Del 2
Budsjettforslag

7 Nærmere omtale av bevilgningsforslaget

Programkategori 08.10 Administrasjon (kap. 300)

Utgifter under programkategori 08.10 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 08.10 fordelt på postgrupper

Programkategori 08.10 omfatter Kulturdepartementets administrasjonsutgifter.

Kap. 300 Kulturdepartementet

Budsjettforslag 2015

Post 01 Driftsutgifter

Departementets hovedoppgaver er knyttet til utvikling og gjennomføring av den statlige politikken på kultur-, medie-, kirke-, idretts- og frivillighetsfeltet.

Bevilgningen skal dekke departementets egne lønns- og driftsutgifter.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som departementet får i merinntekter under kap. 3300, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Fra 2015 innføres nøytral merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer. Dette betyr at merverdiavgift skal belastes sentralt på Finansdepartementets budsjett, jf. omtale under punkt 1.3 i innledningen. For Kulturdepartementet innebærer dette at 2,0 mill. kroner under kap. 300, post 1 bevilges under Finansdepartementets budsjett. Netto vil dette ikke få noen budsjetteffekt for departementet.

Post 21 spesielle driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke drift av Brønnøysundregistrenes system for kontroll av fødselsnummer som legges til grunn for utbetaling av tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. I tillegg skal posten dekke andre driftsutgifter i departementet, bl.a. utgifter til utredninger i regi av departementet og kjøp av særskilte varer og tjenester mv.

Fra 2015 innføres nøytral merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer. Dette betyr at merverdiavgift skal belastes sentralt på Finansdepartementets budsjett, jf. omtale under punkt 1.3 i innledningen. Dette innebærer at 0,3 mill. kroner under kap. 300, post 21 bevilges under Finansdepartementets budsjett. Netto vil dette ikke få noen budsjetteffekt for departementet.

Rapport 2013

De viktigste oppgavene på feltene frivillighet, tros- og livssyn, kulturnæring og kultursamarbeid i Nordområdene var

• arbeid med forenklingsprosjekt overfor frivillig sektor

• oppfølging av merverdiavgiftskompensasjonsordning til frivillige organisasjoner

• oppfølging av Frivillighetsregisteret og Innsamlingsregisteret

• oppfølging av Frifond

• arbeid med ulike tilskudd og andre løpende saker på frivillighetsfeltet, herunder oppfølging og kontroll av tilskudd til frivilligsentraler

• behandling av klager over enkeltvedtak fattet av fylkesmennene når det gjelder bl.a. tilskudd til tros- og livssynssamfunn

• arbeid med Kulturnæringsplanen

• arbeid med norsk-russisk handlingsplan for kultursamarbeid i nordområdene.

På kulturområdet var de viktigste arbeidsoppgavene

• løpende forvaltning av statsinstitusjoner og tilskudd til institusjoner og tiltak

• oppfølging av framlagte stortingsmeldinger innen kunstområdet, (bl.a. Meld. St. 23 (2011–2012) Visuell kunst

• framleggelse av Prop. 67 L (2012–2013) Lov om Norsk kulturråd

• arbeid med etablering av minnesteder etter 22. juli 2011 og et monument over kong Christian Frederik

• oppfølging av forskriftsendring på det kunstnerpolitiske området, herunder innfasing av nye stipendordninger

• arbeid knyttet til sammenslåing av stiftelsene Norsk Form og Norsk Designråd

• kvalitetssikring og andre arbeidsoppdrag knyttet til gjennomføring av «Munch-året», 150-årsmarkering for Edvard Munch

• forberedelse av grunnlag for evaluering av den statlige virksomheten KORO

• gjennomført evaluering av knutepunktinstitusjonene Festspillene i Bergen og Festspillene i Elverum, og igangsatt evaluering av Førde Internasjonale Folkemusikkfestival og Melafestivalen/Stiftelsen Horisont

• gjennomført evaluering av Nationaltheatret, Rogaland Teater og Sogn og Fjordane Teater med særlig fokus på kvalitativ utvikling og effektiv ressursutnyttelse. Igangsatt tilsvarende evalueringer av Det Norske Teatret, Nordland Teater og Trøndelag Teater samt Bergen Filharmoniske Orkester, Det Norske Blåseensemble anno 1734 og Trondheim Symfoniorkester

• arbeid med ny forskrift om tilskudd fra Norsk kulturfond

• etablering av stiftelsen Music Norway med sikte på å overføre deler av virksomheten i MIC Norsk musikkinformasjon og i Music Export Norway til den nye stiftelsen

• oppfølging av søknader til og fordeling fra Den kulturelle spaserstokken

• i samarbeid med Kunnskapsdepartementet nedsatt ekspertgruppe for kunst og kultur i skolen og stilt sekretariat for arbeidet

• nedsatt utredningsgruppe for gjennomgang av Norsk kulturråd og stilt sekretariat for arbeidet

• arbeid med å følge utviklingen i pensjonsutgifter i kulturinstitusjonene

• igangsetting av konseptvalgutredning for Nationaltheatret

• løpende forvaltning av språkpolitiske virkemidler, herunder oppfølging av St.meld. nr. 35 Mål og meining

• arbeid med rammebetingelser for omsetning av bøker, herunder fremleggelse av Prop. 144 L (2012–2013) Lov om omsetning av bøker

• fremleggelse av leselyststrategi og tildeling av prosjektmidler for leselyst

• fremleggelse av Prop. 135 L (2012–2013) Endringer i lov om folkebibliotek

• endring av forskrift om kvalifikasjonskrav for ansatte i folkebibliotek

• arbeid med revisjon av pliktavleveringsloven

• arbeid med revisjon av stedsnavnloven

• høring av NOU 2013: 4 Kulturutredningen 2014

• oppfølging av Grundutvalgets rapport En kunnskapsbasert kulturpolitikk og forberedelse av handlingsrettet forskningsprogram om kultur- og mediesektoren

• arbeid med Meld. St. 19 (2012–2013) Regjeringens internasjonale kulturinnsats

• oppfølging av museumsreformen

• oppfølging av arbeidet med rehabilitering av Eidsvollsbygningen til grunnlovsjubileet

• fremleggelse av Prop. 108 S (2012–2013) Nybygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen, og igangsetting av bygget

• forberedende arbeid for å etablere en ny gaveforsterkningsordning i 2014

• arbeid med forprosjekt for Arkivverkets fellesdepot og igangsetting av ekstern kvalitetssikring av forprosjektet

• behovsvurdering av revidert regelverk for arkivsektoren.

De viktigste arbeidsoppgavene på medie- og pengespillområdet var

• framleggelse av stortingsproposisjon om endringer i åndsverkloven, styrking av håndheving av opphavsretten på Internett, jf. Prop. 65 L (2012–2013) og Innst. 266 L (2012–2013) – endringen trådte i kraft 1. juli 2013

• framleggelse av stortingsproposisjon om endringer i medieeierskapsloven, jf. Prop. 142 L (2012–2013) og Innst. 468 L (2012–2013)

• framleggelse av stortingsproposisjon om endringer i pengespilloven (endring av tippenøkkelen), jf. Prop. 205 L (2012–2013) og Innst. 45 L (2013–2014) som gjaldt økningen av andelen spillemidler som skal gå til idretten, samt fordeling av overskuddet fra Norsk Tippings nye spill Nabolaget i en overgangsperiode

• utarbeidelse av høringsnotat med forslag til endringer i åndsverkloven som gjennomfører endringer i EUs vernetidsdirektiv (utvidet vernetid for lydopptak, samt oppfølging etter høring, jf. Prop. 54 L (2013–2014) og Innst. 201 L (2013–2014) – endringene tråde i kraft 1. juli 2014

• oppfølging etter høring av utkast til ny lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram, jf. Prop. 123 L (2013–2014), lagt fram 20. juni 2014

• deltakelse på diplomatkonferanse i Marrakech i regi av FNs immaterialrettsorganisasjon, WIPO, hvor det ble vedtatt en traktat om enklere tilgang til åndsverk for personer som er blinde, synshemmede eller på annen måte lesehemmede

• en gjennomgang av godkjenningsordningen for organisasjoner som kan klarere opphavsrettigheter gjennom såkalt avtalelisens

• oppfølging av klagesak til ESA om den norske tvisteløsningen på området for videresending av kringkastingssendinger i kabel

• oppfølging av fagansvaret på stiftelsesområdet etter overføring av dette fra Justis- og beredskapsdepartementet

• endring i forskrift til stiftelsesloven om avgiftsendring og innføring av justering iht. rettsgebyret – endringen trådte i kraft 1. januar 2014

• omlegging til en plattformnøytral mediestøtte i samsvar med føringer lagt i budsjettproposisjonene for 2012 og 2013, herunder høring av endringer i forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier samt notifisering av den nye ordningen for EFTAs overvåkingsorgan iht. EØS-avtalens relger om statsstøtte

• fastsettelse av regler som kan sikre at viktige idrettsarrangementer kan bli vist på gratis tv-kanaler (tilføyd nytt kapittel i forskrift om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester) samt notifisering av reglene for EFTAs overvåkingsorgan

• arbeid med endringer av forskrift om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenesters bestemmelser om reklameavbruddsregler for sendinger fra sportsbegivenheter og regelverket for sponsoridentifikasjon mv., herunder høring – endringene trådte i kraft 1. januar 2014

• evaluering av automatreformen og oppfølging av høring om endringer i fordelingen av Norsk Tippings overskudd øremerket samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner – forskriftsendringene trådte i kraft 9. august 2013

• oppfølging av to høringer om endringer i grasrotforskriften for å forebygge og sanksjonere misbruk av ordningen samt beregning av grasrotandel for Instaspill – forskriftsendringene trådte i kraft henholdsvis 19. april og 13. september 2013

• oppfølging av høring om endringer i bingoforskriften og forskrift om bingoterminaler for å sikre sosial ansvarlighet og sikre utbetaling av formålsandelen ved bingovirksomhet – forskriftsendringene trådte i kraft 1. juli 2013.

Departementets viktigste oppgaver på idrettsområdet var

• forvaltning av overskuddet fra Norsk Tipping AS til idrettsformål

• fordeling av tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg i kommunene samt oppfølging av departementets anleggspolitiske program

• dialog med Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) om søknad og rapportering samt om forbundets økonomi

• videreføring av tilskuddsordningen til lokale idrettslags arbeid for barn og ungdom og tilskuddsordningen inkludering i idrettslag

• arbeid innenfor antidopingfeltet

• forsknings- og utviklingsarbeid

• oppfølging av det elektroniske systemet for idrettsanleggsregistrering

• oppfølging av tilskuddsordningen for merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

• oppfølging av stortingsmeldingen om idrett, Meld. St. 26 (2011–2012) Den norske idrettsmodellen

• arbeid med Ungdoms-OL, Youth Olympic Games – YOG, som avholdes på Lillehammer i februar 2016

• arbeid i forbindelse med søknad om vinter-OL i Norge i 2022

• oppfølging av nasjonal handlingsplan mot kampfiksing i idretten

• arbeid i forbindelse med proffboksing

• oppfølging av internasjonalt idrettssamarbeid.

Departementets viktigste oppgaver på kirkeområdet var

• arbeid med å utrede konsekvensene av en kirkelig forvaltningsreform som tar sikte på å fristille Kirkerådet, bispedømmerådene og prestene fra staten

• framleggelse av stortingsproposisjon om endringer i kirkeloven som bedre ivaretar demokratiske prinsipper ved kirkelige valg, jf. Prop. 78 L og Innst. 363 L (2012–2013)

• videreføring og opptrapping av tilskuddene til trosopplæringsreformen i Den norske kirke, med sikte på at reformen skulle fullfinansieres i 2014

• arbeid med å utrede spørsmål knyttet til avgiftssystemet på gravferdssektoren, jf. NOU 2014: 2 Lik og likskap.

Kap. 3300 Kulturdepartementet

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter i forbindelse med seminarer, konferanser m.m., jf. kap. 300, post 01.

Programkategori 08.15 Samfunns- og frivillighetsformål (kap. 310–315)

Utgifter under programkategori 08.15 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 08.15 fordelt på postgrupper

Innledning

Programkategorien omfatter tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke, til dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene og til livssynsnøytrale seremonirom. Tros- og livssynspolitikken ses i sammenheng med forvaltningen og finansieringen av Den norske kirke, jf. Programkategori 08.40 Den norske kirke.

Kategorien omfatter videre tilskudd til kultursamarbeid i nordområdene og til utvikling av kulturnæringene.

Kategorien inkluderer også tilskudd til frivillighetsformål. Frivillighetsformål finansieres delvis av spillemidler, jf. kap. 4 Fordeling av spilleoverskuddet.

I tillegg til å forvalte tilskudd på disse områdene, er Kulturdepartementets hovedoppgaver på samfunns- og frivillighetsområdet

• koordinering av statlig frivillighetspolitikk

• forvaltning av lov om frivillighetsregister og lov om registrering av innsamlinger

• forvaltning av lov om trudomssamfunn og ymist anna og lov om tilskott til livssynssamfunn

Tros- og livssynsfrihet er en grunnleggende verdi og rettighet i et demokratisk samfunn. Staten har ansvar for å styrke og beskytte denne friheten. Et mål i tros- og livssynspolitikken er å sikre stor grad av økonomisk likebehandling mellom Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.

På kulturnæringsfeltet er det et mål å støtte opp under tiltak og prosjekter som kan bidra til utvikling av kulturnæringene og å støtte kunnskapsutvikling på feltet.

Regjeringen har som et overordnet mål å bidra til utvikling i nordområdene. Kulturdepartementets mål i nordområdepolitikken er å legge til rette for og bidra til kultursamarbeid over landegrensene.

En aktiv frivillig sektor med bred deltakelse har betydning for samfunnsutviklingen. Frivillig sektor består av selvstendige, samfunnsbyggende aktører som bidrar til verdiskaping, velferdsutvikling og samarbeid mellom mennesker. Det overordnede målet for frivillighetspolitikken er å stimulere til frivillig aktivitet og deltakelse.

Tro og livssyn

Tilstandsvurdering

Det er blitt et større religiøst og livssynsmessig mangfold i det norske samfunnet. Mangfoldet er størst i byene. I 2013 tilhørte om lag 75 pst. av befolkningen, eller om lag 3,8 millioner, Den norske kirke, mot 88 pst. i 1980. Andelen har sunket med økt befolkningsvekst, blant annet på grunn av innvandring. Om lag 10 pst. av befolkningen tilhører andre tros- og livssynssamfunn. Antall tros- og livssynssamfunn og antall medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke har økt de siste årene. Det samme har andelen av befolkningen som ikke tilhører noe tros- eller livssynssamfunn. Den romersk-katolske kirke er nå det nest største trossamfunnet i Norge, med om lag 121 000 medlemmer. Islam er den nest største religionen målt i medlemstall. De islamske trossamfunnene har til sammen om lag 121 000 medlemmer. Human-Etisk Forbund er det største livssynssamfunnet med om lag 84 000 medlemmer (SSB 2013).

Et kjennetegn ved den norske tros- og livssynsdialogen er at den omfatter både religioner og sekulære livssyn. Sentrale aktører i tros- og livssynsdialogen er Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Norges Kristne Råd og Islamsk Råd Norge.

Utfordringer og strategier

Tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke har lovfestet rett til å kreve årlige tilskudd fra staten og fra kommuner hvor det bor medlemmer i samfunnet. Tilskuddsordningen skal bidra til å støtte tros- og livssynsmessig virksomhet og sikre stor grad av økonomisk likebehandling av tros- og livssynssamfunnene i Norge.

Dialog mellom tros- og livssynssamfunn fremmer gjensidig forståelse og respekt for både felles verdier og ulikheter i samfunnet. Kulturdepartementet gir derfor tilskudd til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Norges Kristne Råd og Islamsk Råd Norge, og har faste møter med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Utviklingen av et flerreligiøst og mangfoldig samfunn øker behovet for dialog. Dialog er også et viktig bidrag for å forebygge radikalisering. Som et av tiltakene i regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, vil Kulturdepartementet støtte dialog og forebyggende innsats mot radikalisering.

NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn var på høring i 2013. Regjeringen vil utarbeide en helhetlig lov om tros- og livssynssamfunn, jf. omtale under Programkategori 08.40 Den norske kirke.

Kultursamarbeid i nordområdene og kulturnæring

Tilstandsvurdering

Kultursamarbeid i nordområdene

Kultur er et grunnleggende element i kontakten over grensene i nordområdene. En godt utviklet kultursektor som bidrar til formidling og kommunikasjon over grensene i nord, gir derfor viktige bidrag til samarbeid og utvikling i regionen. Det er etablert en rekke arenaer for kulturutveksling mellom nabolandene i nord, og årlig gjennomføres mange samarbeidsprosjekter i regi av nordnorske kulturaktører.

Dette samspillet utvikles i et langsiktig perspektiv. Selv om forholdet til Russland påvirkes som følge av situasjonen i Ukraina, er det ønskelig å bidra langsiktig til god, forutsigbar og tillitsbasert kontakt og samarbeid i nordområdene.

Det norsk-russiske kultursamarbeidet har en lang historie, og mange nordnorske kulturaktører har etablert gode kontakter med kulturlivet i Nordvest-Russland. Kultursamarbeidet skjer gjennom etablerte nettverk og møteplasser for kulturaktørene i regionen og gjennom nasjonal og regional kulturadministrasjon. Kulturprogrammet Barentskult, som Kulturdepartementet finansierer sammen med Utenriksdepartementet og Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner, er viktig for dette samarbeidet.

Kulturnæring

Kulturnæringene er en samlebetegnelse for bransjene musikk, film, foto og spill, tv og radio, arkitektur, design, trykte medier, annonse og reklame, kulturarv og kunstnerisk virksomhet.

Den siste kartleggingen på feltet viser at i perioden 2000 til 2009 økte antall sysselsatte i kulturnæringene med 50 pst. Omtrent 4 pst. av landets sysselsatte er ansatt i kulturnæringene, totalt 75 000 personer fordelt på 27 000 bedrifter og med en verdiskaping på vel 42 mrd. kroner (Menon Business Economics og Perduco Kultur 2009). For musikkfeltet er det foretatt nyere undersøkelser som for 2012 viser en total omsetning på 3,1 mrd. kroner. Norsk musikkeksport beløp seg til 247 mill. kroner og utgjorde 8 pst. av den totale omsetningen på feltet (Rambøll 2012: Musikk i tall).

Det foreliggende datagrunnlaget om kulturnæringene gir ikke et tilstrekkelig grunnlag for en fullgod tilstandsvurdering. I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) ble bevilgningen for en femårig satsing på et nytt virtuelt kunnskapssenter for kulturnæringene doblet. Oppdraget ble tildelt Høgskolen i Lillehammer.

De siste årenes vekst i kulturnæringene gir økte forventninger om at næringenes økonomiske betydning og potensial utnyttes på en god måte. Dette gjelder kulturnæringene i seg selv, kulturnæringenes betydning for annen næringsutvikling og mulige betydning for lokal og regional utvikling. NOU 2013: 4 Kulturutredningen 2014 tar til orde for å styrke den lokale kommersielle kulturproduksjonen. Utredningen peker på at kunstfeltet for lenge har vært preget av en orientering mot offentlige midler, og at flere kunstnere kunne levd av kommersielle inntekter.

Utfordringer og strategier

Kultursamarbeid i nordområdene

Internasjonalt kultursamarbeid forutsetter gode nettverk og møteplasser. Kulturaktørene må bygge opp, vedlikeholde og videreutvikle slike strukturer over tid. I tillegg møter kulturaktørene i Nord-Norge utfordringer knyttet til store avstander og ulike faglige og administrative utfordringer i møter og samarbeid over landegrenser. De relativt små kulturaktørene i regionen vil sjelden ha tilstrekkelige ressurser til å ivareta dette som del av sin ordinære virksomhet.

Kulturdepartementets tiltak omfatter tilskudd som skal bidra til og tilrettelegge for kultursamarbeid i regionen. Det norsk-russiske kultursamarbeidet følger treårige samarbeidsprogrammer. I 2013–2015 fokuserer programmet på visuell kunst, dans og kulturbasert reiseliv. Programmet følges opp ved tilskudd til prosjekter som utvikler samarbeid på disse områdene. Gjennom tilskudd til kulturprogrammet Barentskult finansieres norsk-russiske profesjonelle kulturprosjekter. Det gjennomføres årlige norsk-russiske kulturdager med tilskudd fra Kulturdepartementet. Kulturdepartementet har etablert en norsk-russisk informasjonstjeneste og gir årlig driftstilskudd til aktørene Pikene på broen og Samovarteateret.

Kulturnæring

Kunstens egenverdi er et grunnleggende premiss for kulturpolitikken. Kunsten har også et kommersielt potensial overfor et marked bestående av forbrukere med betalingsvilje og private aktører med investeringsvilje, både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig som vi verner om kunstens egenverdi, må vi også bidra til å forløse det kommersielle potensialet og sørge for at kunsten når sitt marked. Det vil styrke den økonomiske bærekraften, både for den enkelte utøver og for de ulike bransjene i kulturnæringene. Det må legges til rette for å styrke kunsten og dagens utøvere og formidlere. I tillegg skal det legges til rette for strukturer som kan understøtte fremtidige kunstneriske talenter.

Kulturgründerne møter utfordringer knyttet til blant annet forretningskompetanse, finansiering, nettverksbygging og innpass på internasjonale markeder. Endringer skjer raskt, og produksjon, distribusjon og forbruk av kultur skjer i økende grad på digitale plattformer. Det er derfor viktig både for virkemiddelapparatet og aktørene å ha relevant og oppdatert kunnskap om kulturnæringene. På denne bakgrunn er det viktig å sikre et godt kunnskapsgrunnlag om kulturnæringsfeltet. En styrking av kunnskapsarbeidet vil være viktig for fremtidig politikkutforming og vil bidra til å styrke kunnskapen hos næringene og virkemiddelapparatet.

Regjeringen vil bidra til å øke kunnskapen om kulturnæringsfeltet og etablerte i 2014 et kunnskapssenter for kulturnæringene. Senteret skal være en kunnskapsleverandør som skal produsere egen forskning, samle inn, bearbeide, analysere og formidle norsk og internasjonal erfarings- og forskningsbasert kunnskap. Målgruppen er utøvere, bransjer, virkemiddelaktører, samt politikkutformere. Senteret skal være en sentral arena for deling og formidling av kunnskap for målgruppene og skal legge til rette for nettverk og samarbeidsarenaer.

NOU 2013: 4 Kulturutredningen 2014 peker på behovet for å dyktiggjøre kunstnere og kulturutøvere i forretningsutvikling og mener det er gode grunner til å ønske en sterkere satsing på å fremme lønnsomhetsutvikling og vekst i kulturæringene. Et av tiltakene i den videre utviklingen av kulturnæringene er en kulturnæringssatsing i regi av Norsk kulturråd. I denne satsingen legges det til rette for kompetanseutvikling, støtte til bedriftsnettverk og samlokaliseringer av kulturnæringsaktører.

Frivillighetsformål

Tilstandsvurdering

Omfanget av frivillig innsats i Norge er svært høyt i internasjonal sammenheng. Omlag halvparten av befolkningen utfører frivillig arbeid i et mangfold av organisasjoner. Deltakelse i frivillig aktivitet bidrar til fellesskap, inkludering og økte kvalifikasjoner for den enkelte.

Verdiskapingen i ideelle og frivillige organisasjoner ble av SSB beregnet til 101 milliarder i 2010, og utgjorde 3,9 pst. av brutto nasjonalprodukt i 2010 (SSB 2012). Verdien av det ulønnede arbeidet utgjør om lag 60 mrd. kroner, og mesteparten av den frivillige virksomheten skjer innen kultur- og fritidssektoren. Her bidrar idretten mest; den står for om lag en fjerdedel av all ulønnet aktivitet i Norge.

Sivilsamfunnsforskningen viser at den norske frivilligheten har gjennomgått store endringer de siste tiårene. Andelen av befolkningen som gjør en frivillig innsats og antallet lokale og regionale lag og foreninger har gått noe ned, mens den samlede frivillige innsatsen er opprettholdt i form av antall timer og frivillige årsverk. Det er større sosiale forskjeller i deltakelse enn før. De med lav inntekt og utdanning deltar i mindre grad i organisasjonslivet.

Holdninger og motiver for de som deltar i frivillig arbeid er nå oftere knyttet til selvutvikling, kompetanse og aktivitet, mens tilhørighet til organisasjonene betyr mindre enn før. De tradisjonelle folkebevegelsene som tidligere favnet bredt, taper nå terreng i forhold til mer individuelt tilpasset frivillighet. Særlig unges samfunnsengasjement er i endring. Unge er aktive og deltar på nye måter, bruker andre kanaler enn voksne og uttrykker meninger og engasjement knyttet til konkrete formål. Ikke-medlemsbasert og virtuell frivillig innsats øker.

Frivillig sektor henter om lag 35 pst. av sine inntekter fra offentlig sektor (tilskudd, overføringer m.m.), 56 pst. av inntektene i frivillig sektor er egengenererte og 9 pst. av inntektene er gaver. Andelen nordmenn som gir pengegaver økte fra 51 pst. i 1997 til 75 pst. i 2009 (Wollebæk og Sivesind 2010).

Utfordringer og strategier

Frivilligheten er av stor betydning for enkeltindivid, fellesskap og samfunn. Regjeringen mener at frivilligheten har egenverdi i kraft av at den er basert på annen motivasjon og drivkraft enn offentlig og privat sektor. Frivilligheten gir et vesentlig bidrag til samfunnsbyggingen og bidrar til utvikling av demokrati og individuelt ansvar. Derfor står frivillighet sentralt i Sundvolden-erklæringen. Frivilligheten inngår i regjeringens hovedsatsingsområder og er en viktig samarbeidspartner på mange politikkområder. I Sundvolden-erklæringen heter det at regjeringen vil bedre vilkårene for de frivillige organisasjonene, styrke de økonomiske ordningene, forenkle reglene og redusere byråkratiet. Frivilligheten skal være friere fra politisk styring og mindre avhengig av staten.

Regjeringen vil nedfelle sin politikk knyttet til dialog og samarbeid med frivilligheten i en intensjonserklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor. Erklæringen skal være en anerkjennelse av frivillighetens egenart og selvstendige verdi og skal bidra til forutsigbarhet i samarbeidet med statlige myndigheter.

Regjeringen har som mål at frivillige organisasjoner skal bruke mindre tid på søknad og rapportering og dermed frigjøre tid til aktivitet. To grep for å oppnå dette er forenkling av tilskuddsordninger og utvikling og økt bruk av Frivillighetsregisteret. Kulturdepartementet har kartlagt tilskuddsordninger til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og utarbeidet en veileder for forenkling av disse ordningene. I 2014 er alle departement bedt om å finne forenklingstiltak i tilskuddsordninger som er viktige for frivillige organisasjoner, og Kulturdepartementet vil synliggjøre departementenes forenklinger på et eget nettsted. Departementet vil videre iverksette en helhetlig gjennomgang av statlige tilskudd til alle frivillige organisasjoner. Gjennomgangen vil gi grunnlag for å vurdere om det er overlappinger og behov for samordning av tilskudd. Den vil dessuten gi nyttig oversikt over ordninger for frivillige organisasjoner.

Frivillighetsregisteret er et sentralt virkemiddel i regjeringens forenklingsarbeid. Det er et mål at flere organisasjoner registreres og at flere offentlige instanser tar registeret i bruk i samhandlingen mellom det offentlige og frivilligheten. I dag er over 32 000 organisasjoner registrert i Frivillighetsregisteret. For å stimulere til at enda flere organisasjoner registrerer seg, er innmeldingsgebyret foreslått fjernet fra 2015. Registeret gir organisasjonene anledning til å søke nærmere 1,6 mrd. kroner, blant annet gjennom grasrotandelen og momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner.

Innrapportering av data til Frivillighetsregisteret skal være enklest mulig for organisasjonene, og data fra registeret skal på en best mulig måte kunne benyttes av forvaltningen og andre. Målet er å ferdigstille en teknisk løsning for innrapportering som vil bli implementert i løpet av våren 2015. Parallelt vil Kulturdepartementet arbeide for økt bruk av Frivillighetsregisteret i statlig forvaltning.

Momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner er et sentralt virkemiddel i regjeringens frivillighetspolitikk. Kulturdepartementet vil fortsette arbeidet med å utvikle ordningen for å sikre at den er enkel, forutsigbar og fremmer frivillig aktivitet i tråd med ordningens formål.

Fra og med 2014 er det åpnet for at organisasjoner som ikke hadde spilleautomater kan søke på deler av midlene fra Norsk Tippings overskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Modellen gjelder fra 2014 til og med 2017. Ordningen er nærmere omtalt i pkt. 4.2.3.

Regjeringen vil styrke kunnskap og forskning om frivillig sektor. Forskningsresultatene skal brukes i utvikling av frivillighetspolitikken og gjøres tilgjengelig for frivillig sektor. Nytt fireårig forskningsprogram «Sivilsamfunn og frivillig sektor 2013–2017» ble igangsatt i desember 2013. Programmet innebærer både ny forskningsinnsats og bygger videre på forskningsprogrammet fra perioden 2008–2013. Hovedtemaer i programmet er deltakelse, endringer samt finansieringsordninger og andre rammevilkår.

Kap. 310 Tilskudd til trossamfunn m.m.

Kapitlet omfatter tilskudd til trossamfunn etter lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og tilskudd til livssynssamfunn etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn, tilskudd til etablering av livssynsnøytrale seremonirom og tilskudd til tros- og livssynsdialog. Tilskudd til privateide kirkebygg (post 75) foreslås avviklet.

Mål for 2015

Bevilgningen under kapitlet bygger opp under det overordnede målet om å støtte tros- og livssynsmessig virksomhet utenfor Den norske kirke, basert på prinsippet om økonomisk likebehandling. Videre dekker bevilgningene ulike tiltak i et samfunn med økt mangfold av religioner og livssyn.

Målene som er lagt til grunn for bevilgningen i 2015 er

• å støtte tros- og livssynsmessig virksomhet utenfor Den norske kirke

• å støtte dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene

• å legge til rette for flere livssynsnøytrale seremonirom

Budsjettforslag 2015

Post 60 Tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom

Formålet med bevilgningen er å legge til rette for at det etableres flere livssynsnøytrale seremonirom i kommunene. Dette er en prøveordning som vil evalueres i 2015.

Post 70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning.

Tilskuddsordningen for tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke har hjemmel i lov, jf. lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn.

Formålet med ordningen er å sikre stor grad av økonomisk likebehandling av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.

Bevilgningsbehovet på posten påvirkes av tre faktorer: Statens budsjetterte utgifter til Den norske kirke, antall medlemmer i Den norske kirke og antall medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke.

Satsen for statstilskudd per medlem til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke fastsettes på grunnlag av statens budsjetterte utgifter til Den norske kirke, etter fradrag for inntekter og utgifter som gjelder alle innbyggere i Norge. Dette beløpet deles på antall medlemmer i Den norske kirke. Den statlige tilskuddsordningen forvaltes av fylkesmennene. Kulturdepartementet er klageorgan.

Bevilgningen foreslås økt i tråd med økte budsjetterte utgifter til Den norske kirke, og fordi antall medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke forventes å stige.

Post 78 Ymse faste tiltak

Formålet med midlene på posten er å legge til rette for dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene ved å gi tilskudd til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Norges Kristne Råd og Islamsk Råd Norge, jf. vedlegg 1.

Rapport 2013

Hovedmålet for bevilgningene var å støtte tros- og livssynsmessig virksomhet basert på prinsippet om økonomisk likebehandling. Videre var det et mål å støtte organisert tros- og livssynsdialog og bidra til at flere livssynssnøytrale seremonirom etableres, jf. Prop. 1 S (2012–2013).

Etter departementets vurdering bidrar bevilgningene på kapitlet til å støtte tros- og livssynsmessig virksomhet og sikre stor grad av økonomisk likebehandling av tros- og livssynssamfunnene. Dette er i samsvar med målene.

Tilskudd til tros- og livssynssamfunn

I 2013 ble det utbetalt ca. 230 mill. kroner i statlig tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Satsen som ble brukt for beregning av statstilskudd, var 422 kroner per medlem. Den samlede utbetalingen av statstilskudd i 2013 omfattet rundt 700 tros- og livssynssamfunn og om lag 550 000 medlemmer, en økning på ca. 40 samfunn og om lag 40 000 medlemmer fra 2012.

Tilskudd til privateide kirkebygg

Kulturdepartementet mottok 31 søknader om tilskudd til private kirkebygg, hvorav 25 oppfylte tilskuddskravene. Det ble til sammen utbetalt 10,3 mill. kroner til trossamfunn som fikk innvilget arealtilskudd i 2013.

Tros- og livssynsdialog

Kulturdepartementet ga i 2013 driftstilskudd til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Norges Kristne Råd og Islamsk Råd Norge. Rådene er sammenslutninger av ulike tros- og livssynssamfunn og er i seg selv eksempler på dialogtiltak. Rådene bidrar også til samarbeid på tvers av religioner og livssyn, og er dialogpartnere for myndighetene i spørsmål som berører tros- og livssynssamfunnene. I 2013 etablerte Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn en dialogpris, som deles ut til en person eller organisasjon/institusjon som arbeider for økt forståelse og respekt mellom tros- og livssynssamfunn i Norge.

Livssynsnøytrale seremonirom

For å bidra til flere livssynsnøytrale seremonirom, har Kulturdepartementet etablert en prøveordning. I 2013 ble det gitt tilskudd til fylkeskommunene Akershus, Oslo, Rogaland, Sør-Trøndelag og Troms, som viderefordeler tilskudd etter søknad og i tråd med retningslinjer fra departementet.

Det samlede tilskuddet til de fem fylkeskommunene var på 10 mill. kroner og ble tildelt under kap. 314, post 60.

Fylkeskommunene har gitt tilskudd til 12 ulike prosjekter for etablering av livssynsnøytrale seremonirom. Seremonirommene etableres bl.a. i tilknytning til sykehjem, kulturhus, herredshus, krematorier og kapeller. Dette er i tråd med Kulturdepartementets retningslinjer for prøveordningen.

Kap. 314 Kultursamarbeid i nordområdene og kulturnæring

Kapitlet omfatter to ulike politikkområder:

• Kultursamarbeid i nordområdene

  På dette området gis det tilskudd til utvikling av det norsk-russiske kultursamarbeidet og til annet internasjonalt kultursamarbeid i nordområdene.

• Kulturnæring

  På dette området gis det tilskudd til kultur- og næringsprosjekter, midler til kulturnæringssatsing i Norsk kulturråd og andre tiltak for utvikling av kulturnæringene.

Mål for 2015

Bevilgningen under kapitlet bygger opp under de overordnede målene for de to politikkområdene.

Målet for bevilgningene i 2015 er å legge til rette for

• kultursamarbeid over grensene i nordområdene

• utvikling av kulturnæringene, herunder økt profesjonalisering og forretningsutvikling

• kunnskapsutvikling på kulturnæringsfeltet

Budsjettforslag 2015

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten dekker utgifter til kunnskapsutvikling og arrangementer på kulturnæringsfeltet.

Post 71 Kulturnæringsprosjekter

Posten dekker utgifter til tiltak for å styrke utviklingen av kulturnæringer. Hoveddelen av midlene går til videreføring av kulturnæringssatsningen i regi av Norsk kulturråd. Formålet med satsingen er å stimulere til økt profesjonalisering og nyskaping via samarbeid, nettverk og samlokalisering innen kulturnæringene. En del av midlene vil gå til gjennomføring av pilotprosjekter med mål å styrke den forretningsmessige kompetansen og økonomiske bærekraften i de ulike bransjene. Prosjektene vil gi kunnskap om effekten av næringsrettede tiltak for utøvere, bransjer og virkemiddelapparat.

Post 72 Kultursamarbeid i nordområdene

Posten omfatter tilskudd til norsk-russisk kultursamarbeid og nasjonalt bidrag til Den nordlige dimensjons kulturpartnerskap.

Post 78 Ymse faste tiltak

Posten omfatter tiltak for kultursamarbeid i nordområdene i form av bidrag til kulturprogrammet Barentskult og driftstilskudd til Pikene på broen og Samovarteateret. Posten omfatter også tilskudd til kunnskapssenteret for kulturnæringene med 5,2 mill. kroner.

Tidligere tilskudd fra denne posten til Pensjonistforbundet på 1 mill. kroner, foreslås avviklet på Kulturdepartementets budsjett og midlene foreslås rammeoverført til Arbeids- og sosialdepartementets ordning for driftstilskudd til landsomfattende pensjonistorganisasjoner. Bakgrunnen er at formålet for tilskuddet og ordningen er overlappende. Tilskudd fra denne posten til Dissimilis kultur- og kompetansesenter er flyttet til Kulturdepartementets kap. 320, post 78.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2015 under denne posten framgår av vedlegg 1.

Rapport 2013

Etter departementets vurdering bidrar bevilgningene på kapitlet til utvikling av kulturnæringene og til kunnskapsarbeidet på feltet, samt til kultursamarbeid over grensene i Nordområdene i tråd med målene.

Kulturnæring

På dette området var målsetningen å legge til rette for utvikling av kulturnæringene og til økt kunnskap om kulturnæringsfeltet.

Den totale bevilgningen til kultur- og næringsprosjekter i 2013 var på om lag 8,8 mill. kroner. Herunder ble det avsatt til sammen 5,3 mill. kroner til Norsk kulturråd for å styrke kompetanseutvikling i kulturnæringsfellesskap for å utvikle virksomhetenes økonomiske bærekraft. Av disse var 300 000 kroner øremerket samiske kulturnæringsaktører. Norsk kulturråd fordelte midlene til 19 prosjekter etter utlysning. Det ble avsatt 1,8 mill. kroner til gjennomføring av samarbeidsprosjekter mellom kulturnæringer og reiseliv. Midlene ble fordelt til 12 prosjekter etter utlysning.

Gjennom tilskuddet til Arts & Business Norway ble det gitt bidrag til deres arbeid for å styrke kunnskapen på kultur- og næringsfeltet og spre informasjon om aktører og aktiviteter på området.

Det ble igangsatt et utviklingsarbeid med sikte på å få frem statistikk for omsetning i norsk musikkbransje. Det ble nedsatt et bransjeråd for kulturnæringene.

Kultursamarbeid i nordområdene

Departementets målsetning for dette området var å legge til rette for og bidra til kultursamarbeid over grensene i nordområdene. Den totale bevilgningen til kultursamarbeid i nordområdene under Kulturdepartementet var på 9,9 mill. kroner i 2013.

Som en del av Norsk-russisk handlingsplan for kultursamarbeid i Nordområdene utarbeides det treårige norsk-russiske samarbeidsprogrammer. For perioden 2013–2015 er fokusområdene visuell kunst, dans og kulturturisme. I tillegg forutsettes det at ungdomskultur og urfolkskultur blir ivaretatt i samarbeidsprogrammene. Det ble tildelt midler til kulturaktører i Nordland, Troms og Finnmark til gjennomføring av samarbeidsprosjekter og utvikling av samarbeidsarenaer innenfor fokusområdene. Tildelingene skjedde etter utlysning og er treårige, med forbehold om Stortingets godkjennelse.

Fra 2010 er det blitt gjennomført årlige kulturdager vekselvis i de to land. Kulturdepartementet bidro til programmet Barentskult som støtter profesjonelle norsk-russiske samarbeidsprosjekter, sammen med Utenriksdepartementet og fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark. Kulturdepartementet ga tilskudd til Pikene på broen og Samovarteateret.

Kap. 315 Frivillighetsformål

Kapitlet omfatter midler til forskning og utredning, merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, tilskudd til frivilligsentraler, tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge (Frifond), Frivillighetsregisteret, merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg, midler til ungdoms-OL og ymse faste tiltak.

Mål for 2015

Bevilgningen under kapitlet skal stimulere til frivillig aktivitet og deltakelse. Følgende mål er lagt til grunn for 2015:

• Frivillig sektor skal ha rammebetingelser som bidrar til bred aktivitet og deltakelse.

• Forenkling og forutsigbarhet skal prege regjeringens samspill med frivillig sektor.

• Frivillighetspolitikken skal være kunnskapsbasert.

Departementet legger til grunn at frivilligheten har en selvstendig stilling og verdi i samfunnet. Det følger av dette at frivillige organisasjoner og deltakere selv må kunne sette mål for sin virksomhet og utvikle denne på egne premisser. Statens mål på området har dette som overordnet perspektiv.

Budsjettforslag 2015

Post 21 Forskning og utredning

Posten omfatter midler til et flerårig forskningsprogram på sivilsamfunn og frivillig sektor, satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner samt midler til utredninger m.m.

Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Formålet med ordningen er å fremme frivillig aktivitet. Ordningen skal kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. Det kreves ikke rapportering om bruken av midlene.

Ordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Tilskuddsordningen skal gi kompensasjon for merverdiavgift etter søknad fra frivillige organisasjoner innenfor bevilgningen for det enkelte år. Dersom bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortingen være lik for alle innvilgede søknader.

Innenfor foreslått bevilgning vil det bli avsatt midler til administrasjon av ordningen og oppfølging av ev. klager

Post 71 Tilskudd til frivilligsentraler

Formålet med bevilgningen er å støtte opp under etablering og drift av frivilligsentraler. Frivilligsentralene skal være lokalt forankret og drives ut fra lokale forutsetninger og behov. Aktivitetene skal bygge på frivillig innsats, bidra til å skape sosiale møteplasser og legge til rette for lokal frivillig virksomhet.

Bevilgningen foreslås styrket med 6,9 mill. kroner i 2015. Samlet bevilgning blir 125,4 mill. kroner. Innenfor foreslått bevilgning vil det bli avsatt midler til driftstilskudd for etablerte sentraler, etableringstilskudd til nye sentraler, kompetansebygging og samarbeid mellom sentraler samt andre prosjekter.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

Tilskuddet fordeles til støtteordningene Frifond og LNU Kultur.

Midlene til Frifond gis som tilskudd til paraplyorganisasjonene Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og Norsk musikkråd som viderefordeler disse til lokal aktivitet. Det er gjort en gjennomgang av Norsk teaterråds håndtering av statlige tilskudd, inkludert Frifond. I lys av denne gjennomgangen vil departementet vurdere den fremtidige fordelingen av Frifond-midler til teateraktivitet.

Formålet med ordningen er å stimulere barn og unges aktivitet og deltakelse lokalt og bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners og gruppers medlemsbaserte virke på lokalt nivå. Tilskuddet skal nå ut til et bredt spekter av organisasjoner, frittstående grupper og foreninger med ulike formål og aktivitetsgrunnlag.

Det foreslås en bevilgning på 55,5 mill. kroner. Av dette foreslås 52,5 mill. kroner fordelt til Frifond og 3 mill. kroner til kulturaktiviteter i regi av landsomfattende barne- og ungdomsorganisasjoner gjennom ordningen med navnet LNU Kultur.

I tillegg til midlene over statsbudsjettet, vil Frifond tilføres midler fra spilleoverskuddet. Spillemidlene fordeles ved kongelig resolusjon. Det vises til omtale under pkt. 4.1 i hovedinnledningen.

Post 74 Frivillighetsregister, kan overføres

Formålet med Frivillighetsregisteret er å forenkle samhandling mellom frivillig virksomhet og offentlige myndigheter. Videreutvikling av Frivillighetsregisteret skjer i samarbeid med Brønnøysundregistrene og frivillig sektor representert ved Frivillighet Norge, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner.

Ansvar for drift av Frivillighetsregisteret er lagt til Brønnøysundregistrene, jf. Ot.prp. nr. 55 (2006–2007) Om lov om register av frivillig virksomhet. Nødvendig bevilgning til drift av registeret er innarbeidet i Nærings- og fiskeridepartementets budsjettforslag for 2015 og dekkes av inntekter fra årsavgift.

Posten er redusert med 2,5 mill. kroner fordi Kulturdepartementet foreslår å fjerne innmeldingsavgiften til Frivillighetsregistret fra 1. januar 2015, slik at førstegangsregistrering blir gratis. Dette vil gjøre det enklere for mindre organisasjoner å registrere seg. Inntektsbevilgningen under Nærings- og fiskeridepartementet reduseres tilsvarende, og forslaget blir dermed budsjettnøytralt. Kulturdepartementet viser for øvrig til omtale av saken under kap. 3904 post.02 på Nærings- fiskeridepartementets budsjett.

Midlene på posten skal dekke kostnader til videreutvikling av Frivillighetsregisteret og andre registre på frivillighetsfeltet og forenklingstiltak knyttet til bl.a. merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner. Det foreslås en bevilgning for 2015 på 0,8 mill. kroner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til under denne posten følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Post 79 Til disposisjon

Under denne posten disponerer departementet midler til å dekke nye behov som oppstår i budsjettåret. Posten skal også dekke enkelttiltak og prosjekter som i sin karakter ikke hører hjemme under øvrige tilskuddsposter. Tilskuddet er overført fra kap. 314, post 79 hvor det i 2014 ble bevilget 5,3 mill. kroner.

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Formålet med ordningen er å lette finansieringen av anleggsinvesteringer for idrettslag og foreninger. Tilskuddsordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet, med Lotterinemnda som klageinstans. Bestemmelser om ordningen fastsettes av Kulturdepartementet. Dersom bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortingen være lik for alle godkjente søknader.

Departementet vil i samråd med idretten vurdere en justering av regelverket.

Innenfor foreslått bevilgning vil det bli avsatt midler til administrasjon av ordningen, oppfølging av ev. klager mv.

Post 84 Ungdoms-OL

Stortinget vedtok høsten 2011 å gi statsgaranti og tilsagn om statlig tilskudd på totalt 232 mill. kroner (2010-kroner) til ungdoms-OL som arrangeres på Lillehammer i februar 2016.

Lillehammer Ungdoms-OLs Organisasjonskomité AS (LYOGOC) har ansvar for planlegging og gjennomføring av arrangementet.

Rapport 2013

Målene for bevilgningene til frivillighetsformål i Prop.1 S (2012–2013) var å stimulere til frivillig aktivitet og deltakelse gjennom bedre rammebetingelser, ressurser til lokal aktivitet og lavterskelaktivitet, økt oppmerksomhet om inkludering og integrering og styrket kunnskap og forskning.

Frivilligheten i Norge

Andelen av befolkningen som utfører frivillig arbeid er i underkant av 50 pst., og nærmere 70 pst. av befolkningen er medlemmer i en eller flere organisasjoner. Verdiskapingen av frivillig (ulønnet) arbeid i ideelle og frivillige organisasjoner er beregnet til 60 mrd. kroner og utgjør til sammen rundt 115 000 årsverk. Det er rundt 80 000 lokale og regionale lag og foreninger i Norge, med den største andelen innenfor idrett, kunst og kultur, rekreasjon og sosiale foreninger. Tallene er hentet fra satellittregnskap for frivillig sektor 2010 (SSB 2012).

Det er departementets vurdering at frivilligheten i Norge har rammebetingelser som stimulerer til stor aktivitet og bred deltakelse. Det er likevel behov for å gjennomgå de økonomiske rammebetingelsene for frivillig virksomhet med særlig sikte på å forenkle og legge til rette for at flest mulig skal kunne ta del i frivilligheten. Nedenfor følger en omtale av gjeldende ordninger og tiltak som er etablert under Kulturdepartementet.

Momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner

Nærmere 18 000 lag og organisasjoner mottok kompensasjon for merverdiavgift på varer og tjenester i 2013. Nærmere 16 000 av disse var lokale lag. Den største andelen tildelte midler gikk til kategorien idrett med 39,4 pst., mens internasjonale organisasjoner mottok 12,2 pst., tros- og livssynsorganisasjoner 11,2 pst., interesseorganisasjoner 8,8 pst. og kultur og kunst 8 pst.

Organisasjonene mottok totalt 940 mill. kroner i kompensasjon i 2013. Tildelingen i 2013 gjaldt kompensasjon basert på regnskapsåret 2012. Totalt ble 917 søknader om momskompensasjon på til sammen 1,3 mrd. kroner godkjent.

For å gjøre det enda enklere for mindre organisasjoner å søke, er det gjort justeringer i forskriften i 2013. Minstegrensen for å søke er redusert, og det er gitt lettelser i bruken av statsautorisert eller registrert revisor og krav til oppbevaring av dokumentasjon.

Momskompensasjonsordningen ved bygging av idrettsanlegg

I 2013 mottok idrettslag og foreninger 62,5 mill. kroner fra tilskuddsordningen merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg. Godkjente søknader ble innvilget fullt ut.

Forenkling

Kulturdepartementet har et 3-årig prosjekt for å sikre at innrapportering av data til Frivillighetsregistereret skal være enklest mulig for organisasjonene, og at data fra registereret på en best mulig måte kan bli benyttet av forvaltningen og andre. Arbeidet skjer i samarbeid med frivillig sektor. Kulturdepartementet ga etter søknad et tilskudd på 1,5 mill. kroner til NIF og 800 000 kroner til Frivillighet Norge til dette arbeidet i 2012 og 2013, jf. Prop. 35 S (2012–2013) Endringer i statsbudsjettet 2012 under Kulturdepartementet.

Frivillighetsregisteret er et register i vekst. Per 31. desember 2013 var 30 400 enheter registrert i Frivillighetsregisteret, og rundt 70 nye enheter registrerer seg hver uke. Frivillighetsregisteret ga frivillig sektor tilgang på nærmere 1,5 mrd. kroner i 2013 gjennom grasrotandelen og momskompensasjonsordningen.

Frifond

Nærmere 15 000 lokale lag og grupper med barn og unge mottok støtte fra Frifond i 2013. Statstilskuddet til Frifond utgjorde i 2013 nærmere 49 mill. kroner. I tillegg til midlene over statsbudsjettet ble Frifond tilført 150 mill. kroner fra spilleoverskuddet. Departementet fordelte midlene til de tre paraplyorganisasjonene Norsk musikkråd (23,6 pst.), Norsk teaterråd (6,7 pst.) og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) (69,7 pst.) etter forslag til prosentvis fordeling fra organisasjonene. Rundt 12 000 lokale lag har mottatt støtte viderefordelt av LNU og Norsk musikkråd gjennom sentralleddet i 113 landsdekkende barne- og ungdomsorganisasjoner. De øvrige mottakerne er frittstående lokale lag og grupper med barn og unge som driver et bredt spekter av aktiviteter innenfor blant annet musikk, dans, teater, film og andre kulturuttrykk.

Det ble gjennomført en evaluering av Frifond i 2013 der ansvarsfordelingen mellom paraplyorganisasjonene var et av flere evalueringspunkter. Evalueringen konkluderer med at dagens modell legger godt til rette å oppnå de overordnede målsettingene om å stimulere til barn og unges aktivitet og deltakelse på lokalt nivå. Paraplyorganisasjonene vil følge opp anbefalingene i evalueringen som blant annet omfatter bedre samordning av retningslinjer og forvaltningspraksis.

Frivilligsentraler

Kulturdepartementet har forvaltningsansvar for det statlige tilskuddet til etablering og drift av frivilligsentraler. I 2013 mottok til sammen 390 frivilligsentraler statlig tilskudd, fordelt på 320 kommuner. Maksimalt drifttilskudd til sentralene var i 2013 på 310 000 kroner, under forutsetning av at sentralen hadde en daglig leder ansatt i 100 pst. stilling og minimum 40 pst. lokal finansiering. Det ble gitt etableringstilskudd til ni nye sentraler, fordelt på åtte fylker, i 2013. I tillegg til drifts- og etableringstilskudd ble det gitt tilskudd til kompetanseutvikling og samarbeid mellom frivilligsentralene på lokalt og regionalt nivå. Det er departementets vurdering at frivilligsentralene når ut til brede lag av befolkningen og ivaretar betydningsfulle oppgaver som en møteplass for personer med ulik sosial bakgrunn.

Forskning og utvikling

Det er bygd opp forskningsmiljøer innen sivilsamfunn og frivillig sektor ved Institutt for samfunnsforskning og Uni Rokkan i den femårige forskningprogramperioden som ble avsluttet 30. juli 2013. Senteret har vært en møteplass både for norske og internasjonale forskere og har hatt en omfattende formidlingsvirksomhet i form av seminarer, konferanser og nettstedet www.sivilsamfunn.no. Det er publisert 28 forskningsrapporter, 41 vitenskaplige artikler og seks bøker. En kortfattet sammenfatning av forskningsprogrammets resultater er tilgjengelig i rapporten «Frivillighet i Norge. Sluttrapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor».

Forskningsprogrammet «Sivilsamfunn og frivillig sektor 2013–2017» ble lyst ut høsten 2013 og kontrakt ble inngått med Institutt for samfunnsforskning i samarbeid med Uni Rokkan i desember 2013. Programmet er et samarbeid mellom flere departementer (ASD, BLD, HOD og KUD).

Andre tiltak

Det ble gitt tilskudd på 4,5 mill. kroner til Frivillighet Norge som er frivillig sektors interessepolitiske organ og har om lag 280 medlemsorganisasjoner. Dette er ulike organisasjonstyper som helseorganisasjoner, interesseorganisasjoner, kultur- og fritidsorganisasjoner, tros- og livssynsorganisasjoner m.fl.. Om lag 10 pst. av medlemsmassen er innvandrerorganisasjoner. Frivillighet Norge deler ut en årlig Frivillighetspris på vegne av Kulturdepartementet. I 2013 ble prisen tildelt frivillige ved Spelet om Heilag Olav.

Kulturdepartementet lyste ut og fordelte 2,5 mill. kroner til prosjekter som inkluderer eldre i frivillig aktivitet. Tiltaket ble finansiert over kap. 314, post 79 og midlene ble fordelt på 12 prosjekter. Mottakerne var nettverk av frivilligsentraler i Finnmark, Vesterålen, Sør-Trøndelag, Oppland, Oslo og Vestfold, Gulset Nærmiljøsenter, Hordaland idrettskrets, Kirkens Bymisjon i Kristiansand, Folkeakademiet Viken, Frivillighet Norge og Leser søker bok.

Programkategori 08.20 Kulturformål (kap. 320–329)

Utgifter under programkategori 08.20 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 08.20 fordelt på postgrupper

Departementet foreslår at enkelte ordninger og tiltak som i dag finansieres over statsbudsjettet, flyttes over til tippenøkkelen. Det vises til nærmere omtale i pkt. 4.1 i hovedinnledningen.

Tekniske endringer omtales innenfor de enkelte budsjettkapitler.

Det er avtalt et makeskifte med Oslo kommune om enkelte driftstilskudd: Fra 2015 overtar staten ansvaret for driftstilskuddet til Norsk Maritimt Museum. Dette ansvaret har tidligere vært delt mellom kommunen og staten. Kommunen overtar ansvaret for driftstilskuddet til Kulturkirken Jakob og Emanuel Vigelands Museum, og kommunen øker tilskuddet til Black Box Teater, Nordic Black Theatre og Christian Radich.

Kulturkort for ungdom foreslås avviklet som nasjonal ordning fra 2015. Formålet med ordningen har vært å få ungdom til å benytte seg oftere av kulturtilbud og rekruttere nye publikummere fra 13–20 år. Antall fylkeskommuner som søker ordningen er så lavt at kulturkortet ikke lenger kan anses som en nasjonal oppgave. Det foreslås derfor at det statlige tilskuddet til ordningen avvikles.

Departementet avslutter også ordningen med særskilt avsetning til kontingent til Ars Baltica under kap. 320, post 78.

Til planlegging og gjennomføring av tiltak i grunnlovsjubileet 2014 fikk en rekke kulturinstitusjoner i 2013 og/eller 2014 særskilte tilskudd fra Kulturdepartementet. Disse tilskuddene blir ikke videreført i 2015.

Innledning

Programkategorien omfatter bevilgninger til allmenne kulturformål, kunstnerformål, visuell kunst, musikk- og scenekunstformål, språk-, litteratur- og bibliotekformål, museum, arkiv og andre kulturvernformål, forskning og utvikling, internasjonalt kultursamarbeid og kulturbygg.

Kulturdepartementets hovedoppgaver på kulturområdet er:

• forvaltning av lover og regelverk på kulturområdet

• styring av de statlige virksomhetene på kulturområdet

• forvaltning av tilskudd til ulike kulturformål

Statlige midler til kulturformål forvaltes i henhold til prinsippet om armlengdes avstand. Dette innebærer at tilskuddsmottakerne er faglig uavhengige, og at beslutninger som krever kunst- og kulturfaglig skjønn, ikke underlegges statlig styring.

Mål

De overordnede målene for bevilgningene til kulturformål er å bidra til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet, fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse, samt å samle inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarv. Det er videre et mål å sørge for at norsk er et velfungerende og fullverdig språk.

Norsk kulturråd og Norsk kulturfond

Tilstandsvurdering

Norsk kulturråd har siden 2010 gjennomgått store endringer. Fra 2011 ble oppgaver og kompetanse på arkiv- og museumsområdet fra tidligere ABM-utvikling overført til Norsk kulturråd. Det er i ettertid gjennomført interne omorganiseringer og flytting til nye lokaler. Kulturdepartementet nedsatte i desember 2013 en utredningsgruppe som fikk i oppdrag å vurdere framtidig oppgavesammensetning og organisering av Norsk kulturråd, men slik at Norsk kulturfond ble videreført som samlet finansieringskilde. Formålet med gjennomgangen var økt maktspredning, høyere kvalitet og bredere finansiering av kulturlivet. Det ble i utredningsarbeidet lagt vekt på bred dialog med kunst- og kulturfeltet gjennom organiserte og åpne innspill. Gruppen la fram sin rapport, Gjennomgang av Norsk kulturråd, i juni 2014.

Nytt elektronisk søknads- og saksbehandlingssystem for Norsk kulturråd tas i bruk for alle de viktigste ordningene under Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere i løpet av 2014. Systemet vil forenkle søknadsprosessen for brukerne og gi bedre sporbarhet i behandling og vurdering av søknader. Det forventes også bedret dokumentasjon av geografisk fordeling av tilskuddene og nedslagsfelt for prosjektene som har mottatt støtte.

Utfordringer og strategier

Utredningsgruppen som gjennomgikk Norsk kulturråd, kom i sin rapport med 20 anbefalinger til kulturministeren.

Utredningsrapporten har vært på bred høring. Departementet har i sin vurdering bl.a. lagt til grunn at Norsk kulturråd bør ha et overordnet ansvar for utvikling og tilrettelegging av et helhetlig, åpent og fleksibelt tilskuddsystem tilpasset sektorens behov og etterspørsel. Departementet foreslår følgende oppfølging:

Departementet vil igangsette et arbeid med å videreutvikle og forsterke det kollegiale rådet som overordnet strategiorgan, styrke fagutvalgenes rolle og tydeliggjøre Kulturrådets virkeområde, herunder virksomhetens internasjonale ansvar. Arbeidet innebærer blant annet forslag om endringer i lov om Norsk kulturråd.

Arkivutviklingsoppgavene som i dag ligger til Norsk kulturråd, foreslås overført til Riksarkivaren fra 2015, i tråd med regelverk for omstillinger i staten.

Departementet ser på bakgrunn av høringen behov for å gjøre en nærmere vurdering av utredningsgruppens forslag om endringer i forvaltningen av stipend- og garantiinntektsordningen for kunstnere. Arbeidet vil skje i samråd med sentrale aktører på feltet.

Det foreslås å avvikle post 56 under kapitlene 320, 323 og 324, slik at bevilgningen til Norsk kulturfond fra 2015 samles under post 55 på det enkelte fagkapittel. Omleggingen fordrer at midlene på post 55 kan nyttes både til enkeltstående og flerårige prosjekter og til tiltak av mer varig karakter og fordeles på bakgrunn av kunst- og kulturfaglige vurderinger. Ordningen med at fondsmidlene bevilges på de respektive fagkapitlene 320, 322, 323, 324, 326 og 328 foreslås videreført, men slik at rådet får disposisjonsfullmakt til å omdisponere mellom kapitlene. Dette vil sikre nødvendig armlengdes avstand i tilskuddsforvaltningen, tilrettelegge for en helhetlig forvaltning av tilskuddsordningene og gi rådet fleksibilitet til å målrette midlene i tråd med sektorens skiftende behov.

Hovedregelen om at institusjoner med fast årlig statstilskudd ikke skal innvilges støtte fra Norsk kulturfond, videreføres. Unntak kan vurderes bl. a. for å fremme institusjonenes samarbeid med det frie feltet.

I tråd med rapportens anbefaling foreslås kap. 320 post 74 avviklet fra 2015. Tilskudd til tiltak som i 2014 fikk tilskudd under post 74, og som egner seg for kunstfaglig vurdering, vil fra 2015 bli lagt til post 55. Omleggingen fordrer at midlene på post 55 også kan nyttes til tiltak av mer varig karakter. Tilskuddsordningene på post 74 vil fra 2015 i hovedsak bli tildelt som spillemidler fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping AS til kulturformål. Tilskudd til øvrige tiltak foreslås enten bevilget under andre poster på kulturbudsjettet eller rammeoverført til Kunnskapsdepartementet.

Kap. 320, post 77 foreslås avviklet fra 2015. Midler til privatarkiv, sikring av museer og utviklingstiltak på arkiv- og museumsfeltet vil fra 2015 bli bevilget etter kongelig resolusjon om fordeling av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS til kulturformål. Midlene til privatarkiv, og til utviklingstiltak på arkiv- og museumsfeltet foreslås videreført som søkbare programmer.

Utredningsgruppens øvrige anbefalinger vil bli fulgt opp i styringsdialogen med Norsk kulturråd og andre berørte virksomheter.

Statlige og nasjonale kulturbygg

Tilstandsvurdering

De siste årene har det vært bevilget midler eller gitt tilskudd til en rekke kulturbygg. Eksempler på slike bygg er magasiner og kontorlokaler for Arkivverket, digitaliseringsbygg for Nasjonalbiblioteket, teater- og jazzhus i Molde, kulturhus med teaterlokaler i Hamar, teater- og konserthus i Kristiansand, konserthus i Stavanger, bok- og blueshus på Notodden, kombinert arkiv, bibliotek- og museumsbygg i Arendal og flere andre museumsbygg. Det foreligger likevel flere urealiserte planer om kulturbygg.

Utfordringer ogstrategier

All kulturaktivitet bør ha gode fysiske rammevilkår. For statlige etater, store nasjonale institusjoner samt samiske prosjekter har praksis vært at bygg oppføres i regi av Statsbygg. Nasjonale kulturbygg som oppføres av kommunale eller private byggherrer, kan delfinansieres med statlige investeringstilskudd eller tilskudd til å dekke økte husleiekostnader.

Det er store udekkede behov for oppgradering av eksisterende teater- og konsertlokaler i tillegg til nye bygg. I 2013 ble det satt i gang en konseptvalgutredning (KVU) for Nationaltheatret. Utredningsarbeidet ventes ferdig i løpet av høsten 2014. Deretter skal utredningen til ekstern kvalitetssikring før regjeringen har nødvendig beslutningsgrunnlag. En tilsvarende KVU er satt i gang for Den Nationale Scene i Bergen. Denne utredningen ventes avsluttet ved årsskiftet 2015–2016.

Målt i antall søknader, har museene flest urealiserte byggeplaner. Med unntak av nybygget for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanetomta i Oslo, er museumsprosjektene små, men viktige for de respektive museene. Nasjonalbiblioteket har behov for økt kapasitet for pliktavlevert materiale og utlånslitteratur.

Behovet for magasinkapasitet i arkivsektoren er planlagt løst gjennom et nytt fellesdepot. Det er utarbeidet forprosjekt for nytt arkivbygg på Tynset for Arkivverkets fellesdepot. Bygget skal også inkludere Norsk helsearkiv for forsvarlig oppbevaring av eldre, bevaringsverdige pasientarkiv fra spesialisthelsetjenesten.

Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring (KS 2) av styringsunderlag og kostnadsoverslag til forprosjekt for nybygg for Arkivverkets fellesdepot og Norsk helsearkiv på Tynset. Arbeidet med en helhetlig vurdering av forprosjekt og anbefalinger fra KS 2-rapport pågår.

Kulturdepartementet viser i den forbindelse til Stortingets anmodningsvedtak nr. 74 (2013–2014) av 4. desember 2013:

«Stortinget ber regjeringen stadfeste lokalisering av nybygg for Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv på Tynset, forutsatt at fullført kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag tilsier bygging av et eventuelt nybygg.»

Regjeringen vil følge opp Stortingets anmodningsvedtak. Regjeringen vil realisere arkivbygget på Tynset og gi Stortinget tilbakemelding så snart vurderingen av det innsparingspotensialet som omtales i KS 2-rapporten, er fullført.

Kunstnerformål

Tilstandsvurdering

Enkeltkunstnere bidrar til et mangfoldig og nyskapende kunstliv. Et av hovedmålene for kunstnerpolitikken er at de ulike stipendordningene samlet legger til rette for at kunstnere får mulighet til å etablere seg og utvikle kunstnerskap. Å være kunstner kan være økonomisk utrygt, men oppleves likevel som attraktivt for mange. Stadig flere ønsker å satse på et kreativt yrke, og antallet unge kunstnere i Norge øker. Kunstnere på det visuelle feltet har ikke fast ansettelse på institusjoner. Kunstnerpolitikken er derfor særlig viktig for dette kunstfeltet.

Stipendordningene er i en omleggingsfase. Fra 2014 ble det innført nye stipendordninger for etablerte kunstnere og seniorkunstnere. Ordningen med garantiinntekt utfases. Omleggingene skal sikre ordninger som når flere, og som er økonomisk gunstigere for kunstnerne enn dagens ordninger. Stipend basert på gjennomført utdanning utgår fra 2015. Nyutdannede kan søke diversestipend for nyutdannede kunstnere.

Et annet kunstnerpolitisk virkemiddel er utstillingshonorar. Formålet er at kunstnere får utbetalt honorar for arbeid tilknyttet utstillinger ved statlig støttede institusjoner. Institusjonene vil på sin side få større frihet til å programmere utstillinger med høy kunstnerisk kvalitet. I 2014 ble det igangsatt et pilotprosjekt for utstillingsstipend som videreføres og styrkes i 2015.

Utfordringer og strategier

NOU 2013: 4 Kulturutredningen 2014 viser til en vekst i mengde kunstproduksjon samt større marked for opplevelser og begivenheter de senere år. Utvalget påpeker at veksten ikke har gitt bedre levekår for kunstnere, men at kunstnere fremdeles har generelt lavere inntekter enn andre. Utviklingen de siste 10–20 årene er preget av internasjonalisering av utdanningsfeltet og at stadig flere ønsker en karriere som kunstner. De kunstnerpolitiske virkemidlene og offentlige støtteordningene kan ikke favne om alle disse. Det er derfor behov for å se nærmere på ressursbruk og kvalitet i kunstnerpolitikkens virkemidler.

Det er et mål å bedre kunstnerøkonomien. Departementet har derfor iverksatt en utredning om denne. Utredningen innhenter oppdatert informasjon om kunstnernes inntekts- og næringsgrunnlag, deres bruk av stipendordninger og velferdsordninger, og skal komme med forslag til hvordan kunstnerpolitikken bør utvikles for å styrke etterspørselsen og bidra til et bredere økonomisk grunnlag for kunstnere.

Den raske teknologiske utviklingen har muliggjort en økende sekundærbruk av kunstverk og presentasjon av kunst. Avtalelisensordningen har tilrettelagt for enklere bruk av kunstverk i digital form. Departementet vil vurdere mulighetene for ytterligere å forenkle den digitale formidlingen av kunstverk.

Visuell kunst

Tilstandsvurdering

Området omfatter bl.a. det frie visuelle kunstfeltet, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og den statlige virksomheten Kunst i offentlige rom (KORO), i tillegg til en rekke andre større og mindre institusjoner og visningssteder.

Det visuelle kunstfeltet har gjennomgått store endringer de siste 10–20 årene. Disse forandringene gjelder både utviklingen av ny kunstnerisk praksis, nye uttrykk og produksjonsmåter, andre formidlingsformer, nye arenaer og en noe annen organisering av det kunstneriske arbeidet. Kunstscenen består i dag av et stort mangfold av kunstuttrykk og en rekke institusjoner og formidlingsarenaer spredt over hele landet.

Til tross for stor aktivitet og høy kvalitet er det visuelle kunstfeltet preget av en stram økonomi.

Utfordringer og strategier

For å møte feltets utfordringer foreslås en rekke tiltak, bl.a. en ny ordning med arrangørstøtte og økte tilskudd til institusjoner og tiltak.

Den største enkeltsatsingen innenfor det visuelle kunstfeltet er nybygget for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen. Byggearbeidene er i gang, og det forventes at museet står ferdig i 2019.

En prøveordning med utstillingshonorar for visuelle kunstnere, med formål å styrke kunstnernes arbeids- og inntektsvilkår, er igangsatt og vil bli styrket i 2015, jf. omtale under Kunstnerformål.

Det etableres en ny ordning for kunstgalleriers utenlandssatsing som skal forvaltes av Office for Contemporary Art Norway.

Departementet har igangsatt en evaluering av KORO, som vil foreligge innen utgangen av 2014.

Musikk

Tilstandsvurdering

Området omfatter det frie musikkfeltet, symfoniorkestrene, festivaler/festspill med knutepunktstatus, den statlige virksomheten Rikskonsertene og en rekke faste musikktiltak.

Kulturutredningen 2014 påpeker at det har vært en kvalitetsheving på orkesterfeltet etter 2005. Hovedtendensen i aktivitets- og publikumstallene for orkestrene viser også en stabil positiv utvikling. Faste kostnader utgjør imidlertid store deler av budsjettene og er en årsak til at den store økningen i tilskudd ikke i større grad har blitt omsatt til mer kunstproduksjon og flere publikumsopplevelser. Flere institusjoner har betydelige utfordringer knyttet til pensjonskostnader og -premier.

Totalt antall billetterte publikummere på festivaler/festspill med knutepunktstatus viser også en økning de siste årene. Evalueringene som departementet har gjennomført av knutepunktinstitusjonene, viser tilfredsstillende måloppnåelse. Det er imidlertid på det rene at andre aktører på festivalfeltet i noen grad oppfatter knutepunktordningen som problematisk og konkurransevridende. Evalueringene er et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 10 (2007–2008) Knutepunkt. Kriterium for knutepunktstatus og vurdering av gjennomføring av knutepunktoppdraget.

Arbeidet med periodiske evalueringer av orkestrene, hvor kvalitativ utvikling står sentralt, startet høsten 2013. Disse viser tilfredsstillende måloppnåelse for de orkestrene som er evaluert, samtidig som rapportene også peker på områder der det enkelte orkester har et forbedringspotensial.

Antallet konserter, arrangører og musikkfestivaler har økt kraftig de siste tiårene. Arrangørkompetansen i regionene er styrket. Musikkbransjen har også opplevd gjennomgripende endringer de siste årene med framveksten av strømmetjenester. Digitalisering og ny teknologiutvikling utfordrer bredden i produksjon, distribusjon og salg av innspilt musikk i Norge og i utlandet.

Utfordringer og strategier

En prioritering av sentrale musikkinstitusjoner lokalt og regionalt vil sikre at kulturen bygges nedenfra. Dette skal bidra til maktspredning og et profesjonelt og levende musikkliv som holder høy kvalitet, i alle landets regioner. Regjeringen er derfor opptatt av å styrke det regionale musikklivet over hele landet, både gjennom offentlige bevilgninger og gjennom bredere finansieringsmuligheter og styrkede rammevilkår på andre områder. Samtidig er det behov for mer fleksibel drift av institusjonene, slik at mer av ressursene kan kanaliseres inn i kunstproduksjon og publikumsrettede aktiviteter.

I budsjettforslaget for 2015 er tilskuddet til en rekke musikkinstitusjoner foreslått styrket for å sikre produksjon og formidling av ulike musikkuttrykk. Regjeringen vil videre sikre et godt konserttilbud bl.a. gjennom avsetningen til musikkformål under Norsk kulturfond. I tillegg styrkes tilskuddet til Fond for lyd og bilde som alternativ finansieringskilde for det frie feltet.

Rock City ble overtatt av Namsos kommune i 2013. Med utviklingen av flere regionale kompetansemiljøer for rytmisk musikk andre steder i landet har behovet for en samlende nasjonal aktør i Namsos blitt tilsvarende mindre. For 2015 foreslås tilskuddet nedtrappet til 1,9 mill. kroner.

Regjeringen viderefører sin brede satsing på korfeltet i budsjettforslaget for 2015. Satsingen innebærer en styrking av kor og sang over hele landet, fra amatør til profesjonelt nivå. Regjeringen ønsker å legge til rette for utvikling av eksisterende kormiljøer, framfor oppretting av nye kor. Dette vil i større grad styrke det regionale nivået, samtidig som det legger til rette for samarbeid med bl.a. symfoniorkestrene, operaene og NRK. I tråd med enstemmig innstilling fra Stortingets familie- og kulturkomité, Innst. 14 S (2012–2013), legger regjeringen også opp til styrking av Krafttak for sang for å bygge opp under innsatsen for sangkultur og sangglede landet rundt.

Det er et langsiktig mål for politikken på kulturfeltet at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet. Det er utfordrende å utvikle objektive indikatorer for å måle kvalitet. Regjeringen ønsker derfor å videreutvikle arbeidet med kvalitetsevalueringer på kunstfeltene, som et virkemiddel for å sikre kunstnerisk utvikling og for å utnytte felles ressurser best mulig med tanke på å kunne tilby kunstopplevelser av høy kvalitet til publikum. Arbeidet med periodiske evalueringer av orkestrene vil derfor bli videreført.

Departementet har videreført arbeidet med periodiske evalueringer av knutepunktinstitusjoner for å undersøke om de har oppfylt oppdraget som følger av St.meld. nr. 10 (2007–2008) Knutepunkt. I perioden 2011 til 2013 ble sju knutepunktinstitusjoner evaluert. Arbeidet med evalueringene er intensivert i 2014, og de ni gjenstående knutepunktene skal være ferdig evaluert innen utgangen av året. Departementet har varslet en gjennomgang av selve knutepunktordningen etter at alle knutepunktinstitusjonene er ferdig evaluert.

Skolekonsertordningen som forvaltes av Rikskonsertene, er et sentralt virkemiddel for å nå målet om å gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for barn og unge. Høsten 2013 ble det satt ned en ekspertgruppe av Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet som blant annet skulle komme med forslag til bedre koordinering og samlet innsats fra kunst- og kulturfaglige miljøer som har aktiviteter rettet inn mot skolen. Våren 2014 leverte ekspertgruppen rapporten «Det muliges kunst» til kulturministeren og kunnskapsministeren. Ekspertgruppen kom i rapporten med 10 råd som samlet skal gi god kvalitet og kompetanse i barnehage, skole og annet arbeid med kunst og kultur i opplæringen. Rapporten har vært på bred høring.

Regjeringen vil styrke arbeidet med kunst og kultur for barn og unge i hele landet. Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet følger nå opp ekspertgruppens rapport ved å se på ulike tiltak for styrket samarbeid mellom opplæringssektor og kultursektor på alle nivåer. Departementene vil vurdere hvordan samhandlingen mellom de ulike nasjonale aktørene i arbeidet med kunst og kultur i opplæringen best kan utvikles videre.

Scenekunst

Tilstandsvurdering

Området omfatter bl.a. det frie scenekunstfeltet, nasjonale institusjoner, region-/landsdelsinstitusjoner, én knutepunktinstitusjon, region- og distriktsoperatiltak, den statlige virksomheten Riksteatret og en rekke andre faste tiltak.

Kulturutredningen 2014 viser at scenekunstfeltet i Norge har gjennomgått en kvalitetsheving det siste tiåret. Infrastrukturen er styrket gjennom opprustning, utvikling og styrking av nasjonale og regionale institusjoner. Hovedtendensen er at den samlede produksjonsaktiviteten og publikumsbesøk blant scenekunstinstitusjonene som mottar tilskudd fra Kulturdepartementet, er forholdsvis stabil, med noe svingninger fra år til år. Faste kostnader utgjør store deler av budsjettene til scenekunstinstitusjonene og er en årsak til at den store økningen i ressursinnsats ikke i større grad har blitt omsatt til mer kunstproduksjon og flere publikumsopplevelser. Flere institusjoner har også betydelige utfordringer knyttet til pensjonskostnader og -premier.

Arbeidet med periodiske evalueringer av teatrene, hvor kvalitativ utvikling står sentralt, startet høsten 2012. Disse viser tilfredsstillende måloppnåelse for de teatrene som er evaluert, samtidig som rapportene også peker på områder der det enkelte teater har et forbedringspotensial.

Det frie scenekunstfeltet er mangfoldig og i stadig utvikling. Samarbeidet mellom det frie feltet og mer etablerte institusjoner, nasjonale som internasjonale, er økende. Basisfinansieringen av faste scenekunstgrupper har gitt flere grupper økt stabilitet og forutsigbarhet, som sikrer profesjonalitet og kunstnerisk utvikling. Arrangørstøtteordningen for dans er fra 2014 utvidet til å gjelde alle sceniske uttrykk og vil gi bedre forutsigbarhet og planleggingshorisont for aktører som programmerer scenekunst.

Den frie dansekunsten har hatt en sterk utvikling i de senere årene. Dette har skapt et større mangfold av danseuttrykk enn før. Norsk dansekunst holder høy kvalitet og høster stor anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom støtteordningen for regionale kompetansesentra for dans er det lagt til rette for å styrke og videreutvikle profesjonelle dansemiljøer rundt om i landet.

Utfordringer og strategier

En prioritering av sentrale scenekunstinstitusjoner og -miljøer lokalt og regionalt vil sikre at kulturen bygges nedenfra. Dette vil bidra til maktspredning og et profesjonelt kulturliv med scenekunst av høy kvalitet i alle landets regioner. Regjeringen er derfor opptatt av å styrke det regionale kulturlivet over hele landet, både gjennom offentlige bevilgninger og gjennom bredere finansieringsmuligheter og styrkede rammevilkår på andre områder. Samtidig er det behov for mer fleksibel drift av institusjonene, slik at mer av ressursene kan kanaliseres inn i kunstproduksjon og publikumsrettede aktiviteter.

Regjeringen vil styrke det frie feltet. I denne sammenheng er blant annet de programmerende scenene prioritert for å sikre produksjon og visning av frittstående, prosjektbasert norsk og internasjonal scenekunst. Regjeringen vil videre sikre et godt scenekunsttilbud gjennom avsetningen til scenekunstformål under Norsk kulturfond. Tilskuddet til Fond for lyd og bilde foreslås styrket som alternativ finansieringskilde for det frie feltet.

Det er et langsiktig mål for politikken på kulturfeltet at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet. Det er utfordrende å utvikle objektive indikatorer for å måle kvalitet, og legge til rette for økt samarbeid mellom institusjonene og det frie feltet. Regjeringen ønsker derfor å videreutvikle arbeidet med kvalitetsevalueringer på kunstfeltene, som et virkemiddel for å sikre kunstnerisk utvikling og for å utnytte felles ressurser best mulig med tanke på å kunne tilby kunstopplevelser av høy kvalitet til publikum. Arbeidet med periodiske evalueringer av teatrene vil derfor bli videreført. I tillegg igangsettes tilsvarende evaluering av Den Norske Opera & Ballett.

Regjeringen vil i 2015 også evaluere Skuespiller- og danseralliansen.

Departementet mottok i august 2014 en rapport som viser at Norsk teaterråd ikke har tilfredsstillende økonomistyring. Det frivillige kulturlivet er et satsingsområde for regjeringen og departementet er opptatt av å sikre en god forvaltning av den statlige støtten til amatørteater. Departementet vurderer alternative måter å støtte amatørteaterfeltet på.

Språk

Tilstandsvurdering

Språket er vårt fremste kulturuttrykk og nasjonalspråket vårt viktigste identitetsmerke. Norge er et lite språkområde, og globaliseringens samlede virkninger gjør at norsk språk på ulike måter er i en presset situasjon. Et eksempel på dette er tendensen til at engelsk fortrenger norsk som bruksspråk på områder som er viktige for å opprettholde og videreutvikle et fullverdig språk i et sterkt spesialisert samfunn. Dette rammer begge våre to målformer.

I arbeidet med viktig språklig dokumentasjon har vi kommet lengst med nynorsk. Et stort vitenskapelig ordbokverk som dokumenterer ordtilfanget i norske dialekter og det nynorske skriftspråket, er i ferd med å bli fullført. Arbeidet med oppdatert dokumentasjon av majoritetsmålformen ligger derimot mye på etterskudd.

Språksituasjonen i Norge preges ellers av et økende flerspråklig mangfold. De minoritetsspråkene som Norge har et folkerettslig og nasjonalt ansvar for å ta vare på (samisk, kvensk, romani og romanes), står i en utsatt stilling.

Utfordringer og strategier

Hovedutfordringen er å sikre at norsk skal fungere som et mest mulig fullverdig språk i alle deler av samfunnet. Utvikling av norsk terminologi er et strategisk nøkkeltiltak, likeså å innarbeide en parallellspråklig praksis med preferanse for norsk på områder som er preget av internasjonalisering. Regjeringen vil trappe opp tilskuddet til arbeidet med Det Norske Akademis Store Ordbok.

I gjennomføringen av språkpolitikken har Språkrådet en viktig rolle som faglig forvaltnings-, rådgivnings- og samordningsorgan og som pådriver for å sikre at man på alle samfunnsområder tar språkpolitiske hensyn i betraktning når man utformer og gjennomfører sektorpolitiske tiltak. Det finnes også andre språkpolitiske aktører, både organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner, som kan gi viktige bidrag i arbeidet med å fremme språkpolitiske mål og for å opprettholde en levende språkpolitisk debatt.

Bibliotek

Tilstandsvurdering

Bibliotekene er den mest brukte kulturarenaen vi har i Norge, og innbyggerundersøkelsen viser at bibliotek er den offentlige tjenesten brukerne er mest tilfreds med. Bibliotekene er et lavterskeltilbud og er møteplasser der befolkningen kan finne inspirasjon og kunnskap. Ifølge SSBs rapport om kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn er det prosentvis flere i befolkningsgruppen med innvandrerbakgrunn som besøker folkebibliotekene enn hele landets befolkning under ett. Befolkningsgruppen med innvandrerbakgrunn besøker også folkebibliotekene oftere. Folkebibliotekene er sentrale møteplasser for mange innvandrere og er derfor en viktig integreringsarena.

Ifølge tall fra Norsk kulturbarometer besøkte 49 prosent av befolkningen et folkebibliotek i løpet av 2012, mot 54 prosent i 2004. SSBs kulturstatistikk viser at fra 1999 til 2012 har folkebibliotekenes budsjett til bok-, avis- og tidsskriftinnkjøp ligget på samme nominelle nivå på 122 mill. kroner. Kulturfondets avsetning til litteraturformål har i samme periode hatt en nominell økning fra 67,5 til 160,7 mill. kroner.

Våren 2013 ble det gjort endringer i folkebibliotekloven som vil bidra til å styrke folkebibliotekenes rolle som formidler og uavhengig møteplass. Lovendringene vil videre kunne bidra til økt kompetanse i folkebibliotekene og gi kommunene mer fleksibilitet med tanke på organisering av bibliotektjenestene. Høsten 2013 ble det gjort endringer i bibliotekforskriften for å oppdatere kvalifikasjonskravene for ansatte i folkebibliotek. Loven og forskriften trådte i kraft 1. januar 2014.

Utfordringer og strategier

NOU 2013: 4 Kulturutredningen 2014 påpeker at satsingen på å utvikle nasjonale digitale fellesløsninger og tilbud om e-bokutlån ved folkebibliotekene har gått tregt, og mener dette fortsatt fremstår som en uløst oppgave. Kulturutredningen anbefaler at prøveordningene for utlån av e-bøker må munne ut i en ordning for e-utlån som både sikrer bibliotekenes samfunnsansvar og utvikler det kommersielle markedet for e-bøker.

Departementet vil i 2015 bidra til at Nasjonalbiblioteket fortsatt kan legge til rette for innovasjon, kompetanseheving og utvikling av folkebiblitekene.

Regjeringen foreslår for 2015 en betydelig satsing på utvikling av folkebibliotekene. Satsingen skal bidra til å styrke bibliotekene i sitt samfunnsoppdrag, legge til rette for at de kan utvikle sin rolle som kunnskapsformidlere i en digital transformasjonstid og gjøre dem bedre i stand til å formidle sitt litteratur- og kulturtilbud.

Den teknologiske utviklingen gjør det nødvendig å styrke kompetanseutviklingen og heve kvaliteten i sektoren. Nasjonalbiblioteket bidrar til dette gjennom systematisk og målrettet bruk av utviklingsmidler. Arbeidet med utviklingsprosjekter i biblioteksektoren skal styrkes. Bibliotek som møteplass og arena for offentlig samtale og debatt, bibliotek som læringsarena, nye formidlingsmetoder og tjenesteutvikling skal vektlegges i vurderingen av hvilke prosjekter det skal satses på.

Digitalisering av samlinger og gode løsninger for teknologisk samarbeid er en nødvendig utvikling av sektoren. Nasjonalbiblioteket startet i 2006 et betydelig digitaliseringsarbeid. Målet er å digitalisere hele samlingen.

Språkbanken i Nasjonalbiblioteket er en unik språkressurs og regjeringen legger opp til at den vil bli utviklet videre.

Litteratur

Tilstandsvurdering

Det norske litteraturtilbudet preges av høy kvalitet, bredde og mangfold samt et godt utbygget bokhandlernett. Bransjestatistikken fra 2013 viser at antall nye bokutgivelser holdt seg stabilt fra 2012 på om lag 4000 titler, mens hele 93 pst. av befolkningen leste en bok i 2013 og vi gjennomsnittlig leser 17 bøker i året. Tall fra NORLA viser at norsk litteratur i stor grad eksporteres til utlandet, og at det har vært en betydelig vekst de siste årene i oversettelse av norske bøker til andre språk. Mens antallet utsalgssteder har sunket fra 616 i 2011 til 584 i 2014, har tilgjengelighet på Internett økt fra 4 pst. av markedet i 2002 til 14 pst. i 2013. Antall solgte e-bøker har økt over 60 pst. fra 2012, men andel av totalmarkedet er fremdeles under 2 pst.

Utfordringer og strategier

Det er en utfordring å sikre vilkårene for kvalitet, bredde og mangfold i litteraturtilbudet samt innovasjon i formidling og distribusjon. Ikke minst er utfordringene knyttet til digitalisering og internasjonalisering, både på produksjons- og distribusjonssiden. Målet med en bokavtale som gir unntak fra konkurranselovens bestemmelser om konkurransehindrende samarbeid, er å bidra til å ivareta litteraturpolitiske hensyn. Den norske Forleggerforening og Bokhandlerforeningen har kommet til enighet om en revidert bokavtale som bedre legger til rette for en digital utvikling. Bokhandlenes litteraturabonnementer er en viktig forutsetning for den litteraturpolitiske begrunnelsen som gir bransjen unntak fra konkurranseloven. Det forutsettes at de to foreningene kommer til enighet om reviderte litteraturabonnementer som bidrar til å sikre bredde i litterære utgivelser, samt god tilgjengelighet for leserne. Nye litteraturabonnementer skal nedfelles i en tilleggsavtale, som skal foreligge når forslag til ny forskrift sendes på høring høsten 2014. Ny forskrift og nytt avtaleverk skal tre i kraft 1. januar 2015. Ny forskrift vil gjelde til 31. desember 2016.

I en digital tid må en sikre at de litteraturpolitiske virkemidlene ikke hindrer en god utvikling av utgivelser i nye formater. Norsk kulturråd er i gang med et prøveprosjekt for e-bøker i innkjøpsordningene, som innebærer at det kjøpes inn 930 papireksemplarer og 70 lisenser av hver tittel. Prøveprosjektet som ble igangsatt i januar 2012, vil løpe ut 2014 og bli evaluert mot slutten av perioden. Departementet er opptatt av at innkjøpsordningene videreutvikles slik at også bibliotekbrukere i økende grad kan låne e-bøker.

Norsk kulturråd har igangsatt en gjennomgang av litteraturstøtteordningene, herunder innkjøpsordningene for litteratur. Planen er at endringer skal tre i kraft fra årsskiftet 2014/15. Målet med endringene er å sikre at formålet med ordningene oppnås og oppdatere innretningen av dem.

Museum

Museene er vesentlige for vårt kollektive samfunnsminne. Museenes samfunnsrolle ligger i å utvikle og formidle kunnskap om menneskers forståelse av og samhandling med sine omgivelser. I dette ligger stor faglig frihet og samtidig utfordringer for museene til å definere hva som er relevant og viktig i et samfunnsperspektiv.

Tilstandsvurdering

De museene som Kulturdepartementet yter tilskudd til, har et årlig besøkstall på om lag 6 millioner og er således en viktig møteplass og arena for kunnskapsopplevelser. Basis for formidlingsarbeidet er store gjenstandssamlinger, herunder vel 5 000 kulturhistoriske bygninger. Det er viktig at museene har bredt spekter av faglig kompetanse, noe som er nødvendig for å sikre kvalitativt gode løsninger og resultater. Gjennom museumsreformen er antallet selvstendige institusjoner redusert betydelig. Vi har på den måten fått mer robuste og faglig sterkere museer. For øvrig pågår det et utstrakt samarbeid på tvers av institusjonsgrenser gjennom et tjuetalls faglige nettverk.

Utfordringer og strategier

God formidling forutsetter institusjoner som har en kvalifisert tilnærming til både formidlingsoppgavene, kunnskapsoppbyggingen og bevaringsfunksjonene.

Flere museer har utfordringer knyttet til forvaltning av samlingene. Gode magasiner, tilgang til konserveringstjenester og håndverkere som mestrer gamle teknikker og ferdigheter, er knapphetsfaktorer. I enkelte deler av landet er det ønskelig å få iverksatt ytterligere konsolideringer for å oppnå mer bærekraftige institusjoner. Det pågår viktige prosesser i flere fylker, og fra statlig hold føres det en løpende dialog med involverte parter for å sikre framdrift og vurdere mulige løsninger.

Arkiv

Arkivene dokumenterer blant annet rettigheter og plikter, og er derfor en grunnleggende del av samfunnets infrastruktur. I tillegg er befolkningens rett til innsyn i offentlig forvaltning og kontrollen med forvaltningen basert på velfungerende arkiv.

Tilstandsvurdering

Materialet som Arkivverket har ansvaret for, er i all hovedsak papirbasert. Dette skyldes at materialet avleveres når det er 25–30 år gammelt. Sikker oppbevaring krever nok magasinkapasitet. Dagens arkivdanning skjer i elektroniske systemer. Bare en mindre del av arkivverdig digitalt skapt materiale er sikret for ettertiden.

Arkivverket har innhentet rapporter fra kommunal sektor som viser at de har mangler i kvaliteten på arkivlokaler. Arkivverket har videre utarbeidet nytt regelverk for bevaring og kassasjon.

Bevarte arkiver fra privat sektor er underrepresentert sammenliknet med arkiver fra offentlig sektor.

Publikum bruker i økende grad arkivenes digitale tjenester.

Utfordringer og strategier

Den største utfordringen er håndteringen av digitalt skapt materiale. Det må utvikles metoder og regelverk som sikrer at digitalt skapte dokumenter blir fanget opp, og metoder, systemer og tekniske løsninger som bevarer digitalt materiale over lang tid i autentiske og tilgjengelige versjoner. En annen utfordring er å utnytte vilkårene for digital formidling og tilgjengeliggjøring. Arkivene kan på denne måten bli en ressurs som i større grad kan utnyttes til dokumentasjon av rettigheter, og til kunnskap og opplevelser. Arkivene må både utvikle virksomheten i samsvar med den teknologiske utviklingen og i større grad etablere samarbeidsløsninger.

Arkivverket har behov for økt magasinkapasitet. Departementet viser til omtalen foran om nytt arkivbygg på Tynset.

Dagens arkivlov er fra 1992. Etter 1992 har det vært teknologiske endringer i arkivdanning og -bevaring, endringer i andre lover og endringer i organiseringen av offentlig virksomhet. Departementet vurderer endringer i arkivloven med tilhørende forskrifter. Målet er å bedre arkivdanningen og andre arkivprosesser.

Riksarkivaren skal konkretisere nivået for bevaring av privatarkiv. Dette må gjøres i samspill med andre aktører på arkivområdet, både organisasjoner og institusjoner. På dette grunnlaget skal Riksarkivaren i samarbeid med disse aktørene utarbeide en ny strategi for privatarkivarbeidet. Utgangspunktet er at staten skal være pådriver og koordinator i arbeidet med privatarkiv.

Riksarkivaren er ut fra arkivloven den sentrale faglige myndighet på arkivfeltet. Norsk kulturråd har også hatt oppgaver på arkivfeltet. Utredningsgruppen som i 2014 gjennomgikk Kulturrådets oppgavesammensetning, påpekte behovet for en avklaring av det statlige ansvaret på arkivfeltet, og anbefalte at arkivutviklingsoppgaver som nå ivaretas av Norsk kulturråd, overføres til Arkivverket. Dette følges opp i budsjettforslaget for 2015.

Forskning og utvikling (FoU)

Tilstandsvurdering

Kulturdepartementet ivaretar sitt sektoransvar for forskning bl.a. gjennom bevilgninger til forskningsprogrammer under Norges forskningsråd (Forskningsrådet). FoU-virksomhet ved museer, arkiver og andre kulturverninstitusjoner finansieres med bevilgninger og tilskudd. Departementet bidrar til politikkrelevant forskning på kunst- og kulturvernområdet gjennom Norsk kulturråd, tilskudd til Statistisk sentralbyrå og gjennom direkte finansiering av forskningsprosjekter.

Utfordringer og strategier

Det eksterne FoU-utvalget som leverte sin rapport En kunnskapsbasert kulturpolitikk til departementet i 2012, påpekte at Kulturdepartementet har store muligheter til å utvikle sitt FoU-engasjement. Utvalget mener det er et særlig behov for å øke volumet og kvaliteten på forskningen på kunst- og kulturvernområdet. Som varslet i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) har departementet vurdert alternative måter å organisere kultursektorforskningen på. Departementet har gitt Forskningsrådet i oppdrag å etablere og gjennomføre et handlingsrettet forskningsprogram om kultur- og mediesektoren som skal gå over fem år fra 2014. Gjennom langsiktig forskning av høy kvalitet skal programmet bidra til ny forskningsbasert kunnskap om kulturlivets og medienes samfunnsrolle og deres teknologiske og økonomiske betingelser. Programmet skal være kultur- og mediepolitisk relevant gjennom å styrke kunnskapsgrunnlaget for politikkutvikling, forvaltning og feltets aktører. Kultursektoren og mediesektoren er i stor endring og står overfor flere felles muligheter og utfordringer. Et felles program om sektorene vil kunne gi muligheter for å belyse tverrgående problemstillinger og tema ut fra flere perspektiver og faglige tilnærminger. Et felles program vil også gi økonomiske stordriftsfordeler med hensyn til administrasjon. Se for øvrig omtale under programkategori 08.30 Medieformål.

Regjeringen har fastsatt nye mål for Forskningsrådets virksomhet. Bakgrunnen er at både evalueringen av Forskningsrådet og Riksrevisjonen pekte på utfordringer knyttet til det eksisterende mål- og resultatstyringssystemet for Forskningsrådet. Bevilgningene til Forskningsrådet går over budsjettene til 15 departementer, og Forskningsrådet stilles overfor mange mål/delmål og en rekke føringer fra departementene. Det fører til at den samlede styringen av Forskningsrådet fremstår som uoversiktlig og styringsstrukturen lite egnet. Kunnskapsdepartementet startet derfor høsten 2013 et prosjekt for å videreutvikle systemet for mål- og resultatstyring av Forskningsrådet. Hensikten er å sikre et system med mer overordnet og strategisk styring av Forskningsrådet fra departementets side, der den samlede styringen dreies mer i retning av resultater av Forskningsrådets virksomhet, og der Forskningsrådet får større frihet til å forvalte sine programmer og aktiviteter på tvers av departementsgrensene. Departementene og Forskningsrådet har deltatt i arbeidet med å utvikle det nye systemet.

Regjeringen har fastsatt følgende mål for Forskningsrådets virksomhet fra 2015: økt vitenskapelig kvalitet, økt verdiskaping i næringslivet, møte store samfunnsutfordringer, et velfungerende forskningssystem, god rådgiving. Systemet for styring av Forskningsrådet vil bli utviklet videre i løpet av høsten 2014.

Pensjon

Tilstandsvurdering

De senere årenes lave rentenivå og høye lønnsvekst har medført en sterk økning i institusjonenes pensjonskostnader og pensjonspremier. Dette påvirker både institusjonenes likviditet og regnskapsmessige resultater i negativ retning. Bl.a. har egenkapitalsituasjonen i en del institusjoner gradvis blitt vanskeligere.

Utfordringer og strategier

De stadig stigende pensjonsutgiftene utgjør i økende grad en belastning på institusjonenes økonomi og kunstneriske virksomhet. Situasjonen er spesielt krevende for Den Norske Opera & Ballett. Operaen fikk i 2013 og 2014 styrket tilskuddet for å sikre selskapets likviditet etter en sterk økning i pensjonspremiene. Tilskuddet videreføres for å styrke likviditeten også i 2015.

Det er nødvendig at institusjonene på feltet etablerer bærekraftige løsninger på pensjonsområdet. Dette er en utfordring både for institusjonene og arbeidstakerorganisasjonene. Departementet merker seg at partene har nedsatt et partssammensatt utvalg som skal utrede alternative pensjonsløsninger og konsekvensene av disse for arbeidstakerne og arbeidsgiverne. Departementet ser det også som nødvendig å vurdere pensjonsordningen med særaldersgrenser for de kunstnerisk ansatte i Den Norske Opera & Ballett.

Kap. 320 Allmenne kulturformål

Innledning

Kapitlet omfatter den statlige virksomheten Norsk kulturråd og avsetningen til allmenne kulturformål under Norsk kulturfond og Fond for lyd og bilde. Videre omfatter det bevilgninger til samiske kulturformål, nasjonale kulturbygg, EUs program for kultur og audiovisuell sektor, prosjekter på kulturområdet under Norges forskningsråd, Nobels Fredssenter, gaveforsterkningsordning, midler til talentutvikling og en rekke andre faste tiltak.

Det er for 2015 foreslått følgende tekniske endringer, jf. omtale under programkategori 08.20:

Post 56 og post 74 foreslås avviklet, jf. omtale under programkategori 08.20.

154,5 mill. kroner er teknisk overført fra post 74 til andre kapitler og poster på Kulturdepartementets budsjett. Opplysninger om hvilke institusjoner og tiltak som berøres av overføringen, vil framgå av omtalen under det enkelte kapittel og post.

Endringer i tippenøkkelen gir grunnlag for at følgende tilskuddsordninger og tiltak som for 2014 ble bevilget under post 74 og post 77, kan motta tilskudd etter kongelig resolusjon om fordeling av andelen av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS:

• musikkutstyrsordningen

• tilskudd til landsomfattende musikkorganisasjoner

• tilskudd til kjøp av musikkinstrumenter for skolekorps og barne- og ungdomsorkestre

• tilskuddsordningen for historiske spill/friluftsspill

• Folkeakademienes Landsforbund

• tilskudd til prosjekt- og utviklingstiltak for museums- og arkivfeltet

Følgende institusjoner som i 2014 fikk tilskudd under post 74, er fra 2015 foreslått rammeoverført til Kunnskapsdepartementet:

• Falstadsenteret til kap. 255 Tilskudd til freds- og menneskerettssentre, post 71 Falstadsenteret

• Stiftelsen Arkivet til kap. 255 Tilskudd til freds- og menneskerettssentre, post 72 Stiftelsen Arkivet

• Midtnorsk Vitensenter, Nordnorsk Vitensenter og VilVite/BergenVitensenter til kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, post 71 Vitensentre.

Det foreslås bevilget 750,1 mill. kroner til Norsk kulturfond i 2015, fordelt slik:

Norsk kulturfond har som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og å bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Fondet forvaltes av Norsk kulturråd.

Bevilgningen til Norsk kulturfond foreslås samlet på én post, post 55, under de respektive fagkapitlene, jf. tabell over. Midlene kan nyttes til enkeltstående og flerårige prosjekter og til tiltak av mer varig karakter og fordeles på bakgrunn av kunst- og kulturfaglige vurderinger.

Institusjoner mv. med fast årlig tilskudd over statsbudsjettet skal som hovedregel ikke innvilges tilskudd fra Norsk kulturfond. Unntak kan vurderes, blant annet for å fremme institusjonenes samarbeid med det frie feltet.

Mål for 2015

Bevilgningen under kapitlet bygger opp under departementets overordnede mål om kunstnerisk utvikling og fornyelse og at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet.

Målene for bevilgningene til allmenne kulturformål i 2015 er å legge til rette for

• produksjon, formidling og etterspørsel av ulike kunstuttrykk

• oppføring av kulturbygg som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon

• støtte til kulturforskning

• internasjonalt samarbeid på kulturfeltet.

Under kapitlet bevilges det midler til en rekke tilskuddsinstitusjoner og tiltak som på ulike måter bidrar til å nå disse målene. Institusjonene og tiltakene definerer selv målene for sin virksomhet.

Budsjettforslag 2015

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Norsk kulturråd, inkludert sekretariatsfunksjoner, samt en del kostnader knyttet til evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid, utredninger, kulturstatistikk og andre oppgaver i departementets regi.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Norsk kulturråd får i merinntekter under kap. 3320, post 01 og regnskapsførte inntekter under kap. 3320, post 03, jf. forslag til vedtak II.

Fra 2015 innføres nøytral merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer. Dette betyr at merverdiavgift skal belastes sentralt på Finansdepartementets budsjett, jf. omtale under pkt. 1,3. For Norsk kulturrådinnebærer dette at 3,5 mill. kroner bevilges under Finansdepartementets budsjett. Netto vil dette ikke få noen budsjetteffekt for virksomheten.

Som følge av gjennomgangen av Norsk kulturråd og overføring av oppgaver og stillinger på arkivutviklingsområdet fra Norsk kulturråd til Riksarkivaren, foreslås det overført 1,5 mill. kroner til kap. 329, post 01, jf. omtale under programkategori 08.20.

Post 21 Forskning og utredning, kan overføres

Posten omfatter midler til forskning, utredning og statistikk m.m.. Et godt tilfang av forskning, utredning og statistikk er avgjørende for å kunne føre en kunnskapsbasert kulturpolitikk. Det er stort behov for forskningsbasert kunnskap som grunnlag for å vurdere kulturpolitiske satsinger, og for videre utvikling av politiske løsninger og virkemidler.

Avsetningen til det handlingsrettede forskningsprogrammet om kultur- og mediesektoren som etableres i 2014, er foreslått flyttet til kap. 320, post 52, jf. omtale under post 52.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Fondsmidlene fordeles til rettighetshavere innenfor musikk, scene og film og er en kollektiv kompensasjon for den lovlige kopieringen av deres verker til privat bruk. Posten styrkes i 2015 for å sikre maktspredning og bygge opp alternative finansieringskilder utenfor Norsk kulturfond.

Det er også avsatt midler til en kompensasjonsordning med individuell fordeling til rettighetshavere, jf. omtale under kap. 337, post 70.

Post 52 Norges forskningsråd

Posten omfatter bevilgninger til prosjekter på kulturområdet under Norges forskningsråd. I 2015 foreslås 5,4 mill. kroner nyttet til det tiårige forskningsprogrammet om samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger (SAMKUL), som startet opp i 2011.

I 2014 etablerer Norges forskningsråd på oppdrag fra Kulturdepartementet et femårig handlingsrettet forskningsprogram om kultur- og mediesektoren (KULMEDIA). Gjennom langsiktig forskning av høy kvalitet skal programmet bidra til ny kunnskap om kulturlivets og medienes samfunnsrolle og deres teknologiske og økonomiske betingelser. Avsetningen til programmet er fra 2015 foreslått flyttet fra kap. 320, post 21 til kap. 320, post 52. I tillegg foreslås bevilget midler til programmet under kap. 335, post 73.

Post 53 Sametinget

Bevilgningen skal bidra til Sametingets arbeid med å legge til rette for et levende og mangfoldig samisk kunst- og kulturliv av god kvalitet, som er tilgjengelig for alle.

Bevilgningen på posten overføres til og blir disponert av Sametinget, etter Sametingets egne prioriteringer.

Post 55 Norsk kulturfond

Bevilgningen under denne posten skal dekke ordninger og avsetninger til allmenne kulturformål underNorsk kulturfond. Midlene fordeles på bakgrunn av kunst- og kulturfaglige vurderinger og kan nyttes både til enkeltstående og flerårige prosjekter samt til tiltak av mer varig karakter.

Posten omfatter samlet avsetning til allmenne kulturformål under Norsk kulturfond på 78,7 mill. kroner, jf. omtale under programkategori 08.20. Herunder foreslås 8,7 mill. kroner overført fra post 74.

Tilskudd til følgende tiltak som i 2014 fikk sitt tilskudd under post 74, er fra 2015 overført til denne posten: Aspirantordningen, Center for Afrikansk Kulturformidling (CAK), Norske Festivaler BA, Agenda X Skriveverksted, Musikk og ungdom, Seanse – Senter for kunstproduksjon, Stiftelsen Fargespill og Strunkeveko.

Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Under denne posten gis det tilskudd til bygninger og lokaler for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. Prosjektene kan være ombygging av eksisterende bygninger og/eller nybygg. Byggeprosjektene skal dekke behov for forsvarlig areal og funksjonalitet og/eller økt sikkerhet. Bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet.

Bevilgningsforslag 2015

Kulturdepartementet foreslår for 2015 en bevilgning til nasjonale kulturbygg på 210,2 mill. kroner. I tillegg foreslår departementet en tilsagnsfullmakt på 745 mill. kroner utover bevilgningen for 2015, jf. forslag til vedtak III.

For 2015 foreslås følgende nye prosjekter:

Vernebygg M/S Finnmarken

Vernebygg over M/S Finnmarken på Stokmarknes har vært en viktig sak for Nord-Norge i snart 20 år. Hadsel kommune har lagt fram et prosjekt til 120 mill. kroner, der fylket og kommunen tar ansvaret for 2/3 av finansieringsbehovet. Det allerede eksisterende Hurtigrutemuseet – med om lag 60 000 besøkende per år – vil bli sammenbygd med det nye vernebygget.

Nordkappmuseet i Honningsvåg

Nordkappmuseet, som er en avdeling av Museet for kystkultur og gjenreisning i Finnmark, vil overta et eksisterende bygg sentralt i Honningsvåg med sikte på å utvikle en ny formidlingsarena. Prosjektet har en ramme på 24,5 mill. kroner, hvorav staten forventes å bidra med 8 mill. kroner.

Hvalfangstmuseet i Sandefjord

Vestfoldmuseene har lagt fram et prosjekt for utbygging og fornying av Hvalfangstmuseet i Sandefjord. Samlet kostnadsramme er på 23,6 mill. kroner, og museet legger til grunn at den samlede finansieringen vil gå i orden med et statlig tilskudd på 5 mill. kroner.

Visningssenter ved Gamle Bergen

Gamle Bergen Museum i Sandviken er det eneste friluftsmuseet i Norge som utelukkende formidler byhistorie og byhistoriske bygninger. Ved etablering av nytt mottaks- og formidlingsbygg med fasiliteter for publikum, får Bymuseet i Bergen grunnlag for helårsdrift mot tidligere sommerdrift. Prosjektet har en ramme på 63,9 mill. kroner, hvorav staten forventes å dekke 21,3 mill. kroner.

Nytt Munch-museum

Oslo kommune har gjennomført en langvarig planleggingsprosess med tanke på nybygg for Munch-museet og Stenersen-museet. Kommunen presenterte et kvalitetssikret forprosjekt i juni 2014 og har søkt Kulturdepartementet om statstilskudd over kapittel 320, post 73 Nasjonale kulturbygg. Prosjektet har en samlet kostnadsramme på vel 2,7 mrd. kroner. Da er både løst brukerutstyr, intern administrasjon, prisstigning og renteutgifter i byggetiden medregnet. Regjeringen foreslår å gi tilsagn om 605 mill. kroner i tilskudd til prosjektet. Tilsagnet om tilskudd på 605 mill. kroner er et nominelt fast beløp som ikke vil bli justert for endringer i kroneverdien, prosjektkostnader, innhold eller annet. Regjeringen tar sikte på å fordele tilskuddet over seks år med første bevilgning i 2017.

Post 75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres

Denne posten dekker utgifter knyttet til norsk deltakelse i kulturdelen av EUs program for kultur og audiovisuell sektor, Et kreativt Europa 2014–2020. Det vises til nærmere omtale under kap. 334, post 75 hvor det foreslås satt av midler til samme program. Det tas forbehold om EUs endelige budsjettvedtak og endringer i utgiftene som følge av valutasvingninger. Posten dekker også Norges årlige bidrag til fondet som er opprettet under UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven. Bidraget fra de enkelte landene utgjør 1 pst. av deres alminnelige årlige bidrag til UNESCO.

Post 78 Ymse faste tiltak

Posten omfatter samlet bevilgning på 36 mill. kroner, hvorav 4,5 mill. kroner har sammenheng med avviklingen av post 74.

Tilskuddet til Ungdommens kulturmønstring foreslås økt med 1 mill. kroner i forbindelse med regjeringens satsing på unge talenter.

Tilskudd til følgende tiltak som i 2014 fikk sitt tilskudd under post 74, er fra 2015 overført til denne posten: Kulturtiltak på Svalbard, Norges Døveforbund – kulturarbeid, Norsk kulturforum (NOKU), Norske Kirkeakademiers Fellesråd og Voksenåsen – kulturvirksomhet.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2015 under denne posten, framgår av vedlegg 1.

Post 79 Til disposisjon, kan nyttes under post 01

Bevilgningene under programkategori 08.20 utenom denne posten er i sin helhet bundet til bestemte mottakere eller tilskuddsordninger. Det er derfor nødvendig for departementet å kunne disponere midler for å dekke nye behov som oppstår i budsjettåret. Posten skal også dekke enkelttiltak og prosjekter som i sin karakter ikke hører hjemme under øvrige tilskuddsposter. Søknader om enkelttilskudd vil normalt bli oversendt Norsk kulturråd for behandling.

Post 82 Nobels Fredssenter

Posten omfatter tilskudd til drift av Nobels Fredssenter. Hoveddelen av driftsutgiftene, utstillinger og fornyelse av disse, særskilte arrangementer og andre aktiviteter forutsettes dekket ved andre inntekter.

Post 85 Gaveforsterkningsordning

Regjeringen innførte i 2014 en ny, rammestyrt gaveforsterkningsordning for å stimulere til økt privat finansiering av kulturinstitusjoner. I 2014 har staten gitt et tillegg på inntil 25 pst. av gavebeløpet ved private pengegaver til kunstinnkjøp til nasjonale og regionale kunstmuseer samt pengegaver for å sette i stand norske museumsanlegg. På bakgrunn av stor interesse og oppslutning om ordningen i 2014 vil regjeringen styrke og videreutvikle ordningen i 2015. Kulturdepartementet foreslår at posten styrkes med 20 mill. kroner, dvs. en samlet bevilgning på 30,3 mill. kroner i 2015 til gaveforsterkningsordning. Dersom statens tillegg ligger an til å overstige bevilgningen til formålet, vil Kulturdepartementet, som i inneværende år, opprette en køordning.

Post 86 Talentutvikling

Det settes av 30 mill. kroner til en målrettet satsing på talentutvikling innen de ulike kunstfeltene. Målgruppen for satsingen er enkeltpersoner og grupper med anlegg for en langsiktig karriere innen kunst og kultur på høyt internasjonalt nivå.

Å drive fram talenter innenfor kunstartene handler om et helhetlig løp fra man er helt ung til man er etablert på høyt kunstnerisk nivå. Det er behov for å styrke arbeidet med å gi unge og/eller nyutdannede talenter på kunstfeltene støtte i denne utviklingen. Satsingen vil derfor rettes mot tidligtalenter og virtuoser forut for en eventuell høyere kunstfaglig utdanning, samt nyutdannede musikere, dansere, visuelle kunstnere og arkitekter mfl. som er i en overgangsfase mellom kunstfaglig utdanning og kunstnerisk virke.

Satsingen på talentutvikling er tenkt gjennomført i nært samarbeid med private aktører og supplert med private bidrag. På samme måte som det satses både på bredde og elite i idretten, skal talentsatsingen både kunne stimulere grunnfjellet og toppnivået av unge talenter i Norge. Målsettingen er å løfte kunstnere til en ny divisjon og utvikle flere talenter på internasjonalt nivå.

Rapport 2013

Målet for bevilgningen til allmenne kulturformål er å legge til rette for produksjon, formidling og etterspørsel av kunst innen ulike kunstuttrykk, oppføring av kulturbygg som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon, støtte til kulturforskning og internasjonalt samarbeid på kulturfeltet. Det gis også støtte til internasjonalt samarbeid over Utenriksdepartementets budsjett til kulturformål, kap. 115 Kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål.

Rapporten bygger på en samlet vurdering av måloppnåelsen basert på den årlige rapporteringen fra Norsk kulturråd om Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og EUs program for kultur og audiovisuell sektor, status for departementets igangsatte og gjennomførte byggeprosjekter med bevilgning fra avsetningen til nasjonale kulturbygg og rapport fra Norges forskningsråd og Nobels Fredssenter om oppnådde resultater.

Samlet sett vurderer departementet måloppnåelsen for bevilgningen til allmenne kulturformål å være tilfredsstillende, jf. rapportering nedenfor.

Norsk kulturfond

Norsk kulturfond forvaltes av Norsk kulturråd og skal styrke samtidens kunst- og kulturuttrykk, bevare, dokumentere og formidle kulturarv og gjøre kunst og kultur tilgjengelig for flest mulig. Fondet utgjorde i 2013 mer enn 577 mill. kroner fordelt på kapitlene 320, 322, 323, 324, 326 og 328. Totalt antall søknader til Norsk kulturfond var 7 638, eksklusive innkjøpsordningene for litteratur. Det ble samlet gitt tilskudd til 2 638 prosjekter fordelt på alle landets fylker. Antallet søknader til fondet er økende, mens antallet tildelinger er relativt stabilt. Forholdet mellom søknadssum og tildeling, var 29,1 pst. i 2011 og har økt til 35,5 pst. i 2013. Dette kan være uttrykk for at flere prosjekter mottar større tilskudd.

Norsk kulturråd – allmenne kulturformål

Avsetningen til allmenne kulturformål under Norsk kulturfond omfattet i 2013 og 2014 følgende tilskuddsordninger og avsetninger:

Avsetningen til Rom for kunst skal bidra til infrastruktur for produksjon av kunst og formidlingsarenaer for profesjonell kunst av høy kvalitet gjennom tilskudd til arenautvikling innen kunstområdene musikk, billedkunst, scenekunst og litteratur og til arenaer for kulturelt mangfold, barn og unge. Det er for 2013 gitt tilskudd til 34 prosjekter. Antallet søknader var 101.

Kulturrådets forsknings- og utviklingsarbeid skal bidra til å framskaffe og formidle forskningsbasert kunnskap med relevans for Norsk kulturråd og kultursektoren for øvrig. I 2013 er det arbeidet med åtte forsknings- og utviklingsprosjekter, blant annet et prosjekt om kunst, kultur og kvalitet. Kulturrådet evaluerer egne, større utviklings- og forsøksprosjekter som varer et år eller mer. I 2013 ble tre evalueringer ferdigstilt og én iverksatt.

Under avsetningen til barne- og ungdomskultur gis det tilskudd til profesjonelle kunstnere og kunstmiljøer, til nyskapende kunstproduksjoner for barn og unge og til andre formidlingstiltak og prosjekter der barn og unge er sentrale utøvere. I 2013 ble det gitt 140 tildelinger. Antallet søknader var 512.

Avsetningen til andre formål nyttes til prosjekter på tvers av fagområdene billedkunst, musikk, scenekunst og kulturvern og til egeninitierte prosjekter i tråd med gjeldende strategiplan. Antallet søknader i 2013 var 93 og antallet tildelinger 34.

Fond for lyd og bilde

Fondet skal fremme produksjon og formidling til innspillinger av lyd- og filmopptak og fordeles til beste for rettighetshavere innenfor musikk, scene og film. Bevilgningen til Fond for lyd og bilde for 2013 var 31,5 mill. kroner, mens faktiske midler til fordeling var 32,9 mill. kroner grunnet tilbakeføring av midler fra ikke fullførte prosjekter tidligere år.

Midlene til Fond for lyd og bilde er de siste tre årene fordelt slik:

Det ble i 2013 søkt om tilskudd til 3 159 prosjekter, hvorav 555 eller 17,6 pst., fikk tilskudd. Forholdet mellom samlet tildelings- og søknadssum er økt fra 11 pst. i 2011 til 12,6 pst. i 2013. Det kan ha sammenheng med nedgang i antallet søknader og økt tilskudd til utvalgte prosjekter.

Tilskudd ble gitt til prosjekter innenfor produksjon og formidling av lydopptak, konsertvirksomhet og komponering. Det ble også gitt tilskudd til formidling av scenekunstforestillinger, manusutarbeidelse og andre former for tekstproduksjon, samt til produksjon og formidling av kortfilm, dokumentarfilm, foto, billedkunst og sammensatte prosjekter. Under en prøveordning for norsk musikk i norske audiovisuelle produksjoner (film, dataspill osv.) ble det gitt tilskudd til i alt 13 prosjekter.

EUs program for kultur og audiovisuell sektor

I desember 2013 ble EUs nye kultur- og medieprogram, Et kreativt Europa, lansert. Norsk kulturråd og Norsk filminstitutt er nasjonale kontaktpunkt for norske søkere. Det er i 2013 regnskapsført 12,2 mill. kroner til formålet.

Nasjonale kulturbygg

Gjennom behandlingen av søknader påser departementet at mål for bevilgningen oppnås.

Norges forskningsråd

Departementet bevilget 5,1 mill. kroner til SAMKUL-programmet under Norges forskningsråd i 2013. Alle de 15 prosjektene som fikk støtte fra programmet i 2012, var i gang i løpet av 2013. Det ble utlyst 60 mill. kroner til nye forskningsprosjekter.

Nobels Fredssenter

Nobels Fredssenter hadde i 2013 et omfattende utstillings- og aktivitetsprogram og oppnådde ny publikumsrekord, med 225 500 besøkende. Fredsprisutstillingen 2013, Combating Chemical Weapons, viste OPCWs arbeid og fortalte historien om de ukjente våpeninspektørene.

Kap. 3320 Allmenne kulturformål

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter ved Norsk kulturråd, jf. kap. 320, post 01.

Post 03 Refusjon

Posten gjelder refusjon fra EU knyttet til nasjonalt kontaktpunkt for EUs program for kultur og audiovisuell sektor, jf. kap. 320, post 01.

Kap. 321 Kunstnerformål

Innledning

Kapitlet omfatter statsstipend, stipend og garantiinntekter til kunstnere og vederlag til stipendkomiteene. I tillegg omfatter kapitlet bibliotekvederlag, visningsvederlag, utstillingsstipend, utstillingshonorar samt vederlag for framføring av musikk i gudstjenester og seremonier i Den norske kirke og øvrige trossamfunn.

Forvaltningen av statens stipend og garantiinntekter for kunstnere er lagt til Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere, med sekretariat i Norsk kulturråd.

Mål for 2015

Bevilgningen under kapitlet bygger opp under departementets overordnede mål om å bidra til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet og fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse.

Målene for bevilgningene til kunstnerformål i 2015 er å

• lette etablering og stimulere utvikling av profesjonelt kunstnerisk virke

• sikre opphavsmenn vederlag for offentlig bruk av åndsverk

Budsjettforslag 2015

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke utgiftene til statsstipendiater samt en del kostnader knyttet til evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid, utredninger, kulturstatistikk og andre oppgaver i departementets regi. Departementet fremmer forslag om nytt statsstipend til Anne Margrethe Helgesen og Geir Uthaug.

Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Bevilgningen under denne posten går til arbeidsstipend, arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere, diversestipend, diversestipend for nyutdannede kunstnere, æresstipend/-lønn, stipend for etablerte kunstnere og seniorkunstnere, samt fire stipend til nordiske forfattere. Bevilgningen dekker også vederlag til de ulike stipendkomiteene som gir sakkyndig innstilling om fordeling av midlene til Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. Stipendkomiteene innstiller antall stipend og stipendbeløp innenfor de rammene som er gitt og maksimumsbeløp som departementet har fastsatt for diversestipend.

Posten foreslås økt med 2 mill. kroner til arbeidsstipend. Grunnet utfasing av stipend basert på gjennomført utdanning under kap. 321, post 72 og garantiinntekt under kap. 321, post 74 er det i tillegg frigjort ca. 6 mill. kroner til fordeling på stipendordningene under post 73 i 2015. Øvrige disponeringer ligger innenfor rammen.

Diversestipend for nyutdannede kunstnere

Det foreslås avsatt 17,4 mill. kroner i 2015. Totalt vil det være 18,9 mill. kroner til disposisjon for ordningen i 2015, inkludert ubrukte midler fra 2014.

Arbeidsstipend

For 2015 foreslås 328 ordinære arbeidsstipend, en økning på 24 stipender fra 2014. I tillegg foreslås midler til 167 arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere. Arbeidsstipendets størrelse foreslås økt fra 205 000 kroner til 210 000 kroner.

Diversestipend

Avsetningen til diversestipend foreslås økt fra 14,6 mill. kroner til 15,1 mill. kroner.

Stipend for etablerte kunstnere og stipend for seniorkunstnere

Det foreslås avsatt 18,8 mill. kroner i 2015. Dette gir grunnlag for å dele ut 84 stipend for etablerte kunstnere og seniorkunstnere. Antallet tilsvarer frigjorte garantiinntektshjemler under post 74. Beløpsmessig er stipendene på samme nivå som garantiinntekten.

Andre stipend

Det foreslås avsatt midler til 238 stipend for eldre fortjente kunstnere. Stipendet er på 20 000 kroner. Det vil ikke bli tildelt nye stipender under denne ordningen. To æresstipend og én æreslønn à 200 000 kroner utbetales i 2015.

Post 74 Garantiinntekter, overslagsbevilgning

Det foreslås lagt inn midler til garantiinntekt for 426 kunstnere. Det vil ikke bli tildelt nye garantiinntekter i 2015, som følge av utfasingen av garantiinntektsordningen innført fra 2013. Ledige hjemler foreslås omdisponert til stipend for etablerte kunstnere og seniorkunstnere under post 73.

Post 75 Vederlagsordninger

Posten omfatter bibliotekvederlag, visningsvederlag, utstillingsstipend, utstillingshonorar samt vederlag for framføring av musikk i gudstjenester og seremonier i Den norske kirke og øvrige trossamfunn. Vederlaget til Norsk filmvederlagsfond bevilges over kap. 334, post 78.

Bibliotekvederlag

Staten betaler et årlig kollektivt vederlag for utnyttelse av verk som er utgitt her i landet, og som disponeres til utlån i offentlige bibliotek. Ordningen er regulert i lov 29. mai 1987 nr. 23 om bibliotekvederlag. Gjeldende avtale mellom staten og 23 kunstnerorganisasjoner om bibliotekvederlag gjelder ut 2015. Avtalen innebærer en årlig økning av vederlaget på 4 pst.

Visningsvederlag

Staten betaler årlig et kollektivt vederlag for offentlig visning av norsk og samisk billedkunst, fotografisk kunst og kunsthåndverk i offentlige eller offentlig støttede institusjoners eie. Ordningen er regulert i lov 28. mai 1993 nr. 52 om vederlag for visning av billedkunst og kunsthåndverk mv. Vederlaget fordeles til godkjente fond som forvaltes av organisasjoner for opphavspersoner innenfor de områder loven gjelder. Avtalen om visningsvederlag ble inngått for perioden 2008–2010 og fornyes deretter automatisk for ett år av gangen inntil den sies opp skriftlig. Avtalen er foreløpig fornyet t.o.m. 2014.

Utstillingsstipend

Norsk kulturråd administrerer utstillingsstipendet, som skal heve kvaliteten og styrke profesjonaliteten i utstillingsvirksomhet ved å muliggjøre offentlig tilgjengelige utstillinger. Stipendets formål er også å bedre visuelle kunstneres vilkår i arbeid med utstillinger i kommuner og fylkeskommuner.

Utstillingshonorar

Det foreslås en styrking på 2 mill. kroner til prøveordningen med utstillingshonorar til kunstnere i statsstøttede institusjoner. Hensikten er å synliggjøre de reelle produksjonskostnadene ved utstillinger.

Vederlag for musikk brukt i gudstjenester m.m.

Vederlaget omfatter framføring ved alle gudstjenester og seremonier. De årlige avtalene framforhandles i løpet av høsten samme år og tar hensyn til siste års prisomregning og lønnsvekst.

Rapport 2013

Rapporten omhandler statens stipend og garantiinntekter for kunstnere samt ulike vederlagsordninger.

Målene for bevilgningene er å lette etablering og stimulere utvikling av profesjonelt kunstnerisk virke, samt at opphavsmenn skal sikres vederlag for offentlig bruk av åndsverk.

I 2013 bevilget departementet midler til ulike stipendordninger som med de respektive målgrupper og formål samlet legger til rette for at kunstnere får mulighet til å etablere seg og utvikle kunstnerskap. Enkeltkunstnere bidrar dermed til et mangfoldig og nyskapende kunstliv i Norge. Det ble også bevilget midler til en rekke vederlagsordninger for å sikre opphavsmenn vederlag. Informasjonen bygger på årlig rapportering fra Statens kunstnerstipend om tildelinger og utbetalinger av stipend og garantiinntekt til ulike kunstnergrupper. Det rapporteres årlig også fra de respektive vederlagsordningene.

Samlet sett vurderer departementet måloppnåelsen for bevilgningen til kunstnerformål å være tilfredsstillende, jf. rapportering nedenfor.

Statsstipendiatene avgir årlig rapport om sitt arbeid til departementet. Ved utgangen av 2013 var antall statsstipendiater 35. Av disse er det 7 statsstipendiater som mottar fast beløp. 8 personer i ordningen er over 67 år. Fire stipendiater gikk ut av ordningen ved pensjonsalder, og en stipendiat gikk ut av ordningen grunnet ansettelse i full stilling.

Stipend basert på gjennomført kunstutdanning tildeles uteksaminerte kunststudenter som startet sin utdannelse før 2011 ved flere norske kunstutdanningsinstitusjoner. For 2013 var totalt antall tildelinger 123 og stipendbeløpet utgjorde 73 815 kroner for fullført bachelor og 49 210 kroner for fullført master. I henhold til forskrift av 27. april 2012 utfases ordningen fram til opphevelse av forskrift 1. januar 2015.

Diversestipend for nyutdannede kunstnere tildeles fra og med 2013. Stipendets formål er å bidra til å lette overgangen til yrkeslivet for kunstnere som har gjennomført kunstutdanning på bachelor- eller masternivå. Denne søkbare ordningen inkluderer flere utdanningsinstitusjoner enn stipend basert på gjennomført kunstutdanning, som avvikles. I 2013 ble 4,4 mill. kroner tildelt 74 søkere til diversestipend for nyutdannede kunstnere.

Av 479 arbeidsstipend ble det tildelt eller videreført 167 arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere. Antall ordinære arbeidsstipend ble i 2013 økt med 26 til 312 stipend. Stipendbeløpet for begge stipendtyper ble i 2013 økt til 202 000 kroner.

For diversestipend ble det bevilget 14,7 mill. kroner som ble tildelt 441 søkere. To æresstipend og én æreslønn à 200 000 kroner ble utbetalt i 2013.

Maksimumsbeløpet for garantiinntekt økte fra 224 678 kroner per 1. mai 2012 til 228 093 kroner per 1. mai 2013. Antall hjemler i 2013 var 453, som er 36 færre enn i 2012. Som følge av utfasing av garantiinntektsordningen ble frigjorte midler i 2013 omdisponert til ettårige arbeidsstipend i påvente av nye ordninger fra 2014.

For å sikre opphavsmenn vederlag for offentlig bruk av åndsverk ble det i 2013 fordelt midler under følgende ordninger:

• det ble utbetalt 97,8 mill. kroner i bibliotekvederlag. Dette fordeles til 16 fond, som omfatter 23 organisasjoner

• det ble fordelt 48,8 mill. kroner som visningsvederlag til Norske billedkunstneres vederlagsfond, Norske kunsthåndverkeres vederlagsfond, Norsk fotografisk fond og Samiske Kunstneres og Forfatteres Vederlagsfond

• det ble overført 2,5 mill. kroner i vederlag til TONO i 2013 for framføring av musikk ved gudstjenester og seremonier i Den norske kirke og øvrige trossamfunn

• det ble utbetalt 5,2 mill. kroner over kap. 334, post 78 til Norsk filmvederlagsfond for bruk av norske audiovisuelle verk til bibliotekutlån mv.

Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

Innledning

Kapitlet omfatter den statlige virksomheten Kunst i offentlige rom (KORO), stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og knutepunktinstitusjonen Nordnorsk Kunstnersenter. Videre omfatter kapitlet avsetning til visuell kunst under Norsk kulturfond og en rekke mindre institusjoner og tiltak som formidler billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur og design.

Mål for 2015

Bevilgningen under kapitlet bygger opp under departementets overordnede mål om kunstnerisk utvikling og fornyelse og at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet.

Målene for bevilgningene til det visuelle kunstfeltet i 2015 er å legge til rette for

• produksjon, formidling og etterspørsel av ulike visuelle kunstuttrykk

• at objekter samles inn, sikres, bevares og forskes på i henhold til oppdaterte planer.

Under kapitlet bevilges det midler til en rekke tilskuddsinstitusjoner og tiltak som i ulik grad bidrar til å nå disse målene. Institusjonene og tiltakene definerer selv målene for sin virksomhet.

Når det gjelder Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, vises det også til målene og rapporten under kap. 328.

Budsjettforslag 2015

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter til Kunst i offentlige rom, samt evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid og visse fellestiltak.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som KORO får i merinntekt under kap. 3322, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 50 Kunst i offentlige rom

KORO arbeider med ulike ordninger for kunst i offentlige rom. Midler til kunstprosjekt i statlige bygg tildeles KORO hovedsakelig av Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennom Statsbygg. Over post 50 bevilges midler til tilskuddsordninger KORO forvalter. Bevilgningen skal benyttes til innkjøpsordningen for statlige leiebygg og eldre statsbygg, samt statlig delfinansiering og stimulans til økt etterspørsel av kunst i kommunale og fylkeskommunale bygg, herunder offentlige uterom. Departementet foreslår at KORO får fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til kunstproduksjon for inntil 15,7 mill. kroner ut over bevilgningen i 2015.

To permanente nasjonale minnesteder og ett midlertidig minnested skal reises etter 22. juli 2011, jf. omtale i Prop. 1 S (2013–2014). Kostnadsrammen for de tre kunstprosjektene ble tidligere anslått til 27 mill. kroner, men foreslås nå utvidet til 32 mill. kroner grunnet endrede forutsetninger. Kunstprosjektet i Hole er i hovedsak et rent entreprenørarbeid som det må beregnes moms av.

I tillegg kommer kostnader for tilrettelegging og tomteervervelser i Hole kommune, som dekkes over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. To minnesteder skal ferdigstilles innen 22. juli 2016. Dette gjelder det permanente minnestedet i Hole kommune og det midlertidige minnestedet i regjeringskvartalet.

KORO har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av de tre kunstprosjektene i samarbeid med Statsbygg. Det foreslås 5,5 mill. kroner til dette arbeidet i 2015. Det foreslås videre en tilsagnsfullmakt på inntil 15,8 mill. kroner.

Samlet foreslås det en tilsagnsfullmakt for 2015 på inntil 31,5 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III.

Post 55 Norsk kulturfond

Bevilgningen under denne posten skal nyttes til ordninger og avsetninger til det visuelle kunstfeltet under Norsk kulturfond. Midlene fordeles på bakgrunn av kunst- og kulturfaglige vurderinger og kan nyttes både til enkeltstående og flerårige prosjekter samt til tiltak av mer varig karakter.

Posten omfatter samlet avsetning til visuell kunst under Norsk kulturfond på 90,6 mill. kroner, jf. omtale under programkategori 08.20. Av den foreslåtte økningen i bevilgningen har 42,6 mill. kroner sammenheng med avviklingen av kap. 320, post 74.

Tilskudd til følgende tiltak som i 2014 fikk tilskudd under kap. 320, post 74, er fra 2015 overført til denne posten: Bergen Assembly, Birka, Fotogalleriet, Kunst på Arbeidsplassen, Kunstnerforbundet, Landsforeningen Norske Malere, Nordic Light – International Festival of Photography, Norsk Billedhoggerforenings Skulpturkontor, Norsk kritikerlag (kunstkritikk.no), Norske Grafikere, Norske Kunstforeninger, Norske Kunsthåndverkere, Norske Tekstilkunstnere, Oslo Kunstforening, Se kunst i Nord-Norge – SKINN, Tegnerforbundet, Tromsø Kunstforening og Unge Kunstneres Samfund (UKS).

Videre er tilskuddet til RAM galleri, som i 2014 fikk sitt tilskudd under kap. 322, post 78, fra 2015 også overført til denne posten.

I tråd med Meld. St. 23 (2011–2012) Visuell kunst og Innst. 126 S (2012–2013) foreslås en økning på 8 mill. kroner til styrking av arrangører i det visuelle kunstfeltet. Økningen muliggjør opprettelse av en arrangørstøtteordning for visuelle kunstnere. Målsettingen er å styrke arrangører i det visuelle kunstfeltet utenfor de etablerte institusjonene. Dette vil bidra til at samtidskunsten når ut til flere og nye publikumsgrupper over hele landet.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til knutepunktinstitusjonen Nordnorsk Kunstnersenter og Lofoten internasjonale kunstfestival. Finansieringen av knutepunktinstitusjonene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 2.

Post 73 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Nasjonalmuseets nybygg på Vestbanen

Utgiftene til byggeprosjektet til Nasjonalmuseets nybygg på Vestbanen bevilges over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett på kap. 2445 Statsbygg, post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter.

Når det gjelder løst brukerutstyr i det nye museet, ble det over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, bevilget 6 mill. kroner i 2014 til forprosjekt for brukerutstyr i Nasjonalmuseets nybygg. Statsbygg har gjennomført forprosjektet. Basert på forprosjektet foreslås en kostnadsramme for brukerutstyrsprosjektet på 555 mill. kroner (prisnivå juli 2015), med en styringsramme på 510 mill. kroner. For 2015 foreslås en bevilgning på 15 mill. kroner over kap. 530, post 45. Midlene skal gå til detaljprosjektering og videreføring av brukerutstyrsprosjektet. Det legges til grunn at Statsbygg organiserer og styrer brukerutstyrsprosjektet som en integrert del av byggeprosjektet, likevel slik at det framgår at selve byggeprosjektet og brukerutstyrsprosjektet finansieres over separate budsjettposter.

Post 75 Offentlig rom, arkitektur og design

Bevilgningen under denne posten gjelder tiltak innenfor arkitektur og design.

Fordeling av bevilgningen:

Post 78 Ymse faste tiltak

Tilskuddene til Bomuldsfabriken Kunsthall og Office for Contemporary Art Norway (OCA) foreslås økt for å styrke produksjon, formidling og etterspørsel av ulike visuelle kunstuttrykk regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Det er avsatt 3 mill. kroner til en ny ordning for kunstgalleriers utenlandssatsing, som skal forvaltes av OCA. Formålet er å stimulere etterspørselperspektivet og bygge opp kunstnerskap internasjonalt.

Tilskudd til RAM galleri og Nordisk kunstnarsenter Dale, som i 2014 fikk sitt tilskudd under post 78, er fra 2015 overført til henholdsvis kap. 322, post 55 og kap. 328, post 70, Musea i Sogn og Fjordane.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2015 under denne posten, framgår av vedlegg 1.

Inngåelse av avtale om forsikringsansvar

I forbindelse med større utstillinger i utlandet kan Kongen i statsråd inngå avtaler om forsikringsansvar innenfor en totalramme som årlig fastsettes av Stortinget. Ordningen gir norske museer og gallerier mulighet til å vise utenlandske utstillinger av høy kvalitet. Norsk kulturråd administrerer ordningen. Det er utarbeidet et eget regelverk som angir forsikringsvilkårene. De siste årene har rammen vært satt til 4 000 mill. kroner. I jubileumsåret for Edvard Munch i 2013, vedtok Stortinget en tilleggsramme for å imøtekomme behovene til jubileumsutstillingen «Munch 150». I denne forbindelse vedtok Stortinget en utvidet fullmakt som også omfattet innenlandske lån. Kulturdepartementet foreslår en tilsvarende utvidet fullmakt i 2015, jf. forslag til vedtak IV.

I 2015 planlegger Munchmuseet i samarbeid med Van Gogh-museet i Amsterdam en utstilling som vil belyse sammenhengen mellom de to store kunstnerne Edvard Munch og Vincent van Gogh. Det er viktig at det legges til rette for gode rammebetingelser mellom institusjonen og eierne om utlån til denne viktige utstillingen, som vil gi et norsk publikum tilgang til verker av verdens mest kjente kunstnere.

Kunstverkene som vil utlånes mellom institusjonene, representerer verdier som vil medføre et forsikringsbehov som overstiger den ordinære rammen for inngåelse av avtaler om forsikringsansvar for utenlandske utstillinger. På grunn av rammeforslagets ekstraordinære omfang, er det innhentet forhåndsvurderinger når det gjelder sikkerhet og sikring av den planlagte utstillingen.Siden ordningen ble etablert i 1985, har det ikke forekommet krav om forsikringsutbetalinger.

Rapport 2013

Rapporten omhandler det visuelle kunstfeltet under Norsk kulturfond, tilskudd til stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Kunst i offentlige rom (KORO) og knutepunktinstitusjonen Nordnorsk Kunstnersenter. Rapporten omfatter også tilskudd til andre faste tiltak på det visuelle kunstområdet.

Målene for bevilgningene under kapitlet er å legge til rette for produksjon, formidling og etterspørsel av ulike visuelle kunstuttrykk, samt til at objekter samles inn, sikres, bevares og forskes på i henhold til oppdaterte planer.

Institusjonene avgir en utvidet rapport om sin virksomhet til departementet. Rapporten inngår i en samlet vurdering av institusjonenes måloppnåelse. For den enkelte institusjon kan aktiviteten, publikumsoppslutningen og det økonomiske resultatet variere fra et år til et annet.

Bevilgningene til visuelle kunstformål bidro i 2013 til en økning i antallet publikummere ved flere kunstinstitusjoner. Økningen skyldes blant annet Munch-jubileet og biennaler. I 2013 er arbeidet med å sikre og bevare kunstsamlinger generelt styrket.

Samlet sett vurderer departementet måloppnåelsen for bevilgningene til visuelle kunstformål å være tilfredsstillende, jf. rapportering nedenfor.

Norsk kulturfond

Avsetningen til visuell kunst under Norsk kulturfond skal nyttes til produksjon og formidling av visuell kunst utenfor de faste institusjonene.

I løpet av de siste syv årene har antallet søknader økt fra 677 til 1 266. I samme periode er søknadssummen økt med i overkant av 100 mill. kroner.

Avsetningen til visuell kunst under Norsk kulturfond omfatter flere tilskuddsordninger:

Tilskuddsordningen for visuell kunst har som formål å bidra til høy kvalitet og mangfold i samtidskunsten og å styrke formidlingen, slik at den profesjonelle kunsten når et større publikum og får en tydeligere plass i samfunnet.

Utstillinger utgjør en stor andel av prosjektene som mottar tilskudd. Antall søknader om støtte til utstillinger fra enkeltkunstnere økte markant i 2013, og det er gitt tilskudd til større og mindre utstillinger fordelt på mange ulike typer visningssteder over hele landet. Utstillingene har stor variasjon i uttrykk. Det er også gitt støtte til en rekke ulike kunstfaglige publikasjoner av høy kvalitet.

Den treårige prøveordningen for kunstnerstyrte visningssteder igangsatt i 2010, skal evalueres i 2014. I påvente av evalueringen fikk fire av de fem visningsstedene som er med i ordningen, videreført tilskuddet ut 2014. I tillegg ble det i 2013 gitt tilskudd til kunstneriske program og andre prosjekter ved kunstnerdrevne visningssteder i etableringsfasen i Trondheim, Bergen, Fredrikstad, Stavanger og Oslo.

Det er i 2013 gitt tilskudd til 12 kunstfestivaler, biennaler og landsdelsutstillinger i Bergen, Stavanger, Hammerfest, Oslo, Tromsø, Vestregionen og Trondheim. Det er i tillegg gitt tilskudd til kunstprogram ved tre litteratur- og musikkfestivaler.

Kulturrådet har de siste årene merket en økt pågang av søknader til prosjekter som finner sted i utlandet. I 2013 ble det behandlet 83 søknader om kunstprosjekter i utlandet. Det ble bevilget tilskudd til tre prosjekter innenfor kategorien utstillingsstøtte til kunstnere i etableringsfasen og til et prosjekt som ble vist under Venezia-biennalen i 2013.

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Regjeringens gave til Kongeparet i forbindelse med deres 75-årsdager i 2012 var temporære utstillinger basert på de kongelige samlingene. I 2013 ble to nye prosjekter ferdigstilt, «Sølvbryllupsgaven 1882» i Tromsø og «Fra Berliner til Buick. Kongelige kjøretøy 1905–1945» i Trondheim og på Jæren. Samlet besøk til «Den kongelige reise» i 2013 var 60 919, hvorav 11 425 barn og unge.

I 2013 var det 150 år siden kunstneren Edvard Munch ble født. Prosjektet «Munch150» var et samarbeid mellom Munchmuseet (Oslo kommune) og Nasjonalmuseet. Jubileumsutstillingen «Munch150» ble vist i Nasjonalgalleriet og Munch-museet og utstillingen hadde et samlet publikumsbesøk på 484 325, hvorav 338 542 i Nasjonalgalleriet. Jubileumsutstillingen satte besøksrekord i begge museene, og økningen ved Nasjonalgalleriet var 22 pst. fra 2012.

I 2013 var samlet besøkstall i Nasjonalmuseet i Oslo 564 619, en økning på 10 pst. fra 2012.

I tillegg til Nasjonalmuseets faste samlingsutstillinger ble det i 2013 vist til sammen 16 skiftende utstillinger i museets lokaler i Oslo. De 16 utstillingene var alle nye utstillinger.

I 2013 var samlet besøkstall på Nasjonalmuseets landsdekkende program med utstillinger i skoler og gallerier 131 633, en økning på 17 pst. fra 2012.

I 2013 ble 16 utstillinger sendt på vandring til 531 skoler og ni utstillinger på vandring til 44 gallerier. Totalt ble det gitt 2 580 omvisninger.

Nasjonalmuseets utstillinger i utlandet ble totalt sett av 20 860 personer. To utstillinger innen arkitektur ble vist med økonomisk støtte fra Utenriksdepartementet.

Det ble lånt ut 123 verk fra samlingene, hvorav 76 verk til 16 utstillinger i Norge og 47 verk til 14 utstillinger i utlandet.

I 2013 ble det kjøpt inn 122 kunstverk til en kostnad av 11,5 mill. kroner, mot 9 mill. kroner i 2012.

Nasjonalmuseets FoU-virksomhet ble i 2013 formidlet gjennom utstillinger, publikasjoner og konferanseinnlegg innen museets fire samlingsområder.

Nasjonalmuseet fortsatte arbeidet med revisjon av samlingene, som ble startet opp i 2008, og som er en forutsetning for en vellykket flytting av samlingene til nybygget på Vestbanen. Nasjonalmuseet arbeider med en 5-års bevaringsplan for å sette konserveringsmessig ustabile gjenstander i stand til å bli håndtert, pakket og transportert.

Etter at Stortinget i 2013 godkjente en kostnadsramme for nybygget for Nasjonalmuseet på Vestbanen på 5 327 mill. kroner (2013-kroner), kom detaljprosjekteringen i gang høsten 2013. De første arbeidene med å tilrettelegge Vestbanetomta startet i mars 2014, og selve gravearbeidet i juni 2014.

Det vises for øvrig til omtalen under kap. 328, post 70, som også omfatter Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Kunst i offentlige rom (KORO)

Størrelse og omfang på de enkelte prosjektene er økende. De fleste kunstprosjektene omfatter mer enn ett kunstverk, og antallet varierer mellom 1 og 50 verk per prosjekt.

På oppdrag fra Kulturdepartementet arbeidet KORO i 2013 med minnesteder etter 22. juli 2011 og monument over Christian Frederik til grunnlovsjubileet i 2014.

Samlet budsjett for statlige bygg utgjorde 128 mill. kroner per 31. desember 2013.

KORO ga i 2013 tilsagn om 9,6 mill. kroner til kunstprosjekter i 24 nye bygg i kommuner og fylkeskommuner. Tilsagnsmottakernes egenandel til kunst var 19 mill. kroner.

KORO ga i 2013 tilsagn om 5,4 mill. kroner til kunst i offentlige uterom, fordelt på 16 kunstprosjekter i ni fylker.

I 2013 avsluttet KORO et registreringsprosjekt for tilstand, plassering og eierskap for kunst i statlige bygg. Rapporten peker på et etterslep i ivaretakelse og sikring av kunstverk i disse byggene og foreslår flere tiltak, blant annet større involvering av brukeretatene. KORO iverksatte flere tiltak i 2014 for å følge opp tiltakene i rapporten.

Andre faste tilskuddsmottakere

Det ble bevilget midler til andre institusjoner og en rekke faste tiltak, jf. postene 72, 75 og 78.

Nordnorsk Kunstnersenters totale publikumstall for 2013 var 35 800, en økning på 20 pst. fra 2012. Økningen skyldes i hovedsak gjennomføringen av Lofoten International Art Festival i 2013. Nordnorsk Kunstnersenter viste 14 egenproduserte utstillinger og én vandreutstilling produsert av andre institusjoner i 2013. Vandreutstillingen hadde til sammen 8 666 besøkende.

OCAhadde ansvaret for det norske bidraget under kunstbiennalen i Venezia i 2013. Telemarksforsking gjennomgikk OCAs virksomhet i 2013. Rapportens anbefalinger følges opp av OCAs styre.

Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet opprettet en ny design- og arkitekturorganisasjon, stiftelsen Norsk design- og arkitektursenter, i 2013. Stiftelsen ble formelt etablert 1. mai 2014. Formålet til den nye stiftelsen er i hovedsak en videreføring av formålene til stiftelsene Norsk Designråd og Norsk Form. Disse stiftelsene og aksjeselskapet DogA ble avviklet i 2013.

Norsk Forms hovedutstilling under Oslo arkitekturtriennaleble den best besøkte utstillingen på DogA noensinne. Totalt besøkstall for Norsk Forms tre utstillinger på DogA i 2013 var 18 603. Norsk Form bidro til 11 internasjonale profileringsprosjekter innen norsk design og arkitektur i 2013.

Kap. 3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder i hovedsak inntekter knyttet til prosjekter i regi av Kunst i offentlige rom, jf. kap. 322, post 01.

Kap. 323 Musikkformål

Innledning

Kapitlet omfatter den statlige virksomheten Rikskonsertene, avsetning til musikk under Norsk kulturfond, tilskudd til to nasjonale symfoniorkestre, fire region-/landsdelsorkestre og tolv festspill/festivaler med status som knutepunktinstitusjoner. Kapitlet omfatter også tilskudd til andre faste tiltak på musikkområdet.

Post 56 foreslås avviklet, jf. omtale under programkategori 08.20. Tilskuddet under post 74 i 2014 er flyttet til post 60.

Mål for 2015

Bevilgningen under kapitlet bygger opp under departementets overordnede mål om å bidra til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet og fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse.

Målene for bevilgningene til musikkformål i 2015 er å legge til rette for produksjon, formidling og etterspørsel av ulike musikkuttrykk.

Under kapitlet bevilges det midler til en rekke institusjoner og tiltak som i ulik grad bidrar til å nå disse målene. Institusjonene og tiltakene definerer selv målene for sin virksomhet.

Budsjettforslag 2015

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Rikskonsertene, samt evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid og visse fellestiltak.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Rikskonsertene får i merinntekter under kap. 3323, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 55 Norsk kulturfond

Bevilgningen under denne posten skal nyttes til ordninger og avsetninger til musikk under Norsk kulturfond. Midlene fordeles på bakgrunn av kunst- og kulturfaglige vurderinger og kan nyttes både til enkeltstående og flerårige prosjekter, samt til tiltak av mer varig karakter.

Posten omfatter samlet avsetning til musikk under Norsk kulturfond på 247,1 mill. kroner, jf. omtale under programkategori 08.20. Herunder foreslås 49,7 mill. kroner overført fra kap. 320, post 74.

Tilskudd til følgende tiltak som i 2014 fikk sitt tilskudd under kap. 320, post 74, foreslås fra 2015 overført til denne posten: Brak – Bergen Rock Aktører, Bok- & Blueshus Notodden, Cosmopolite Scene, Dokkhuset Scene, Folkemusikk nord, FolkOrg, Klassisk, Kompetansenettverk for rytmisk musikk, Midtnorsk Jazzsenter, Midtnorsk senter for folkemusikk og folkedans, Norsk Komponistforening – tilskudd til trykking av noter, Norske konsertarrangører (tidligere Norsk Rockforbund), NOTAM – norsk senter for teknologi i musikk og kunst, Ny Musikk, Regionalt senter for kirkemusikk i Bodø, Samspill International Music Network, Sørnorsk Jazzsenter, Trondheim Jazzorkester, Vestnorsk Jazzsenter og Østnorsk Jazzsenter.

Tilskudd til Norsk Jazzforum, som i 2014 ble gitt fra kap. 320, post 74 og kap. 323, post 78, foreslås overført til denne posten. Videre foreslås tilskudd til Oslo World Music Festival, som i 2014 ble gitt fra kap. 323, post 78, overført til denne posten.

Post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge omfatter Musikk i Nordland, Musikk i Troms, Musikk i Finnmark og Nordnorsk Jazzsenter. Staten dekker 75 pst. og regionen 25 pst. av det offentlige tilskuddet til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge. Bevilgningen ble tidligere gitt under post 74.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Bevilgningen under denne posten omfatter tilskudd til Oslo-Filharmonien og Stiftelsen Harmonien i Bergen. Staten dekker hele det offentlige driftstilskuddet til disse to orkestrene. Tilskuddene til begge orkestre foreslås økt i 2015 for å styrke produksjon, formidling og etterspørsel av musikk.

Fordeling av bevilgningen:

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder tilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor. Finansieringen av region-/landsdelsinstitusjonene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 1.

Tilskuddet til Nordnorsk Opera og Symfoniorkester foreslås økt med 6,3 mill. kroner, hvorav 3,6 mill. kroner skal innfri statens andel av økt husleie i forbindelse med innflytting i Stormen. Videre foreslås tilskuddene til Trondheim Symfoniorkester og Stavanger Symfoniorkester økt for å styrke produksjon, formidling og etterspørsel av musikk.

Fordeling av bevilgningen:

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten omfatter tilskudd til institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor. Finansieringen av knutepunktinstitusjonene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 2 og 3.

Fordeling av bevilgningen:

Post 78 Ymse faste tiltak

Aktivitetsmidler for kor foreslås flyttet fra kap. 320, post 74 til denne posten. Tilskuddsordningen foreslås styrket med 3 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner øremerkes kor på særlig høyt nivå.

Tilskuddet til Norsk musikkråd foreslås flyttet fra kap. 315, post 78 til denne posten.

Tilskuddene til flere tiltak på posten foreslås økt for å styrke produksjon, formidling og etterspørsel av musikk. Dette gjelder Det Norske Kammerorkester, TrondheimSolistene, Det Norske Solistkor og Edvard Grieg Kor.

Det foreslås 4,3 mill. kroner til Grieghallen IKS. Beløpet skal dekke statens andel av rehabiliteringskostnadene i Grieghallen.

Rock City ble overtatt av Namsos kommune i 2013 og det statlige bidraget foreslås nedtrappet til 1,9 mill. kroner for 2015, jf. omtale under programkategori 08.20.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2015 under denne posten, framgår av vedlegg 1.

Rapport 2013

Rapporten omfatter avsetningen til musikk under Norsk kulturfond, tilskudd til to nasjonale symfoniorkestre, fire region-/landsdelsorkestre, tolv festspill/festivaler med status som knutepunktinstitusjoner, samt den statlige virksomheten Rikskonsertene. Rapporten omfatter også tilskudd til andre faste tiltak på musikkområdet. (Kilde: Norsk teater- og orkesterforening og institusjonenes årsrapporter.)

Målene for bevilgningene til musikkformål er å legge til rette for produksjon, formidling og etterspørsel av ulike musikkuttrykk.

Institusjonene avgir en utvidet rapport om sin virksomhet til departementet. Denne inngår i en samlet vurdering av institusjonenes måloppnåelse. For den enkelte institusjon varierer ofte aktiviteten, publikumsoppslutningen og det økonomiske resultatet fra et år til et annet. Samlet sett vurderer departementet måloppnåelsen for bevilgningene til musikkformål å være tilfredsstillende. For informasjon om enkeltinstitusjoner vises det til Norsk teater- og orkesterforenings nettsted scenestatistikk.no.

Norsk kulturfond

Bevilgningen under denne posten ble i 2013 nyttet til produksjon og formidling av musikk utenfor de faste institusjonene.

Tilskudd på arrangørfeltet har bidratt til å stimulere, utvikle og opprettholde musikkfestivaler og konsertarrangører innen alle sjangre. Det er også gitt tilskudd til å utvikle kirken som konsert- og kunstarena og fornye profesjonelt musikkarbeid og konsertproduksjon i kirken.

Tilskudd til musikere og musikkensembler har gitt utviklingsmuligheter og profesjonelle betingelser for turnévirksomhet, konsertproduksjon og formidling. Det er også gitt tilskudd til bestillingsverk, prosjektstøtte og andre musikktiltak.

Hel- og flerårig tilskudd har i 2013 gitt en rekke utøvere og arrangører større forutsigbarhet når det gjelder finansiering og planlegging av virksomheten.

Publiseringsstøtte til musikkinnspillinger har bidratt til å opprettholde en bred produksjon og øke kjennskapen til og formidlingen av musikk fra Norge. Det er også gitt tilskudd til innspilling og utgivelse av musikk som det er særskilt behov for å støtte eller som det av musikkhistoriske grunner er viktig å tilgjengeliggjøre.

Gjennom tilskudd øremerket vokalfeltet og innenfor den ordinære rammen for tilskuddsordningene kirkemusikk, ensembler og musikere har korfeltet samlet fått økt sine tilskudd i 2013. Både den profesjonelle delen av feltet og andre kor på særlig høyt nivå har blitt prioritert.

Forsøksordningen til likestillingsprosjekter på musikkområdet hadde som formål å støtte og stimulere strategisk arbeid for bedre kjønnsbalanse i musikklivet.

Tilskuddsinstitusjonene

For å legge til rette for produksjon, formidling og etterspørsel av ulike musikkuttrykk ble det i 2013 bevilget midler til 19 institusjoner, jf. post 70, 71, 72 og 74, og en rekke faste tiltak, jf. post 78.

I 2013 spilte orkestrene 939 konserter for et publikum på totalt 459 198. Dette er en økning fra 2012, hvor orkestrene spilte 849 konserter for et publikum på totalt 418 720. Billetterte arrangementer hadde 352 249 publikummere i 2013. Av disse var 30 358 (8,6 pst.) fri- og sponsorbilletter. Totalt antall publikum inkluderer også publikum på gratisarrangementer.

Kristiansand Symfoniorkester og Stavanger Symfoniorkester stod for den største økningen i antall konserter, mens Oslo-Filharmonien, Det Norske Blåseensemble anno 1734 og Stavanger Symfoniorkester hadde størst publikumsøkning.

Høsten 2013 og våren 2014 ble det på oppdrag fra Kulturdepartementet gjennomført en evaluering av Bergen Filharmoniske Orkester, Det Norske Blåseensemble anno 1734 og Trondheim Symfoniorkester. Evalueringsperioden var årene 2010–2013. Evalueringen tok utgangspunkt i hvert orkesters egenart og forutsetninger, og la særlig vekt på kunstnerisk kvalitet og effektiv ressursutnyttelse. Resultatene er presentert i rapporten Der ordene slutter. En evaluering av Bergen Filharmoniske Orkester, Det Norske Blåseensemble anno 1734 og Trondheim Symfoniorkester (2014).

Som ledd i oppfølging av St.meld. nr. 10 (2007–2008) Knutepunkt har departementet videreført arbeidet med periodiske evalueringer av knutepunktinstitusjoner, for å undersøke om de har oppfylt knutepunktoppdraget på en god måte. Førde Internasjonale Folkemusikkfestival og Stiftelsen Horisont/Mela ble evaluert høsten 2013 og våren 2014.

Evalueringen viser at Stiftelsen Horisont/Mela samlet sett har god måloppnåelse siste fireårsperiode ut fra de eksisterende kriteriene for knutepunkt. Samtidig viser den at stiftelsen har et potensial for videreutvikling, bl.a. ved i enda større grad å dele sin kompetanse på arbeid med et mangfoldig publikum.

For Førde Internasjonale Folkemusikkfestival viser evalueringen at festivalen i siste fireårsperiode har god måloppnåelse ut fra knutepunktkriteriene.

Festivaler og festspill har i større grad enn orkestrene åpne arrangementer der det bare kan gis anslag over publikumsbesøk. For å gi et mest mulig korrekt bilde av publikumstallet har departementet for knutepunktinstitusjonene valgt å oppgi samlet publikumstall for arrangementer der det utstedes billetter. Totalt antall publikum på 279 846 for 2013 inkluderer publikum med fribilletter og sponsorbilletter, dvs. billetter som inngår i markedsføring eller er betalt på annet vis. Festivalene og festspillene hadde til sammen 1 481 arrangementer i 2013. Dette er 91 færre arrangementer enn i 2012, men med 26 680 flere publikummere. Arrangementene kan omfatte andre sjangre enn musikk, bl.a. teater og dans.

I tråd med føringen i Prop. 1 S (2012–2013) ble tilskuddet til Music Norway i 2013 redusert med 2 mill. kroner som følge av overføringen av årsverk og arbeidsoppgaver til Nasjonalbiblioteket.

Økonomistyringen i tilskuddsinsitusjonene anses i hovedsak å være tilfredsstillende. Utfordringene knyttet til pensjonsforpliktelsene påvirker institusjonenes økonomi i varierende grad, for flere er den svært krevende. Det vises til omtale under programkategori 08.20.

Rikskonsertene

I 2013 gjennomførte Rikskonsertene i alt 10 307 konserter i alle landets fylker, fordelt på skolekonserter, konserter for førskolebarn, arbeidsplasskonserter, flerbruksarrangementer og Barnas verdensdager. Dette er 672 flere enn året før. Den største økningen gjelder Barnas verdensdager, med 467 flere konserter enn i 2012. Rikskonsertene hadde i 2013 et publikum på i alt 1 265 180. Dette er 32 000 færre enn året før, noe som i stor grad skyldes avviklingen av Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet.

Skolekonsertene er Rikskonsertenes kjernevirksomhet. Dette er en landsomfattende ordning som involverer om lag 800 musikere på turné hvert år. Det er i 2013 inngått nye samarbeidsavtaler mellom Rikskonsertene og fylkeskommunene. Avtalene fordeler ansvar for konsertproduksjon, sikrer musikkprodusenter i alle fylker og regulerer kvalitetsprosesser, kompetanseutvikling og dialog i det nasjonale produsentnettverket.

Skolekonsertordningen er stadig gjenstand for regional tilpasning og endring. Det er satt i gang forsøksprosjekter i Akershus, Østfold, Vestfold og Nord-Trøndelag fylkeskommuner hvor formålet er større regionalt programmerings- eller turnéansvar.

I 2013 gjennomførte Rikskonsertene nærmere 200 konserter på arbeidsplasser gjennom prosjektet «Konsert på jobben». Dette var en del av Den kulturelle nistepakken, som skulle legge til rette for å gi flere et profesjonelt kunst- og kulturtilbud på arbeidsplassen.

Kap. 3323 Musikkformål

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder Rikskonsertenes inntekter fra skolekonserter, barnehagekonserter og prosjektvirksomhet m.m., jf. kap. 323, post 01.

Rikskonsertene har fått økte inntekter som følge av at kommunenes egenandel for skolekonserter fra høsten 2013 ble økt, jf. Prop. 1 S (2012–2013).

Kap. 324 Scenekunstformål

Innledning

Kapitlet omfatter den statlige virksomheten Riksteatret, avsetning til scenekunst under Norsk kulturfond, fire nasjonale institusjoner, fjorten region-/landsdelsinstitusjoner, én knutepunktinstitusjon, syv region- og distriktsoperatiltak og en rekke andre faste tiltak.

Tilskudd til operavirksomheten i Nord-Norge og Trondheim gis gjennom hhv. Nordnorsk Opera og Symfoniorkester og Trondheim Symfoniorkester, jf. kap. 323, post 71.

Post 56 foreslås avviklet, jf. omtale under programkategori 08.20.

Mål for 2015

Bevilgningene under kapitlet bygger opp under departementets overordnede mål om å bidra til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet og fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse.

Målene for bevilgningene til scenekunstformål i 2015 er å legge til rette for produksjon, formidling og etterspørsel av ulike scenekunstuttrykk.

Under kapitlet bevilges det midler til en rekke institusjoner og tiltak som i ulik grad bidrar til å nå disse målene. Institusjonene og tiltakene definerer selv målene for sin virksomhet.

Budsjettforslag 2015

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke utgifter for Riksteatret utenom turnévirksomheten, samt evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid og visse fellestiltak.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter under kap. 3324, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter til Riksteatrets turnévirksomhet, jf. omtale under post 01.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter under kap. 3324, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 55 Norsk kulturfond

Bevilgningen under denne posten skal dekke ordninger og avsetninger til scenekunst under Norsk kulturfond. Midlene fordeles på bakgrunn av kunst- og kulturfaglige vurderinger og kan nyttes både til enkeltstående og flerårige prosjekter, samt til tiltak av mer varig karakter.

Posten omfatter samlet avsetning til scenekunst under Norsk kulturfond på 132,1 mill. kroner, jf. omtale under programkategori 08.20. Av den foreslåtte økningen i bevilgningen har 4,9 mill. kroner sammenheng med avviklingen av kap. 320, post 74.

Tilskudd til følgende tiltak som i 2014 ble gitt under kap. 320, post 74, er fra 2015 overført til denne posten: ASSITEJ Norge, Dansearena Nord, Markedet for Scenekunst, Rom for Dans, Studium Actoris og Unima Norge. Tilskuddet til Figurteatret i Nordland foreslås overført til post 78.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de fire institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor. Staten dekker hele det offentlige driftstilskuddet til disse institusjonene.

Fordeling av bevilgningen:

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor. Finansieringen av region-/landsdelsinstitusjonene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 1.

Tilskudd til flere tiltak på posten foreslås økt for å styrke produksjon, formidling og etterspørsel av ulike scenekunstuttrykk. Dette gjelder Brageteatret, Carte Blanche, Rogaland Teater og Teater Innlandet.

Fordeling av bevilgningen:

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til Peer Gynt-stemnet. Finansieringen av knutepunktinstitusjonene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 3.

Post 73 Region- og distriktsopera

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de operatiltakene som er ført opp i tabellen nedenfor. Finanseringen av operatiltakene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 4.

Tilskuddene til Opera Nordfjord og Opera Trøndelag foreslås økt for å styrke produksjon, formidling og etterspørsel av opera.

Fordeling av bevilgningen:

Post 78 Ymse faste tiltak

Tilskudd til enkelte tiltak på posten foreslås økt for å styrke produksjon, formidling og etterspørsel av ulike scenekunstuttrykk. Dette gjelder BIT Teatergarasjen, Black Box Teater og Teaterhuset Avant Garden, samt Teater Manu. I tillegg foreslås tilskuddet til Figurteatret i Nordland fra 2015 styrket og overført fra post 56 til denne posten.

Som følge av at det er avtalt et makeskifte med Oslo kommune om enkelte driftstilskudd, vil kommunen øke tilskuddet til Black Box Teater og Nordic Black Theatre tilsvarende reduksjonen i statlig tilskudd, jf. omtale under programkategori 08.20.

Tilskuddene til Buskerud Teater, døvetolking av teaterforestillinger og Landsforbundet Teatrets Venner foreslås overført fra kap. 320, post 74 til denne posten. Tilskuddet til Norsk Revyfaglig Senter/Norsk Revyfestival foreslås overført fra kap. 320, post 78 til denne posten. Tilskudd til amatørteaterformål foreslås overført fra kap. 315, post 78 til denne posten, jf. omtale under programkategori 08.20. Tilskuddet til Norske Dansekunstneres internasjonale arbeid er fra 2015 foreslått lagt inn under tilskuddet til Danse- og Teatersentrum.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2015 under denne posten framgår av vedlegg 1.

Rapport 2013

Rapporten omhandler avsetning til scenekunst under Norsk kulturfond, Riksteatret, de nasjonale institusjonene, region-/landsdelsinstitusjonene og Peer Gynt-stemnet, som har status som knutepunktinstitusjon. Rapporten omfatter også tilskudd til andre faste tiltak på scenekunstområdet. I tillegg rapporteres resultatene for Beaivváš Sámi Našunálateáhter, som mottar statlig tilskudd gjennom Sametinget fra bevilgningen under kap. 320, post 53 (kilde: Norsk teater- og orkesterforening og institusjonenes årsrapporter).

Målene for bevilgningene til scenekunstformål er å legge til rette for produksjon, formidling og etterspørsel av ulike scenekunstuttrykk.

Institusjonene avgir en utvidet rapport om sin virksomhet til departementet. Rapporten inngår i en samlet vurdering av institusjonenes måloppnåelse. For den enkelte institusjon varierer ofte aktiviteten, publikumsoppslutningen og det økonomiske resultatet fra et år til et annet.

Bevilgningene til scenekunstformål bidro til at om lag 12 000 forestillinger ble vist for vel 1,9 millioner publikummere i 2013. Samlet sett vurderer departmentet måloppnåelsen for bevilgningene til scenekunstformål for å være tilfredsstillende, jf. rapportering nedenfor. For informasjon om enkeltinstitusjoner vises det til Norsk teater- og orkesterforenings nettsted scenestatistikk.no.

Norsk kulturfond

Avsetningen under Norsk kulturfond ble i 2013 nyttet til produksjon og formidling av scenekunst utenfor de faste institusjonene.

Avsetningen til scenekunst under Norsk kulturfond omfattet i 2013 og 2014 følgende tilskuddsordninger og avsetninger:

Tilskuddsordningen for fri scenekunst – teater og dans har som formål å stimulere og styrke utviklingen av scenekunst utenfor de offentlige institusjonene gjennom støtte til enkeltproduksjoner.

Basisfinansiering av frie scenekunstgrupper er en ordning der etablerte scenekunstgrupper kan få flerårig tilsagn om støtte. I 2013 hadde ni grupper slikt tilsagn, hvorav seks var forankret i dans som uttrykksform.

Pilotprosjektet for utvikling av profesjonelle dansemiljøer ble omgjort til en støtteordning for regionale kompetansesentra for dans fra 2013. Ni virksomheter mottok tilskudd fra denne avsetningen i 2013.

Støtteordningene for koreografiutvikling og scenetekst skal bidra til å stimulere til eksperimentering og utforskning i scenekunstfeltet gjennom støtte til forprosjekter.

Arrangørstøtteordningen for dans gir midler til arrangører som formidler dans av høy kunstnerisk kvalitet. Det gis også tilskudd til formidling/gjestespill og andre scenekunsttiltak.

I 2013 var det færre tildelinger enn i 2012. Det må sees i sammenheng med at flere enkeltprosjekter ble prioritert med større tildelinger.

Norsk kulturråd rapporter at scenekunstgrupper/-utøvere med tilskudd fra ordningen for fri scenekunst og ordningen for basisfinansiering av frie scenekunstgrupper til sammen har vist 2 090 forestillinger for 190 422 publikummere i 2013. Rapporten viser publikumstall for produksjoner produsert i 2013 og for produksjoner produsert i tidligere år, men som er vist i 2013. Prosjekttilskudd fra Norsk kulturråd er gitt både ved tildelinger i 2013 og tidligere år. Det tas forbehold om scenekunstgrupper som ikke har rapportert innen den årlige fristen.

Scenekunstinstitusjonene

For å legge til rette for produksjon, formidling og etterspørsel av ulike scenekunstuttrykk ble det i 2013 bevilget midler til Riksteatret og en rekke institusjoner over hele landet, jf. postene 01, 70, 71 og 72.

I 2013 spilte Riksteatret 455 egne forestillinger for totalt 118 486 publikummere. I tillegg ble det vist 162 forestillinger i samproduksjon med andre teatre for 18 318 publikummere på disse teatrenes egne scener. Totalt antall produksjoner var 13, hvorav 7 var samproduksjoner med andre teatre og grupper. Det Norske Teatret var hovedsamarbeidspartner i 2013. Et variert program ble vist på 69 faste spillesteder over hele landet. Samlet sett er Riksteatrets produksjonsaktivitet og publikumsoppslutning stabil sammenlignet med gjennomsnittet for de fire foregående år, og høyere enn i 2012.

I tillegg til Riksteatret, ble det gitt statstilskudd til 19 scenekunstinstitusjoner over hele landet. Dette inkluderer fire nasjonale institusjoner, fjorten region-/landsdelsinstitusjoner og en knutepunktinstitusjon.

Riksteatret, de nasjonale institusjonene og region-/landsdelsinstitusjonene hadde til sammen 541 produksjoner i 2013. Antall produksjoner har økt fra 520 i 2012, og har også økt sammenlignet med gjennomsnittet for de fire foregående årene.

I 2013 viste disse scenekunstinstitusjonene totalt 7 733 forestillinger for 1 445 798 publikummere. Det totale publikumsbesøket for scenekunstinstitusjonene har gått noe ned (1 538 196 i 2012), mens antall forestillinger har økt (7 309 i 2012). Samlet sett ligger både publikumsbesøket og antall forestillinger i 2013 over gjennomsnittet for de fire foregående årene.

Institusjonenes turnévirksomhet utgjør en viktig del av målet om å nå et bredt publikum. I 2013 ble det vist 1 918 forestillinger på turné i Norge for et publikum på 265 308. Antall turnéforestillinger og publikumsbesøket på turné har økt fra 2012.

Av dette utgjorde Riksteatrets andel totalt 437 forestillinger på turné for et publikum på 106 191. Riksteatrets forestillinger ble vist fra 11–46 ganger i alle landets fylker. Antall publikum og forestillinger på turné for Riksteatret ligger på et stabilt høyt nivå. Riksteatrets andel av scenekunstinstitusjonenes publikumsbesøk på turné i Norge er stabilt og utgjorde 40 pst. i 2013. Teatrets andel av scenekunstinstitusjonenes turnéforestillinger er stabilt og utgjorde 22,8 pst.

Samlet sett ligger antall turnéforestillinger og publikumbesøket på turné for scenekunstinstitusjonene på et stabilt nivå sammenlignet med gjennomsnittet for de fire foregående årene.

Knutepunktinstitusjonen Peer Gynt-stemnet hadde 68 arrangementer i 2013 for et samlet publikum på 22 800.

Økonomistyringen i scenekunstinstitusjonene anses i hovedsak å være tilfredsstillende. Utfordringene knyttet til pensjonsforpliktelsene påvirker scenekunstinstitusjonenes økonomi i varierende grad, for flere er den svært krevende. Det vises til omtale under programkategori 08.20.

I 2013 og 2014 ble det på oppdrag fra Kulturdepartementet gjennomført en evaluering av Det Norske Teatret, Nordland Teater og Trøndelag Teater. Evalueringsperioden var årene 2010–2013. Evalueringen tok utgangspunkt i hvert teaters egenart og forutsetninger, og la særlig vekt på kunstnerisk kvalitet og effektiv ressursutnyttelse. Resultatene er presentert i rapporten Ny giv for teatret – hva må til? (2014).

Det ble i 2013 bevilget midler til andre institusjoner og faste tiltak, jf. post 73 og post 78, som også bidro til eller tilrettela for produksjon og formidling av scenekunst. Region- og distriktsoperatiltakene viste 257 forestillinger for 85 087 publikummere i 2013. De programmerende scenene, inkludert Dansens Hus, og andre faste scenekunsttiltak viste i 2013 tilsammen 1 370 forestillinger for 119 891 publikummere.

Beaivváš Sámi Našunálateáhter, som mottar statlig tilskudd gjennom Sametinget, viste 81 forestillinger for 5 818 publikummere i 2013. 38 av teatrets forestillinger ble spilt på turné for et publikum på 2 195.

Kap. 3324 Scenekunstformål

Post 01 Ymse inntekter

Posten omfatter ymse inntekter, jf. kap. 324, post 01.

Post 02 Billett- og salgsinntekter

Inntektene gjelder salg av billetter og program m.m., jf. kap. 324, post 21.

Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

Kapitlet omfatter de statlige virksomhetene Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet. Kapitlet omfatter også avsetning til litteraturformål under Norsk kulturfond og tilskudd til Det Norske Samlaget, språkorganisasjoner, ordbokformål og ymse andre tiltak.

Departementet foreslår at tilskudd til prosjekt- og utviklingstiltak (tidligere post 77) blir finansiert fra spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS.

Mål for 2015

Bevilgningen under kapitlet bygger opp under departementets overordnede mål om å samle inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarv; gi tilgang til kultur av høy kvalitet og sørge for at norsk er et velfungerende og fullverdig språk.

Følgende mål legges til grunn for bevilgningene til språk-, litteratur- og bibliotekformål:

• Språkrådet skal gjennom målrettede aktiviteter fremme norsk språks status og bruk på utsatte samfunnsområder

• Nasjonalbiblioteket skal sikre og bevare pliktavlevert materiale og andre samlinger, arbeide aktivt for å gjøre samlingene og informasjon om disse tilgjengelig, samt bidra til utvikling av folkebiblioteksektoren

• Bidra til at biblioteksektoren styrkes som aktiv formidler av kunnskap og kulturarv, og legge til rette for at folkebibliotekene blir aktuelle og uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt

• Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek skal produsere og låne ut folkebiblioteklitteratur og studielitteratur i lyd- og blindeskrift

• Legge til rette for bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur og god tilgjengelighet for alle

Budsjettforslag 2015

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomhetene får i merinntekter under kap. 3326, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Fordeling av bevilgningen:

Fra 2015 innføres nøytral merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer. Dette betyr at merverdiavgift skal belastes sentralt på Finansdepartementets budsjett, jf. omtale under Del I, pkt. 1.3. For Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet innebærer dette at til sammen 21,9 mill. kroner bevilges under Finansdepartementets budsjett. Netto vil dette ikke få noen budsjetteffekt for virksomhetene.

For å styrke folkebibliotekene, foreslår regjeringen å omdisponere 5 mill. kroner fra Nasjonalbibliotekets bevilgning på post 01 til prosjekt- og utviklingstiltak for folkebibliotek.

Tilskuddet til Offentlig utvalg for punktskrift som forvaltes av Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek under post 01, er foreslått videreført på samme nivå som i 2014.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen gjelder Nasjonalbibliotekets investeringer. Bevilgningen skal i hovedsak dekke oppgraderinger og utskiftinger av den tekniske infrastrukturen, inkludert digitalt sikringsmagasin.

Post 55 Norsk kulturfond

Tilskuddet går til Norsk kulturråds støtteordninger til litteraturformål, for å stimulere til nyskaping, bredde og spredning av norsk skjønnlitteratur og sakprosa. Midlene går til innkjøpsordningene for litteratur, til festivaler, produksjonsstøtte og til andre litteraturtiltak. Nye distribusjonsmåter og utvikling av e-boka bidrar til at litteraturen når ut til flere lesere. Kulturrådet viderefører et prøveprosjekt for distribusjon av e-bøker til folkebibliotekene under innkjøpsordningene, jf. rapport 2013. Det er ønskelig å inkludere barne- og ungdomsbøker i prosjektet.

Av økningen i bevilgningen har 12,7 mill. kroner sammenheng med avviklingen av kap. 320 post 74. I 2014 fikk Bjørnsonakademiet, Bjørnsonfestivalen, Bokbyen i Fjærland, Bokbyen ved Skagerak, Foreningen !Les, Foreningen Leser søker bok og Norsk Barnebokforum tilskudd fra kap. 320 post 74.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Bevilgningen skal dekke tilskudd til knutepunktinstitusjonen Norsk litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene. Finansieringen av knutepunktinstitusjonen er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 3.

Post 73 Språkorganisasjoner

For 2015 foreslås det å omgjøre posten til en samlepost for alle språkorganisasjoner som får tilskudd.

Fordeling av bevilgningen:

Post 74 Det Norske Samlaget

Bevilgningen på posten går til Det Norske Samlagets arbeid med å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur gjennom å gi ut et bredt tilbud av bøker på nynorsk.

Post 75 Tilskudd til ordboksarbeid

Ordbokprosjektet Norsk Ordbok 2014 ved Universitetet i Oslo avsluttes etter avtalen ved utgangen av februar 2015 når arbeidet med å redigere det tolvte og siste bindet er fullført. Kulturdepartementet har finansiert størstedelen av prosjektet, og som departementets andel av avsluttende prosjektbevilgning foreslås et tilskudd på 3,7 mill. kroner.

Departementet foreslår en vesentlig opptrapping av tilskuddet til arbeidet med Det Norske Akademis Store Ordbok (NAOB). Verket bygger på den eksisterende Norsk Riksmålsordbok, men skal etter planen dokumentere hele majoritetsmålformen. Etter oppdaterte planer og private finansieringstilsagn ligger det nå an til at verket kan publiseres som gratis, digital ordbok på Internett i 2017. Departementet foreslår på dette grunnlag et tilskudd til NAOB på 15,1 mill. kroner.

NAOB skal etter planen også utgjøre kjernen i et dynamisk, digitalt ordboksverk som skal videreutvikles i årene etter 2017, det såkalte BRO-prosjektet (Bokmålets og Riksmålets Ordbase). Departementet foreslår et tilskudd på 0,5 mill. kroner til BRO-prosjektet.

Post 76 Ibsenpris m.m.

Bevilgningen på posten omfatter midler til Den internasjonale Ibsenprisen, stipender til Ibsenprosjekter verden over, tilskudd til Skien internasjonale Ibsenkonferanse og utgifter til administrasjon av prisen mv. Den internasjonale Ibsenprisen er på 2,5 mill. kroner. Prisen skal gå til en person, institusjon eller organisasjon som har tilført verdensdramatikken eller teatret nye kunstneriske dimensjoner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Tilskuddsordningen for nettbaserte leksikon er foreslått flyttet til post 80 fra 2015.

Tilskuddene til Kristelig pressekontor og Landssamanslutninga av nynorskkommunar foreslås ikke videreført i 2015. Tilskuddet til Riksmålsforbundet er flyttet til post 73, jf. ovenfor.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2015 under denne posten, framgår av vedlegg 1.

Post 80 Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

Under denne posten gis det tilskudd til ymse bibliotek- og litteraturrelaterte tiltak. Nasjonalbiblioteket forvalter bevilgningen og fastsetter den endelige fordelingen av tilskuddene på posten etter en faglig vurdering.

Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningen for nettbaserte leksikon som ble opprettet i 2014. Formålet med ordningen er å styrke tilbudet av gratis leksikalske tjenester på norsk som grunnlag for den allmenne kunnskapsutviklingen og meningsdanningen i samfunnet. Nasjonalbiblioteket forvalter ordningen på grunnlag av retningslinjer fastsatt av Kulturdepartementet. Avsetningen til tilskuddsordningen er foreslått flyttet fra post 78 fra 2015.

Oversikt over tiltak som fikk midler under denne posten i 2014, framgår av vedlegg 2.

Rapport 2013

Rapporten omfatter de statlige etatene Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet samt Norsk kulturfond.

Under kapitlet bevilges det i tillegg midler til institusjoner og tiltak som definerer sine egne mål, men som gjennom sin virksomhet bidrar til de overordnede målene på språk-, litteratur- og bibliotekområdet. Disse institusjonene og tiltakene rapporterer om sin virksomhet til Kulturdepartementet, og inngår i Kulturdepartementets samlede vurdering av måloppnåelse på området. Den enkelte institusjon og tiltak omtales ikke nedenfor.

Språkrådet

Språkrådet har utviklet en termdatabase for registrering og visning av fagtermer. Denne har i 2013 blitt tatt i bruk i pågående terminologiprosjekter. Databasen er også stilt til disposisjon for framtidige offentlige og private terminologiprosjekter.

En omorganisering av språkarbeidet i NRK med tilsetting av språksjef og et nettverk av språkkoordinatorer har lagt til rette for et utvidet samarbeid med Språkrådet om språklig rådgivning for å øke språkbevisstheten og heve den språklige kvaliteten i eteren.

På oppdrag fra Språkrådet er det utarbeidet en faglig rapport om språklig kvalitet i lærebøker som i 2013 resulterte i at det ble formulert råd og anbefalinger for å sikre god språkrøkt i skolens lærebøker.

Et viktig bidrag til styrket nordisk nabospråksforståelse ble realisert da en nordisk miniordbok for barn og unge ble fullført og gjort tilgjengelig som gratistjeneste på nettet fra 1. februar 2013 (http://miniordbok.org/).

Den nye rådgivningstjenesten for minoritetsspråk i Språkrådet kom i operativ funksjon i 2013, og det ble utarbeidet en plan som omfattet både strakstiltak og en mer langsiktig strategi, med nasjonale minoritetsspråk, og særlig kvensk, som prioritert arbeidsområde i første omgang.

Året 2013 var ellers nasjonalt språkår i Norge, organisert som et prosjekt i regi av Nynorsk kultursentrum. Målet var å skape sterkere aksept for verdien av det språklige mangfoldet i Norge. I alt 3 300 arrangementer i hele landet med til sammen 149 000 besøkende ble innrapportert til den nasjonale prosjektledelsen. Ifølge prosjektrapporten var det ikke samme engasjement for bokmål som for nynorsk, urfolksspråk og minoritetsspråk. Et mål med Språkåret var å påvirke meningsdanningen om språksituasjonen. I en spørreundersøkelse i 2012 var 46 pst. helt eller delvis enige i at nynorsk og bokmål skal være likestilte språk. I 2013 var prosenten 48.

Nasjonalbiblioteket

Alle dokumenter som har blitt gjort allment tilgjengelige i Norge, skal avleveres til Nasjonalbiblioteket. Avleveringen av de fleste materialtypene i 2013 viser små variasjoner sammenlignet med tidligere år. Den største forskjellen er avleveringen av e-bøker, hvor det har vært en markant økning. Dette skyldes både at det gis ut flere e-bøker i Norge, og at Nasjonalbiblioteket har fått på plass en effektiv avleveringsordning for e-bøker basert på et samarbeid med Den norske bokdatabasen AS.

Nasjonalbiblioteket kan med grunnlag i gjeldende regelverk laste ned nettdokumenter etter å ha informert nettstedets eiere om nedlastingen. I hele 2013 ble det lastet ned utvalgte nettsider, blant annet norske nettaviser. Ved årsskiftet ble 770 norske domener samlet inn automatisk.

Alt fysisk pliktavlevert materiale ble registrert, bevart og gjort tilgjengelig for brukerne innen seks uker etter avlevering. Nasjonalbiblioteket har også styrket samlingen med flere viktige nyanskaffelser i løpet av året.

Bruken av Nasjonalbibliotekets fysiske samlinger og besøk i Henrik Ibsens gate 110 har vært stabil samtidig som det har vært mer digitalt innhold og økt bruk av dette. Det har i 2013 blitt markert tre jubileer i Nasjonalbiblioteket: Språkåret 2013, som var en nasjonal markering av alt språk i Norge med grunnlag i 200-årsjubileet for Ivar Aasens fødsel. Stemmerettsjubileet 2013 som var markeringen av at det er 100 år siden norske kvinner fikk stemmerett ved stortingsvalg og 200-årsjubileet for Camilla Colletts fødsel. Flere utstillinger og 133 arrangementer ble også arrangert i løpet av året. Det ble produsert fem plakatutstillinger til bruk i norske folkebibliotek.

Det ble formidlet 180 000 utlån fra Depotbiblioteket i 2013. Det er en økning på 9,3 pst. sammenlignet med 2012.

Videreutviklingen av det digitale nasjonalbiblioteket har vært et viktig satsingsområde også i 2013. Det digitale innholdet har økt, både ved den systematiske digitaliseringen for bevaring og ved digital avlevering. Digitaliseringen av alle Stortingsforhandlinger 1814–2005 er sluttført. Stortinget lanserte en tjeneste basert på det digitaliserte materialet, https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/.

I 2013 ble bl.a. følgende materiale digitalisert:

Publikums bruk av de digitale tjenestene viser betydelig økning fra 2012:

Tilbudet av digitale tjenester har blitt større, og det legges bedre til rette for viderebruk av Nasjonalbibliotekets data. Det er registrert over dobbelt så mange sidevisninger fra Nasjonalbibliotekets nettsider som i 2012 og en seksdobling sammenlignet med 2011. Mye av denne økningen følger av aktiv bruk av tjenesten Bokhylla.

Nasjonalbiblioteket har i 2013 tildelt 21,5 mill. kroner i prosjekt- og utviklingstilskudd til 30 søkere. Innsatsområder har blant annet vært mangfold og inkludering, samarbeid og partnerskap, Leseløftet 2010–2014 og bibliotek som møteplass.

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) produserer og låner ut allmenn litteratur og studielitteratur i lydbokformat og punktskrift. Målgruppen er personer med synshemming, dysleksi eller andre funksjonsnedsettelser som gjør det vanskelig å lese trykt tekst.

Det ble lest inn 300 færre lydbøker i 2013 enn i 2012, en nedgang på 50 pst. Nedgangen skyldes en tvist mellom NLB og innlesere om hvilket tilknytningsforhold innleserne skal ha til NLB. På folkebibliotekområdet gikk antall innkjøpte bøker og punktskriftproduksjoner ned. Dette skyldes budsjettmessige prioriteringer og en planlagt nedgang i innkjøp av bøker på engelsk.

NLB har de siste årene brukt betydelige ressurser på utviklingsprosjekter, herunder ny produksjonsteknologi og nye distribusjonsmåter. Utviklingstiltakene har resultert i et bedre tilbud til brukerne, både i omfang og kvalitet. De viktigste tiltakene i 2013 har vært:

• applikasjonen Lydhør ble tatt i bruk. Lydhør gjør det enkelt å søke opp, låne og spille av lydbøker på egen mobiltelefon eller nettbrett

• utvikling av nytt produksjonsverktøy for innleste lydbøker med sikte på implementering i 2014

• forsøksprosjekt med distribusjon av lydbøker via Internett

For å styrke informasjonsarbeidet og nå ut til flere i målgruppen, lanserte NLB kampanjen Rett til å lese. Den første delsatsingen, vandreutstillingen Spre ordet, var rettet mot folkebibliotek over hele landet.

Norsk kulturfond

Norsk kulturråd forvalter en mangfoldig portefølje av støtteordninger til skjønnlitteratur, sakprosa, tegneserier og periodiske publikasjoner, et vesentlig bidrag til norskspråklig identitet.

Innkjøpsordningene for litteratur utgjør vel 75 pst. av samlet avsetning på litteraturområdet. Innkjøpsordningen for innkjøp av tegneserier startet i 2012, har et budsjett på 2 mill. kroner årlig og omfatter utgivelser for alle aldersgrupper. I 2013 startet Norsk kulturråd en prøveordning med innkjøp av inntil ti titler av oversatt samtidssakprosa under innkjøpsordningen for oversatt skjønnlitteratur.

Antall bøker forlag melder på til de automatiske ordningene har økt de siste årene, mens antallet innkjøpte titler har holdt seg rimelig stabilt de siste ti årene. Det har i 2013 vært foretatt en avkortning i prisen per innkjøp i de automatiske ordningene, med 20 pst. på voksenordningen og 25 pst. på barn og unge-ordningen. Norsk kulturråd har satt i gang en gjennomgang av innkjøpsordningene med sikte på endringer fra 2015. I dette arbeidet blir det vurdert endringer i betalingsmodellene for i framtiden å unngå slike avkortninger i prisen for de innkjøpte bøkene. Avsetningene til hver av de selektive innkjøpsordningene bestemmer hvor mange titler som kan kjøpes inn.

Et prøveprosjekt med parallelt innkjøp av papir- og e-bøker er i gang under ordningen skjønnlitteratur for voksne. De 1 000 eksemplarene Norsk kulturråd kjøper inn til bibliotekene ble i 2013 fordelt på 970 papirbøker og 30 e-bøker. E-boklisensene ble fordelt til 130 folkebibliotek i 50 kommuner. Betalingen til forlag og forfatter er lik for papir- og e-bøker. Prøveordningen løper ut 2014 og vil deretter evalueres med sikte på å etablere en permanent ordning for innkjøp av e-bøker.

Produksjonsstøtteordningene er ment å dekke sjangre som trenger særlig støtte eller som ikke hører naturlig hjemme under innkjøpsordningene.

Kap. 3326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter ved Nasjonalbiblioteket, Språkrådet og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, jf. kap. 326, post 01.

Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål

Kapitlet omfatter tilskudd til museer i Det nasjonale museumsnettverket, ymse faste tiltak på museums- og kulturvernområdet, samt midler til prosjektbasert arbeid innen kulturvern.

Mål for 2015

Bevilgningen under kapitlet bygger opp under departementets overordnede mål om å samle inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarv, og gi tilgang til kultur av høy kvalitet.

Målene for bevilgningene til museumssektoren er å bidra til utvikling av museene på følgende områder:

• Fornying.Museene skal være profesjonelle og aktuelle og ha en aktiv samfunnsrolle.

• Formidling. Museene skal legge til rette for kunnskap og opplevelser.

• Forvaltning.Museenes samlinger skal sikres og bevares best mulig og gjøres tilgjengelige.

• Forskning.Museene skal forestå forskning og utvikle ny kunnskap.

Budsjettforslag 2015

Post 55 Norsk kulturfond

Under denne posten er det avsatt midler til prosjektbasert arbeid innen kulturvern. Midlene forvaltes av Norsk kulturråd. Midlene fordeles på bakgrunn av kunst- og kulturfaglige vurderinger og kan fra 2015 nyttes både til enkeltstående og flerårige prosjekter samt tiltak av mer varig karakter.

Av økningen i bevilgningen har 18,6 mill. kroner sammenheng med avviklingen av kap. 320, post 74. I 2014 fikk Landslaget for lokalhistorie, Landslaget for lokal- og privatarkiv, Norges Husflidslag, Norges kulturvernforbund, Norges museumsforbund, Norsk Folkeminnelag, Norsk ICOM og tidsskriftet Museumsnytt tilskudd fra kap. 320 post 74.

En rekke frivillige kulturvernorganisasjoner m.m. har gode prosjekter som det vil være ønskelig å støtte. Posten er derfor styrket for å kunne imøtekomme flere kvalifiserte søknader.

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Bevilgningen under denne posten gjelder ordinært driftstilskudd til museer i Det nasjonale museumsnettverket. Fra 2015 vil det være 65 enheter i Det nasjonale museumsnettverket.

Fylkeskommunene, vertskommuner og kommuner som nyter godt av museenes kompetanse, formidling og andre tjenester, har et delansvar for finansieringen av museene. Forutsetningen vil normalt være at regionen skal dekke minst 40 pst. av det samlede offentlige driftstilskuddet.

Tilskuddene gitt i 2013 og 2014 til museene i Det nasjonale museumsnettverket til tiltak i grunnlovsjubileet blir ikke videreført i 2015.

Budsjettøkning 2015

Budsjettforslaget for 2015 innebærer en samlet økning på 46,7 mill. kroner. Det foreslås å styrke tilskuddet til 11 av museene i Det nasjonale museumsnettverket. Styrkingene går fram av tabellen under.

Styrkingene i budsjettforslaget for 2015 er knyttet til formidling, bygningsvern, samlingsforvaltning og drift.

Etablering av nye formidlingsarenaer på Svalbard og i Bergen er bakgrunnen for styrking av tilskuddene til hhv. Nordnorsk Kunstmuseum og Museum Vest. Bygningsvern og vedlikehold er bakgrunnen for at det foreslås å styrke tilskuddene til Anno museum (tidl. Hedmark fylkesmuseum) og Museum Stavanger. BuskerudMuseene og Vest-Agder-museet får styrking av tilskuddene knyttet til vedlikehold og drift av museumsjernbaner, samt vedlikehold av sine kulturhistoriske bygninger. Samlingsforvaltning ligger til grunn for styrking av tilskuddene til Mjøsmuseet og Haugalandmuseene. Tilskuddet til Aust-Agder museum og arkiv styrkes på bakgrunn av økte driftskostnader knyttet til at nybygget ved Aust-Agder kulturhistoriske senter skal tas i bruk.

Fra 2015 omfatter bevilgningen til Musea i Sogn og Fjordane også tilskudd til Nordisk kunstnarsenter Dale. Disse midlene ble i 2014 bevilget under kap. 322, post 78. Musea i Sogn og Fjordane skal i 2015 åpne det nye reiselivsmuseet i Balestrand og har for øvrig utfordringer knyttet til bygningsmessig vedlikehold. På denne bakgrunn foreslås et styrket statlig tilskudd.

Tilskuddene til Nordland Akademi for Kunst og Kultur og The Thor Heyerdahl Institute som tidligere ble bevilget over kap. 320, post 74 overføres fra 2015 til hhv. Museum Nord og Vestfoldmuseene.

Etter avtale med Oslo kommune overtar staten ansvaret for det tilskuddet Oslo kommune hittil har ytt til Norsk Maritimt Museum. I tillegg er tilskuddet til Norsk Maritimt Museum styrket blant annet på bakgrunn av økt behov for rehabilitering og vedlikehold av museets bygningsmasse, samt behov knyttet til samlingsforvaltningen.

Fordeling av bevilgningen, årsverk og besøkstall:¹

Post 78 Ymse faste tiltak

Bevilgningen under denne posten omfatter ymse tiltak på museums- og kulturvernområdet.

Fra 2015 omfatter bevilgningen også tilskudd til Det Internasjonale Barnekunstmuseet. Disse midlene ble i 2014 bevilget under kap. 320, post 74.

Det foreslås at tilskuddet til hjuldamperen Skibladner styrkes med 1 mill. kroner for å bidra til vedlikehold og stabil drift.

Departementet foreslår at tilskuddene til de tre skværriggerne Statsraad Lehmkuhl, Christian Radich og Sørlandet fra 2015 blir finansiert fra spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS. Dette gir ingen endring i forvaltningen av tilskuddene.

Prosjekttilskuddet til Prøysen 2014 for Prøysen 100-års jubileum videreføres ikke.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2015 under denne posten, framgår av vedlegg 1.

Rapport 2013

Norsk kulturfond

I 2013 har Norsk kulturråd hatt som mål å stimulere prosjektbasert arbeid med bevaring, dokumentasjon og formidling av materiale som utgjør grunnlaget for økt kunnskap om historie, kunst, kultur og samfunnsliv i Norge. Aktuelle målgrupper har vært kommuner, fylkeskommuner, arkiv, bibliotek, lag og organisasjoner, dokumentarfilmmiljøer og forlag som arbeider med kulturhistorie og kulturvern, samt museum og samlinger som står utenfor Det nasjonale museumsnettverket. Som tidligere har Kulturrådet også i 2013 lagt vekt på å støtte dokumentasjon og formidling knyttet til emner som framstår som forsømte, blant andre kultur og levesett langs kysten, vekselspillet mellom menneske og natur og handlingsbåren kunnskap.

Det nasjonale museumsnettverket

St.meld. nr. 49 (2008–2009) Framtidas museum har som overordnet mål å styrke museenes faglige profil og samfunnsrolle. Museene i det nasjonale nettverket er bedt om å rapportere på fire overordnete målsettinger gitt i stortingsmeldingen; forvaltning, forskning, formidling, fornying. Denne rapporten baserer seg på innsendt statistikk og rapporter fra 75 institusjoner1 på Kulturdepartementets budsjett. Samlet sett viser rapportene at bevilgningen blir disponert i samsvar med målene. Tall for hele museumssektoren i Norge blir publisert av Statistisk sentralbyrå og Norsk kulturråd.

Fornying

Målet med museumsreformen var å styrke de museumsfaglige miljøene. Konsolideringsprosessene over hele landet har grepet inn i museenes eierstrukturer, eiendomsforhold, organisasjonsform og organisering. Norsk kulturråd iverksatte i 2012 en evaluering med fokus på museumsreformens organisatoriske aspekter. I 2013 ble resultatet av evalueringen lagt fram av Arbeidsforskningsinstituttet i rapporten «Organisering av museene». Studien viser at «museene jevnt over har fått bedre utnyttelse av ressursene, til tross for til dels store utfordringer. Det virker derfor rimelig å anta at konsolidering både har ført til stordriftsfordeler og i noen grad utløst faglige synergier på tvers som kan komme de ansatte og publikum til gode». Rapporten er tydelig på at det er behov for videre vurderinger av museenes betydning og muligheter, også med forankring i internasjonale impulser. Arbeidet med strukturendringer i museumssektoren er videreført i 2013.

Museene skal rapportere på strategier for en styrket samfunnsrolle. På et overordnet nivå viser rapportene at mange museer er seg bevisst sin samfunnsrolle. Rapportene viser at museene har ulik oppfatning av sin samfunnsrolle og ulike strategier for å styrke den, noe som gir stor variasjonsbredde i sektoren.

Immateriell kultur

UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven ble ratifisert i 2007. Norge er dermed forpliktet til å verne, synliggjøre og sikre respekt og anerkjennelse for samfunns, gruppers og enkeltpersoners immaterielle kultur på områder som muntlige tradisjoner, utøvende kunst, sosiale skikker, kunnskap som gjelder naturen og universet, og tradisjonelt håndverk. Rapportene viser at museene samlet sett arbeider med alle de fem områdene, med sterkest vekt på tradisjonelt håndverk.

Økonomi

Museenes totale inntekter i 2013 utgjorde 2,815 mrd. kroner. Tilskudd fra Kulturdepartementet utgjør 45 pst. av totale inntekter, dvs. samme andel som i 2012.

Museenes totale kostnader i 2013 utgjorde 2,774 mrd. kroner.

Universell utforming

På museumsfeltet er bevaringshensyn og fredningsbestemmelser knyttet til historiske bygninger en utfordring for fysisk tilrettelegging. Av de 75 museene opplyser 75 pst. at de har tilrettelagte lokaler, som for eksempel teleslynge, heis for rullestolbrukere og rullestolramper. Når det gjelder tilrettelagt formidling, opplyser 68 pst. at de har dette, som for eksempel merking med blindeskrift, tegnspråk, storskrift og lettlest informasjon. Web Accessibility Initiative (WAI) er en standard for universelt tilgjengelige nettsteder og har retningslinjer for hvordan man presenterer informasjon mest mulig tilgjengelig på nettsider. 51 pst. av museene oppgir at deres nettsider følger denne standarden.

Forvaltning

Rapporteringen og flere større utviklingsprosjekter gir inntrykk av økende grad av bevissthet om forvaltning og prioritering av samlingene. 81 pst. av museene har planer for bevaring av samlingene, mot 76 pst. året før. 77 pst. har planer for katalogisering, også det en forbedring fra året før. Museene prioriterer i samlingene og satser blant annet på å innhente etterslep innen bevaring og dokumentasjon. 71 pst. av museene har innsamlingsplaner, og mange museer arbeider med fellesløsninger i samlingsforvaltningen. Det rapporteres om både magasinprosjekter og andre former for samarbeid. Flere museer forteller også om nye og gode samarbeidsstrukturer innad i de konsoliderte museene. Museene forvalter i tillegg store arkivsamlinger. Også her er det store etterslep, men museene virker å få stadig bedre oversikt også over dette materialet.

Med målsettingen om å utvikle en koordinert og effektiv forvaltning av samlingene, har Norsk kulturråd i 2013 videreutviklet samarbeidet med flere museer i form av større utviklingsprosjekter. Vedlikehold av bygninger, anlegg og fartøy er en betydelig utfordring for museene. I samarbeidsprosjekter mellom flere museer og Norsk kulturråd utvikles et bedre grunnlag for dokumentasjon og forvaltning, drift og vedlikehold av bygninger og anlegg. Det er også satt i gang prosjekter for bedre grunnlag for prioritering av bygninger, med en vurdering av hvilken betydning bygningene har for det enkelte museum.

Av de 75 museene på Kulturdepartementets budsjett, oppgir 65 at de har vedtatte planer for sikring. I 2012 var det en sterk oppgang i antall søknader til den statlige ordningen for sikringsmidler til museene. I 2013 var det noe færre søknader, men det samlede søknadsbeløpet økte. Ordningen forvaltes av Norsk kulturråd. Utviklingen tyder på et fortsatt stort behov for sikringstiltak. Samtidig viser statistikken at antall tilfeller av brann og tyveri ligger på et stabilt og lavt nivå.

Forskning

Museene rapporterer om forskning og kunnskapsutvikling som inkluderer både forskningsbaserte utstillinger, forvaltning av samlinger, produksjon av fagfellevurderte artikler, årbøker og kataloger. Samtlige 75 museer deltar i faglige museumsnettverk, og mange samarbeider med universitet- og høyskolesektoren. 38 museer har inngått formelle samarbeidsavtaler med andre forskningsinstitusjoner.

Kulturrådets forskningsprogram Forskning om museer og arkiv, gjennomført i 2010 – 2012, ble evaluert av Arbeidsforskningsinstituttet i 2013. Rapporten konkluderer med at sektoren fortsatt har behov for støtte til oppbygging av forskerkompetanse, forskningsprosesser, nettverksbygging og finansiering. 70 pst. av museene rapporterer at de har forskningsplaner. Dette er en økning fra året før. Det er store variasjoner i museenes rapporteringer på forskning, med et samlet inntrykk av at forskning i større grad blir løftet fram som en viktig virksomhet ved museene.

Faglige museumsnettverk

Etableringen av faglige museumsnettverk for bedre faglig samordning og samarbeid, har vært en sentral del av museumsutviklingen de siste ti årene. I 2013 var det 23 aktive nasjonale museumsnettverk, og alle museene deltok i ett eller flere av museumsnettverkene. Norsk kulturråd arrangerte en samling for nettverkskoordinatorene der oppfølging av rapporten «Vurdering av faglige museumsnettverk» fra 2011 ble diskutert. Flere av nettverkene har søkt og fått tildelt utviklingsmidler til sin aktivitet. I 2013 deltok 50 museer i ett eller flere nettverksprosjekter.

Formidling

Besøk og formidling

De siste fem årene har besøkstallet til de 75 museene som får tilskudd over Kulturdepartementets budsjett ligget stabilt på omkring 6 millioner besøkende. Sett i forhold til andre europeiske land, er vi blant de fem landene med høyest besøkstall per innbygger. Også antall formidlingsaktiviteter og produserte utstillinger ligger på samme nivå som tidligere. 80 pst. av museene oppgir å ha vedtatt en generell formidlingsplan, og 75 pst. rapporterer om egne formidlingstiltak for barn og unge. Det finnes om lag 1 300 basisutstillinger, 890 temporære utstillinger og 198 vandreutstillinger i museene. Av alle disse er 832 nyprodusert i 2013.

Digital formidling

Digitalt Museum er museenes felles publiseringskanal, et nettsted der museer presenterer objekter og utstillinger. Nytteverdien av å digitalisere og publisere samlingene oppleves som stor. Ved utgangen av 2013 inneholdt Digitalt Museum ca. 1,4 mill. objekter, og nettstedet hadde i underkant av 1,3 mill. besøk i løpet av 2013. Digitalt Museum har i løpet av de siste fem årene hatt en svært positiv utvikling, med fordobling av besøkstallene hvert år. Digital formidling har blitt en sentral oppgave for mange museer og brukes blant annet til internettbaserte pedagogiske opplegg for barn og unge. I prosjektet Kultur- og naturreise er museumsrelatert materiale blitt koblet sammen med andre institusjoners databaser med tanke på felles mobil formidling.

Mangfold og inkludering

Nettverket for minoriteter og kulturelt mangfold og Samisk museumsnettverk spiller en sentral rolle i arbeid med dokumentasjon og formidling av kulturen til urfolket, de nasjonale minoritetene og nyere minoriteter. Rapportene for 2013 viser at de øvrige museene i noe mindre grad enn tidligere arbeider med minoriteter og kulturelt mangfold. Rapportene viser at begrepet mangfold tolkes vidt, og at det også brukes til å beskrive variasjoner i den tradisjonelle virksomhetens tematikk, formidlingsgrep, arenaer og målgrupper. Mange arbeider med å nå ulike målgrupper. Spesielt henvender museene seg til barn og unge gjennom utdanningssektoren. Flere når nye målgrupper gjennom blant annet å samarbeide med voksenopplæring og asylmottak, og noen har opplegg for demente. Flere museer tilbyr gratis adgang eller tilrettelagte tilbud for særskilte grupper.

Kap. 329 Arkivformål

Kapitlet omfatter bevilgninger til de statlige virksomhetene Arkivverket og Norsk lokalhistorisk institutt. I tillegg inngår tilskudd til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Stiftelsen Asta og Misjonsarkivet i kapitlet.

Mål for 2015

Bevilgningen under kapitlet bygger opp under departementets overordnede mål om å samle inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarv.

Målene for bevilgningene til Arkivverket er å:

• sikre helhetlig samfunnsdokumentasjon

• øke bruken av arkivene

• utvikle fellesløsninger for arkivsektoren

For Norsk lokalhistorisk institutt er målet å fremme lokal- og stedshistorisk arbeid i hele landet.

Budsjettforslag 2015

Post 01 Driftsutgifter

Posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Arkivverket og Norsk lokalhistorisk institutt.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Arkivverket og Norsk lokalhistorisk institutt får i merinntekter under kap. 3329, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Fordeling av bevilgningen:

Fra 2015 innføres nøytral merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer. Dette betyr at merverdiavgift skal belastes sentralt på Finansdepartementets budsjett, jf. omtale under Del I, pkt. 1.3. For Arkivverket innebærer dette at 8,1 mill. kroner bevilges under Finansdepartementets budsjett. Netto vil dette ikke få noen budsjetteffekt for virksomheten.

I forbindelse med overføring av arkivoppgaver fra Norsk kulturråd til Arkivverket, foreslår departementet at 1,5 mill. kroner overføres fra kap. 320, post 01 til kap. 329, post 01.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen under denne posten skal dekke utgiftene til Arkivverkets oppdragsvirksomhet. Bevilgningen kan bare benyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter fra oppdragsvirksomheten.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Arkivverket får i merinntekter under kap. 3329, post 02. jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen under denne posten går til inventar og utstyrsinvesteringer i Arkivverket.

Post 78 Ymse faste tiltak

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2015 fra denne posten, framgår av vedlegg 1.

Rapport 2013

Målet for bevilgningene i 2013 til Arkivverket var å bevare arkiver og gjøre disse tilgjengelig for bruk. Et mål om økt digitalisering var viktig for tilgjengeliggjøringen av arkiver. Målet med bevilgningen til Norsk lokalhistorisk institutt var å fremme lokal- og regionalhistorisk arbeid.

Arkivverket

Arbeidet med en strategi for Arkivverkets tilsyn med offentlige arkivskapere ble igangsatt i 2013. Det ble foretatt 50 varslede tilsyn med offentlige arkivskapere. Av disse var 46 fra kommunal sektor.

Papirbaserte arkiver blir bevart i magasiner. Digitalt materiale bevares i form av avleverte eller deponerte uttrekk fra elektroniske arkiver.

Av den samlede bestanden av papirarkiver i Arkivverket var 85 pst. statlige arkiv og 15 pst. privatarkiv.

I 2013 har Arkivverket gjennomgått praksis og rutiner for mottak og lagring av elektronisk skapt materiale.

Arkivverkets papirbaserte materiale kan bestilles enten gjennom Arkivportalen eller besøk i etatens lesesaler. Arkivportalen inneholder informasjon om arkivmateriale fra statlige, kommunale og private arkivinstitusjoner. Arkivportalen har overtatt funksjonen som den nasjonale Samkatalogen for privatarkiver tidligere hadde.

Over tid har tendensen vært at besøket og utlånet på lesesalene har vært fallende, og dette har sammenheng med at de mest brukte kildetypene (folketellinger, kirkebøker osv.) er digitalisert og tilgjengelige på Internett. Publikum bruker i større grad Arkivverkets kildenettsted, www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet , for å få innsyn i arkivene, jf. tabell 7.24 under. Økningen i bruken av Arkivportalen skyldes trolig at portalen er blitt mer kjent som fremfinningssystem. Videre blir stadig flere arkiver tilgjengelige gjennom portalen.

De største arrangementene var Slektsforskerdagen og Arkivdagen. Arrangementene og omvisningene hadde til sammen over 6 500 deltakere. Til sammen 2 400 skoleelever og studenter deltok i undervisningsoppleggene.

Arkivverket digitaliserte 4,3 millioner bilder i 2013. Etaten har i alt digitalisert 48 millioner dokumentsider. Dette utgjør ca. to pst. av arkivbestanden. Om lag halvparten er tilgjengelig i Digitalarkivet. Digitaliserte sider som inneholder taushetsbelagt materiale er ikke tilgjengelig i Digitalarkivet.

Noark 5 er en offentlig standard for systemer for elektroniske arkiv. Arbeidet med versjon 4.0 av Noark 5 ble igangsatt i 2013, og det er forventet av denne versjonen vil være på plass i løpet av 2014.

Det er inngått 282 avtaler i 2013 om avlevering eller deponering av elektroniske arkiver.

Norsk lokalhistorisk institutt

Virksomheten til Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) omfattet veiledning, kurs og seminarer, forskning og publisering. Størsteparten av formidlingsvirksomheten og en betydelig del av forskningsvirksomheten og veiledningen skjer gjennom NLIs nettsted, www.lokalhistoriewiki.no.

NLI forbedret og forenklet den tekniske løsningen for Lokalhistoriewiki. Av de 4 100 nye artiklene på nettstedet, ble 1 400 produsert av NLI.

Kap. 3329 Arkivformål

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder salgs- og husleieinntekter i Arkivverket og inntekter fra ulike samarbeidsprosjekter og konsulenttjenester i Arkivverket og Norsk lokalhistorisk institutt, jf. kap. 329, post 01.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder oppdragsinntekter i Arkivverket, jf. kap. 329, post 21. Størsteparten av oppdragsinntektene gjelder overføringer for å finansiere driften av interimsorganisasjonen for Norsk helsearkiv. Se nærmere omtale av Norsk helsearkiv i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon.

Programkategori 08.30 Medieformål (kap. 334–339)

Utgifter under programkategori 08.30 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 08.30 fordelt på postgrupper

Innledning

Programkategorien omfatter driftsutgiftene til Medietilsynet, Lotteri- og stiftelsestilsynet samt Norsk filminstitutt. Kategorien omfatter også tilskudd til produksjon av audiovisuelt innhold, regionale filmvirksomheter, EU-program og enkelte andre filmkulturelle formål. I tillegg omfatter kategorien vederlagsordninger og mediestøtte, inkl. tilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, lokalkringkasting, samiske aviser, medieforskning og etterutdanning. Kulturdepartementets hovedoppgaver i denne programkategorien er

• et overordnet ansvar for økonomiske virkemidler (inkl. tilskuddsordninger) og regulatoriske virkemidler (lover og forskrifter) innenfor områdene redaksjonelle massemedier, audiovisuelle produksjoner, opphavsrett, pengespill og stiftelser

• eierstyring av NRK AS, Norsk Tipping AS og Filmparken AS

• etatsstyringsansvaret for Medietilsynet, Lotteri- og stiftelsestilsynet og Norsk filminstitutt

Statens overordnede ansvar på medieområdet er å fremme ytringsfrihet og demokrati ved å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale, jf. Grl. § 100. Hovedmålet for regjeringens politikk for redaksjonelle medier er derfor å fremme god nyhetsproduksjon og en bredt anlagt offentlig samtale i fremtidens digitale mediesamfunn. Dette skal oppnås ved å legge til rette for en innovativ og konkurransedyktig medieindustri og et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier karakterisert av høy kvalitet og uavhengig journalistikk, inkludert en sterk nasjonal allmennkringkaster.

For å styrke norsk språk, identitet og kultur er det viktig å legge til rette for at det produseres audiovisuelt innhold på norsk og samisk av høy kvalitet som er tilgjengelig for et bredt publikum.

Det overordnede målet for opphavsretten er å sikre inntekter til kunstnere. Regjeringen er opptatt av at de som skaper åndsverk og utøver kunst skal kunne leve av sin virksomhet. Åndsverkloven er en bærende vegg i kulturpolitikken. Loven sørger for vern av rettigheter til de som investerer i og utvikler åndsverk. Åndsverkloven sikrer dermed rettighetshaverne økonomisk utbytte av sin kreative virksomhet, og er vår viktigste kulturlov.

Det overordnete målet for norsk lotteri- og pengespillpolitikk er å sikre et forsvarlig lotteri- og pengespilltilbud i Norge, som ivaretar hensynet til spilleavhengige og sikrer at inntekter fra pengespill tilfaller ideelle formål.

Redaksjonelle massemedier

Tilstandsvurdering

Mediebransjen er preget av raske og omfattende endringer, mange med bakgrunn i den teknologiske utviklingen. I dag er store deler av medieproduksjonen digitalisert. Tv-sektoren er fullt ut digitalisert, og radiosektoren er på god vei med utbygging av dab-nettet. Også avissektoren er delvis digitalisert, ved at stadig flere lesere tar i bruk digitale plattformer for å lese avisinnhold. Disse endringene preger strukturell utvikling, konkurranseforhold, mediebruk og økonomi.

Digitalisering og nye medietjenester fører til endringer i mediebruk. Mens bruken av radio har holdt seg relativt stabil de siste årene, har både papiravislesning og tradisjonell tv-seing gått ned. For avislesingen er nedgangen markant. Til en viss grad veies dette opp ved at både avislesning og tv-seing på digitale plattformer går opp. Internettbruken ser ut til å ha stabilisert seg på et høyt nivå. Bruken av mobilt medieinnhold øker vesentlig. Dette har sammenheng med at salget av smarttelefoner, nettbrett og mobilt bredbåndsabonnement har vokst kraftig de siste årene.

De nasjonale redaksjonelle og journalistiske mediene har fortsatt stor betydning som produsenter og formidlere av profesjonell journalistikk om norsk politikk og norske samfunnsspørsmål. Samtidig har digitalisering og nye medietjenester gitt publikum nye muligheter til å innhente og dele informasjon og til å ytre seg, delta i samfunnsdebatten og produsere og formidle eget innhold. Dette innebærer en betydelig utvidelse av mediemangfoldet og en demokratisering av det offentlige rom.

Mediebransjen har vært preget av økonomiske svingninger i perioden siden 2008. Dette skyldes både konjunktursvingninger og strukturelle endringer knyttet til overgangen til digitale medieplattformer. I tillegg har de tradisjonelle mediene fått økt konkurranse fra nye medier. Det er imidlertid store forskjeller mellom ulike mediesektorer. Mens den kommersielle tv- og radiobransjen har relativt god lønnsomhet, er den økonomiske utviklingen svak for mange papiraviser. Likevel økte det samlede driftsoverskuddet i avisbransjen i 2013, noe som bl.a. skyldes økte abonnementsinntekter og reduserte driftskostnader.

Avisbransjen befinner seg i en krevende omstilling til digital formidling. Så langt har veksten i digitale inntekter ikke erstattet bortfallet av papiravisenes inntekter. Hittil i 2014 har flere store mediekonsern gjennomført omfattende kostnadskutt, der både antallet journalister og ukentlige utgivelser har blitt redusert.

Den tradisjonelle tv-seingen har gått noe ned de siste årene. Digitalisering av kringkasting og integrering av tradisjonelt kringkastingsinnhold i nye medieplattformer innebærer imidlertid at flere aktører tilbyr audiovisuelt innhold til publikum, både direkte (lineært) og på forespørsel (audiovisuelle bestillingstjenester). Dersom man inkluderer de mange nye formene å se tv på, er tallet mer stabilt.

Tilbudet av tradisjonell radio er også relativt stabilt. Forlengelsen av de analoge FM-konsesjonene til P4 og Radio Norge sikrer riksdekkende kommersiell allmennkringkastingsradio også fram til det analoge FM-nettet avvikles. Bruk av digital-radio økte kraftig i løpet av 2013.

Utfordringer og strategier

Det er etablert en rekke virkemidler som sammen skal ivareta regjeringens mål for redaksjonelle massemedier. De ulike mediestøtteordningene, sammen med lisensfinansieringen av NRK, bidrar til å gi økonomisk grunnlag for et mangfold av medier i Norge. Kringkastingsloven, lov om redaksjonell fridom i media og regler om eierskap i media legger til rette for at dette mangfoldet av medier også kan fungere som reelt uavhengige informasjonskilder og stemmer i offentligheten.

Mediestøtte

Det er viktig at nyhetsmediene kan opprettholde sin demokratiske rolle som produsenter og formidlere av kvalitetsjournalistikk og som arena for samfunnsdebatt.

Vilkårene for nyhetsproduksjon forandres imidlertid som følge av de pågående teknologiskiftene i bransjen. Særlig har dette store konsekvenser for papiravisene. Lesere og annonsører beveger seg over på elektroniske plattformer, der betalingsviljen til både publikum og annonsører er gjennomgående lavere enn på papir. En hovedutfordring for avisbransjen er å etablere bærekraftige forretningsmodeller for digitale plattformer.

Pressestøtten har i mange år bidratt til å opprettholde et høyt antall aviser og utgiversteder i Norge. Samtidig har støtten vist seg mindre vellykket som virkemiddel for å opprettholde lokal aviskonkurranse, noe som i mange år var et hovedmål med ordningen. Et mangfold av aviser har imidlertid en samfunnsmessig verdi som tilsier at vi fortsatt bør ha støtteordninger for denne sektoren. Regjeringen har som mål å modernisere det mediepolitiske virkemiddelapparatet gjennom økt likebehandling av mediene, uavhengig av teknologisk plattform. Over tid skal pressestøtten omlegges og nivået reduseres.

Våren 2014 fastsatte Kulturdepartementet forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Den nye ordningen innebærer at produksjonstilskudd fra 2014 tildeles uavhengig av hvordan mediene velger å distribuere sitt innhold. Likebehandling av formidlingsplattformer er et viktig bidrag til en konkurransedyktig og innovativ mediebransje.

Regjeringen har som mål å redusere pressens avhengighet av statlige støttetiltak. Selv om vi har tradisjoner for å leve med en statssubsidiert kritisk presse i Norge, vil større økonomisk uavhengighet også gi større redaksjonell uavhengighet.

Departementet foreslår å avvikle den særskilte tilskuddsordningen for minoritetsspråklige publikasjoner. Tilskuddsordningen har de siste årene hatt bare tre mottakere, og midlene har i hovedsak gått til publikasjoner rettet mot grupper hvor det ikke har skjedd innvandring av betydning i senere år. Ordningen har derfor ikke fungert etter hensikten. Departementet mener at det ikke lenger foreligger noe behov for en egen tilskuddsordning til minoritetsspråklige medier i tillegg til de generelle mediestøtteordningene.

Felles lav merverdiavgift for papir- og e-aviser

Aviser har vært fritatt fra merverdiavgift siden avgiften ble innført i 1970. Fritaket omfatter i dag bare aviser som publiseres på papir. Dette betyr at e-aviser skal omsettes med full merverdiavgiftssats (25 pst). Merverdiavgiftsregelverket gir dermed ikke likebehandling mellom aviser som publiseres på papir og i elektronisk form.

Regjeringen har som mål å modernisere det mediepolitiske virkemiddelapparatet gjennom økt likebehandling av mediene, uavhengig av teknologisk plattform. Det følger av Sundvolden-erklæringen at regjeringen vil likestille papiraviser og e-aviser gjennom å etablere en felles, lav merverdiavgiftssats. Innføring av felles merverdiavgiftssats på papiraviser og aviser på elektronisk form kan gi mer nøytral avgiftslegging av aviser. Regjeringen har derfor satt i gang en prosess med sikte på å notifisere en felles, lav merverdiavgiftssats på 8 pst. for papir- og e-aviser til EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Regjeringen ønsker å innføre en overgangsordning for papiravisene med varighet på 5 år.

En felles lav merverdiavgiftssats for papir- og e-aviser vil måtte godkjennes av ESA før ikrafttredelse. Regjeringen vil i denne sammenheng bl.a. vurdere nærmere hvordan e-aviser skal avgrenses og hvordan overgangsordningen for papiravisene skal utformes. Avgrensningen av e-aviser og notifikasjonen til ESA vil bli utarbeidet av Finansdepartementet i samråd med Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Videre krever redusert sats på e-aviser endringer i merverdiavgiftsloven og merverdiavgiftsforskriften. Disse må sendes på høring på ordinær måte. Dette er prosesser som vil ta noe tid. Det er foreløpig for tidlig å angi en konkret tidsplan, men en felles lav sats på papir- og e-aviser kan tidligst foreslås i Revidert nasjonalbudsjett 2015 med ikrafttredelse 1. juli 2015. Sakens kompleksitet, i tillegg til at nye regler må notifiseres og godkjennes av ESA og må på offentlig høring, tilsier at et mer realistisk innføringstidspunkt er 1. januar 2016.

Det vises til nærmere omtale av saken i Prop. 1 LS (2014–2015) Skatter, avgifter og toll 2015.

NRK

NRK er en av Norges viktigste kulturinstitusjoner og et av statens viktigste virkemidler for å nå mediepolitiske mål. I dag fungerer NRK som en garantist for et rikt og norskspråklig tilbud av høy kvalitet på radio, tv, nett og mobil.

Det er syv år siden forrige stortingsmelding om NRK ble lagt fram. Siden den gang har det skjedd store endringer, både med NRK som institusjon og i medielandskapet for øvrig. Mens NRK tidligere primært var en radio- og tv-kringkaster med nettaktiviteter på si, er NRK i dag et stort flermedialt mediehus med en rekke tjenester på radio, tv, nett og mobil. Parallelt er mediemarkedet digitalisert og i noen grad globalisert. Det betyr både at mediebruken er endret, men også at NRKs konkurranse med mediesektoren har forandret seg. Samlet tilsier disse spørsmålene et behov for å gjennomgå rammene rundt NRK på ny.

Departementet arbeider med å legge fram en stortingsmelding om NRK. Meldingen skal blant annet omfatte NRKs finansiering, mandat og grenseflater mot kommersielle aktører.

Medieeierskap

I dag vurderer to ulike tilsyn – Konkurransetilsynet og Medietilsynet – saker om oppkjøp og sammenslåinger på medieområdet. Dette er unødvendig ressurskrevende både for myndighetene og bransjen. Regjeringen legger vekt på effektivisering og forenkling av offentlige virkemidler og ønsker derfor å samle tilsynet med oppkjøp og sammenslåinger på medieområdet i Konkurransetilsynet. Samtidig er mediemangfold og maktspredning viktige mål for regjeringen. Vi trenger en mediesektor som gir oss et mangfold av ulike stemmer. Det er viktig for demokratiet både at vi får høre ulike stemmer og at ulike stemmer får anledning til å bli hørt. Regjeringen mener derfor at det fortsatt er behov for strengere kontroll med oppkjøp og fusjoner på medieområdet enn ellers i samfunnet. Regjeringen vil sende på høring et forslag om å erstatte medieeierskapsloven med nye regler for oppkjøp og sammenslåing av mediebedrifter. Formålet vil være å få et regelverk som ivaretar hensynene til ytringsfrihet og mediemangfold, men som samtidig er tilpasset Konkurransetilsynet som håndhevingsorgan.

Digitalisering av radio

En overgang fra analog til digital radio vil bidra til et bedre og bredere radiotilbud. I Meld. St. 8 (2010–2011) Digitalisering av radiomediet ble premissene for digitalisering av radiomediet lagt. Meldingen fastsatte bl.a. vilkår for at FM-sendingene kan avvikles i 2017. Stortinget sluttet seg med bredt flertall til konklusjonene i meldingen og fastsatte fem kriterier som må være på plass for at myndighetene skal kunne akseptere at FM-radio avvikles. Følgende tre kriterier er absolutte og må uansett være oppfylt:

• NRKs digitale sendinger må ha en befolkningsdekning som tilsvarer dagens FM-dekning for P1 (99,5 pst.).

• De kommersielle kanalene i dab-nettet må ha minst 90 pst. befolkningsdekning.

• Det digitale radiotilbudet må representere en merverdi for lytterne.

Dersom følgende to kriterier ikke er oppfylt i 2015, utsettes FM-avvikling til 2019:

• Minst halvparten av radiolytterne må daglig lytte til en digital radioplattform.

• Det må foreligge teknisk tilfredsstillende og rimelige adapterløsninger for radio i bil.

NRKs del av dab-nettet dekker minst 99,5 pst. av husstandene, mens den kommersielle delen av nettet er bygget ut til en befolkningsdekning på minst 90 pst. Tidlig i 2015 vil departementet ta stilling til om kriteriene ovenfor er oppfylt og hvorvidt avvikling av FM kan finne sted i 2017 eller 2019.

Det skal i løpet av våren 2015 legges frem en stortingsmelding om digitalisering av lokalradiosektoren.

Forskning og utvikling på medieområdet

For å styrke forskning og utvikling på medieområdet, ble det i 2014 etablert et handlingsrettet forskningsprogram om kultur- og mediesektoren via Norges forskningsråd. Gjennom langsiktig forskning av høy kvalitet skal programmet bidra til ny forskningsbasert kunnskap om kulturlivets og medienes samfunnsrolle og deres teknologiske og økonomiske betingelser. Programmet skal være kultur- og mediepolitisk relevant gjennom å forbedre kunnskapsgrunnlaget for politikkutviklingen, forvaltning og feltets aktører. Programmet skal særlig ha relevans for departementets ansvarsområder innen kunst-, kulturvern- og mediefeltene.

Det er programstyret, nedsatt av Norges forskningsråd, som formulerer de endelige forskningstemaene. Programrådet skal sikre at både kultur- og mediesektoren belyses på en god måte. Det er et mål for departementet at forskning og utvikling i større grad skal tilegnes og anvendes som kunnskapsgrunnlag i forvaltning og politikkutvikling. Programplanen skal derfor legge vekt på brukerrettet formidling. Det er videre et mål at programmet skal bidra til å styrke forskningsmiljøer og kompetansen innen kultur- og mediesektorforskningen. I arbeidet med programplanen skal det derfor vurderes behov for virkemidler som kan utvikle eksisterende og nye forskningsmiljø innenfor kultur- og mediesektoren, og dersom man finner slike behov, vurdere ulike modeller for å ivareta dette.

Både kultur- og mediefeltet og forskningen på disse feltene befinner seg i og må forholde seg til en internasjonal kontekst. Det er derfor viktig å stimulere til samarbeid og nettverksbygging mellom kultur- og medieforskningsmiljøer i Norge og andre land. Forskningsprosjekter bør belyse programmets forskningsområder i et internasjonalt sammenliknende perspektiv der dette er relevant.

Audiovisuelle produksjoner

Tilstandsvurdering

Den raske teknologiske utviklingen fører til store endringer også innenfor den audiovisuelle sektoren. Endringene påvirker hele verdikjeden fra utvikling og produksjon til distribusjon og visning av innhold. Utviklingen har åpnet for større valgfrihet for publikum som selv kan velge hva, når og hvor de ønsker å konsumere audiovisuelle produksjoner. Flere store internasjonale aktører har etablert norske eller nordiske tjenester for strømming av film og tv-serier mv. Audiovisuelt innhold på nye plattformer bidrar til nyskaping også på innholdssiden.

Kino er fortsatt et av de mest brukte kulturtilbudene. Nær tre av fire av oss var en eller flere ganger på kino i løpet av fjoråret.2 Kinoene er fortsatt viktig for filmenes møte med publikum. Samtidig blir stadig mer film sett på andre plattformer. Og selv om ungdom fortsatt er den gruppen som går mest på kino, er antall besøk per år i de yngre aldersgruppene på vei ned. Det er ikke lenger en selvfølge at film skal vises først på kino eller at kino skal være den primære visningsplattformen for alle filmer.

De siste årene har en stadig større del av kinopublikummet valgt norske filmer. Det lages jevnt over mange norske filmer, og bredden i tilbudet er stor. Det er imidlertid en tendens til at en voksende andel av kinosalget genereres av et fåtall storfilmer, mens tallet på filmer med svært lavt kinobesøk øker.

En fersk utredning fra ideas2evidence, utført på oppdrag fra Kulturdepartementet, viser at selv om markedet for norsk film har hatt en betydelig vekst de siste tiårene, er norsk filmbransje likevel økonomisk lite robust og svært fragmentert. Utredningen til ideas2evidence viser at tre av fire norske kinofilmer gir en negativ avkastning på egenkapitalen, og over halvparten av disse har et underskudd på mer enn 50 pst. Det er hovedsakelig filmer med tilskudd under NFIs markedsordning, og særlig barnefilm, som genererer betydelige overskudd.

De siste årene har norske filmer markert seg internasjonalt gjennom mange festivaldeltakelser, nominasjoner og priser. Interessen for norsk film har økt utenlands. Mellom 2002 og 2011 økte antallet filmer som ble solgt til utlandet med nær 60 pst., og i samme periode ble verdien av utenlandssalget seksdoblet.

Tilgangen på film via nye plattformer har ført til økt elektronisk omsetning av film. Færre kjøper dvd og blu-ray enn tidligere. Dette får konsekvenser for inntektene til filmprodusentene, men det påvirker også størrelsen på Norsk kino- og filmfond. Fondet består av inntekter fra en avgift på salg av dvd og blu-ray og kinobilletter, og midlene forvaltes av organisasjonen Film & Kino. Forskrift om film og videogram slår fast at avgiftsmidlene skal brukes til ulike filmkulturelle tiltak. Filmfestivaler og cinematek utenfor Oslo har vært blant tiltakene fondet har støttet. Som følge av sviktende inntekter har Film & Kino kuttet i disse tilskuddene, jf. omtale nedenfor.

Markedet for dataspill har endret seg betydelig de siste årene og er i rask vekst. Støtteordningen for dataspill ble innført av Bondevik II-regjeringen i 2003 for å bidra til utvikling av norskspråklige dataspill for barn og unge. Siden den gang har det skjedd mye på dataspillfeltet i Norge, og den offentlige utviklingsstøtten utgjør en mindre del av den samlede pengestrømmen. Den totale omsetningen i norske dataspillselskaper har økt de siste årene og nærmer seg 300 mill. kroner. Den norske dataspillbransjen består i stor grad av små selskap med få ansatte. Det norske markedet domineres av internasjonale titler, hovedsakelig fra USA, Japan og enkelte europeiske land. Trendene går i retning av flere mindre spill fra uavhengige spillprodusenter, og siste generasjon konsoller har også åpnet for dette.

Utfordringer og strategier

Stortingsmelding om film

Staten yter betydelig tilskudd til produksjon av film, tv-drama og andre audiovisuelle produkter. Den forrige stortingsmeldingen på filmområdet ble behandlet av Stortinget i 2007. Siden den gang har det skjedd mange endringer på feltet. Den digitale utviklingen har gitt store endringer i produksjon, distribusjon, salg og publikumsvaner. Dette har hatt konsekvenser for finansierings- og forretningsmodellene. Det er nødvendig med en ny gjennomgang av filmpolitikken for å sikre at virkemidlene er tilpasset dagens virkelighet og kan møte framtidens utfordringer. Regjeringen ønsker å minske den statlige styringen og sikre fornuftig ressursbruk og målrettet bruk av virkemidlene. Departementet arbeider derfor med en ny stortingsmelding. Meldingen vil gjennomgå de filmpolitiske målene og de statlige tilskuddsordningene. Det er et mål at filmpolitikken bidrar til en bærekraftig bransje. I forbindelse med meldingsarbeidet er det gjennomført en ekstern utredning av økonomien og pengestrømmene i filmbransjen på oppdrag fra departementet. Utredningen er utført av ideas2evidence og er på høring høsten 2014. Departementet har i tillegg fått utredet insentivordninger på filmområdet, utført av Oslo Economics. Også denne utredningen har vært på bred høring.

Den kraftige nedgangen i salget av dvd og blu-ray har ført til betydelig fall i inntektene til Norsk kino- og filmfond (NKFF). Flere av filmtiltakene som fondet finansierer står dermed overfor en usikker framtid. Film & Kino, som forvalter midlene, har sett seg nødt til å kutte i filmkulturelle tiltak de siste årene, og har varslet ytterligere kutt for 2015.

Departementet ser det som nødvendig å gjøre endringer i ansvarsdelingen mellom staten og Film & Kino, og vil komme tilbake til dette i den kommende stortingsmeldingen om film.

I påvente av stortingsmeldingen er det nødvendig med enkelte midlertidige tiltak. Departementet foreslår at det i 2015 gis et tilskudd til NKFF øremerket filmfestivaler, cinematek utenfor Oslo og synstolking. Dette omtales under kap. 334, post 71.

Insentivordninger og filmkommisjon

Regjeringen ønsker å legge til rette for både norsk og internasjonal filmproduksjon i Norge. Flere andre land har valgt å innføre insentivordninger for å tiltrekke seg utenlandske innspillinger. Departementet fikk våren 2014 utført en ekstern utredning av insentivordninger på filmområdet i andre land. Utredningen har vært på høring. Departementet vil komme tilbake til hvordan en eventuell norsk insentivordning skal utformes.

De nasjonale filmkommisjonsoppgavene lå tidligere hos stiftelsen Norsk filmkommisjon. Dette ligger i dag i Norsk filminstitutt. Departementet anser ikke denne løsningen som optimal, og vil se nærmere på hvordan oppgavene med å markedsføre Norge som opptaksland skal håndteres framover. Dette spørsmålet må ses i sammenheng med en eventuell innføring av en insentivordning for filminnspilling.

Filmparken

Staten ved Kulturdepartementet eier 77,6 pst. av aksjene i Filmparken AS.3 Selskapet tilbyr fasiliteter for innspilling av film og etterarbeid (studioer, lyd- og klipperom, kontorbygg mv.) på sin eiendom på Jar i Bærum.

Departementet la i Prop. 1 S. (2013–14) til grunn at det neppe er grunnlag for drift av anlegget etter dagens modell, siden inntektene på sikt verken kan ivareta eiendommen eller dekke låneforpliktelsene for Filmparken AS. Videre ble det lagt til grunn at staten ikke lenger skal være bundet av forpliktelsen til å sikre studiodrift for spillefilmproduksjon, ettersom anleggene på Jar i liten grad benyttes til produksjon av spillefilm, og dermed ikke lenger ivaretar kulturpolitiske hensyn. Departementet konkluderte med at staten derfor på sikt bør avvikle sitt eierskap til Filmparken. Styret i Filmparken AS arbeider etter en plan som skal realisere departementets forutsetninger. Kulturdepartementet foreslår at departementet gis fullmakt til å selge statens aksjer i Filmparken AS, jf. forslag til vedtak VII.

Beskyttelse av barn mot skadelig medieinnhold

Utviklingen innenfor medieteknologi og mediebruk tilsier at behovet for beskyttelse mot skadelig medieinnhold er større enn noen gang før. Samtidig er det nødvendig å samordne reguleringene på området og tilpasse den til de teknologiske utviklingen. I dag reguleres formidling av levende bilder i sektorspesifikke regelverk som til dels er dårlig tilpasset ny teknologi for formidling av levende bilder. Konsekvensen er bl.a. at det samme innholdet vil være underlagt ulike regler, kontrollregimer, skadelighetsvurderinger og krav til forbrukeropplysning avhengig av hvilken plattform innholdet blir formidlet på. Regjeringen la derfor fram forslag til en ny lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram i juni 2014. Forslaget innebærer en samling og forenkling av regler som i dag finnes i film- og videogramloven og kringkastingsloven, samt gjennomføring av beskyttelsesregler i EU-direktivet om audiovisuelle bestillingstjenester (AMT-direktivet).

Opphavsrett

Tilstandsvurdering

Alt opphavsrettslig beskyttet innhold – som bøker, musikk, filmer, tv-serier og kunstverk – formidles i et helt annet omfang enn tidligere. Digitalisering og distribusjon på Internett har gitt nye muligheter for produksjon og konsum av åndsverk, f. eks. nye strømmetjenester. Utviklingen innebærer også at det har blitt vanskelig for rettighetshaverne å kontrollere bruken av opphavsrettsbeskyttet innhold og håndheve sine rettigheter.

Åndsverkloven skal balansere ulike sett av hensyn. På den ene siden skal den verne rettighetshavernes grunnleggende behov for å kunne leve av sitt arbeid. På den andre siden skal loven fremme samfunnets interesse for tilgang til kultur bl.a. for privat bruk, i undervisning og på bibliotek. Det er samtidig i samfunnets interesse at skapende innsats vernes. Det er viktig å finne en god balanse mellom de ulike interessene loven skal ivareta. I juli ble et forslag til endringer i åndsverkloven om bl.a. avtalelisens og tvisteløsning sendt på høring. Avtalelisens er et effektivt verktøy for enklere forvaltning av rettigheter. I dag er avtalelisensbestemmelsene i åndsverkloven avgrenset til bruk på bestemte områder som er definert i loven. Bruk av avtalelisens på nye områder krever derfor lovendring. Det foreslås bl.a. en generell bestemmelse som vil gjøre det enklere å benytte avtalelisens på nye områder og for nye utnyttelsesformer der brukere og rettighetshavere finner det formålstjenlig.

Utfordringer og strategier

Den teknologiske utviklingen har gitt opphavsretten nye utfordringer. Kultur- og mediekonsumet flyttes til nye digitale plattformer. Dette innebærer nye former for distribusjon av innhold. Endrede bruksmønstre medfører at etablerte forretningsmodeller og verdikjeder i kulturnæringene opplever sviktende inntekter. Samtidig er ulovlig distribusjon av opphavsrettsbeskyttet materiale stadig et problem.

Regjeringen gjennomgår hvordan opphavsretten og kunstnernes inntekter og rettigheter best kan sikres i møte med økende digital spredning av kunst og kultur. Åndsverkloven er under revisjon og skal moderniseres og forenkles slik at den blir et lettere anvendelig verktøy for både brukere og rettighetshavere.

Pengespill

Tilstandsvurdering

Teknologisk utvikling

Pengespill distribueres og formidles over Internett på stadig nye måter, og feltet har vært gjenstand for en stor teknologisk utvikling de senere år. Det innebærer bl.a. at spill tilbys på mange plattformer med en helt annen utforming enn det vi kjenner som tradisjonelle lotterier. Dette skaper utfordringer for den statlige reguleringen av feltet.

Markedsutvikling

Det regulerte markedet består av både statlige og private aktører. Rikstoto og Norsk Tipping AS, står for om lag 78 pst.4 av omsetningen. Den private spillsektoren, bestående av bingo- og lotterivirksomhet samt spill på skip, utgjør de resterende om lag 22 pst. av omsetningen5.

Omsetningen i det regulerte markedet har siden 2008 hatt en moderat vekst. I hovedsak er det de statlige spillene som vokser. Norsk Tipping AS har hatt en omsetningsvekst på om lag 33 pst fra 2010 til 20136. Deler av denne veksten er knyttet til nysatsninger som Liveodds og Belago. Norsk Tipping AS lanserte i januar 2014 nettbaserte spill. Det er for tidlig å si noe om hvor stor kanaliseringseffekt disse spillene har hatt.

Bingoomsetningen økte kraftig fra 2006 til 2011. Etter flere reguleringstiltak rettet mot bingo de senere år, har omsetningen for bingo og databingo gått noe ned i 2012 og 2013. Omsetningen for lotterier og spill ombord på skip synker også.

Vi opplever et stort omfang av markedsføring av uregulerte pengespill rettet mot et norsk publikum på tv-kanaler som sender fra andre land. Slik reklame reguleres av senderlandets regler og kan derfor ikke stanses av norske myndigheter. Det er også flere eksempler på nettspillselskaper etablert i andre land som skreddersyr sine spilltilbud for norske kunder.

Det uregulerte markedet består i all hovedsak av private aktører på Internett som tilbyr spilltjenester fra utlandet rettet mot norske spillere. I det uregulerte markedet har veksten i antall spillere flatet ut de siste årene.7 Dette har skjedd på tross av utbredelsen av nye plattformer for spill og et stort omfang av reklame for uregulerte spilltilbud på tv og Internett. Dette kan indikere at forbudet mot markedsføring av forbudte spill, betalingsformidlingsforbudet og revitaliseringen av spill fra Norsk Tipping AS har bremset økningen av spill på uregulerte utenlandske nettsteder.

Bingo

Belago er spillterminalene Norsk Tipping AS drifter i bingohaller. De erstatter de tidligere bingoautomatene og bidrar til at bingo kan opprettholdes som et spill innenfor sosialpolitisk ansvarlige rammer. I tillegg bidrar Belago til bingoformålenes overskudd. Overskudd fra Belago utbetales ikke via tippenøkkelen, men fordeles iht. forskrift om bingo med 25 pst. til bingoformålene, 35 pst. til bingoentreprenørene og 40 pst. til Norsk Tipping AS.

I 2011 uttalte et flertall på Stortinget i Innst. 428 L (2010–2011) kap. 2.2 at fra det tidspunktet inntektene fra de øvrige bingospillene (hovedspill og databingo) alene gir inntekter til bingoformålene tilsvarende nivået i 2006 (127 mill. kroner), skal overskuddet fra Belago i sin helhet innlemmes i spillemidlene.

I 2012 ble det utbetalt 266,8 mill. kroner til bingoformål. Av dette beløpet utgjorde overskuddet fra Belago 22 mill. kroner. Andelen fra hovedspill og databingo utgjorde 246 mill. kroner, dvs. betydelig over nivået fra 2006 på 127 mill. kroner som omtales i Innst. 428 L (2010–2011).

Av 3226 formål som har tillatelse til å motta overskudd fra bingo i 2014 er det kun 190 som mottar midler fra spillemidlene. Overskuddet fra bingo bidrar således med viktige inntekter for mange mindre lokale lag og foreninger. Selv om det samlede overskuddet til bingoformålene i 2012 ligger godt over nivået fra 2006, har også antall bingoformål økt (fra 2087 i 2006 til 3226 i 2014).

Departementet har besluttet at det ikke skal foreslås endringer i forskrift om fordeling av overskuddet fra betalingsautomater oppstilt i bingohaller. Bingoformålene skal fortsatt motta en andel av overskuddet fra Belago, og denne føres ikke inn i tippenøkkelen.

Forskning

Antall spillavhengige er redusert i årene etter at de private gevinstautomatene ble regulert og senere forbudt.8 Det ble i 2013 gjennomført en befolkningsstudie som viste at omfanget av problemer knyttet til pengespill i Norge er lavere enn gjennomsnittet fra tidligere internasjonale befolkningsundersøkelser og lavere enn det som er funnet i seks tidligere norske undersøkelser (gjennomført i perioden 2005 – 2010). Omfanget er litt høyere enn funn fra norske undersøkelser gjort i 1997 og 2002.

Samtidig illustrerer befolkningsstudien behovet for en debatt om forbud/restriksjoner mot reklame for pengespill på bakgrunn av at spillere rapporterte at reklame hadde en betydelig effekt i form av å informere om ulike typer pengespill og spillselskap. Ifølge spillere påvirket reklame spilleadferd og spilleintensjoner noe, men reklame ble i liten grad rapportert å øke risikospilling.9

Rapporten viser også til at enkelte lovlige norske pengespill, for eksempel databingo og Belago, har relativt stor andel av moderate risikospillere og problemspillere. Regjeringen er opptatt av dette og vil følge utviklingen nøye.

Overskuddsfordeling

Det er ulike fordelingsmekanismer for overskuddet fra det regulerte pengespillmarkedet. Overskuddet fra Norsk Tipping AS fordeles i hovedsak til idrettsformål, kulturformål og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Denne fordelingen omtales nærmere i kap. 4. Idrettslag og -foreninger som er registrert i Frivillighetsregisteret kan også motta finansiering gjennom grasrotandelen. Grasrotandelen er en ordning der spillere hos Norsk Tipping AS kan bestemme at en fast andel av spilleinnsatsen skal gå til et lag eller en organisasjon som er registrert i Frivillighetsregisteret. Grasrotandelen trekkes ut av Norsk Tippings overskudd før fordelingen av spillemidlene beregnes. En liten andel av overskuddet fra Norsk Tipping AS går også til forskning på informasjon om spilleavhengighet, samt forebygging og behandling. Disse midlene finansierer deler av Regjeringens handlingsplan mot spillproblemer. Handlingsplanen har to hovedmål: at få i Norge skal utvikle problematisk spilleatferd og at kunnskapen om spill og spillproblemer skal økes, formidles og deles.

Overskuddet fra Norsk Rikstoto går til hestesporten og norsk hesteavl.

Overskuddet fra bingo- og lotterivirksomhet samt spill på skip går til lotteriverdige organisasjoner godkjent av Lotteritilsynet.

EFTAs overvåkningsorgan

Kulturdepartementet mottok 22. januar 2014 åpningsbrev fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA) om at det norske regelverket for lotterier ikke er i tråd med EØS-avtalen. Den 26. mars sendte Kulturdepartementet svar på åpningsbrevet. I svaret holder departementet fast på at Norsk Tipping AS har behov for lotterier som for eksempel Lotto og Viking Lotto som del av sitt kanaliseringsoppdrag, og at det kun er Norsk Tipping AS som skal kunne tilby de aller største lotterispillene. Kulturdepartementet tar sikte på at denne saken vil avsluttes før utgangen av 2014.

Utfordringer og strategier

Spillansvar

Norsk Tipping AS er det viktigste verktøyet i den norske spillpolitikken. Gjennom sin eierstyring av selskapet skal Kulturdepartementet sikre at statens mål på feltet oppnås.

En svært rask teknologisk utvikling i markedet gjør at det er vanskelig å regulere og sanksjonere dette feltet. Kulturdepartementet nedsatte i 2013 en arbeidsgruppe som utreder den teknologiske utviklingen på pengespillmarkedet og vurderer om det er hensiktsmessig med endringer i den norske modellen. Gruppen skal legge fram sin rapport innen utgangen av 2014.

Til tross for at Norsk Tipping AS og Norsk Rikstoto er de eneste aktørene som har tillatelse til å tilby pengespill på det norske markedet, finnes det en rekke spillselskaper som tilbyr uregulerte pengespill rettet mot nordmenn over Internett. Regjeringen vil i 2015 utrede en lisensordning. Dette vil innebære vurderinger av økonomiske, sosialpolitiske og kriminalpolitiske konsekvenser ved en mulig lisensordning for slike spillselskaper. Vurderingen av de økonomiske konsekvensene gjennomføres høsten 2014. Utredningen vil gi et faktagrunnlag om det uregulerte markedet som kan brukes i den videre utviklingen av pengespillpolitikken.

Departementet har bedt Lotteri- og stiftelsestilsynet utarbeide en årlig rapport om spillansvar hos Norsk Tipping AS. Rapporten skal utgjøre en integrert del av departementets eierstyring av selskapet og behandles av Norsk Tippings generalforsamling. I rapporten for 2013 fremgår det at Lotteritilsynet mener at Norsk Tipping AS i hovedsak oppfyller kravet om å tilby ansvarlige spill.

Regelverksendringer

I Sundvolden-erklæringen framgår det at regjeringen ønsker å legge beslutning om nye lotterikonsepter til Lotteritilsynet. Videre fastslås at regjeringen vil støtte opprettelsen av flere ikke-vanedannende lotterikonsepter som kan styrke frivilligheten, forutsatt at dette ikke utfordrer den norske enerettsmodellen EØS-rettslig. Kulturdepartementet arbeider i henhold til dette med et utkast til endringer i forskrift til lov om lotterier.

Stiftelser

Tilstandsvurdering

Ved utgangen av 2013 var det 7438 stiftelser registrert i Stiftelsesregisteret. 873 var næringsdrivende stiftelser, og øvrige var alminnelige stiftelser. Generelt sett er det en sunn økonomisk utvikling i norske stiftelser, hvor egenkapitalen fortsetter å øke. Det er en trend i retning av flere store og færre små stiftelser, og antall stiftelser med egenkapital på over én mrd. kroner har økt. Undersøkelse av utdelinger i årene 2009–2011 viste at det ble delt ut om lag 3 mrd. kroner per år fra stiftelsene. Forskningssektoren har fått mest penger (31 pst.), mens utdanning (15 pst.), kultur (12 pst.), idrett (6 pst.) og sosiale formål (13 pst.) også mottar betydelige beløp fra stiftelsene.

Utfordringer og strategier

Stiftelser har, til forskjell fra andre selskaps- og organisasjonsformer, verken eiere eller medlemmer som kan kontrollere stiftelsen og bruken av dens midler. Det er derfor nødvendig å føre tilsyn med stiftelser, særlig med at formålet etterleves og at kapitalen fordeles i samsvar med lovgivning, formål og vedtekter. Fra Stiftelsestilsynet startet opp sin virksomhet i 2005 har tilsynsansvaret økt betydelig, og den kapital stiftelsene forvalter er blitt vesentlig større. Fra 2005 til 2013 har den bokførte egenkapitalen i stiftelsene økt fra 43 mrd. kroner til 125 mrd. kroner. Generelt var det i 2013 en økning i alle sakstyper ved stiftelsestilsynet, med unntak av klagesaker.

Stiftelsestilsynet har utarbeidet en strategi for styrking av tilsynsarbeidet for 2013–2015. Strategien omfatter avklaring og utvikling av regelverk, risikovurdering av områder med tanke på mislighet, styrking av områdekunnskap, etablering av treffpunkt med nasjonale og internasjonale aktører og formidling av resultater.

Tilsynsansvaret har blitt større og hver tilsynssak mer kompleks. Stiftelsestilsynets tilsyn og kontroll omfatter til dels komplekse problemstillinger som kan angå store økonomiske verdier. Effektivt tilsyn med stiftelser bidrar til å styrke legitimiteten til stiftelsesformen, noe som på sikt kan påvirke kapitaltilførselen til norske stiftelser og deres formål. Forsvarlig saksbehandling kan i enkelte tilfeller være svært ressurskrevende. Årsavgiften til stiftelser ble økt med virkning fra 1. januar 2014 for å styrke arbeidet med tilsyn og kontroll.

Klagesakene etter stiftelsesloven har blitt flere og mer omfattende. Et forslag om å opprette en stiftelsesklagenemnd har vært på høring. Stiftelsesklagenemnda skal avløse Nærings- og fiskeridepartementet som klageinstans for vedtak gjort av Stiftelsestilsynet.

Regjeringen legger vekt at regelverket på stiftelsesfeltet i størst mulig grad bidrar til å fremme stiftelsesformen, og vil vurdere om gjeldende regler gir hensiktmessige rammevilkår for norske stiftelser eller om det er nødvendig å foreta endringer.

Kap. 334 Film- og medieformål

Kapitlet omfatter driftstilskudd til de statlige virksomhetene Medietilsynet og Norsk filminstitutt. Kapitlet omfatter også tilskudd til audiovisuelle produksjoner, regional filmsatsing, kontingent for å delta i internasjonale programmer og andre tiltak på filmområdet.

Kulturdepartementet foreslår enkelte tekniske endringer i kapitlet f.o.m. 2015. Det har tidligere vært bevilget tilskudd som forvaltes av Norsk filminstitutt under post 50, 71 og 78. Departementet foreslår at de fleste tilskudd som forvaltes av Norsk filminstitutt samles under post 50. I tillegg foreslår departementet å flytte tilskudd til lokalkringkasting fra post 71 i dette kapitlet til nyopprettet post 74 Tilskudd til lokalkringkasting i kap. 335 Mediestøtte.

Mål for 2015

Bevilgningen under kapitlet bygger opp under departementets overordnede mål for film- og medieformål.

Målet for bevilgningene til filmformål er å legge til rette for

• et bredt og variert tilbud av høy kvalitet

• solid publikumsoppslutning

• en bærekraftig audiovisuell næring

Budsjettforslag 2015

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsmidler til Medietilsynet og Norsk filminstitutt. Videre finansierer bevilgningen nasjonale eksperter til EU-programmene, jf. post 75. Enkelte utredningsoppgaver mv. innenfor programkategori 08.30 kan også dekkes over denne posten.

Fra 2015 innføres nøytral merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer. Dette betyr at merverdiavgift skal belastes sentralt på Finansdepartementets budsjett, jf. omtale under punkt 1.3 i innledningen. For Medietilsynet og Norsk filminstitutt innebærer dette at 4,7 mill. kroner bevilges under Finansdepartementets budsjett. Netto vil dette ikke få noen budsjetteffekt for virksomhetene.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomhetene får i merinntekter under kap. 3334, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen under denne posten omfatter oppdragsvirksomhet ved Norsk filminstitutt og Medietilsynet. Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes oppdragsinntekter. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomhetene får i merinntekter under kap. 3334, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Fra 2015 innføres nøytral merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer. Dette betyr at merverdiavgift skal belastes sentralt på Finansdepartementets budsjett, jf. omtale under punkt 1.3 i innledningen. For Medietilsynet og Norsk filminstitutt innebærer dette at 90 000 kroner bevilges under Finansdepartementets budsjett. Netto vil dette ikke få noen budsjetteffekt for virksomhetene.

Post 50 Filmfondet, kan nyttes under post 71

Norsk filminstitutt fordeler midlene mellom ulike ordninger og tiltak. Norsk filminstitutt forvalter de statlige tilskuddsordningene til audiovisuelle produksjoner i henhold til gjeldende forskrifter.

Posten foreslås økt som følge av at bevilgningene for følgende formål flyttes til post 50:

• tilskudd til manuskriptutvikling (flyttes fra kap 334, post 71)

• innkjøpsordninger for norske filmer og dataspill til bibliotekene (flyttes fra kap 334, post 71)

• tilskudd til regionale filmtiltak for barn og unge (flyttes fra kap 334, post 78)

• diverse filmkulturelle tiltak og støtte til deltakelse på kurs (flyttes fra kap 334, post 78)

Regjeringen ønsker at maktspredning og mangfold skal styrkes gjennom desentralisering av beslutninger. Det legges derfor opp til at det er Norsk filminstitutt som selv skal fastsette fordelingen av midler mellom de ulike ordningene. Dette representerer også et forenklingstiltak i tilskuddsforvaltningen, samtidig som det gir rom for større fleksibilitet. Med bakgrunn i dette samles nå de de fleste av tilskuddene som forvaltes av Norsk filminstitutt på post 50.

Post 51 Audiovisuelle produksjoner

I avtale mellom Kulturdepartementet og TV 2 AS er det fastsatt at TV 2 AS skal betale et årlig vederlag til de tilskuddsordningene for audiovisuelle produksjoner som forvaltes av Norsk filminstitutt, jf. nærmere omtale under kap. 5568, post 72. Midlene forvaltes av Norsk filminstitutt og skal nyttes på samme måte som midlene under post 50, jf. omtalen ovenfor.

Post 71 Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50

Bevilgningsforslaget under posten omfatter tilskudd til

• filmfestivaler – 10,7 mill. kroner

• cinematek utenfor Oslo – 3,8 mill. kroner

• synstolking av norske filmer – 0,2 mill. kroner

Midlene gis som et engangstilskudd til Norsk kino- og filmfond. Midlene forvaltes av Film & Kino. Se omtale av tiltakene under programkategori 08.30.

Posten er redusert som følge av at midler til manuskriptutvikling og innkjøpsordningene for norske dataspill og filmer til bibliotekene foreslås flyttet til post 50, jf. omtale over. I tillegg er midler til lokalkringkastingsformål, som forvaltes av Medietilsynet, foreslått flyttet til kap. 335, post 74, jf. omtale der.

Post 73 Regional filmsatsing

Bevilgningen omfatter tilskudd til ulike regionale filmtiltak. Den regionale filmsatsingen er en del av den samlede nasjonale filmpolitikken.

De regionale filmsentrene skal benytte de statlige tilskuddene til utvikling og produksjon av kortfilm og dokumentarfilm, utvikling av dataspill, kompetansetiltak lokalt og tiltak for barn og unge. Et regionalt filmsenter må ha et etablert filmmiljø i regionen og lokal og regional politisk oppslutning.

Midlene til regionale filmsentre tildeles etter kriterier som ble fastsatt i 2012. 2015 er det første året kriteriemodellen fullt ut legges til grunn for fordeling av midler, etter en overgangsperiode med innfasing av modellen.

Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISF) har nasjonal status. Tildelingen til virksomheten blir derfor foretatt på særskilt grunnlag, og ikke ut fra de kriteriene som midler til de regionale filmsentrene fordeles etter.

De regionale filmfondene skal benytte de statlige tilskuddene til utvikling og produksjon av kinofilm, kortfilm, dokumentarfilm og tv-serier og til utvikling av dataspill. Det er en forutsetning for de statlige tilskuddene til regionale filmfond at regionene bidrar med minst like mye lokale/regionale fondsmidler. Tilskudd til regionale filmfond er en prøveordning som gjelder t.o.m. 2015, i påvente av den kommende stortingsmeldingen om film. Departementets fordeling av midler til filmfond i 2015 er basert på vurderinger av filmbransjens størrelse i regionen og fondets arbeid og resultater.

Tilskuddet til regionale filmsentre, regionale filmfond og Internasjonalt Samisk Filminstitutt kan ikke nyttes til drift.

Ordningen forvaltes av Norsk filminstitutt.

Departementet foreslår at bevilgningen på posten fordeles slik det framgår av tabellen.

Post 75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor, kan overføres

Bevilgningen dekker mediedelen av utgiftene til Norges deltakelse i EUs program for kultur og audiovisuell sektor, Kreativt Europa 2014–2020. Det vises også til kap. 320 post 75, hvor utgifter knyttet til norsk deltakelse i kulturdelen av EUs program finansieres. Kreativt Europa har som formål å fremme kulturelt og språklig mangfold i Europa, og å fremme europeisk kulturarv. I tillegg skal programmet bidra til å styrke konkurranseevnen til den kulturelle og kreative sektoren i Europa, og særlig audiovisuell sektor. Programmet har en samlet ramme på 1,46 mrd. euro og gir norske kultur- og medieaktører bedre finansierings- og utviklingsmuligheter. Kulturrådet og Norsk filminstitutt er kontaktpunkt for norske søkere.

Bevilgningen dekker også kostnader til EU-programmet Safer Internet 2009–2013, som Norge deltok i frem til programslutt ved utgangen av 2013. Selv om programmet er avsluttet, vil det fortsatt påløpe kostnader i forbindelse med programutbetalinger til løpende prosjekter (etterslep). Formålet med programmet var å fremme sikker bruk av Internett og annen kommunikasjonsteknologi blant barn og unge, og motkjempe ulovlig innhold og skadelig adferd ved bruk av ny teknologi. Disse aktivitetene er nå omfattet av forordningen om Connecting Europe Facility (CEF-Digital), som Norge deltar i gjennom Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Det tas forbehold om EUs endelige budsjettvedtak og endringer i utgiftene som følge av valutasvingninger.

Post 78 Ymse faste tiltak

Posten dekker ulike faste tiltak innenfor film- og medieområdet, bl.a. medlemskap i internasjonale programmer.

Gjennom Europarådet er Norge medlem av Det Audiovisuelle Observatoriet og filmstøtteordningen EURIMAGES, som gir tilskudd til europeiske samproduksjoner. Det totale budsjettet i EURIMAGES er i 2015 på 25,4 mill. euro. Norge har også tiltrådt Europarådets konvensjon om samproduksjon av film. Norske samproduksjoner under konvensjonen godkjennes av Norsk filminstitutt.

Nordisk Film- og TV-fond ligger under Nordisk Ministerråd og gir tilskudd til film og tv-produksjoner. Budsjettet for fondet er i 2015 på om lag 80 mill. kroner, hvorav 73,7 mill. kroner er produksjonstilskudd. Norge gir tilskudd til fondet via Kulturdepartementet, NRK og TV 2.

Posten foreslås redusert som følge av at tilskudd til regionale filmtiltak for barn og unge, diverse filmkulturelle tiltak og støtte til deltakelse på kurs foreslås flyttet til kap. 334, post 50. I tillegg er tilskudd til SSBs Mediebarometer og tilskudd til Medienorge flyttet til kap. 335, post 73 Medieforskning og etterutdanning. Tilskuddet til New Nordic Films, Nordiske Mediedager og Radiodagene foreslås avviklet.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2015 under denne posten framgår av vedlegg 1.

Rapport 2013

I det følgende rapporteres det på måloppnåelse på det audiovisuelle området. Målene gjelder audiovisuelle produksjoner som omfattes av Forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner.

Det er samlet sett departements vurdering at målene om tilbud, kvalitet, publikumsoppslutning og salgstall i stor grad ble innfridd i 2013, jf. rapportering nedenfor. Når det gjelder regjeringens mål om en bærekraftig audiovisuell næring viser en fersk analyse at det står dårlig til, jf. omtalen nedenfor og i programkategori 08.30.

Et bredt og variert tilbud av høy kvalitet på alle relevante visningsplattformer

Norsk filminstitutt (NFI) vektla i 2013 kunstnerisk kvalitet og ga større tilskudd til enkelte prosjekt. NFIs satsing på talentutvikling og internasjonalisering er også viktige kvalitetsdrivere. Den internasjonale interessen for norsk film er voksende, og norsk film konkurrerer om viktige internasjonale priser.

Premierefilmene i 2013 viser relativt god variasjon, både i sjanger, innspillingssted og kjønnsbalanse. De fleste filmene er innspilt helt eller delvis utenfor Oslo. Det var flere sterke sjangerfilmer i 2013 med gode besøkstall. De 24 kinofilmene fordeler seg på 7 sjangre.

NFI arbeidet i 2013 for å legge til rette for produksjon og utvikling av flere norske tv-drama av høy kvalitet, herunder tv-drama for barn og unge. NFI prioriterte norske tv-drama ved tildeling av midler og la særlig vekt på tv-drama i sin kompetansebygging. 13 prosjekter fikk utviklingstilskudd og 8 prosjekter fikk produksjonstilskudd, herunder henholdsvis ett og fire til tv-serier for barn og unge.

NFI har videre satset på utvikling av dataspill for å sikre at barn og unge får tilgang til spill av høy kvalitet basert på norsk språk og kultur. I 2013 økte støtten til dataspill med over 50 pst. fra 2012. NFI økte antallet tilskudd og ga større tilskudd til enkelte prosjekt. 31 spill fikk utviklingstilskudd og 25 spill fikk lanseringstilskudd, mot hhv. 23 og 5 i 2012. Videre arrangerte NFI dataspillkonvent for spillbransjen for å fremme kompetanseheving og nettverksbygging og «NM i gameplay» for å stimulere til kreativitet og nyskaping.

NFI formidler norske filmer gjennom dvd-utgivelser og nettbaserte filmtjenester som Filmarkivet.no og Filmrommet.no. Filmarkivet.no inneholder NFIs nasjonale digitale filmarkiv, sammen med Norgesfilms filmkatalog. Filmrommet.no er en abonnementstjeneste der filmene i Fimarkivet.no er tilrettelagt for undervisning på skoler, bibliotek og institusjoner. Bruken av NFIs nettbaserte tjenester er økende, fra om lag 6000 besøk i 2009 til om lag 30 000 besøk i 2013. En ny abonnementstjeneste er under utvikling, som vil gjøre tjenesten mer brukervennlig for privatmarkedet.

Publikumsoppslutning og internasjonal deltakelse

Norske filmer ble i 2013 sett av om lag 2,7 millioner tilskuere på kino. Dette er 500 000 flere enn året før, og nest beste publikumsoppslutning for norske filmer på kino siden 197510. Av de 25 filmene som hadde kinopremiere i 2013 var det kun to som ikke solgte mer enn 10 000 kinobilletter og dermed ikke kvalifiserte for utbetaling av etterhåndstilskudd. Nesten 23 pst. av kinobesøket var på norske filmer. Dette er en markant oppgang fra 2012 (17,9 pst. norskandel), selv med bare én premierefilm mer. Oppgangen henger i stor grad sammen med at det i 2013 kom flere norske barnefilmer på kino. Den mest sette filmen på norske kinoer i 2013 var en norsk barne- og familiefilm (Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa).

I 2013 ble det solgt om lag 860 000 eksemplarer av norske kinofilmer på dvd. Norskandelen på dvd-markedet anslås til 7,7 pst. Dette er en reduksjon fra 2011. Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til tallene for dvd-omsetning. Seertall for norske filmer som ses som klikkefilm kommer i tillegg.

Verdien av den norske filmeksporten er beregnet til 45 mill. kroner i 201111. Dette er en nedgang på 15,6 pst. fra 2010, da eksportverdien var 53,3 mill. kroner. Europa er det viktigste markedet for salg av norsk film, og står for 70 pst. av kjøpene.

Antall internasjonale priser til norske kinofilmer har ligget stabilt over tid, med en liten nedgang fra 2012 til 2013. 62 forskjellige norske spillefilmer ble i 2013 vist på filmfestivaler i 50 land, sammenlignet med 52 titler i 45 land i 2012.

Den audiovisuelle næringen

Ifølge en utredning fra ideas2evidenceav august 2014 er norsk filmbransje økonomisk lite robust og svært fragmentert. Den profesjonelle delen av den norske film- og tv-produksjonsbransjen består av om lag 1000 ansatte fordelt på drøyt 180 selskaper. Produksjonsselskapene omsatte i 2012 for nærmere 2,3 mrd. kroner. Dette representerer en økning på 55 pst. siden 2008. Lønnsomheten blant spillefilmprodusentene er lav, og opp mot halvparten av selskapene går i underskudd.

Bransjen har mellom 1500 og 2000 filmarbeidere. Dette omfatter samtlige fagfunksjoner utenom skuespillere. Flertallet av filmarbeiderne er frilansere, og oppdragsmengden er relativt stabil.

Distribusjonsleddet, som består av rundt 14 selskap med vel 100 ansatte, opplever synkende lønnsomhet og omsetning, og denne delen av bransjen har nedbemannet kraftig de siste årene.

Kap. 3334 Film- og medieformål