Del 3
Andre saker

8 Forenklingsarbeid, modernisering og bedre gjennomføringskraft

Frivillig sektor

Regjeringen har som mål å forenkle samhandlingen mellom det offentlige og frivillig sektor. Kulturdepartementet har gjennomført et prosjekt som skal forenkle barne- og ungdomsorganisasjonenes samhandling med det offentlige. På bakgrunn av prosjektets anbefalinger er det opprettet en nettside med oversikt over statlige tilskuddsordninger som er aktuelle for barne- og ungdomsorganisasjoner. Det er opprettet et årlig kontaktpunkt der forvaltere av statlige tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner møter representanter fra organisasjonene. En veileder for forenkling av tilskuddsordninger for barne- og ungdomsorganisasjoner ble ferdigstilt i begynnelsen av 2014. Med utgangspunkt i veilederen er alle departement bedt om å finne forenklingstiltak i tilskuddsordninger som er viktige for frivillige organisasjoner. Forenklingstiltakene skal senest ha effekt fra 2015. Kulturdepartementet vil synliggjøre tiltakene på egen nettside. Departementet vil videre iverksette en helhetlig gjennomgang av statlige tilskudd til frivillige organisasjoner. Gjennomgangen vil gi grunnlag for å vurdere om det er overlappinger og behov for samordning av tilskudd. Den vil dessuten gi nyttig oversikt over ordninger for frivillige organisasjoner.

Formålet med Frivillighetsregisteret er å forbedre og forenkle samhandling mellom frivillig virksomhet og offentlige myndigheter. Frivillighetsregisteret skal også bidra til å øke kunnskapen om frivillig sektor. I dag er mer enn 32 000 organisasjoner registrert. Gjennom Frivillighetsregisteret kan organisasjonene søke grasrotandel og momskompensasjon. Fra 2014 er også ordning for fordeling av tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner (gjelder nye søkere som fyller vilkårene) tilknyttet Frivillighetsregisteret.

Kulturdepartementet startet i 2012 et arbeid for å forenkle innrapportering av data til Frivillighetsregisteret. Arbeidet utføres i samarbeid med frivillig sektor. Arbeidet ventes ferdigstilt ved årskiftet 2014/15. Regjeringen foreslår fra 2015 å fjerne innmeldingsavgiften til Frivillighetsregisteret for å gjøre det enklere for mindre organisasjoner å registrere seg. Det er en overordnet målsetting at innrapportering av data til Frivillighetsregisteret skal være enklest mulig for organisasjonene, og at data fra registeret i større grad skal bli benyttet av forvaltningen og andre.

Regjeringen vil fjerne lov om registrering av innsamlinger og legge til rette for økt bruk av Frivillighetsregisteret. Hensikten er å gjøre reglene enklere og byråkratiet mindre for innsamlingsorganisasjonene. Innsamlinger til frivillige organisasjoner bidrar til å finansiere en rekke ulike formål og aktiviteter, og styrker organisasjonenes selvstendige stilling i samfunnet. Det foreslås på denne bakgrunn å videreføre støtten til det arbeidet innsamlingsorganisasjonene gjør for å bygge tillit hos giverne.

Reglene for momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner ble forenklet i 2013. Bl.a. er beløpsgrensen for krav om autorisert revisjon økt, og kravet til hvor lenge dokumentasjon må oppbevares er redusert. Dette har ført til at det er blitt enklere for små enkeltstående organisasjoner å søke om kompensasjon.

Norsk kulturråd

Fra og med budsjettåret 2015 foreslår Kulturdepartementet en omlegging av postene som forvaltes av det kollegiale organet Norsk kulturråd. Bevilgningen til Norsk kulturfond foreslås samlet under én post på hvert fagkapittel. Dette innebærer en avvikling av post 56 under kapitlene 320, 323 og 324. Samtidig foreslås også kap. 320, post 74 avviklet. Tilskudd til tiltak som i 2014 fikk tilskudd under post 74 og som egner seg for kunstfaglig vurdering, vil fra 2015 bli lagt til fondet. Øvrige tiltak på posten overføres til andre poster på statsbudsjettet eller til finansiering under spillemidlene. Endringene vil gi Norsk kulturråd større fleksibilitet i forvaltningen av fondsmidlene og gi rådet et bedre grunnlag for å se helhetlig på bruken av fondsmidlene, samt vurdere behovet for samordning og forenkling av tilskuddsordningene under fondet.

Norsk filminstitutt

Fra og med budsjettåret 2015 foreslår Kulturdepartementet at tilskuddsforvaltningen på filmområdet forenkles og gjøres mer fleksibelt ved at Norsk filminstitutt selv skal fastsette fordelingen av midler mellom sine tilskuddsordninger. Tidligere har fordelingen mellom ordningene blitt fastsatt av Kulturdepartementet i tildelingsbrevet til Norsk filminstitutt. Endringen vil gi Norsk filminstitutt frihet til å disponere midler etter behov og styrke fleksibilitet og effektivitet i tilskuddsordningene. I tillegg samles de fleste tilskuddene som forvaltes av Norsk filminstitutt på kap. 334, post 50.

9 Likestilling

Innledning

Likestillingsloven pålegger offentlige myndigheter en målrettet og planmessig pådriverrolle for likestilling på alle samfunnsområder. Alle departementer har et selvstendig ansvar for å fremme likestilling som en integrert del av politikken på sine fagområder.

Nedenfor følger en overordnet likestillingsrapportering for selskaper hvor Kulturdepartementet forvalter statens eierinteresser, departementets underliggende virksomheter og Kulturdepartementet.

Oppfølging av likestilling i eierskapsforvaltningen

Kulturdepartementet forvalter statens eierinteresser i ni selskap, hvorav fire heleide aksjeselskap og fem deleide aksjeselskap. Departementet følger aktivt opp kravet til kjønnsrepresentasjon i styrene for disse selskapene, og at kjønnsrepresentasjonen i styrene er i samsvar med selskapslovgivningens bestemmelser. Spørsmål om oppfølging av statens forventninger til selskapenes ivaretakelse av mangfold og likestiling tas opp i eierdialogen med selskapene.

Kjønns- og likestillingsperspektivet i budsjettet

Kulturområdet

Underliggende virksomheter på kulturområdet

Tabellen nedenfor gir en tilstandsrapport for likestillingsområdet for de underliggende virksomhetene på kulturområdet. For en nærmere redegjørelse vises det til de underliggende etaters årsrapporter for 2013.

Departementet mottar årlig rapport fra virksomhetene om status og eventuelle tiltak for likestilling.

Samlet sett har de underliggende virksomhetene på kulturområdet noen flere kvinnelige enn mannlige ansatte. Det er flere menn i lederstillinger.

Norsk kulturråd har langt flere kvinner enn menn i lederstillinger.

KORO er en kvinnedominert arbeidsplass med henholdsvis fire menn og ti kvinner i fast stilling ved inngangen til 2014. Tar man med alle 22 som har arbeidet i KOROs stab i 2013, er fordelingen seks menn og 16 kvinner. I 2013 har det vært en kvinne i lederstilling.

Rikskonsertene og Riksteatret jobber bevisst for å nå en jevn kjønnsfordeling i alle avdelinger og har totalt en jevn kjønnsmessig balanse. Det legges vekt på rekruttering av kvinner, særlig til de deler av virksomhetene der de er i mindretall.

Arkivverket arbeider aktivt for likelønn både gjennom lokale lønnsforhandlinger og i forbindelse med lønnsfastsetting ved tilsetting. Ved sammensetning av interne arbeidsgrupper og utpeking av prosjektledere legges det stor vekt på balansert kjønnsfordeling.

Nasjonalbiblioteket har en overvekt av kvinner totalt og en stor overvekt av kvinnelige ledere. Det er noe høyere gjennomsnittslønn hos menn enn kvinner totalt, noe som skyldes en overvekt av menn innen fagfeltene IKT og teknikk, som tradisjonelt har en høyere avlønning enn bibliotekfaglige stillinger. Likestilling mellom kjønnene er en viktig målsetting for lønnspolitikken ved Norsk lyd- og blindskriftbibliotek.

Språkrådet har en god fordeling av kvinner og menn på alle nivå i organisasjonen, bortsett fra ledergruppen, som i 2013 besto av tre menn og en kvinne.

Kunstinstitusjonene

Departementet har fra 2010 overført ansvaret for styreoppnevninger i region-/landsdelsinstitusjoner og knutepunktinstitusjoner til fylkeskommunene. For de styrene som departementet fortsatt har ansvar for oppnevning av, legges det vekt på kompetanse, kapasitet og relevant mangfold, herunder forskjeller i erfaringsbakgrunn, når departementet foreslår personer valgt inn i styrer. I forbindelse med oppfølgingen av kravet til kjønnsrepresentasjon i styrene arbeider departementet for mest mulig lik representasjon mellom kjønnene.

Departementet mottar rapport fra scenekunstinstitusjonene på kap. 324, post 01, 70 og 71 om hvordan årsverk fordeler seg på kjønn i ulike stillingskategorier. For 2013 viser rapporteringen at andelen kvinner i de kunstneriske lederstillingene teatersjefer/operasjef/ballettsjef er fra 2012 til 2013 økt fra 50 pst. til 57 pst. Fordi det her er snakk om bare 21 stillinger, som i tillegg er åremålsstillinger, vil kjønnsfordelingen lett kunne variere fra ett år til et annet. Innenfor de øvrige stillingsskategoriene er forholdet mellom kvinner og menn relativt stabilt med en overvekt av kvinner som administrative ledere.

Departementet mottar rapport fra orkestrene under kap. 323, post 70 og 71 om hvordan årsverk fordeler seg på kjønn i ulike stillingskategorier, For 2013 viser rapporteringen at menn er i flertall i alle posisjoner innenfor musikkfeltet. Dette er mest uttalt for sjefsdirigenter og daglig ledere. Departementet har bidratt finansielt til et forsøksprogram for rekruttering av kvinner til ledende stillinger innen scenekunst, musikk, film og TV. Programmet er nå gjennomført i to omganger, først i 2008–2009 og så i 2012–2013. Det siste programmet ble avsluttet i februar 2013. Videre oppfølging vil bli vurdert når evalueringsrapporten og styringsgruppens vurdering foreligger.

Museene

I museer som fikk tilskudd over kap. 328, post 70 samt Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design var andelen kvinner og menn i faste stillinger henholdsvis 54 og 46 pst. På ledernivå og i museenes styrer, inklusive varamedlemmer, var kvinneandelen 46 pst, mens 1 av 4 styreledere var kvinner.

Medieformål m.m.

I de underliggende virksomhetene under programkategori 08.30 Medieformål m.m. var kjønnsfordelingen slik blant ansatte i 2013:

Totaltallene for virksomhetene viser at minst halvparten av de ansatte er kvinner. I Norsk filminstitutt dominerer kvinnene på ledernivå. Det vises for øvrig til redegjørelse i de enkelte virksomhetenes årsrapporter.

Idrettsområdet

Kulturdepartementet støtter opp om likestillingsarbeidet innenfor idretten. Sentrale verdier for norsk idrett er frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. Likestilling mellom kjønnene er spesielt ivaretatt i lov for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). I § 2–4 Kjønnsfordeling heter det bl.a.:

«Ved valg/oppnevning av representanter til årsmøte/ting, samt medlemmer til styre, råd og utvalg mv. i NIF og NIFs organisasjonsledd skal det velges personer fra begge kjønn.»

Likestilling i idretten omfattes også av punkt 2.4 Inkludering i «Idrettsglede for alle, Idrettspolitisk dokument 2011–2015».

NIF har i flere sammenhenger vektlagt arbeidet med likestilling innenfor idrettsorganisasjonen. Dette har gitt seg uttrykk både i form av prioritering av aktiviteter for jenter og kvinner og gjennom arbeid for en jevnere kjønnsfordeling blant trenere og tillitsvalgte. En rekke særforbund arbeider aktivt for å aktivisere jenter og kvinner innenfor sine idretter.

Undersøkelser viser at barn og ungdom med innvandrerbakgrunn, spesielt jenter, i mindre grad er medlemmer av idrettslag enn gjennomsnittet i befolkningen for øvrig. Inkludering av innvandrerjenter i idretten prioriteres gjennom departementets ordning med tilskudd til inkludering i idrettslag.

Begge kjønn benytter alle typer idrettsanlegg. Det er anleggseier, i første rekke kommunene, som fordeler trenings- og brukstid.

Frivillighetsområdet

Kjønnsforskjellene i norsk frivillig organisasjonsliv synes å ha blitt mindre. Den siste forskningen på dette området er fra 2009. Hovedmønsteret er at yngre kvinner deltar mer enn yngre menn, mens eldre menn deltar mer enn eldre kvinner. Det har særlig vært en nedgang i andelen menn som gjør mye frivillig arbeid, dvs. mer enn en time i uka. Dermed har forskjellen i menns og kvinners totale bidrag blitt redusert. Data om kjønnsfordeling på ulike nivåer i lokalforeninger viser at kjønnsfordelingen i styrene har utjevnet seg noe i perioden 1999–2009. Antallet rene manns- og kvinnestyrer er betydelig redusert. Datamaterialet viser allikevel i sum at kvinnene er svakere representert på ledersiden enn blant styremedlemmene. Dette gjelder for samtlige organisasjonstyper. Innen 2015 vil det foreligge oppdatert informasjon om kjønnsfordeling i frivillig sektor.

Den norske kirke

Vurdering av likestillingssituasjonen mellom kjønnene for:

• Statsansatte prester

• Kirkerådet

• Bispedømmekontorene

Vurdering av likestilling på bakgrunn av kjønn

Kvinneandelen i presteskapet har økt jevnt de siste femten årene og var i 2013 passert 30 pst. Blant landets biskoper var andelen kvinner 33 pst. i 2013. Fortsatt er det forskjeller mellom bispedømmene, med lavest kvinneandel i bispedømmene på Vestlandet.

De kvinnelige prestene har en lønn som tilsvarer 98 pst. av mennenes lønn. Forskjellene i lønn skyldes først og fremst at det er flere menn med høy aldersansiennitet.

Kjønnsbalansen blant de ansatte på bispedømmekontorene og i Kirkerådet er samlet sett forholdsvis god, men det er betydelige forskjeller når man sammenligner på stillingsnivå. Tendensen er at jo høyere stillingskode, dess høyere er også andelen menn. Dette gir seg utslag i det totale lønnsnivået for kvinner når en ser den enkelte virksomhet under ett. Kvinner tjener 87 pst. av det menn gjør.

Sykefraværet er stabilt og gjennomgående lavt i alle de kirkelige virksomhetene. Med enkelte unntak er det prosentvise sykefraværet noe høyere blant kvinner enn blant menn.

Vurdering av likestilling på bakgrunn av etnisitet, religion og funksjonsnedsettelse

Den norske kirke er et trossamfunn, og kirkeloven § 29 setter krav om medlemskap i Den norske kirke for kirkelig tilsatte og ombud. Medlemskravet er ikke til hinder for å rekruttere prester med innvandrerbakgrunn og flerkulturell kompetanse, så lenge disse er ordinert til prestetjeneste i en evangelisk-luthersk kirke, jf. § 3 i forskrift om autorisasjon av prester i henhold til EØS-avtalen. Flere bispedømmer jobber aktivt med å rekruttere og legge til rette for prester med utenlandsk bakgrunn, da disse anses som en verdifull ressurs og avgjørende for å oppnå en tilfredsstillende prestedekning. I enkelte bispedømmer nærmer andelen prester med utenlandsk bakgrunn seg 20 pst. Oppfølging med hensyn til språk og kultur gir utfordringer som det tas tak i.

Kirkerådet har i samarbeid med KA, Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, utarbeidet en egen veiledningsplakat til arbeidsgiver om tilrettelegging av kirken som arbeidsplass for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Alle de kirkelige virksomhetene er IA-bedrifter, og det arbeides med tilrettelegging, både for personer som allerede er tilsatt i virksomhetene, og i forbindelse med rekruttering av nye tilsatte. Flere bispedømmer har prester med tilrettelagt tjeneste pga. funksjonsevne. For Den norske kirke er likestilling på bakgrunn av nedsatt funksjonsevne også aktuelt i forbindelse med kirkebyggenes tilgjengelighet. Alle nye kirker skal være universelt utformet.

Vurdere og iverksette tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering

De kirkelige virksomhetene styres gjennom valgte organer og oppnevnte styrer. Kirkerådet har satt som overordnet mål at kjønns- og likestillingsperspektivet skal innarbeides på alle nivåer og felter i kirken. Målet skal fremme en jevn kjønnsfordeling i kirkens rådsstruktur, i presteskapet og i kirkelige stillinger for øvrig.

Det er behov for fortsatt å ha oppmerksomheten rettet mot ulikheter i lønnsnivået på stillings- og virksomhetsnivå, og da særlig sett i relasjon til kjønnsbalansen innenfor de enkelte stillingskategorier.

Arbeidet med likestilling i departementet

Målsetting

Det er et mål for Kulturdepartementet å opprettholde en god kjønnsbalanse i de ulike stillingskategoriene. Departementet legger også vekt på å utjevne lønnsforskjeller mellom kjønnene.

Kjønnsfordeling lønn

Tabellen nedenfor viser stillinger og gjennomsnittlig brutto månedslønn fordelt på kjønn per 1. oktober 2013.

Det var per 1. oktober 2013 139 fast tilsatte i departementet, og kvinneandelen var på 64 pst.

Fordelingen av mannlige og kvinnelige tilsatte varierer mellom de ulike avdelingene og stillingskategoriene.

Departementets toppledergruppe består av ni personer, hvorav fem kvinner – én departementsråd, tre ekspedisjonssjefer og én kommunikasjonssjef. Assisterende departementsråd og de tre øvrige ekspedisjonssjefene i toppledergruppa er menn. Kvinneandelen blant mellomlederne var på 44 pst., en liten økning fra 2012.

Stillingsgruppene seniorkonsulent og førstekonsulent er kvinnedominerte.

Menn har en noe høyere gjennomsnittlig månedsfortjeneste enn kvinner hvis man ser departementet under ett. Det er hovedsakelig i stillingskategoriene avdelingsdirektør og seniorrådgiver at lønnsforskjellene er størst. Dog er ulikhetene i begge kategoriene noe redusert siden 2012. I rådgiverkategorien har kvinner en noe høyere gjennomsnittlig månedsfortjeneste enn menn.

Deltid

I 2013 var én kvinne og én mann tilsatt i 50 pst. stilling. 14 kvinner og 2 menn arbeidet i deltidsstillinger pga. midlertidig uførhet eller omsorg for barn.

Midlertidig tilsetting

Det var tilsatt 10 kvinner i midlertidige stillinger. Dette utgjorde en andel på 11 pst. av de kvinnelige tilsatte.

Antall menn i midlertidige stillinger var 1. Dette utgjorde en andel på 2 pst. av de mannlige tilsatte.

Legemeldt sykefravær

I 2013 var det legemeldte sykefraværet på 4,4 pst. for kvinner og 1,5 pst. for menn.

Etnisitet

I 2013 var det 4 personer som var innvandrere/norskfødte med innvandrerforeldre. Det utgjør 2,9 % av de tilsatte i departementet.

Tiltak for å fremme likestilling

Departementet har satt i gang tiltak for å oppnå bedre kjønnsbalanse i ulike stillingskategorier og dermed bidra til å utjevne lønnsforskjeller mellom kjønnene.

Det lokale lønnsforhandlingssystemet blir brukt bevisst for å utjevne lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Andre tiltak som blir benyttet for bedre likestilling i departementet er målrettet rekruttering og økt fokus på interne avansementsmuligheter for å jevne ut lønnsforskjeller mellom kjønnene.

Departementet arbeider med følgende tiltak:

10 Miljøomtale

Kulturdepartementets miljøprofil kan knyttes til miljøområdet «Verdifulle kulturminner og kulturlandskap».

Museumssektoren

Museenes bevarings- og formidlingsarbeid bidrar til å spre kunnskap om og opplevelse av sammenhenger og endringer i de natur- og kulturbaserte miljøer som omgir oss. Museumssektoren forvalter kulturminner i form av bygninger og anlegg. Det gjelder i hovedsak enkeltbygninger og bygningsmiljøer, men også tekniske og industrielle kulturminner, bergkunst og kulturlandskap. Over Kulturdepartementets budsjett gis det nå driftstilskudd til 65 konsoliderte museer i det nasjonale museumsnettverket.

Museene rapporterer om 5 000 kulturhistoriske bygninger i 2013. Vedlikehold av bygninger, anlegg og fartøy er en betydelig utfordring for museene, da det er et stort behov for vedlikehold og rehabilitering av de bygg og anlegg museene har ansvar for. I samarbeidsprosjekter mellom flere museer og Norsk kulturråd utvikles et bedre grunnlag for dokumentasjon og forvaltning, drift og vedlikehold av bygninger og anlegg.

Norsk kulturråd forvalter tilskuddsordningen for sikringstiltak ved museene. Over ordningen ble det i 2013 innenfor en ramme på 9,8 mill. kroner gitt tilskudd til 42 tiltak fordelt på 28 museer. Det gis tilskudd til å forebygge ødeleggelser ved blant annet brann, tyveri, hærverk og naturskade.

Fra 2014 har Kulturdepartementet opprettet en gaveforsterkningsordning for museer. Ordningen gjelder blant annet pengegaver for å sette i stand norske museumsanlegg.

Estetisk kvalitet i omgivelsene

KORO har innarbeidet miljøhensyn og miljøkrav i kunstprosjekter som institusjonen har ansvar for, bl.a. krav om begrensning av miljøbelastninger, reduksjon i bruk av helse- og miljøskadelige stoffer, miljøbevisst materialbruk og krav om å motvirke tap eller skade på verneverdige kulturminner.

De siste årene har interessen for og innsatsen på feltene arkitektur og design økt betraktelig. Visjonen for den statlige arkitekturpolitikken i 2013 var at god arkitektur skal bidra til velferd, bærekraft og verdiskaping og gi attraktive, funksjonelle og universelt utformede byggverk og omgivelser. 13 departementer samarbeidet om arkitekturpolitikken og bidro til å effektivisere og styrke den samlede innsatsen på arkitekturfeltet. Departementene deltok i oppfølgingen av en rekke tiltak på følgende seks innsatsområder:

• miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen

• byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet

• staten skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv

• kunnskap, kompetanse og formidling skal løfte arkitekturen

• staten skal være et forbilde

• norsk arkitektur skal være synlig internasjonalt.

Kulturdepartementet ledet og koordinerte arbeidet, og de enkelte departementer og deres underliggende etater var ansvarlige for oppfølgingen av tiltak. Norsk Form hadde en sentral rolle i oppfølgingen.

Den norske kirke

Den norske kirke ønsker å bidra til bevissthet om miljø, forbruk og rettferd og har ofte vært tidlig ute med å ta opp slike spørsmål. Allerede i 1969 vedtok Bispemøtet en uttalelse under overskriften «Forurensing av natur og folkeliv». Siden har kirken fulgt opp med flere klimapolitiske utspill og vedtak i Kirkemøtet, hvor en har ønsket å være en etisk premissleverandør i samfunnsdebatten.

I 2007 vedtok Kirkemøtet en tiårig bærekraftreform for endringer i kirke og samfunn. Året etter ble det besluttet at en vesentlig del av reformen skulle gjennomføres innenfor rammen av et økumenisk samarbeidsprosjekt mellom Norges kristne råd, Kirkens Nødhjelp og Den norske kirke. Prosjektet har fått navnet «Skaperverk og bærekraft», og målet er at det skal prege både det kirkelige mål- og strategiarbeidet og det konkrete arbeidet i virksomhetene.

Bærekraftreformen og engasjementet for å bidra til å fremme en ansvarlig miljø- og klimapolitikk, både i Norge og internasjonalt, har bl.a. medført at bærekraft, skaperverk og rettferdighet i dag står sentralt både i kirkens trosopplæring og i den nasjonale diakoniplanen for Den norske kirke. Internasjonalt deltar Den norske kirke aktivt i miljøarbeidet gjennom Mellomkirkelig Råd. Også Samisk kirkeråd er engasjert i nasjonale og internasjonale miljøspørsmål, spesielt der urfolks rettigheter er berørt.

Fokuset på miljøledelse gjennom «Grønne menigheter» og «Miljøfyrtårn» er sterkt i kirken, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Det er Kirkerådet som har utarbeidet bransjekravene for kirkelige organer/organisasjoner i samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn. På landsbasis pr. 31. desember 2013 var Kirkerådet og 9 av 11 bispedømmer sertifisert som miljøfyrtårn. Det samme var 37 menigheter og fellesråd. Grunnet mange små enheter (ca. 1200 menigheter og 430 kirkelige fellesråd) har det imidlertid vært ønskelig å finne et miljøledelsessystem som ikke krever en tredjepartssertifisering. Plakaten «Vår grønne menighet» ble derfor utviklet for over 10 år siden i et samarbeid mellom Grønn Hverdag i Stavanger og Den norske kirkes nord/sør informasjon og er grunnlaget for miljøledelsessertifiseringen som «Grønn menighet». På landsbasis pr. 31. desember 2013 var 238 menigheter sertifisert som grønne menigheter. Alle de elleve bispedømmerådene har i tillegg opprettet regionale ressursgrupper for miljø, forbruk og rettferd. Nettsiden www.gronnkirke.no fungerer som et felleskirkelig ressurssted for arbeidet med miljøledelse spesielt og miljø- og klimapolitiske utfordringer generelt.

Kirkebyggene og gravplassene er en del av vår felles kulturarv. De skal forvaltes med respekt for det formålet de skal tjene og i samsvar med sin kulturhistoriske betydning. I dette ligger bl.a. at kirkebyggene skal være tilfredsstillende sikret og vedlikeholdt. Det er kommunene og kirkelig fellesråd som har ansvaret for å sikre kirkebyggene et forsvarlig vedlikeholdsnivå. Statens oppgave er å veilede, stimulere og på annen måte legge til rette for at det lokale ansvaret for kirkebyggene blir ivaretatt.

Tilstandsvurderinger og undersøkelser har tidligere avdekket et betydelig etterslep i vedlikeholdet av kirkebyggene. Arbeidet med istandsetting av verneverdige og fredede kirkebygg har derfor vært intensivert de siste årene, spesielt gjennom rentekompensasjonsordningen for kirkebygg. Siden ordningen ble opprettet i 2005 er det gitt tilsagn om rentekompensasjon for en samlet investeringsramme på nærmere 3 mrd. kroner. Målet for ordningen er å stimulere til sikring og bevaring av kirkene, kirkenes utsmykning og inventar. Fredede og verneverdige kirker har prioritet. Tilstands- og vedlikeholdsnivået for kirkebyggene er nærmere omtalt under kap. 342.

Siden storparten av kirkene er eldre bygg, er det høye kostnader knyttet til oppvarming. Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) arbeider sammen med ulike aktører for å finne nye varmesystemer som både kan gi energisparing og gi et bedre bevaringsmiljø for bygg og interiør. Det er også etablert regionale energinettverk for kirkebyggere for å øke kompetansen på området. Bruk av den nasjonale kirkebyggdatabasens energimodul (driftet av KA) står sentralt i arbeidet.

Opplysningsvesenets fond (OVF) eier og forvalter en betydelig eiendoms- og bygningsmasse. Flere av de gamle prestegårdene er verdifulle kulturminner og kulturmiljøer. Presteboligene har et samlet areal (inklusive garasjer, uthus m.m.) på ca. 160 000 m², og det ble i 2013 brukt 83 mill. kr til drift, vedlikehold og rehabilitering, mot 93 mill. i 2012. OVF er også en av landets største skogeiere, med ca. 860 000 dekar skogareal, hvorav over halvparten av arealet er produktiv skog. Skogbruket skal drives på en miljøvennlig og bærekraftig måte, og bevaring av biologisk mangfold skal ha høy prioritet.

Staten har hatt ansvaret for gjenreisningen av Nidarosdomen siden arbeidet ble påbegynt i 1869. Det bygningsmessige vedlikeholdet og den kontinuerlige restaureringen ivaretas av Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR). Erkebispegården ble på 1980-tallet lagt inn under NDRs forvaltningsansvar. Det kontinuerlige vedlikeholdet av Nidarosdomen og Erkebispegården er ikke først og fremst miljømotivert. Anleggene har imidlertid stor kulturminneverdi, og sikring og vedlikehold av disse er derfor av betydning for forvaltningen av denne kulturarven. NDR har også en overordnet oppgave i å holde vedlike og føre videre våre unike håndverkstradisjoner, og utvikle disse. NDR har satt seg som mål å være en pådriver i samarbeidet mellom ulike aktører med tanke på å ha bærekraftige håndverksmiljøer som kan forvalte den store nasjonale antikvariske bygningsarven.

Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet

Et vilkår for å motta tilskudd av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er at det foreligger en idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning. Departementet utfører slik forhåndsgodkjenning av større idrettsanlegg. I tillegg til det idrettsfunksjonelle skal arkitektur og miljømessige forhold vurderes. Søkerne skal redegjøre for miljøforhold innenfor områdene miljøstyring, materialvalg, energi, avfall, transport og naturinngrep.

Departementet har foretatt idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av større idrettsanlegg, hvor miljømessige forhold er vurdert. Departementet er opptatt av at miljøforhold vektlegges også når det gjelder mindre anlegg for idrett og fysisk aktivitet.

Miljøansvar i offentlig sektor

Kulturdepartementet har som mål å gjennomføre sine oppgaver med så liten miljøpåvirkning som mulig. Miljøhensyn skal ivaretas i planlegging og gjennomføring av alle innkjøps-, drifts- og produksjonsaktiviteter. Departementet arbeider med bevisstgjøring og forståelse for god miljøledelse. Kulturdepartementet foretar avrop på rammeavtaler fra leverandører som er miljøbevisste.