes innenfor Kunnskapsdepartementets ordinære budsjettrammer.

3 Utvalgets mandat, sammensetning og arbeid

3.1 Utvalgets mandat og utvalgets forståelse av mandatet

Ved kongelig resolusjon av 2. juni 2006 oppnevnte Regjeringen et utvalg for gjennomgang av formålet med opplæringen og formålet for barnehagen. Tidsfrist for utvalgets arbeid ble satt til 1. juni 2007.

Utvalget fikk følgende mandat:

Mandat for utvalget for gjennomgang av formålet med opplæringen og formål for barnehagen.

Samfunnets mandat til skolen og barnehagen

Formålet med opplæringen og formål for barnehagen forteller hva samfunnet forventer at grunnopplæringen og barnehagen skal ta ansvar for. Det skal både ha den enkeltes utvikling som mål, og klargjøre de allmenne verdiene som binder nasjonen sammen i et fellesskap. Formålene setter målene for barn og unges kompetanse i et bredt perspektiv. Formålet med opplæringen og formål for barnehagen gjelder for alle fagområder og all virksomhet i opplæringen og i barnehagen. Formålene har som grunnleggende forutsetning at hjemmet har hovedansvar for oppfostringen av sine barn, og at skolen og barnehagen skal bistå hjemmene med dette.

Et samfunn i utvikling

Vår samtid preges av økt internasjonalisering. Det er en langt større mobilitet av personer, men også av ideer, tradisjoner og verdier. Mediene gir i langt større grad impulser fra hele verden, og den nettbaserte kommunikasjonen er bokstavelig talt grenseløs. Norge har i løpet av få år blitt et langt mer flerkulturelt samfunn med større mangfold. Dette har både politiske, økonomiske og kulturelle aspekter. Andre politiske systemer, ideologier og tenkemåter påvirker oss direkte, og økt mobilitet av arbeidskraft og kapital gir nye impulser og en større forståelse for andre kulturer, tradisjoner og religioner. Internasjonaliseringen gir nye utfordringer av kunnskapsmessig, kulturell og etisk karakter. Dagens barn og unge må lære å forholde seg til dette brede spekteret av impulser med respekt og toleranse, og samtidig bli trygge på sin egen identitet. Formålene må derfor både gjenspeile de stabile grunnleggende verdiene som vårt samfunn bygger på, og ta opp i seg vesentlige samfunnsmessige endringer.

Et samfunn basert på verdier

Ethvert samfunn bygger på verdier. Norge er et samfunn der verdier står sterkt i befolkningens bevissthet. Verdidebatter engasjerer ofte bredt. Viljen til å uttrykke verdigrunnlaget i praktisk handling har gjort Norge til et land med store nasjonale ambisjoner om å bistå andre gjennom bidrag til fredsmeglinger og -operasjoner og gjennom praktisk nasjonal og lokal solidaritet. Formålet med opplæringen og formål for barnehagen uttrykker nasjonale verdier. Læreplanen for grunnskole og videregående opplæring og rammeplan for barnehagen har begge en generell del, der formålet blir utdypet og drøftet. Dette viser hvor sterkt verdiene er forankret i det norske samfunnet.

Et mål for fremtidens utdanning

Utviklingen i samfunnet har betydning for dagens formål, fordi formålene skal gjenspeile hva en moderne utdanning skal ha som overordnet mål, både i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Opplæringen har et ansvar for fremtidens samfunnsborgere, som skal kunne bidra i hjem, samfunn og arbeidsliv.

Et viktig bidrag til å omsette visjoner om utdanningens mål til grunnleggende former for læring er gitt av Delors-kommisjonen (UNESCO 1996). I sitt arbeid viste kommisjonen hvordan grunnleggende politiske mål kunne omsettes til fundamentale former for læring. Den foreslo at utdanningssystemet bør organiseres rundt fire slike fundamentale former for læring: lære å forstå, lære å gjøre, lære å leve sammen og lære å være. De to første formene viser utdanningens ansvar for teoretiske og praktiske ferdigheter. De to andre handler om utvikling av personlige egenskaper og evne til å leve og arbeide sammen i toleranse i dagens komplekse samfunn. Generell del i læreplanen og del 1 i rammeplanen for barnehagen har det samme brede synet på utdanningens oppgaver. Begge planer trekker også fram de mange verdimessige dilemmaer som utdanningen skal hjelpe barn og unge til å forstå og leve med for å kunne håndtere samfunnets mangfold og motsetninger.

Områder for særlig gjennomgang

Samfunnets utvikling

En gjennomgang av formålet med opplæringen og formål for barnehagen skal vurdere behovet for oppdatering og modernisering for at formålet skal bygge på et bredt syn på utdanning tilpasset den internasjonaliserte flerkulturelle virkeligheten med større mangfold, der majoritet og minoritet tilegner seg en sammensatt felleskultur.

Opplæringen og barnehagen skal ha som mål å kvalifisere barn og unge for et felles liv i et flerkulturelt samfunn. Gjennomgangen skal vurdere om dagens formål med opplæringen i tilstrekkelig grad gjenspeiler de krav til en integrerende sosialisering som dagens samfunn har behov for.

Det kristne verdigrunnlaget

Opplæring og barnehage har en sterk forankring i det kristne verdigrunnlaget og de ideer og tradisjoner samfunnet vårt bygger på. Dette kommer til uttrykk på ulike måter i formål for barnehagen, formålet for grunnskolen og formålet for videregående opplæring. Det er derfor grunn til å vurdere om formuleringene om det kristne verdigrunnlaget i større grad bør sees i sammenheng, også i lys av nye utfordringer som dagens og fremtidens samfunn gir. Skolens formål ble drøftet i Kvalitetsutvalgets utredning «I første rekke» NOU 2003:16. Utvalget pekte blant annet på behovet for å diskutere innledningen i formål for grunnskolen om å gi elevene en kristen og moralsk oppseding. FNs menneskerettskomité har i uttalelse av 03.11.2004 om KRL-faget og fritaksordningene også knyttet merknader til formuleringen om kristen oppdragelse i skolens formål. I Ot.prp. nr. 91 (2004 - 2005) om forslag til endringer i Opplæringsloven i forbindelse med FN-komiteens uttalelse om KRL-faget er merknaden drøftet. I høringene til disse sakene har en rekke ulike instanser uttalt seg om skolens formål. Barnehagens formål ble drøftet i rapporten «Klar, ferdig, gå – Tyngre satsing på de små». Flere høringsinstanser hadde synspunkter på forslaget om å videreføre det kristne verdigrunnlaget for barnehagen, jf. Ot.prp. nr. 72 (2004 - 2005). Dette er perspektiver som må være med i en vurdering av formuleringene om det kristne verdigrunnlaget i formålene.

Endringer i utdanningssystemet

Kunnskapsløftet understreker i sterkere grad enn tidligere sammenhengen mellom grunnskole og videregående opplæring, blant annet ved at det innføres gjennomgående læreplaner. Samtidig har yrkesfagene i videregående opplæring utviklet seg både i innhold og omfang med et stort antall lærlinger og instruktører. Det er derfor grunn til å vurdere om det i større grad er behov for å samordne de separate delene av formålene for grunnskole og videregående opplæring. Det skal også tas opp om formålet dekker de mål som yrkesfaglig opplæring har for sin virksomhet. Kvalitetsutvalgets utredning «I første rekke» NOU 2003:16 peker på behovet for å vurdere om formålene bør bli likere.

Rammeplan for barnehagen understreker betydningen av et nært samarbeid mellom barnehage og skole. Forskning peker på at barnehagene spiller en positiv og betydningsfull rolle i førskolebarnas utvikling med særlig betydning for læring. Som en del av gjennomgangen skal det derfor vurderes på hvilke måter formålet med opplæringen skal sees i sammenheng med formål for barnehagen.

Utvalgets oppgaver

• Utvalget skal innhente et bredt utvalg av aktuelle synspunkter på formålet med opplæringen og formål for barnehagen, herunder hvordan elever, lærere, instruktører og foreldre forstår formålet.

• Utvalget skal beskrive formål med opplæringen og for barnehagen i noen andre land med særlig vekt på det nordiske perspektivet og vurdere disse opp mot de norske.

• På grunnlag av kartleggingen skal utvalget analysere og vurdere de ulike delene av formålet med opplæringen og formål for barnehagen med særlig vekt på:

  • samfunnets utvikling med økt internasjonalisering og mangfold

  • formuleringene knyttet til det kristne verdigrunnlaget

  • endringene i utdanningssystemet

• Utvalget skal vurdere behovet for i større grad å se formålet for opplæringen i sammenheng med barnehagens formål.

• Utvalget skal på grunnlag av sine analyser og vurderingen legge fram ulike konkrete forslag til formål med opplæringen og minst ett forslag om felles formål for barnehage og opplæring.

• Utvalget skal legge til rette for og bidra til bred debatt om de ulike forslagene til formål.

• Utvalget skal vurdere økonomiske, juridiske, administrative og eventuelt andre konsekvenser av de ulike forslagene, herunder et forslag basert på uendret ressursbruk.

• Utvalget skal på grunnlag av vurderingene gi en tilråding til departementet om konkret formulering av formålet med opplæringen og formål for barnehagen.

Utvalget skal avslutte sitt arbeid innen 1. juni 2007.

3.1.1 Utvalgets forståelse av mandatet

Utvalget har stort sett funnet mandatet instruktivt og klart. På ett punkt var mandatet imidlertid uklart. I følge mandatet skal utvalget legge fram minst ett forslag om felles formål for barnehage og opplæring . Utvalget har tolket dette dit hen at et eventuelt felles forslag skal innarbeides i to forskjellige lover, henholdsvis opplæringsloven og lov om barnehager. Utvalget har videre lagt til grunn for sitt arbeid at formålsbestemmelsen for barnehagen skal være bygd opp på samme måten som formålsbestemmelsen for grunnopplæringen. Den skal inneholde mange av de samme elementene tilpasset barnehagens virksomhet og særpreg (så langt det passer) og uttrykke det samme verdigrunnlaget. Utvalget har vært innforstått med at et eventuelt forslag til ny formålsbestemmelse for barnehagen kunne få konsekvenser for § 2 i lov om barnehager av 2005. Utvalget har oppfattet at en også skal vurdere konsekvenser for de private barnehagene, og at en må vurdere om tredje og fjerde ledd i gjeldende formålsbestemmelse skal videreføres, og eventuelt flyttes til en annen paragraf.

Utvalget har videre tolket mandatet dit hen at utvalget som ledd i arbeidet skulle legge fram flere forslag til formål for barnehagen og opplæringen til debatt, men at utvalget i sin endelige innstilling skulle gi tilråding om ett forslag for henholdsvis opplæringen og barnehagen.

3.2 Utvalgets sammensetning:

Tidligere biskop Gunnar Stålsett, Oslo, ble oppnevnt, men i brev datert 2. november 2006 trakk han seg fra utvalget på grunn av engasjement som spesialutsending til Øst-Timor. Det ble ikke utpekt nytt medlem.

Det har i flere sammenhenger vært kritisert at utvalget ikke har hatt medlemmer med barnehagekompetanse eller -erfaring. Dette har vært søkt kompensert gjennom kontakt med barnehagefaglige miljøer.

Utvalgets faste sekretariat har fra 15. august 2006 bestått av ekspedisjonssjef Hanna Marit Jahr (sekretariatsleder), rådgiver Lars Gudmundson, rådgiver Camilla Schie (sluttet 4. mai 2007) og avdelingsdirektør Eva Sibbern (50 prosent). Seniorrådgiver Liv Vågslid ( 80 prosent) kom inn i sekretariatet 1. oktober 2006. Fra 1. februar 2007 har avdelingsdirektør Arild Thorbjørnsen vært delvis tilknyttet sekretariatet.

Førstesekretær Elisabeth Løvaas har ivaretatt de kontortekniske og administrative oppgavene for utvalget.

3.3 Utvalgets arbeid og arbeidsform

Utvalget har hatt ti utvalgsmøter. Utvalget har innkalt ulik fagekspertise for å bli oppdatert på de ulike temaene som ligger i utvalgets mandat.

I utvalgets første møte 23. august 2006 presenterte statsråd Djupedal sine forventninger til utvalget. Utvalgsmedlem Henriette Sinding Aasen innledet til diskusjon om «Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet: Det internasjonale menneskerettighetsperspektivet». Utvalgsmedlem Erling Birkedal redegjorde for forholdet mellom skole og kirke, og særlig det ansvaret skolen gjennom tidene har hatt for kirkens dåpsopplæring.

I møte 27. september innledet utvalgets leder Inga Bostad og forskningsleder Tove Pettersen til diskusjon om følgende problemstilling: «Hva er de grunnleggende verdiene i samfunnet?»

Seniorrådgiver Kari Jacobsen og sekretariatsleder Hanna Marit Jahr redegjorde for utviklingen av henholdsvis barnehageområdet og utdanningssystemet.

I møte 18. oktober innledet utvalgsmedlemmene Akhtar Chaudhry og Kamil Øzerk om det flerkulturelle Norge, Chaudhry med utgangspunkt i sine erfaringer som far til barn i barnehage og grunnskole/videregående opplæring, Øzerk med erfaring fra forskning.

Professor Knut Stene-Johansen innledet til diskusjon om «Den norske kulturarven. Norsk kultur versus det flerkulturelle», og tidligere statsråd, nå leder av Civita, Kristin Clemet, presenterte sitt syn på opplæringens formål.

I møte 15.–16. november i Tromsø innledet utvalgsmedlem Tove Bull til en diskusjon: «Ordutvikling – meiningsinnhaldet i begrep». Utvalget møtte dessuten barnehagestyrerne Aina Gundersen og Kristin Ryeng fra Studentsamskipnadens barnehager, forvaltningsleder Marit Ringvold fra Steinerskolen, oppvekstleder Øyvind Rundberg, Kåfjord kommune, dekan Vibeke Lundby, Høgskolen i Tromsø, rådgiver Karin Mannela Gaup og utdanningsdirektør Ingrid Hernes, Fylkesmannen i Troms.

I møte 4.–5. desember redegjorde tidligere statsråd Gudmund Hernes for Generell del av læreplanen for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring. Han kommenterte også behovet for endringer i gjeldende paragraf. Forsker Lars Østbye fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) orienterte om den demografiske utviklingen i Norge fra 1970 og fram til i dag. Forsker Henrik Syse drøftet problemstillinger rundt verdispørsmål i samfunnet.

I møte 15.–16. januar i Lillehammer deltok utvalget i et storstilt kveldsarrangement på Maihaugen der elever fra grunnskolen og videregående opplæring presenterte sine syn på opplæringens formål. Også studenter fra Voksenopplæringen og Nansenskolen deltok. Ansvarlig for arrangementet var Lillehammer kommune i samarbeid med Nansenskolen. Dagen etter besøkte utvalgets medlemmer flere grunnskoler, to skoler for videregående opplæring og Voksenopplæringen Lillehammer, en barnehage i Gausdal og en grunnskole i Øyer. Utvalget hadde videre et felles møte med Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG).

Utvalget utarbeidet fire forslag til formålsformuleringer som senere i måneden ble lagt ut til debatt. Debatten er nærmere omtalt i kap. 3.5.

I møte 14. februar informerte professor Frode Søbstad, leder av arbeidsgruppen for kvalitet i barnehagen om gruppens innstilling, med særlig vekt på gruppens forslag til formål for barnehagen. Han kommenterte videre forslagene til formål for barnehagen og opplæringen som var lagt ut til offentlig debatt, samt de utfordringene et felles formål vil representere.

I møte 13.–14. mars ble det redegjort for debattrunden som fant sted i februar, både for de møtene som utvalget hadde med ulike organisasjoner og enkeltpersoner, og de skriftlige uttalelsene som utvalget mottok. Hovedsaken på marsmøtet var imidlertid drøfting og konkret utforming av formålet med opplæringen og formålet for barnehagen, i første rekke verdigrunnlaget. Det forelå mot slutten av møtet tre forslag til formuleringer av det framtidige verdigrunnlaget. Etter en prøveavstemning samlet de tilstedeværende seg om ett av forslagene for videre bearbeiding.

I møte 17.–18. april fortsatte diskusjonen om formålene. Også denne gangen ble det en omfattende diskusjon om ordvalg og formuleringer. Etter avstemninger samlet utvalget seg om ett konsensusforslag til formål for henholdsvis opplæringen og barnehagen. Den andre hovedsaken i møtet var utvalgets begrunnelser for forslagene. Dessuten ble utkast til kapitler i utvalgets innstilling kommentert.

Det vises til kap. 2, der forslagene og utvalgets begrunnelser er nærmere omtalt.

3. mai hadde fire av utvalgets medlemmer møte for å arbeide med teksten til kapittel 2, utvalgets begrunnelser. Møtet 15. mai var utvalgets siste. Hovedsaken i møtet var kapittel 2 og utvalgets begrunnelser for forslagene det var oppnådd konsensus om i foregående møte. Utkast til innstilling med alle kapitlene ble også behandlet.

Særmerknad fra Ellen Inga O. Hætta:

Utvalgets sammensetning gjenspeiler ikke det politiske landskap i Norge, bl.a for at den ytterste høyresiden i norsk politikk ikke er representert i utvalget. Heller ikke konservative kristne miljøer er representert i utvalget. Dette har etter min mening preget arbeidet i utvalget og resultatet i utvalgets arbeid.

Statsrådens sterke forventning om konsensus har etter min mening fulgt arbeidet i utvalget som en rød tråd.

Denne forventningen har etter min mening vært uheldig og bidratt til utilbørlig press om å gi tilslutning til det som er utvalgets endelige forslag til formålsparagraf.

Et offentlig utvalg bør få arbeide bare i forhold til det som er utvalgets mandat. Forventninger i tillegg til mandat binder opp utvalget og fører til at bredden av syn ikke i tilstrekkelig grad blir synliggjort.

3.4 Utvalgets kontakt med enkelt­personer og organisasjoner september 2006–januar 2007

I mandatet er utvalget pålagt å innhente et bredt utvalg av aktuelle synspunkter på formålet med opplæringen og formål for barnehagen, herunder hvordan elever, lærere, instruktører og foreldre forstår formålet.

På denne bakgrunnen inviterte utvalget til en rekke møter med aktuelle organisasjoner, kommuner og enkeltpersoner fra høsten 2006 til januar 2007. Til vanlig deltok utvalgets leder og sekretariat i disse møtene, men også andre utvalgsmedlemmer var aktive. Utvalgets leder og medlemmer så vel som sekretariatet ble videre invitert til å innlede til debatt i åpne møter arrangert av ulike organisasjoner. I møtene ble det redegjort for utvalgets mandat og arbeid, dessuten ble deltakerne invitert til å komme med synspunkter på sentrale problemstillinger som formålets verdiforankring, spørsmålet om felles formål for barnehage, grunnskole og videregående opplæring og rollefordelingen mellom hjem og skole. Mange av de utvalget møtte i denne første runden, var forsiktige i sine uttalelser. Samtlige organisasjoner understreket at saken ikke var organisasjonsmessig behandlet. Organisasjonene ville derfor først uttale seg til de aktuelle problemstillingene, særlig verdiformuleringene, på et senere tidspunkt.

Organisasjoner med kristen tilknytning, som Kristent Pedagogisk Forbund og IKO – Kirkelig Pedagogisk Senter, var særlig opptatt av å vise en tilknytning til kristne grunnverdier og tradisjon.

Elevorganisasjonen opplyste at det siste Elevtinget (mars 2006) hadde fattet vedtak om et livssynsnøytralt, men verdibasert formål for opplæringen.

Barneombudet pekte på at en kristen verdiforankring ikke er forenelig med et inkluderende samfunn. Ombudet viste i den forbindelse til de uttalelsene som var kommet fra de som overvåker FNs barnekonvensjon og fra FNs menneskerettighetskomité.

Representanter for Islamsk Råd Norge ønsket et verdibasert formål som synliggjør det religiøse, men ønsket ikke dette forankret i en bestemt religion. Tilsvarende oppfatninger ga representanter for andre trossamfunn uttrykk for i et møte i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Representanter for flere organisasjoner pekte på at formålsparagrafen mange steder er en sovende paragraf som er lite kjent for elever og foreldre.

Arbeidslivets organisasjoner som HSH, NHO og Samarbeidsrådet for yrkesopplæring hadde synspunkter på det framtidige arbeids- og yrkeslivets behov for kompetanse. I den forbindelse ble blant annet samhandling, kritisk refleksjon, medvirkning, entreprenørskap og innovasjon nevnt.

Foreldreutvalget for grunnskolen understreket at det er foreldrene som er ansvarlige for barnas oppdragelse, og ønsket en henvisning til samarbeid med foreldrene i første del av paragrafen.

Spørsmålet om en felles formålsparagraf for barnehagen og opplæringen.

Barneombudet pekte på at det var viktig å se barnehagen som en del av opplæringsløpet. Ombudet pekte i den forbindelse på at barnehagens betydning for barns vekst og læring stadig dokumenteres, og at det av den grunn bør være et felles mål for barnehagen og opplæringen.

Arbeidsgiverorganisasjonene mente målet burde være en felles formålsparagraf for et livslangt læringsløp. De viste til at dette også var en internasjonal trend.

Alle organisasjonene som hadde oppfatninger om hvorvidt det skulle være en felles paragraf, understreket behovet for kontakt mellom opplæringen og barnehagefeltet, men pekte samtidig på at det kan være vanskelig med helt identiske overordnede formål for hele løpet fra barnehage til videregående opplæring. Det er for eksempel naturlig å bruke ulike ord for formålet for barnehagen og med opplæringen. Også det forhold at det ikke er full barnehagedekning, kan vanskeliggjøre et felles formål.

Det ble av flere nevnt at dagens formålsparagraf for opplæringen er vanskelig å forholde seg til ved skoler der mange av elevene tilhører andre trossamfunn. Nær sagt alle utvalget møtte, understreket at den/de framtidige formålene måtte være tydelige og klare slik at de kan anvendes i barne­hagens/opplæringens hverdag. Gis det rom for store tolkningsmuligheter, skapes det lett forvirring lokalt. Formålene må videre skrives i et språk som er forståelig for elever og foreldre. Dessuten må formålene kunne forstås internasjonalt.

Oversikt over de organisasjonene/institusjonene og enkeltpersonene utvalget møtte høsten 2006 og våren 2007, framgår av vedlegg 2.

Barnehagesenteret, Høgskolen i Vestfold har vært konsultert ikke bare om forholdet til en felles paragraf, men også om den historiske framstillingen av barnehagens utvikling.

3.5 Debatt om konkrete forslag til formålsformuleringer – februar 2007

I følge mandatet skulle utvalget med bakgrunn i sine analyser og vurderingen legge fram ulike konkrete forslag til formål med opplæringen og minst ett forslag om felles formål for barnehage og opplæring. Utvalget ble videre pålagt å legge til rette for og bidra til en bred debatt om de ulike forslagene til formål. Med utgangspunkt i dette la utvalget 25. januar 2007 fram fire ulike forslag til debatt. To av forslagene var felles eller delvis felles for barnehagen og opplæringen, to forslag hadde en henvisning til kristne verdier eller kulturarven med røtter i kristendommen, to hadde ikke en slik henvisning.

I et følgebrev ble det gjort rede for utkastenes status. Det ble understreket at det ikke var utvalgets endelige forslag som ble presentert, og at det ikke var enstemmighet i utvalget om de enkelte elementene i utkastene. Forslagene ble lagt ut på utvalgets hjemmeside, dessuten ble de bekjentgjort i flere av dagsavisene. Utvalgets leder deltok med debattinnlegg i Aftenposten, både hun og andre utvalgsmedlemmer ble intervjuet i dagspressen, og TV 2 tok opp saken til drøfting i programmet Tabloid.

Utvalgets leder og enkelte av medlemmene deltok videre i en rekke informasjons- og debattmøter rundt i landet arrangert av andre organisasjoner eller institusjoner.

Det ble arrangert en ny rekke møter med de samme organisasjonene, institusjonene og enkeltpersonene som utvalget hadde møtt høsten 2006. Utvalget mottok skriftlige innspill fra følgende organisasjoner:

• Elevorganisasjonen, Foreldreutvalget for grunnskolen, Norsk Skolelederforbund, Utdanningsforbundet, Fellesrådet for kunstfagene i skolen, Pedagogstudentene,

• Den norske kirke, Biskopen i Sør-Hålogaland, Buddhistforbundet, Islamsk Råd Norge, Holistisk Forbund, Det Mosaiske Trossamfund, Nasjonalt åndelig Råd for Bahá’ier i Norge, Oslo Katolske Bispedømme, Human-Etisk Forbund, IKO-Kirkelig Pedagogisk Senter, Kristent Pedagogisk Forbund, Frelsesarmeens seksjon barnehager, Kristne friskolers forbund, Indremisjonsforbundet,

• Senter for menneskerettigheter,

• Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM),

• Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH), Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund-YS, KFO – arbeidstakerorganisasjon for ansatte innenfor offentlig tjenesteyting, tilsluttet YS,

• Lokallag av Kristelig Folkeparti, enkelte skoler og barnehager, lokale kristne foreninger.

3.6 Reaksjoner på de framlagte utkastene til formål med opplæringen og for barnehagen

Uttalelsene fra enkeltpersoner og fra ulike små og store organisasjoner ble gjennomgått. Hovedinntrykkene fra gjennomgangen er:

Alle enkeltuttalelser og uttalelser fra kristne organisasjoner og grupperinger samt de fleste uttalelsene fra skoler, barnehager, faglige organisasjoner og råd uttalte seg primært om verdispørsmålet. Det var to underskriftskampanjer som oppfordret til å videreføre det kristne verdigrunnlaget i skolen. Kampanjene utløste rundt 20 000 underskrifter og uttalelser. De som deltok i underskriftkampanjer eller sendte inn enkeltuttalelser, samt de fleste små lokale organisasjonene, ønsket ikke å endre gjeldende formål for opplæringen eller barnehagen. Uttalelsene kom i hovedsak fra områder vest, sør og i noen grad øst i landet. De store befolkningskonsentrasjonene i byer og tettbygde strøk var meget svakt representert. Et unntak var Drammen.

• Mange sentrale organisasjoner knyttet til opplæringen, barnehagen og kirken ønsket at kristen skulle beholdes i formålet, og antydet at utvalgets forslag fire (formidle og fornye kulturarven med kilder i kristen og humanistisk tradisjon) kunne danne grunnlag for videre arbeid med formuleringer.

• Organisasjoner på nasjonalt nivå ønsket ikke å ta stilling til verdispørsmålet før innstillingen foreligger, fordi de ønsker en bred behandling i organisasjonen. Dette ble særlig framhevet av Utdanningsforbundet.

• De av arbeidslivets organisasjoner som uttalte seg, pekte på at relasjon til og forberedelse for arbeidslivet var for svakt ivaretatt i forslagene.

• Både Elevorganisasjonen og arbeidslivets organisasjoner framhevet behovet for at formålet må rettes mer mot framtida og mot en internasjonal sammenheng enn det forslagene gjorde.

• FUG med flere mente at foreldreretten var for svakt ivaretatt i forslagene.

De fleste som uttalte seg om felles formål for opplæringen og barnehagen, sa at institusjonenes egenart måtte ivaretas, og at formålene må være noe ulikt formulert. Alle mente at verdigrunnlaget burde være det samme.

Flere uttalte tilfredshet med prosessen. De satte pris på at det var åpnet for deltakelse på et tidlig stadium i arbeidet.

Forslagene med følgebrev og sammendrag av uttalelser til forslagene er gjengitt i vedlegg 1.

Det går fram av kapittel. 2 hvordan utvalget har fulgt opp de synspunktene som kom fram i debattrunden.

3.7 Parallelle prosesser av betydning for utvalgets arbeid

3.7.1 NOU 2006: 2 Staten og Den norske kirke

Et offentlig oppnevnt utvalg ledet av fylkesmann Kåre Gjønnes la 31. januar i 2006 fram sin innstilling om forholdet mellom Staten og Den norske kirke. Gjønnesutvalgets flertall anbefalte å oppheve Grunnlovens § 2, annet ledd om kirkemedlemmenes forpliktelse til å oppdra barna sine i den evangelisk-lutherske religion. Utvalget viste i den forbindelse til en uttalelse fra FNs menneskerettighetskomité om at setningen er i strid med foreldreretten i de internasjonale menneskerettighetene, fordi en stat ikke kan pålegge statsborgere å oppdra barna i en særskilt religion. Videre foreslo et annet mindretall å lovfeste at den kristne og humanistiske arv skal bli statens verdigrunnlag, dersom en fjerner henvisningen til evangelisk-luthersk religion.

Det er ikke klart hvordan forslagene vil bli fulgt opp.

3.7.2 Sak brakt inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg

Saken gjelder hvorvidt KRL-faget og rett til begrenset fritak fra faget krenker foreldrenes og barnas rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 9. Det foreligger ingen domsavsigelse idet utvalget avslutter sitt arbeid.