Programkategori 00.10 Det kongelige hus

Utgifter under programkategori 00.10 fordelt på kapitler

Allmenn omtale

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for bevilgningene til Kongehuset. Bevilgningene under kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen, post 50 Det kongelige hoff og kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen, post 50 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessens stab mv. benyttes i hovedsak til drift og offisielle oppgaver for Kongehuset. Kap. 1, post 50 benyttes både til kongeparets og kronprinsparets offisielle oppgaver. I tillegg til bevilgningene under kap. 1 og kap. 2 blir følgende midler foreslått til kongelige formål i 2015:

Programkategori 13.00 Administrasjon og fellestjenester mv.

Utgifter under programkategori 13.00 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.00 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Programkategorien omfatter drift og administrasjon av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og utgifter til felles forsknings- og utredningsoppgaver innenfor departementets fagområder. I tillegg omfatter programkategorien enkelte fagområder.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for den sentrale arbeidsgiverfunksjonen i staten. Departementet har kompetanse til å inngå og plikt til å forhandle om tariffavtaler med hovedsammenslutningene i staten. Den sentrale overordnede arbeidsgiverpolitikken angir mål og setter rammer for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret lokalt.

Departementet har ansvar for partiloven og forvalter tilskudd til de politiske partiene.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for arbeid med regjeringsbyggene, herunder gjenoppbygging etter 22. juli 2011. Departementet har også ansvar for arbeidet med å sikre felles bygningsmasse, fellesområder og utendørsområder for alle departementsbygg med unntak av Forsvarsdepartementet og Statsministerens kontor i nåværende lokaler. Departementet har tilsvarende ansvar for sikkerhetsarbeidet i regjeringens representasjonsanlegg. Det enkelte departement har ansvar for det interne sikringsarbeidet, eksempelvis korrekt oppbevaring av graderte dokumenter. Videre har departementet ansvar for fellestjenester for departementsfellesskapet.

Sikkerhets- og fellestjenestene ivaretas av Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). DSS, som endret navn fra Departementenes servicesenter fra 1. januar 2014, skal legge til rette for effektiv, sikker og framtidsrettet virksomhet i departementene.

Utviklingstrekk og utfordringer

Etter angrepet på regjeringskvartalet 22. juli 2011 har flere departementer fått lokaler utenfor regjeringskvartalet. Nye lokaliteter, brukertilpasning i allerede innflyttede lokaler, tekniske sikringstiltak, infrastruktur, styrket person- og bagasjekontroll, kjøretøykontroll med videre skaper omfattende og nye utfordringer for DSS.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Hovedmål 1 Arbeidsgiverpolitikken bidrar til at virksomhetene er moderne og attraktive arbeidsgivere som oppnår gode resultater

Regjeringens ambisjon er at den sentrale arbeidsgiverpolitikken utvikles i dialog med virksomhetene, og at den skal fremme arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre virksomhetene, oppgaveløsningen og tjenestene til brukerne. Virksomhetene må føre en aktiv lokal personal- og lønnspolitikk som er tilpasset deres særpreg og som fremmer måloppnåelse.

Rapport

Lønnsoppgjørene i staten er holdt innenfor forsvarlige økonomiske rammer, og medarbeiderne i staten har hatt en lønnsutvikling på linje med andre sektorer de senere årene.

Regjeringen har prioritert kompetansearbeidet i staten og satt i gang en felles satsing på digital opplæring. Dette er viktig for å sikre at medarbeidere og ledere utvikler sin kompetanse og at statlige virksomheter har riktig kompetanse for å oppnå gode resultater og nå sine mål. Virksomhetene rapporterer også at de som hovedregel får rekruttert personer med etterspurt kompetanse til utlyste stillinger.

Medarbeiderundersøkelsen i staten, som ble lagt fram i juni 2013, viser at ansatte i staten er engasjerte, godt fornøyd med innholdet i jobben og stolte over arbeidsplassen sin. Det er framgang på alle områder sammenliknet med tidligere undersøkelser i 2007 og 2009. Statlige ansatte opplever i særlig høy grad sine jobber som meningsfulle med et klart samfunnsnyttig formål.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har høy oppmerksomhet på fornying og forenkling i arbeidet med utvikling av avtaleverket. Et godt eksempel på dette er den nye særavtalen om dekning av utgifter til reiser og kost innenlands, som gjelder fra 1. januar 2015. To tidligere særavtaler er slått sammen, og antall satser er redusert. Samtidig er formidlingen av avtale- og regelverket i staten forbedret ved at Statens personalhåndbok nå er tilgjengelig i Lovdata.

Strategier og tiltak

Den sentrale arbeidsgiverpolitikken vil kommende år ha særlig oppmerksomhet på videreutvikling av lønns- og forhandlingssystemet i staten, arbeidet med ledelse og det sentrale kompetansetilbudet til medarbeiderne. Regjeringen vil videreutvikle trepartssamarbeidet. Mer makt og større ansvar bør delegeres til de lokale partene.

Lønnsoppgjørene i det statlige tariffområdet danner norm for lønnsutviklingen i offentlig sektor som helhet. Lønnsoppgjøret 2015 skal føres på grunnlag av den alminnelige økonomiske situasjonen og utsiktene på forhandlingstidspunktet. Lønnsoppgjøret må være innenfor en forsvarlig økonomisk ramme som trygger norske arbeidsplasser og styrker konkurransekraften for norske bedrifter. Den nominelle lønnsutviklingen for tilsatte i det statlige tariffområdet skal vurderes i forhold til arbeidslivet for øvrig. Videre må lønns- og arbeidsvilkår i staten gjøre det mulig å rekruttere og beholde medarbeidere med høy kompetanse.

Sentrale særavtaler utfyller hovedtariffavtalen og skal sikre behovet for egne lønns- og arbeidsvilkår for spesielle grupper og situasjoner. Flere av statens sentrale særavtaler skal reforhandles i 2015. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil gjennomgå avtalene blant annet med sikte på fornying, forenkling og forbedring. Departementet vil også bidra til å styrke forståelsen og praktiseringen hos brukerne. Gjennomgangen må skje i dialog med hovedsammenslutningene. Departementet vil sammen med hovedsammenslutningene nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan arbeidstidsordningene i staten best kan sikre fleksibilitet, gode arbeidsforhold inkludert HMS og tilpasses virksomhetenes utfordringer fremover.

Program for bedre styring og ledelse i staten skal bidra til utvikling av og økt gjennomføringskraft i forvaltningen. Statlige ledere som tar ansvar og utnytter sitt handlingsrom er ett av målene. Tydelige krav og forventninger til ledere, etablering av nettverk og møteplasser og et strategisk utviklingsprogram for ledere står sentralt i arbeidet. Kompetanseutvikling for toppledergrupper skal tilbys et utvalg av virksomheter i 2015 og fungere som en pilot for framtidige tilbud i staten.

Kompetansearbeidet i staten skal styrkes, blant annet gjennom satsing på felles digital opplæring. Departementet vil oppmuntre og være pådriver for at virksomhetene i større grad tar i bruk digitale læringsformer og kombinerer dette med tradisjonelle måter å drive opplæring.

Antall lærlinger i statlige virksomheter skal øke. Det skal i løpet av 2015 vurderes om Opplæringskontoret for statlige virksomheter i Oslo og Akershus (OK stat) skal videreføres.

Statlige virksomheter skal rekruttere bredt og ikke overse kompetanse. En partssammensatt arbeidsgruppe har foreslått tiltak som kan bidra til å øke andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i statlig sektor. Departementet vil følge opp gruppens rapport og vurdere tiltak som kan gjennomføres som en del av den sentrale arbeidsgiverpolitikken.

Resultat på de tre delmålene i intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) skal oppnås i virksomhetene. Departementets rolle er å støtte virksomhetene gjennom oppfølging av igangsatte prosjekter, informasjon, læringsoverføring og konferanser. Samarbeidet med hovedsammenslutningene skal videreutvikles. Våren 2015 er det oppstart for et nytt kull i traineeprogrammet for personer med nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning.

Departementet tar sikte på å gjennomføre en ny medarbeiderundersøkelse i staten. Den vil utgjøre et viktig kunnskapsgrunnlag for å videreutvikle statens arbeidsgiver-, personal- og ledelsespolitikk og arbeidet i Program for bedre styring og ledelse.

Arbeidslivet reguleres av ulike lover. Dette bidrar til unødig kompleksitet og ressursbruk. Departementet vil derfor arbeide for å harmonisere tjenestemannsretten med regelverket som gjelder i arbeidslivet forøvrig.

Åpenhet og gjennomsiktighet er stadig viktigere for at innbyggerne skal ha tillit både til forvaltningen og politikerne. Overganger mellom næringsliv, politikk og organisasjonsliv er positivt, men det er viktig å sikre ryddighet og unngå interessekonflikter. Departementet vil derfor lovfeste gjeldende retningslinjer for karantene i en felles lov for politikere og embets- og tjenestemenn.

For å forenkle, fornye og forbedre de offentlige tjenestene har Kommunal- og moderniseringsdepartementet invitert hovedsammenslutningene til å samarbeide om prøveprosjekter i statlig forvaltning. Slike prosjekter er ønskelig for å prøve ut nye tiltak for å redusere sykefraværet, legge til rette for mer kompetanseutvikling, sikre hensiktsmessige arbeidstidsordninger og videreutvikle arbeidsmiljøet i virksomhetene.

Hovedmål 2 De politiske partiene har økonomiske midler til å løse sine kjerneoppgaver

Regjeringen vil bidra til at de politiske partiene har økonomiske midler til å løse sine kjerneoppgaver. Det vises til nærmere omtale av tilskudd til politiske partier under kap. 520.

Hovedmål 3 Utvikle og levere effektive og sikre tjenester med riktig kvalitet til departementsfellesskapet

For å legge til rette for et godt kunnskapsgrunnlag for Regjeringens politikk, og for å kunne iverksette politikken på en effektiv måte, må det utvikles og leveres effektive og sikre fellestjenester med riktig kvalitet til departementsfellesskapet.

Rapport

I 2013 har flere departementer fått nye lokaler utenfor regjeringskvartalet og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) har bistått med å etablere løsninger for sikkerhet, IKT og fellestjenester. DSS har også levert ekstra tjenester til departementsfellesskapet i forbindelse med regjeringsskiftet 2013.

Arbeidet med analyse og planlegging innenfor vakt- og sikringsområdet er styrket, og det er etablert ordninger for kompetanseheving og øving som en del av turnus for vaktpersonell. DSS har også videreutviklet rutiner og prosedyrer for informasjonssikkerhet, og kompetansen på området er styrket.

DSS har utredet en ny IKT-løsning for departementene og Statsministerens kontor. Det ble utarbeidet et sentralt styringsdokument som ble ferdigstilt i august 2013. Styringsdokumentet var gjenstand for ekstern kvalitetssikring (KS2) og ble sluttført våren 2014. På bakgrunn av KS2-rapporten anbefales det ikke å gå videre med prosjektet slik det var innrettet i styringsdokumentet.

DSS leverer tjenester i henhold til tjenesteavtaler med departementene. Med utgangspunkt i sikkerhet, økonomi og beredskap vurderes fellestjenestene kontinuerlig.

I 2013 gjennomførte DSS en brukerundersøkelse av kundetilfredsheten. Med utgangspunkt i brukerundersøkelsen har DSS arbeidet med å videreutvikle IKT-løsningen, styrket kommunikasjonen med departementene, bedret effektiviteten og kvaliteten ved flere tjenester.

DSS har bidratt til å effektivisere departementenes drift ved sentralisering av relevante tjenester. Sentralisert tjenesteyting bidrar til økt sikkerhet, effektivitet og samordning, og gjør at departementene i større grad kan konsentrere seg om sine primæroppgaver.

Prosjekt Standard kontoplan er gjennomført i tråd med innføringsavtale med departementene og Direktoratet for økonomistyring. En ny fellesstandard kontoplan legger til rette for bedre og mer detaljert regnskapsinformasjon. Det kan gi bedre styringsinformasjon på tvers av virksomhetene, og forbedre styringsmulighetene.

DSS startet i 2013 nyutvikling av nettstedet regjeringen.no. Det ble gjennomført grunnleggende tekniske endringer som er nødvendige for den nye versjonen av nettstedet. Prosjektet er planlagt ferdigstilt innen 1. januar 2015.

DSS legger til rette for miljøvennlig drift og tjenester i departementsfellesskapet, og arbeider med innføring av et felles miljøledelsessystem for egen virksomhet og departementene i henhold til kravene i Eco Management and Audit Scheme (EMAS).

Strategier og tiltak

For å utvikle og levere effektive og sikre tjenester med riktig kvalitet til departementsfellesskapet, skal Kommunal- og moderniseringsdepartementet og DSS løpende vurdere behov for nye tjenester og endring eller nedleggelse av eksisterende tjenester.

DSS skal bidra med å legge til rette for gode sikkerhets- og fellesløsninger i det nye regjeringskvartalet. Videre skal det utvikles digitale tjenester med bruk av standardiserte løsninger og verktøy, som kombinerer sikkerhet og funksjonalitetsbehov på en egnet måte.

Kravene til beredskap, fysisk sikkerhet og informasjonssikkerhet skal ivaretas i alle tjenesteområder. DSS skal tilrettelegge for effektive formidlings- og kommunikasjonskanaler.

Hovedmål 4 Et utviklingsorientert og effektivt faglig sekretariat for politisk ledelse

Kommunal- og moderniseringsdepartementets administrasjon skal være et utviklingsorientert og effektivt faglig sekretariat for departementets politiske ledelse. Departementet skal bistå både i utviklingen og gjennomføringen av Regjeringens politikk på departementets ansvarsområder. Departementet skal være en tydelig og forutsigbar forvalter av gjeldende lover, regler og tilskuddsordninger.

Administrasjonen skal sikre en effektiv ressursforvaltning på departementets forvaltningsområde. Kunnskapsutvikling, faglig kompetente ansatte, gode rutiner for saksbehandling, samordning med andre departementer, resultatorientert styring av virksomheten i departementet og underliggende etater samt synliggjøring av politikk og regelverk er viktig for å oppnå dette.

Administrasjonen skal fortløpende vurdere forbedringer av styringssystemene, sikre en god internkontroll og ha en hensiktsmessig bruk av ny teknologi.

Departementet er opptatt av et godt arbeidsmiljø og å forebygge sykefravær. Departementet legger stor vekt på å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere. Det er også et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne.

Informasjonsformidling og dialog med brukere og samarbeidspartnere er en sentral oppgave for å formidle de politiske målene og resultatene.

Hovedmål 5 Et nytt, effektivt regjeringskvartal med nødvendig sikkerhet

Rapport

Regjeringen valgte i mai 2014 hovedkonsept for den videre planleggingen av nytt regjeringskvartal, Konsept øst. Konseptet innebærer at regjeringskvartalet skal bygges mellom Akersgata og Møllergata. Denne løsningen gir mulighet for utvidelse nordøst mot Hammersborg for å kunne dekke eventuelle fremtidige behov for utvidelse. Regjeringen ønsker en konsentrert utbygging for å utnytte arealet best mulig i det eksisterende regjeringskvartalet. Det legges opp til at Akersgata på sikt åpnes for trafikk. Utbyggingen skal ikke gi endrede krav til Ring 1. Det nye regjeringskvartalet skal inkludere Statsministerens kontor og alle departementene unntatt Forsvarsdepartementet. Det er også planlagt at DSS skal inn i det nye regjeringskvartalet.

Regjeringen legger opp til at Høyblokka og den åpne plassen mot Akersgata bevares. Det tas også sikte på å bevare den integrerte kunsten i Høyblokka. Regjeringen åpner for tilbygg/utvidelser av Høyblokka og høyere bygg bak Høyblokka. Y-blokka, S-blokka og R4 rives. De to store integrerte kunstverkene i Y-blokka skal tas vare på, og videre bruk skal avklares senere.

Regjeringskvartalet planlegges med ambisiøse miljømål og høy grad av energieffektivitet slik at det ved planleggingen er på høyde med beste praksis for miljøvennlige bygg og uteområder i et livsløpsperspektiv. Det legges opp til bærekraftig, samfunnsøkonomisk lønnsom og kostnadseffektiv ressursbruk.

Regjeringskvartalet skal ha en representativ arkitektonisk kvalitet som speiler dets symbolfunksjon og norske verdier. Byggene skal være tuftet på kvalitet, varighet og nøkternhet.

Det planlegges for 5 700 arbeidsplasser i det nye regjeringskvartalet. Aktivitetsbasert arbeidsplassutforming legges til grunn for kontorløsningene. De ansatte skal ha muligheter for ulike arbeidsstasjoner som stillerom, prosjekt- og teamrom med mer tilpasset arbeidsoppgavene. Det legges til grunn at alle skal ha faste arbeidsplasser.

Regjeringen vil vurdere om regjeringskvartalet kan bygges ut i etapper med gradvis innflytting.

Departementet har satt i gang en rekke prosesser knyttet til planlegging, organisering og gjennomføring av det videre arbeidet med nytt regjeringskvartal.

Høsten 2014 starter arbeidet med ny teknisk infrastruktur, med riving av S-blokka som en del av dette arbeidet.

Oppdrag knyttet til oppstart av rom- og funksjonsprogram ble gitt Statsbygg sommeren 2014. Programmet skal identifisere funksjoner, rom og arealer som det nye regjeringskvartalet trenger for å bli en god og fremtidsrettet arbeidsplass. I dette arbeidet legges det vekt på bred deltakelse fra de ansatte og deres tillitsvalgte.

Videre fikk Statsbygg i oppdrag å starte arbeidet med planprosessen. Første fase i arbeidet med en statlig reguleringsplan er utarbeidelse av forslag til planprogram som skal ligge til grunn for arbeidet med reguleringsplanen. Dette påbegynnes høsten 2014. I planprogrammet beskrives formål, rammer og premisser for planarbeidet, opplegg for medvirkning og behovet for utredninger.

Strategier og tiltak

Kommunal- og moderniseringsdepartementet er ansvarlig for gjennomføringen av arbeidet med nytt regjeringskvartal. Statsbygg har på vegne av departementet fått omfattende oppgaver i gjennomføringen av prosjektet.

Planprogrammet skal sendes på alminnelig høring i første del av 2015. Reguleringsplanen skal omfatte utviklingsområdet for regjeringskvartalet frem til 2064. Det innebærer regulering av flere kvartal der byggenes plassering, høyder og volumer, samt byggenes forhold til offentlige plasser og gatestrukturer avklares.

Gjennom parallelloppdrag innhentes det ulike skisser til utforming av området, og Departementet vil stå fritt til hvordan bidragene fra denne idéfasen kan brukes i det videre arbeidet med reguleringsplanen.

Det framtidige regjeringskvartalet skal utvikles på grunnlag av en statlig reguleringsplan. Kommunal- og moderniseringsdepartementet er planmyndighet for den statlige reguleringsplanen, jf. plan- og bygningsloven § 6-4.

Etter at reguleringsplanen er vedtatt kan det bli aktuelt å gjennomføre arkitektkonkurranser for å utforme bygningene basert på de føringer som ligger i reguleringsplanen.

Programkategori 13.25 Fylkesmannsembetene

Utgifter under programkategori 13.25 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.25 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. Fylkesmannens ansvar er fastsatt i Instruks for Fylkesmenn1.

Fylkesmennene skal formidle og samordne nasjonal politikk overfor kommunene og sikre grunnleggende rettssikkerhetshensyn for innbyggere og næringslivet. Fylkesmannen har gjennom sin brede sektorkompetanse og kunnskap om regionale og lokale forhold en viktig funksjon knyttet til å formidle hvordan nasjonal politikk virker lokalt og regionalt.

Sektorrollen

Fylkesmannen utfører sektoroppgaver på sentrale samfunnsområder på vegne av flere departementer. De enkelte departementene har direkte instruksjonsmyndighet overfor fylkesmannen på sitt ansvarsområde. Som sektormyndighet skal Fylkesmannen gjennom veiledning, dialog og tilsyn med kommunene og fylkeskommunene medvirke til å iverksette nasjonal politikk. Fylkesmannen skal også veilede og formidle kunnskap om gjeldende lover og forskrifter på kommunalrettens område.

Samordning

Fylkesmannen har en sentral rolle som samordningsorgan for staten på regionalt nivå. Fylkesmannsembetet er det eneste regionale organet med fullmakt til og forventning om å ta samordningsinitiativ overfor andre statlige etater på samme nivå. Oppgaven er i hovedsak begrunnet ut fra ønsket om en effektiv statsforvaltning, og handler om statens evne til å realisere nasjonale mål på tvers av nivåer og sektorer og samordning av statens styring av kommunene. Kommuneloven kapittel 10 A gir også Fylkesmannen rollen som samordner av statlig tilsynsvirksomhet som retter seg mot kommunene. Fylkesmannen skal se til at den fagbaserte styringen av kommunene ikke blir sterkere enn det er hjemmel for i lovgivningen eller vedtak og retningslinjer gitt av Storting og regjering.

Rettssikkerhet

Fylkesmannen er klagemyndighet for kommunale enkeltvedtak og tilsynsmyndighet etter særlovgivningen. Dette utgjør hovedelementene i Fylkesmannens rettssikkerhetsfunksjon. Det gjelder i forholdet mellom kommunene som offentlige utøvende myndighetsorgan, og innbyggerne og næringslivet som mottakere av kommunale tjenester og vedtak.

Informasjon, initiativ og forslag

Fylkesmannen skal virke til gagn og beste for fylket ved å ta de initiativ som er påkrevd, og fremme forslag til løsning av oppgaver i den utstrekning fylkesmannen finner det nødvendig eller formålstjenelig. Fylkesmannen skal videre holde regjeringen og sentraladministrasjonen orientert om viktige spørsmål i fylket og rapportere til sentralt nivå om kommunenes oppfølging av statlige mål og prioriteringer. Fylkesmannen skal formidle informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige organ om forhold som antas å berøre deres virksomhet.

Utviklingstrekk og utfordringer

Regjeringen ønsker en offentlig sektor som fremmer demokrati og rettssikkerhet og står for faglig integritet og effektivitet.

Fylkesmannen har god kunnskap om utfordringene i det enkelte fylket og om den enkelte kommunes situasjon. I Regjeringens kommunereform vil Fylkesmannen ha en rolle som tilrettelegger og koordinator i de prosessene som skal gjennomføres lokalt/regionalt. Dette er nærmere beskrevet i kommuneproposisjonen for 2015.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet er spesielt opptatt av å legge til rette for god helhetlig styring og utvikling av embetene. Styring av embetene skal fornyes, forenkles og forbedres for å sikre gode offentlige tjenester, effektiv nasjonal styring der dette er nødvendig og samtidig understøtte prinsippene om lokaldemokratiet. Digitalisering av tjenestene vil være et viktig virkemiddel i dette arbeidet.

Mål, strategier og tiltak

Fylkesmannen gjennomfører og samordner statlig politikk i fylket og sikrer grunnleggende rettssikkerhetshensyn for innbyggerne og næringslivet. Sektormål for de følgende overskriftene er å finne i de respektive departementenes egne fagproposisjoner.

Levende lokaldemokrati

Alle landets kommuner er invitert til å delta i prosesser for å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Regjeringen ønsker at Fylkesmannen skal ha en sentral rolle i gjennomføringen av kommunereformen og ser det som hensiktsmessig at Fylkesmannen samarbeider med KS regionalt om gjennomføringen. Flertallet i kommunal- og forvaltningskomitéen var i Innst. S 300 (2013–2014) om kommuneproposisjonen 2015 positive til at fylkesmennene og KS får viktige roller i reformen.

Detaljert statlig styring reduserer kommunenes muligheter til å tilpasse tjenestene til lokale utfordringer og behov. Fylkesmannen skal ivareta det tverrsektorielle samordningsansvaret i forholdet mellom regional statsforvaltning og kommunene. Gjennom kommunerettet samordning skal Fylkesmannen skape en større grad av helhet i den statlige styringen av kommunene, i tillegg til å synliggjøre det lokale handlingsrommet.

Fornye, forenkle og forbedre offentlige tjenester

Regjeringen er opptatt av å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Regjeringen ønsker å bidra til at kommunene kan tenke nytt og at det utvikles innovative løsninger for de ulike utfordringene samfunnet står overfor. I 2015 kan kommuner som ønsker å prøve ut innovative tiltak, søke Fylkesmannen om skjønnsmidler til innovasjons- og fornyingstiltak.

Med grunnlag i kommuneloven kapittel 10 A skal Fylkesmannen samordne statlig tilsyn med kommunene og innrette eget tilsyn på en måte som bidrar til læring og forbedring av tjenestene.

Det er et overordnet nasjonalt mål at kommunene utvikler en bærekraftig og fornuftig økonomiforvaltning. Fylkesmannen skal veilede og formidle kunnskap om regelverk på økonomi, planlegging og rapportering til kommunene. Kommuner i register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) og andre kommuner i økonomisk ubalanse skal følges opp spesielt.

Et velferdsløft

Regjeringen vil gjennomføre et velferdsløft som sikrer at alle som trenger det, får helse- og omsorgstjenester av god kvalitet til rett tid. Regjeringen vil også tette hull i det sosiale sikkerhetsnettet, slik at alle får gode muligheter til å mestre hverdag, utdanning og jobb. Fylkesmannen skal bidra til å gjennomføre nasjonal politikk i helse- og omsorgssektoren regionalt og til å iverksette sektorpolitikken gjennom kommunene.

Fylkesmannen skal bidra til kompetanse- og kvalitetsutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Ved bruk av tilsyn, klagesaksbehandling og veiledning skal Fylkesmannen bidra til at innbyggerne får de tjenestene de har krav på.

Fylkesmannen skal følge utviklingen i samhandlingsreformen. Fylkesmannen skal følge opp reformen gjennom informasjon, råd og veiledning overfor kommunene og spesialisthelsetjenesten og ved å bidra til erfaringsoverføring og samarbeid mellom kommuner og helseforetak.

Fylkesmannen skal i 2015 fortsette gjennomføringen av det landsomfattende tilsynet med samhandling om utskrivning av pasienter fra sykehus til kommune.

Fylkesmannen skal bidra til at tiltakene i Omsorgsplan 2015 og Omsorgsplan 2020 blir fulgt opp som en helhetlig plan. Fylkesmannen skal samarbeide med blant annet KS og Husbanken der dette er nødvendig.

Fylkesmannen skal medvirke til at hensynet til befolkningens helse forankres i ordinære plan- og styringssystemer. Fylkesmannen skal ivareta folkehelsehensyn innenfor alle områder der Fylkesmannen har myndighet, herunder gjennom samordning av statlige styringssignaler til kommunene.

Fylkesmannen skal også i 2015 ha en sentral pådriverrolle overfor regionale aktører innenfor rusfeltet og psykisk helse. Regjeringen vil styrke innsatsen på psykisk helse og rusfeltet, blant annet gjennom en ny opptrappingsplan for rusfeltet. Fylkesmannen skal ha en sentral rolle i gjennomføring av denne planen. Regjeringen tar sikte på å fremme opptrappingsplanen for Stortinget i løpet av 2015. Fylkesmannens arbeid innenfor psykisk helse og rus skal ses i sammenheng med arbeids- og aktivitetstiltak i NAV.

De regionale helseforetakene har ansvaret for behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell. Fra og med juni 2014 er Fylkesmannen klageinstans for beslutning om tildeling av behandlingshjelpemidler.

Fylkesmannen skal bistå kommunene med veiledning og kompetansehevende tiltak rettet mot de sosiale tjenestene ved NAV-kontorene. Ved klager på kommunale enkeltvedtak er Fylkesmannen klageinstans.

Fylkesmannen skal føre systematisk og hendelsesbasert tilsyn med de kommunale sosiale tjenestene ved NAV-kontorene. I 2015 skal Fylkesmannen føre landsomfattende tilsyn med kommunene om NAVs arbeid med, og samhandling om, ungdom 17–23 år.

Fylkesmannen skal videreutvikle den lokale vergemålsmyndigheten, herunder fortsette arbeidet med å rekruttere og følge opp verger og representanter for enslige mindreårige asylsøkere og være tilgjengelig for brukerne. For å ivareta rettssikkerheten til enkeltindivider, skal Fylkesmannen blant annet ha en forsvarlig beredskapsordning for hasteoppnevninger av verger og representanter samt sikre en trygg kapitalforvaltning av de midlene som forvaltes på vegne av personer med verge.

Oppvekst, barnehager og opplæring

Fylkesmannen skal følge opp nasjonale målsettinger i barnehage-, grunnopplærings-, oppvekst-, samlivs-, integrerings- og likestillingspolitikken og utføre lovpålagte oppgaver innenfor sektorene.

Fylkesmannens rettssikkerhetsrolle som tilsynsmyndighet overfor den kommunale barneverntjenesten skal prioriteres. Fylkesmannen skal gi råd og motivere kommunene til samarbeid på tvers av tjenester og institusjoner som arbeider for og med barn og unge og deres familier. Embetene skal også tilby opplæring for relevante faggrupper i kommunene. For å bistå kommunene med å styrke kvaliteten, er det nødvendig med et godt samarbeid mellom fylkesmennene og Bufdir som fagorgan for hele barnevernet.

Fylkesmannen skal føre tilsyn med kommunenes oppfølging av barnevernloven og krisesenterlova samt med familievernkontorene. Henleggelse og håndtering av meldinger er prioriterte områder for det landsomfattende tilsynet av barnevernet i 2015.

Mange flyktninger som har fått opphold i Norge, venter i mottak på å bli bosatt i en kommune. Bosettingsbehovet for flyktninger med oppholdstillatelse er stort. Fylkesmannen skal i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) bidra til rask bosetting, økt kvalitet og god gjennomføring av introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Fylkesmannen er klageinstans og skal føre tilsyn med kommunenes oppfølging av introduksjonsloven. Fylkesmannen skal bidra til at flere deltar i statsborgerseremoniene.

Fylkesmannens virkemidler og tiltak skal samlet sett bidra til økt kvalitet i barnehagene og grunnopplæringen. Ett av fylkesmannsembetenes sentrale bidrag er å stimulere til at saker som omfatter barn, oppvekst og opplæring ses i sammenheng og samordnes på tvers av etater og fagområder. Kompetanseutvikling er et viktig satsingsområde både i barnehagen og i grunnopplæringen i årene som kommer. Fylkesmannen har en sentral rolle i å støtte og stimulere kommuner og fylkeskommuner i dette arbeidet.

Fylkesmannens tilsyn, informasjon, veiledning og klagesaksbehandling skal være med på å sikre innbyggernes rettssikkerhet og er en hovedoppgave for Fylkesmannen, både på barnehage- og grunnopplæringsområdet. Fylkesmannens juridiske virkemidler er sentrale for å realisere de nasjonale målene for sektorene. Det vil også i 2015 være viktig at embetene arbeider videre med å styrke kvaliteten på tilsynet på barnehageområdet. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen er temaet for det nasjonale tilsynet 2014–2017 på grunnopplæringsområdet.

Arealdisponering, byggesaker og universell utforming

Regjeringen vil forenkle og effektivisere plan- og byggeprosesser, for å legge bedre til rette for boligbygging, nærings- og samfunnsutvikling.

Fylkesmannen skal bidra til at nasjonale og regionale mål for arealplanleggingen blir ivaretatt, og skal være en pådriver for at planarbeid innenfor prioriterte tema settes i gang. Statlige mål skal formidles tidlig og tydelig på overordnet nivå i planprosessene.

Fylkesmannen skal bidra til å samordne bruken av innsigelser. I forsøket med samordning av statlige innsigelser skal utpekte fylkesmenn følge opp forsøket i samråd med Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Regjeringen vil utvide forsøket i 2015 til å gjelde flere embeter.

Fylkesmannen skal synliggjøre kommunenes handlingsrom innenfor planområdet. Fylkesmannen skal være spesielt oppmerksom på om kommunene har oppdaterte kommuneplaner med både samfunns- og arealdel. Dette vil legge til rette for mer effektive plan- og byggeprosesser og gi et større rom for lokalt selvstyre. Et sentralt bidrag for å nå Regjeringens klimamål er Fylkesmannens oppfølging av vedtatte klima- og energiplaner gjennom plan- og bygningsloven. Samordnet areal- og transportplanlegging følges opp slik at offentlige virksomheter, næringsvirksomhet og boligbebyggelse lokaliseres ut fra et helhetlig bærekraftig perspektiv. Fylkesmannen skal påse at kommunene avklarer arealreserver og tilrettelegger for tilstrekkelig arealbehov til boliger, særlig i byer med befolkningspress. Kommunenes arealdisponering skal ivareta målene for bærekraftig utvikling. Fylkesmannen skal følge opp behandlingen av saker omfattet av forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre.

Fylkesmannen skal bidra til verdiskaping, næringsutvikling, gode boliger og bomiljø og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet. Fylkesmannen skal ellers arbeide for god kvalitet i det bygde miljø ut fra hensynet til klimautfordringer og nye energikrav.

Fylkesmannen skal veilede planmyndighetene og medvirke til at kommuner og fylkeskommuner får oversikt og kunnskap for å unngå arealdisponering som skaper ny eller økt risiko og sårbarhet. Fylkesmannen kan fremme innsigelse til arealplaner der samfunnssikkerhet ikke er ivaretatt, jf. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sine retningslinjer om innsigelse for samfunnssikkerhet og departementets innsigelsesrundskriv H-2/14. Innsigelser skal bare fremmes når det er nødvendig, de skal begrunnes konkret og hensynet til lokaldemokratiet skal vektlegges sterkere, jf. følgebrev av 17. februar 2014 til rundskriv H-2/14.

Fylkesmannen skal bidra til at natur- og kulturressursene danner grunnlag for friluftsliv og næringsmessig utvikling uten at miljø- og kulturverdiene påvirkes negativt. Fylkesmannen skal følge opp statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Allmennhetens tilgang og viktig natur, kulturmiljø og landskap skal tillegges stor vekt i strandsonen.

Fylkesmannen skal bistå kommunene med å sikre allmennhetens tilgang til strandsonen og fjellområder. I avveiningen av de ulike interessene skal det kommunale skjønn vektlegges i større grad enn før.

Regjeringen vil ta i bruk virkemidlene i plan- og bygningsloven når dyrket mark skal bevares for fremtidig matproduksjon. Jordvernhensyn skal balanseres mot storsamfunnets behov. Bruk av klagerett og innsigelse kan vurderes der veiledning ikke fører fram.

Fylkesmannen skal veilede kommunene og bidra til å styrke lokal næringsutvikling og forvaltning i områder med utvalgte kulturlandskap.

Fylkesmannen skal informere og veilede kommunene om eiendomslovgivningen i landbruket og påse at kommunene behandler sakene i tråd med regelverket.

Fylkesmannen skal veilede regionale og kommunale planmyndigheter og bidra til kunnskap om klimaeffektene av arealbeslutninger slik at hensyn til reduksjon av klimagassutslipp og klimatilpasning tillegges tilstrekkelig vekt.

Fylkesmannen skal integrere universell utforming som strategi i egen virksomhet og veilede kommunene om universell utforming på alle relevante politikkområder.

Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling, naturressursforvaltning og miljøvern

Landbruks- og matpolitikken skal legge til rette for økt matproduksjon over hele landet. Regjeringen vil gi matprodusentene større frihet til å ta viktige avgjørelser over egen eiendom og egen virksomhet, og setter derfor forenklinger for den selvstendige næringsdrivende høyt. Dette er et prioritert område i landbruks- og matpolitikken.

Regjeringen vil styrke landbruket gjennom forenkling av lover, regler og støtteordninger og sikre landbruket forutsigbare rammevilkår som kan bidra til at næringens samlede lønnsomhet kan bedres i årene framover.

Regionale og lokale fortrinn og potensial skal synliggjøres for å sikre det økonomiske grunnlaget i ulike produksjoner. Fylkesmannen skal bidra til at synergier mellom verdikjeder i landbruket og andre sektorer utnyttes.

Fylkesmannen har det regionale ansvaret for forvaltning av inntekts- og velferdspolitiske virkemidler rettet mot primærprodusenter, og for kontroll av tilskuddsforvaltning og juridiske virkemidler. Fylkesmannen må sikre at etablerte systemer for kontroll og oppfølging på regionalt og kommunalt nivå etterleves.

Fylkesmannen i de fem nordligste fylkene er reindriftsmyndighet med administrativt og faglig ansvar for gjennomføring av reindriftspolitikken på regionalt nivå. Embetene forvalter juridiske og økonomiske virkemidler på reindriftsområdet i samsvar med gjeldende reindriftspolitikk.

Stortinget har som mål at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk innen 2020. Målet skal nås blant annet ved å styrke produsentnettverk, utvikle og følge opp tiltak i de regionale næringsprogrammene og gjennom arbeidet med foregangsfylkene.

Fylkesmannen skal være en pådriver for styrket aktivitet i skogbruket for å nå Regjeringens mål om bærekraftig forvaltning, økt verdiskaping og miljø- og energigevinster gjennom bedre utnyttelse av skogressursene. Nødvendig infrastruktur i skogen skal videreutvikles, og annen infrastruktur og transportårer som er viktige for skognæringens transporter, skal effektiviseres.

Fylkesmannen skal følge opp regional forvaltningsplan for rovvilt og samordne landbrukspolitiske og miljøpolitiske virkemidler på området. Fylkesmannen skal følge opp naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk og sørge for at hensyn til landskap og friluftsliv vektlegges i planleggingen.

Fylkesmannens arbeid på miljøområdet er viktig for at Norge skal kunne nå de nasjonale målene for miljø som er foreslått i Prop. 1 S (2014–2015) for Klima- og miljødepartementet. Embetene har en rekke faste oppgaver innenfor naturforvaltning, forurensning, vannforvaltning og miljøinformasjon som skal utføres med høy kvalitet. Viktige oppgaver for Fylkesmannen i 2015 er arbeidet med å redusere utslippene av klimagasser, ivaretakelse av miljøhensyn i planprosesser etter plan- og bygningsloven, gjennomføring av rovviltpolitikken, arbeidet med oppfølging av truede arter og naturtyper og bidrag til sikring av et godt kunnskapsgrunnlag for miljøpolitikken. I vannforvaltningen er Fylkesmannen regional myndighet og miljøfaglig ansvarlig. Gjennom blant annet oppfølging av industrivirksomhet og avfallsanlegg med konsesjonsbehandling og tilsyn, bidrar Fylkesmannen til å hindre utslipp og at bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier fører til helseskade eller skader på naturens evne til reproduksjon. Opprydding i forurensede sedimenter, grunnforurensning og nedlagte avfallsdeponier er andre forurensningsoppgaver i 2015.

Ordningen med at de frivillige organisasjonene 4H Norge, Skogselskapet, Landbruksselskapet og Hageselskapet får dekket kontorhold hos fylkesmannsembetene vil bli avviklet. Denne ordningen ble etablert da det var egne fylkeslandbrukskontor, og ble videreført i forbindelse med at fylkeslandbrukskontorene ble innlemmet i fylkesmannsembetene i 1993. Ordningen er beskrevet i St.prp. nr. 1 (1999–2000) for Landbruksdepartementet. For å sikre rollemessig klarhet mellom disse organisasjonene og fylkesmannsembetene vil ordningen med kontorhold bli avviklet fra 1. juli 2016.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Regjeringen ønsker å styrke arbeidet for å øke samfunnets evne til å forebygge uønskede hendelser og kriser samt evnen til å håndtere kriser. I dette arbeidet har Fylkesmannen en sentral rolle.

Fylkesmannen skal implementere ny Instruks for Fylkesmannens og Sysselmannens arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering. Fylkesmannen skal ha oversikt over de viktigste samfunnssikkerhetsutfordringer i fylket og ha en forberedt og øvet kriseorganisasjon. Ved uønskede hendelser skal fylkesmannen raskt skaffe oversikt, vurdere situasjonen, etablere kontakt med berørte kommuner og regionale aktører samt støtte og vurdere behov for bistand til aktørenes håndtering.

Fylkesmannen skal gjennom veiledning og tilsyn påse at kommunene driver et helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid. Relevante forhold lokalt og regionalt skal rapporteres i henhold til Retningslinjer for varsling og rapportering på samordningskanal.

Rapport 2013

For utfyllende resultatomtaler knyttet til fagdepartementenes sektormål vises det til de respektive fagproposisjonene. Rapporteringen under er sortert etter departementsstrukturen som var gjeldende ved utgangen av 2013.

Arbeidsdepartementet

Fylkesmannsembetene har i 2013 vært aktive på sentrale oppgaver innenfor Arbeidsdepartementets områder. Det er nedlagt viktig arbeid knyttet til tilsyn, klagebehandling og veiledning. Enkelte embeter må likevel søke å bedre måloppnåelsen for saksbehandlingstid i klagesaker. Fylkesmannen har bidratt til bedret lovforståelse og lovanvendelse ved sosialtjenesten i kommunene og NAV-kontorene. Samarbeidet med NAV er styrket.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Fylkesmannen ble i 2013 tildelt midler til økte stillingsressurser for tilsyn på barnevernsområdet. Totalt ble det gjennomført 1 023 individtilsyn ved barneverninstitusjoner i 2013. 86 barneverntjenester er fulgt opp på grunn av fristbrudd. Én kommune er ilagt mulkt.

Fylkesmannen har økt aktiviteten i arbeidet med bosetting av flyktninger i 2013. Det har i mange fylker vært et tettere samarbeid med IMDi og andre statlige aktører og større systematikk i kontakten med kommunene. Fylkesmannen har for første gang gjennomført tilsyn med ordningene i introduksjonsloven i alle fylker, se Prop. 1 S (2014–2015) for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Det har vært en nedgang i deltakelsen i statsborgerseremoniene på 2,6 pst.

Fylkesmannen har registrert en økning på 66 klagesaker rettet mot barneverninstitusjoner, med totalt 416 behandlede klagesaker. 137 klagesaker mot kommunen ble behandlet etter barnevernloven. To embeter oppfylte ikke kravet om tilsyn med familievernkontorene hvert tredje år, og ti embeter har ikke hatt tilsyn med krisesentertilbudene. Tre av disse har imidlertid kartlagt kommunenes organisering av tilbudet.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Fylkesmannsembetene har fortsatt arbeidet med utvikling av rolleforståelse og egen virksomhetsstyring. Embetene har bidratt inn i departementets arbeid for å øke den administrative effektiviteten i embetene. Det er arbeidet godt med fornying og intern organisasjons- og kompetanseutvikling. Fylkesmannen i Nordland har ferdigstilt et pilotprosjekt for mer kunnskap om samiske saker, og kartlagt veiledningsbehov og kompetansetiltak, i kommuner med samisk befolkning.

Helse- og omsorgsdepartementet

Fylkesmannen har lagt ned verdifullt arbeid knyttet til tilsyn, klagebehandling og veiledning. Det har vært en økning i oppgaver innenfor Helse- og omsorgsdepartementets område de senere år. Enkelte embeter må fortsatt søke å bedre måloppnåelsen for saksbehandlingstid i klagesaker. For rapportering av fylkesmennenes tilsynsaktivitet på helse- og omsorgsfeltet vises det til kap. 721, post 01 i Prop. 1 S (2014–2015) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Justis- og beredskapsdepartementet

Ved ikrafttredelse av ny vergemålslov 1. juli 2013 ble Fylkesmannen ny lokal vergemålsmyndighet. Problemer med vergemålsapplikasjonen har gjort driftsfasen svært krevende for embetene og resultert i merarbeid og økte restanser. I denne vanskelige situasjonen har Fylkesmannen nedlagt en betydelig innsats for å nå de overordnede mål om økt rettslikhet, rettssikkerhet og kvalitet i saksbehandlingen.

Fylkesmannsembetene har i 2013 hatt spesiell oppmerksomhet på veiledning og tilsynsoppgaver knyttet til kommunal beredskapsplikt. Gjennomføring av tilsyn er stigende både i kvalitet og kvantitet. Tilsynene og kommuneundersøkelsen 2014 viser at det gjenstår et viktig arbeid med å løfte kommunene opp på forventet nivå i henhold til lov og forskrift.

Det registreres økt bevissthet i embetene vedrørende utarbeidelse og bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser (FylkesROS) for fylket. Analysene varierer i alder, oppbygning og kildegrunnlag. Ett embete mangler FylkesROS.

Fylkesmannen har en viktig samordningsrolle både før, under og etter en krise / uønsket hendelse. Det er gjennomført flere øvelser på samfunnssikkerhetsområdet. Flere embeter mangler imidlertid tilfredsstillende gradert samband.

Kommunal- og regionaldepartementet

Fylkesmannen legger til rette for at kommunerettet styring i størst mulig grad er konsistent. Embetene har i 2013 nedlagt et viktig arbeid gjennom blant annet samordning og veiledning av kommunene i økonomiforvaltning, forvaltningsrett og kommunalrett. Det er gjennomført tilsyn og kontroll etter kommuneloven. 87 lovlighetskontroller er gjennomført etter klage, og seks lovlighetskontroller er gjennomført på eget initiativ, jf. kommuneloven § 59. Antall behandlede klagesaker etter plan- og bygningsloven økte med 4,6 pst. fra 2012 til 2013. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 17 uker.

Fylkesmannen har gitt om lag 163 mill. kroner i skjønnsmidler til omstillings- og fornyingsarbeidet i kommunene.

Kunnskapsdepartementet

Fylkesmannens arbeid som berører barn og unge i barnehage og grunnopplæring, er gjennomført som forutsatt i 2013. Embetene arbeider med å samordne egen innsats overfor kommunene for å bidra til å styrke evnen til tverrfaglig samhandling i kommunene. Det er ulike rammebetingelser og utfordringer i de ulike fylkene, og embetene bruker i stadig større grad sitt lokale handlingsrom for å tilpasse aktiviteten til de lokale utfordringene. Embetene er bevisste på å koble oppgavene på barnehageområdet opp mot opplæringsområdet. I møte med kommunene legger embetene vekt på å se de nasjonale satsingene i sammenheng.

På barnehageområdet har embetene i 2013 ført 138 tilsyn med 133 kommuner. Det er avdekket lovbrudd i omtrent halvparten av tilsynene. De typiske lovbruddene gjelder kommunenes tilsyn, deres rolle som godkjenningsmyndighet og håndteringen av dispensasjoner fra utdanningskravet og pedagognormen.

På opplæringsområdet har embetene i 2013 gjennomført 414 tilsyn i til sammen 236 kommuner. Fylkeskommuner har vært involvert i sju pst. av disse tilsynene. Om lag 290 skoler har vært involvert i tilsyn gjennomført på skolenivå. I dette inngår både sentralt initierte tilsyn og egeninitierte tilsyn. Også i 2013 har det vært ført felles nasjonalt tilsyn med opplæringslovens kapittel 9a knyttet til elevenes psykososiale arbeidsmiljø, herunder oppfølgingen av mobbing. Det skjer lovbrudd på alle deler av de kontrollerte områdene. Det er flest pålegg i forbindelse med skolens individuelt rettede arbeid.

Landbruks- og matdepartementet

Embetene har ivaretatt utviklings- og forvaltningsoppgaver og bidratt til arbeidet med næringsutvikling og verdiskaping i landbrukets verdikjeder, blant annet innenfor lokalmatproduksjon, økologisk landbruk, grønt reiseliv og skogbruk. Embetene har bistått kommunene som kompetansesenter innenfor landbruksforvaltningen. Fylkesmannen har sett til at kommunene følger opp nasjonale mål og retningslinjer ved behandling av saker etter jordloven og konsesjonsloven. Fylkesmannen har samarbeidet med fylkeskommunene om deres rolle og oppgaver som regional utviklingsaktør i sektoren.

Bygdeutviklingsmidler er innvilget for 589 utrednings- og tilretteleggingstiltak. Ni prosjekter innenfor arktisk landbruk har til sammen fått tilskudd på 6 mill. kroner.

De fem nordligste embetene forberedte i 2013 implementering av reindriftsforvaltningen.

Miljøverndepartementet

Fylkesmannens arbeid på miljøområdet i 2013 har vært et viktig bidrag til å gjennomføre nasjonal miljøpolitikk, særlig knyttet til ivaretakelse av naturens mangfold, i arbeidet med vannforvaltning og miljøgifter og i klimaarbeid. Fylkesmannen har gitt viktige innspill til kunnskapsgrunnlaget for miljøpolitikken og sørget for å formidle miljøinformasjon på en god måte. Embetene har bidratt til at kommunene har brukt miljødata og miljøstatistikk som grunnlag for beslutninger og kommunikasjon utad.

Embetene formidler nasjonal miljøpolitikk til sektormyndigheter og kommuner, veileder kommunene og bidrar til samordning av statlige interesser i behandling av plansaker. Strandsonen, fjellområder og sikring av villreinens leveområder har vært prioriterte områder. Arbeidet med klimaspørsmål i fylkene er styrket.

Fylkesmannen har ivaretatt rollen som forurensningsmyndighet mot næringsliv og kommunale virksomheter, og gjennomført opprydding ved utvalgte skipsverftlokaliteter.

Rovviltforliket fra 2011 er fulgt opp. Embetene har hatt en sentral rolle i arbeidet med handlingsplaner for truede arter og utvalgte naturtyper, og har satt inn tiltak mot skadelige fremmede organismer, blant annet lakseparasitten Gyrodactylus Salaris.

Kap. 525 Fylkesmannsembetene

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2013	Saldert budsjett 2014	Forslag 2015
01	Driftsutgifter	1 496 731	1 490 899	1 517 900
21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	160 439	175 926	154 400
	Sum kap. 0525	1 657 170	1 666 825	1 672 300

Fylkemannsembetene utfører fagoppgaver for elleve departementer og ni direktorater/tilsyn. Finansieringen av fagoppgavene skjer i hovedsak gjennom overføring av midler fra fagkapitler til kap. 525 i tråd med gjeldende finansieringsordning for Fylkesmannen.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke ordinære lønns- og driftsutgifter for fylkemannsembetene. Deler av bevilgningen vil gå til dekning av kontorhold i fylkesmannsembetene for de frivillige organisasjonene 4H Norge, Skogselskapet, Landbruksselskapet og Hageselskapet. Ordningen skal avvikles fra 1. juli 2016, jf. omtale av Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling, naturressursforvaltning og miljøvern ovenfor.

Rapport

I 2013 utarbeidet Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet en rapport med vurdering av embetenes og departementets behov for fellesløsninger på det administrative området. Oppfølging av rapporten vil skje i løpet av 2014 og 2015 ved en vurdering av ulike modeller for organisering av de administrative tjenestene i embetene.

I 2014 er det igangsatt et tverrdepartementalt arbeid for å forbedre styringen av Fylkesmannen, hvor hensikten er færre og tydeligere mål, mindre detaljert styring, færre rapporteringskrav og økt bruk av digitale tjenester.

I 2014 ble det overført 46,4 mill. kroner fra kap. 1420 Miljødirektoratet for å dekke lønns- og driftsutgifter for nasjonalpark-/verneområdeforvalterne som ble overført til Fylkesmannsembetene etter ny modell for lokal forvaltning av verneområder. Figuren under viser fylkesmannsembetenes utgifter på tidligere kap. 1510 Fylkesmannsembetene, post 01 i 2013 fordelt på departementsområdene.

Figuren viser ressursfordeling 2013 i fylkemannsembetene fordelt per departementsområde etter departementsstrukturen det året. Andelen til tidligere Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet var i hovedsak de administrative årsverkene: lønn til fylkesmannen, assisterende fylkesmann samt administrasjonsavdeling (arkiv, personal, økonomi og IKT). Utgifter til husleie, IKT, kontor, reiser m.m. var fellesutgifter som ble fordelt likt på alle departementer etter deres relative størrelse. I kategorien «Andre» inngår Samferdselsdepartementet, Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet.

Budsjettforslag

Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 15 mill. kroner som følge av en rammeoverføring fra Klima- og miljødepartementet for vannforvaltning og nasjonalparkforvalter i Trillemarka, og med 60 000 kroner som følge av en rammeoverføring fra Kunnskapsdepartementet for oppgaver knyttet til Longyearbyen lokalstyre på barnehageområdet. Det foreslås videre at posten reduseres med 812 000 kroner som følge av en rammeoverføring til Kunnskapsdepartementet for forvaltning av internasjonale oppgaver.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 27 mill. kroner til 1 517,9 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for tidsbegrensede oppgaver for Fylkesmannen som er finansiert av departementer/direktorater/tilsyn og andre virksomheter. Dette gjelder blant annet handlingsplaner og prosjekter av ulik karakter. Midlene blir inntektsført på kap. 3525, post 01, og når midlene brukes, blir de utgiftsført på post 21 i tråd med Bestemmelser om økonomistyring i staten punkt 3.4.2 c).

For rapportering på bruk av disse midlene som finansieres av andre departementer/direktorater/tilsyn, vises det til Prop. 1 S for de respektive fagdepartementene.

Basert på regnskapsresultatet fra 2013 foreslås posten redusert med 17 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3525, post 01. Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 21,5 mill. kroner til 154,4 mill. kroner. Det er da tatt hensyn til prisjustering og innføring av nøytral merverdiavgift, jf. omtale under del I pkt. 5.5.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3525, post 01, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Programkategori 13.30 Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

Utgifter under programkategori 13.30 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.30 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har et overordnet ansvar for statens bygge- og eiendomspolitikk. Departementet koordinerer arbeidet med statlige byggeprosjekter og har ansvar for en samlet budsjettmessig oppfølging av disse. Departementet har også det overordnede ansvaret for Statsbyggs eiendomsforvaltning.

Departementet har ansvar for utforming og oppfølging av retningslinjer for håndtering av statlige bygge- og eiendomssaker. Departementet leder arbeidet med gjenoppbygging og rehabilitering av regjeringskvartalet etter angrepet 22. juli 2011.

Programkategorien omfatter også bevilgninger til Statsbygg. Statsbygg er en stor og viktig aktør i det norske bygge- og eiendomsmarkedet. I tillegg til å håndtere egne prosjekter og eiendomsportefølje, skal Statsbygg bidra med råd og fagkunnskap til andre statlige virksomheter i saker om bygg og eiendom.

Utviklingstrekk og utfordringer

En stor del av statens tjenesteproduksjon skjer i lokaler og bygninger som er spesielt tilpasset formålet. Spesialtilpassede lokaler skal bidra til at staten løser sine oppgaver på en god og økonomisk effektiv måte. Statsbygg skal ivareta ulike statlige behov og særskilte sikkerhetsmessige krav både som eiendomsforvalter, byggherre og rådgiver. Statens bygge- og eiendomspolitikk må møte de utfordringer som klimaendringene stiller oss overfor. Bruken av fossilt brensel som grunnlast (hovedenergikilde) i bygningsmassen skal fases ut i bygg forvaltet av Statsbygg innen utgangen av 2016. Dette innebærer en langt raskere utfasing enn det som er lagt til grunn i klimaforliket.

Statsbygg skal som statens byggherre bidra med profesjonalitet og erfaring fra komplekse byggeprosjekter. Statsbygg skal være en god rollemodell ved å stille strenge krav til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, bidra til å sikre seriøsitet i bransjen og være en pådriver for kostnadseffektive byggeprosesser. Gjennom de mange innkjøp som gjøres i et statlig byggeprosjekt, skal Statsbygg legge til rette for at anskaffelsene stimulerer til innovasjon i bransjen.

Staten er en viktig aktør i mange planer for arealutvikling over hele landet. Statsbygg skal gi råd til statlige virksomheter i slike sammenhenger og tilby tjenester i form av mulighetsstudier, konseptvalgutredninger og arbeid med ulike typer arealplaner. Staten er en stor leietaker i det private markedet. Statsbygg skal med bakgrunn i Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor tilby bistand til statlige virksomheter slik at innleie skjer profesjonelt og i henhold til statens retningslinjer på området. Den samlede oversikten over statlige eide og leide lokaler skal forbedres.

Departementet viser til Innst. 16 S (2013–2014) der kommunal- og forvaltningskomiteen mener det er fordelaktig at Stortinget på egnet måte gis en totaloversikt over bygninger som forvaltes av Statsbygg med akkumulert vedlikeholdsetterslep, plan for å komme à jour med manglende vedlikehold og prioriteringer sett over tid – altså over flere budsjettår. Undersøkelser utført i perioden 2002–2014 av Statsbygg, eksterne konsulenter og Riksrevisjonen, viser at vedlikeholdet de siste ti årene i hovedsak har vært forsvarlig.

I tillegg er det gjort en kartlegging av framtidig vedlikeholdsbehov og etterslep for perioden 2015–2019. Norsk Standard 3424 er lagt til grunn for å belyse vedlikeholdsstatus. Standarden opererer med tilstandsgrader på en skala fra 0 til 3, der 0 beskriver nybygg med ideell standard og 3 tilsvarer omfattende skader, feil, mangler og avvik fra lover og forskrifter. Bygningsmassen under kap. 531 Eiendommer til kongelige formål har ikke et vesentlig vedlikeholdsetterslep, med unntak av Stallbygningen ved Det kongelige slott og fasaden ved Gamlehaugen i Bergen. Fasaden ved Gamlehaugen planlegges restaurert innenfor gjeldende bevilgningsnivå i løpet av kommende fireårsperiode. Rehabilitering av Stallbygningen vil kreve særskilte bevilgninger utover gjeldende vedlikeholdsbudsjett. Departementet vil vurdere behovet i de årlige budsjettene.

Bygningsmassen under kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen har et vedlikeholdsetterslep som i perioden 2015–2019 er anslått til 163 mill. kroner. Vedlikeholdsbudsjettet i 2014 er 11,3 mill. kroner. Situasjonen er spesielt vanskelig for mange av bygningene på Bygdø kongsgård. En ny tilstandsvurdering er under arbeid, og det er avdekket flere forhold klassifisert til tilstandsgrad 3. Det vil i de kommende årene også være behov for omfattende restaurering av Håkonshallen og Rosenkrantztårnet i Bergen. Dette vil kreve særskilte bevilgninger utover gjeldende vedlikeholdsbudsjett. Regjeringen foreslår derfor å omdisponere 20 mill. kroner fra kap. 2445 Statsbygg til kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen til ekstraordinært vedlikehold. Midlene vil i hovedsak bli benyttet til oppgradering av bygningsmassen ved Bygdø kongsgård.

Bygningsmassen under kap. 2445 Statsbygg eksklusive fengsler er generelt godt vedlikeholdt. Dette er eiendommer som har inngått i den statlige husleieordningen over år. Tilstandsgraden for porteføljen er anslått til bedre enn 1. I perioden 2015–2019 er behovet anslått til 1,9 mrd. kroner. I tillegg kommer 0,7 mrd. kroner til statlige pålegg og målsettinger om blant annet universell utforming, radon og energiøkonomisering. Det samlede behovet på 2,6 mrd. kroner vil kunne dekkes av husleieinntektene.

Fengslene har et etterslep anslått til mellom 3,3 og 4,4 mrd. kroner. Gjennomsnittlig tilstandsgrad for fengslene er 1,6. Flere eiendommer, som Oslo fengsel, har imidlertid en tilstandsgrad på 2,6. I tillegg har viktige bygningselementer tilstandsgrad 3. Det er stort behov for rehabilitering av fengslene. Tilstanden er stedvis så dårlig at det er risiko for stenging. Statsbygg planlegger å avsette om lag 80 mill. kroner til løpende vedlikehold av fengslene i 2015. Regjeringen foreslår i tillegg å bevilge 50 mill. kroner for å styrke vedlikeholdet i 2015, jf. omtale under kap. 2445 Statsbygg, post 24 Driftsresultat.

Departementet vil vurdere egen omtale av vedlikeholdsetterslepet i dokumentet Oversikt over statens eiendommer, som følger som særskilt vedlegg til Prop. 1 S hvert fjerde år.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Hovedmål 1 Gode statlige lokalanskaffelser

Hovedmålet gjelder både egne byggeprosjekter og leie av lokaler i markedet.

Rapport

De siste fem årene er statlige byggeprosjekter ferdigstilt til en kostnad som ligger godt under de økonomiske rammene som Stortinget har godkjent. Sluttkostnad for porteføljen av fullførte prosjekter de siste fem årene ligger under styringsrammene. I 2013 ble alle prosjekter ferdigstilt til avtalt tid, med unntak av aktivitetsbygget ved Oslo fengsel som ble ferdigstilt andre halvår i stedet for første halvår 2013.

Statsbygg etablerte i 2013 et system for vurdering av miljøprofilen i de bygg som staten leier i markedet. Det ble også utarbeidet en etisk egenerklæring som statlige leietakere kan benytte som vedlegg til leieavtaler i markedet.

Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor revideres i 2014. Instruksen stiller krav til prosedyre og kvalitet i statens lokalanskaffelser, også når staten leier lokaler i markedet.

Strategier og tiltak

Det kreves grundig prosjektering i forkant av en beslutning om oppstart av et statlig byggeprosjekt. Dette skal redusere risikoen for avvik i gjennomføringsfasen. I egne byggeprosjekter skal staten ligge i forkant blant annet når det gjelder miljø og energi, universell utforming, arkitektur, kulturminnevern og arbeidet for økt seriøsitet i bransjen.

Staten er en stor leietaker i det kommersielle markedet. Denne posisjonen skal benyttes til å stille krav til lokalenes arealeffektivitet, miljøkvaliteter og beliggenhet.

Hovedmål 2 En verdibevarende, bærekraftig og effektiv eiendomsforvaltning

Hovedmålet gjelder Statsbyggs eiendomsforvaltning.

Rapport

Tilstanden er god ved de eiendommer som over tid har inngått i statens husleieordning. Fengselseiendommene, som ble overført til Statsbyggs forvaltning i 2009, har et stort vedlikeholdsetterslep. Det samme gjelder flere av de eiendommene som ikke inngår i den statlige husleieordningen, men som Statsbygg har forvaltningsansvaret for, jf. kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen. Statsbygg arbeider kontinuerlig med å effektivisere eiendomsforvaltningen og gjøre den mer bærekraftig. Som omtalt under kap. 2445, post 24 Driftsresultat, er målene for 2013 i hovedsak nådd.

Strategier og tiltak

Den statlige husleieordningen er grunnlaget for at Statsbygg kan gjennomføre et verdibevarende vedlikehold av bygningsmassen. Statsbygg prioriterer vedlikeholdstiltak i fengselseiendommene innenfor tilgjengelige rammer, men det er behov for ytterligere tiltak dersom disse eiendommene skal nå en tilfredsstillende bygningsmessig standard. Regjeringen foreslår å bevilge 50 mill. kroner ekstra til vedlikehold av fengslene i 2015, jf. omtale under kap. 2445 Statsbygg, post 24.

Programkategori 13.40 Forvaltningsutvikling og IKT-politikk

Utgifter under programkategori 13.40 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.40 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har koordineringsansvaret for forvaltningspolitikken. Forvaltningspolitikken handler om styring, organisering, ledelse og kompetanseutvikling. Forvaltningspolitikken fastsetter felles rammer for hvordan statsforvaltningen bør arbeide og være organisert. Hver enkelt sektor, departement og underliggende virksomhet har et selvstendig ansvar for å organisere seg og arbeide slik at de politiske målene blir oppnådd. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har dessuten ansvar for å bidra til at statens styring av kommunesektoren er samordnet, helhetlig og konsistent.

Departementet har også ansvaret for å samordne IKT-politikken, jf. Meld. St. 23 (2012–2013) Digital agenda for Norge og Innst. 370 S (2012–2013). Ansvaret innebærer blant annet å identifisere sektorovergripende utfordringer, og å initiere, koordinere og følge opp tverrgående tiltak. Formålet med IKT-politikken er å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor gjennom bruk av IKT. IKT-politikken skal også legge til rette for at næringsliv og innbyggere utnytter mulighetene IKT gir for verdiskaping og innovasjon, og demokratisk deltakelse for alle.

Digital agenda for Norge beskriver status, utfordringer og tiltak hvor gjennomføringsansvaret er fordelt på ulike departementer. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har et koordineringsansvar for oppfølgingen.

Innenfor IKT-politikken har departementet et særskilt ansvar for å koordinere og arbeide for en styrket IKT-sikkerhet i statsforvaltningen. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for å samordne forebyggende IKT-sikkerhet i samfunnet som helhet.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er departementets fagorgan for forvaltnings- og IKT-politikken i offentlig sektor. Difi har faglig frihet til å initiere og gjennomføre utredninger innenfor sitt ansvarsområde. Difis primærmålgruppe er statsforvaltningen. Samtidig arbeider Difi også med blant annet innovasjon mot kommunesektoren, jf. programkategori 13.70, samt opp mot næringsliv, frivillige organisasjoner og innbyggere.

Difi skal arbeide for at forvaltningen gjennom god organisering, ledelse og kompetanse, kjennetegnes av kvalitet, effektivitet, brukeretting, åpenhet og medvirkning.

Difi skal samordne arbeidet med digitaliseringen i statsforvaltningen. Dette innebærer et ansvar for god kunnskapsoversikt, initiere tverrgående tiltak og være en pådriver for virksomhetenes arbeid med digitalisering av arbeidsprosesser og tjenester.

Direktoratet er også fagorgan for forebyggende IKT-sikkerhet i statsforvaltningen og har en tilsynsrolle med offentlige og private virksomheter etter forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Difi skal også legge til rette for innovasjon gjennom tilrettelegging for viderebruk av offentlige data. Difi samordner videre norsk deltakelse i EU-programmer som har stor betydning for digitalisering av offentlige tjenester i Norge.

Difi har innenfor offentlige anskaffelser ansvar for å legge til rette for at offentlige virksomheter har god kompetanse og organiserer sine anskaffelser på en formålstjenlig og effektiv måte. Nærings- og fiskeridepartementet har det overordnede faglige ansvaret for offentlige anskaffelser. For nærmere omtale av anskaffelsesområdet vises det til Prop. 1 S (2014–2015) for Nærings- og fiskeridepartementet.

Difi forvalter flere viktige tjenester for offentlig sektor. Blant annet medvirker ID-portens kvalitet, transaksjonsvolum og utbredelse sterkt til høy bruk av digitale tjenester. Difi forvalter også Offentlig elektronisk postjournal (OEP), Doffin, Norge.no og data.norge.no, som er et register over åpne, offentlige data i Norge.

Av nye tjenester arbeider Difi med å etablere Digital postkasse til innbyggerne. Difi har også i 2014 etablert Register over digital kontaktinformasjon og reservasjon som inneholder e-postadresse og mobilnummer til innbyggere.

Utviklingstrekk og utfordringer

Norge har en stor og velfungerende offentlig sektor sammenliknet med mange andre land. Innbyggerundersøkelsen fra 2013 viser at innbyggerne gjennomgående er tilfredse med det offentlige tjenestetilbudet, selv om det er betydelige variasjoner mellom tjenesteområdene. Undersøkelsen viser at innbyggerne generelt har tillit til offentlig sektor.

Norsk forvaltning scorer høyt på internasjonale rangeringer når det gjelder tema som effektivitet, retts- og forvaltningskultur og kontroll med korrupsjon. Forvaltningen står likevel overfor utfordringer, noe også undersøkelser fra blant annet OECD og Riksrevisjonen viser.

I NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen pekte kommisjonen på en rekke utfordringer knyttet til politi og beredskap. Oppsummert var kritikken særlig knyttet til mangel på gjennomføringskraft og resultatorientering, for svak evne til samordning og samhandling og at forvaltningen ikke har tilstrekkelig fokus på effektivitet og god teknologianvendelse. Utfordringene er til dels knyttet til å utvikle en forvaltning som i større grad skaper resultater innen hver sektor og dels å få forvaltningen til å arbeide bedre på tvers av fag- og ansvarsområder. Dette er utfordringer for forvaltningen mer generelt, men har ulik styrke og relevans i ulike deler av forvaltningen.

IKT og digitalisering bidrar til å effektivisere offentlig sektor og gi bedre tjenester til innbyggere og næringsliv. Selv om de aller fleste innbyggere i dag bruker digitale tjenester, har utviklingen av nye digitale tjenester i offentlig sektor gått forholdsvis sakte de siste årene. Innbyggere og næringsliv må fremdeles forholde seg til mange papirbaserte tjenester fra det offentlige.

Mange innbyggere kan av ulike årsaker oppleve at møtet med det offentlige kan være tidkrevende og vanskelig. Noen må forholde seg til ulike instanser for å få tjenestene de trenger, og må registrere samme informasjon flere ganger. Uklart språk, uklare brev og skjemaer og komplisert regelverk kan gjøre kommunikasjonen mellom forvaltningen og brukerne vanskelig. Dette fører til unødvendig bruk av tid og ressurser i forvaltningen, for innbyggere og for næringsliv.

Digitaliseringen skal bidra til å forenkle samhandlingen mellom det offentlige og innbyggere og næringsliv. Digitale tjenester gjør offentlige tjenester mer tilgjengelige for brukerne, og sparer tid både for brukere og for forvaltningen. For å nå dette målet er det ikke tilstrekkelig å utvikle nye digitale tjenester basert på papirbaserte arbeidsprosesser. Forenkling ved bruk av IKT krever i tillegg nytenkning av interne arbeidsprosesser og organisasjonsutvikling.

Innbyggere og næringsliv etterspør i økende grad tjenester og løsninger som forutsetter at informasjon utveksles på en effektiv måte mellom virksomheter i offentlig sektor. Både teknologi- og samfunnsutviklingen gjør det nødvendig å koordinere IKT-utviklingen på tvers av fag- og ansvarsområder.

Et viktig tiltak for å koordinere IKT-utviklingen er å utvikle noen fellesløsninger, også kalt felleskomponenter. Felleskomponenter legger til rette for gode tjenester på tvers av virksomheter i offentlig sektor. Nasjonale felleskomponenter gir brukerne en enklere hverdag, blant annet ved at de får én felles innloggingsløsning til offentlige digitale tjenester. Altinn og ID-porten er to nasjonale felleskomponenter. Andre nasjonale felleskomponenter er registrene med informasjon om personer (Folkeregisteret, under Finansdepartementets ansvarsområde), eiendom (Matrikkelen, under Kommunal- og moderniseringsdepartementet) og virksomheter (Enhetsregisteret, under Nærings- og fiskeridepartementet). Statistikken viser at bruken av etablerte felleskomponenter som ID-porten og Altinn stadig øker.

En viktig forutsetning for digitalisering av offentlige tjenester er at regelverket er tilpasset og understøtter digital kommunikasjon med innbyggere og næringsliv, gjør det mulig å gjenbruke informasjon og legger til rette for automatisert saksbehandling der dette er relevant. En kartlegging av hindringer i regelverk for digital kommunikasjon, viser at utfordringene først og fremst er knyttet til tolkning av regelverket, og hvilke muligheter som ligger i det.

Sikre og robuste IKT-løsninger samt gode systemer for styring av informasjonssikkerhet er en forutsetning for å oppnå gevinster ved digitalisering. Skiftende trusselbilde gjør det nødvendig å kontinuerlig følge med på sikkerhetstilstanden i offentlig sektor. Ansvaret for IKT-sikkerhet ligger hos hver enkelt virksomhetsleder i staten. Det er imidlertid et behov for koordinering av dette arbeidet i statsforvaltningen gjennom ulike tiltak fra Difi.

IKT har et stort potensial for verdiskaping og innovasjon, ikke bare i offentlig sektor, men i hele samfunnet. IKT-politikken tar utgangspunkt i at avansert bruk av IKT kan styrke næringslivets konkurransedyktighet og øke samfunnets totale produktivitet og innovasjonsevne. For eksempel kan effektiv bruk av nye teknologier, som skytjenester og avanserte analyser av store datamengder («Big data»), gi store besparelser for offentlig sektor og samfunnet for øvrig. Skytjenester kjennetegnes ved at de leveres over internett, de skalerer enkelt og raskt opp og ned i kapasitet, og er priset løpende etter bruk.

Tilstrekkelig tilgang på avansert IKT-kompetanse og IKT FoU er viktige forutsetninger for at potensialet i nye teknologier kan omsettes til konkrete gevinster i offentlig sektor og i næringslivet.

Åpne, offentlige data er viktig for verdiskaping og innovasjon fordi private aktører kan utvikle nye tjenester, produkter og forretningsmodeller basert på disse dataene. Arbeidet med å gjøre offentlige data tilgjengelig for viderebruk har pågått i flere år. Stadig flere offentlige datasett er tilgjengelige i maskinleselige formater. I 2014 er det lagt til rette for at noen av de viktigste nasjonale kartdata er blitt åpne og gratis for alle, jf. programkategori 13.90. Selv om det har skjedd en positiv utvikling, er det fortsatt mulig å øke mengden av tilgjengelige data for viderebruk. Utfordringer knyttet til intern forvaltningskultur og finansierings- og driftsmodeller for offentlige fagsystemer gjør arbeidet krevende.

Digitaliseringen av samfunnet forutsetter at innbyggerne er i stand til å ta i bruk nye digitale tjenester og løsninger både fra offentlig og privat sektor. Norge ligger langt framme internasjonalt når det gjelder befolkningens tilgang til IKT og internett. I EU har 21 pst. aldri brukt internett, mens i Norge er andelen tre pst.2 For å redusere denne andelen ytterligere er det behov for å legge til rette for at så mange som mulig får gode muligheter til å ta i bruk og utvikle sin digitale kompetanse. Dette gjelder blant annet eldre og de som er utenfor arbeidslivet. Det er også viktig at digitale tjenester er enkle å bruke og at de er universelt utformet. En kartlegging av kunnskapen om kravene i lov og forskrift om universell utforming av IKT-løsninger som Difi har gjennomført, viser at det er behov for å øke kunnskapen om regelverket.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Hovedmål 1 En effektiv, tillitvekkende og åpen forvaltning

Regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Forvaltningen i Norge skal legge til rette for gode offentlige tjenester og ha høy tillit i befolkningen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil derfor arbeide for å styrke kvalitet, effektivitet, brukerretting, åpenhet og medvirkning i forvaltningen. I arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre forvaltningen skal endringer forankres i sentrale forvaltningsverdier, som blant annet demokrati, rettsikkerhet, faglig integritet og effektivitet.

Rapport

Regjeringen har satt i gang et program for bedre styring og ledelse i forvaltningen. Programmet skal gå over flere år og har som målsetting å styrke forvaltningens gjennomføringsevne og resultatorientering. Programmet retter seg mot alle statens ledere og skal bidra til utvikling og endring gjennom tiltak på fem områder:

• Statlige ledere som tar ansvar og utnytter sitt handlingsrom.

• Strategisk anvendelse av IKT for virksomhetsutvikling og høy kvalitet i offentlig tjenesteyting.

• Effektiv sektorstyring med tydelige mål og prioriteringer og frihet i oppgaveløsingen.

• Tverrsektoriell ressursutnyttelse. En samhandlende stat med balanse mellom sektorhensyn og hensyn til felles oppgaveløsing.

• Bedre beslutningsgrunnlag for utforming av offentlige regelverk og tiltak.

Departementet satte tidlig i 2014 i gang en evaluering og gjennomgang av oppgaveløsing og måloppnåelse i Difi. Hensikten er å vurdere om formålet med etableringen av Difi er nådd, samt foreslå forbedringer og eventuelle endringer som støtter opp om Regjeringens mål om å forenkle, forbedre og fornye offentlig sektor. Departementet vil følge opp resultatene av gjennomgangen av Difi i 2015.

Regelverksendringene i forvaltningsloven og eForvaltningsforskriften trådte i kraft 7. februar 2014. Endringene gjør digital kommunikasjon til hovedregelen når forvaltningen kommuniserer med innbyggere, næringsliv og internt. Regelverksendringene gjelder for hele offentlig sektor, både stat, kommune og fylkeskommune. Endringene i forskriften skjerper også kravet til at offentlige virksomheter skal ha system for intern kontroll for informasjonssikkerhet.

Departementet gjennomførte i 2013 en kartlegging av hindringer i regelverk for digital kommunikasjon.

Departementet koordinerte i 2013 utarbeidelsen av Norges andre handlingsplan i «Open Government Partnership» (OGP). Handlingsplanen inneholder tiltak knyttet til åpenhet og samarbeid med det sivile samfunn. Planen bygger på OGPs prinsipper og gjelder for 2013–2015.

Strategier og tiltak

Statlige virksomheter skal kjennetegnes ved god resultatorientering og gjennomføringsevne, kompetente ledere og medarbeidere. Den statlige styringen skal gi virksomheter, ledere og medarbeidere større tillit og mer handlingsrom. Rapporteringskrav skal reduseres og tidstyver skal fjernes slik at medarbeiderne kan bruke mer tid på sine kjerneoppgaver.

Et tiltak for å nå disse målene er program for bedre styring og ledelse. Difi bistår departementet i arbeidet med gjennomføringen av programmet.

I første fase av programmet vil mye av oppmerksomheten rettes mot topplederne i staten. Tydeligere resultatkrav til ledere, bedre oppfølging, etablering av møteplasser og tilbud om strategisk kompetanseutvikling skal styrke lederrollen i staten. Ettersom IKT er en nødvendig forutsetning for å gjennomføre nødvendig tjeneste- og virksomhetsutvikling i den enkelte virksomhet, er det viktig at ledere har strategisk IKT-kompetanse og forstår og utnytter teknologi som sentral innsatsfaktor.

Det er også behov for tiltak for å sikre bedre grunnlag for beslutninger om organisering, regelverk, investeringer og andre offentlige tiltak. Departementet arbeider med en revisjon av utredningsinstruksen og vurderer tiltak for kvalitetssikring og bedre etterlevelse av kravene.

Regjeringen har som mål å skape en enklere hverdag for folk flest. Enklere regler, mindre byråkrati og mer aktiv bruk av IKT vil skape større frihet i hverdagen og et enklere møte mellom offentlig sektor og innbyggerne. Regjeringen vil identifisere og fjerne tidstyver i offentlig sektor som skaper unødig tidsbruk for innbyggere, næringsliv og internt i forvaltningen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet koordinerer dette arbeidet.

Felles løsning for elektronisk ID er en forutsetning for enkle og sikre digitale tjenester i forvaltningen. Innlogging med sikker elektronisk ID gjør det mulig med digital kommunikasjon av sensitiv og taushetsbelagt informasjon, som for eksempel helseopplysninger. EU vedtok i juli 2014 forordning om elektroniske transaksjoner i det indre marked basert på elektronisk ID og e-Signatur (eIDAS-forordningen). Departementet vil i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet bidra til implementering av forordningen i norsk rett.

Det er behov for bedre styring og organisering av IKT på tvers av sektor- og virksomhetsgrenser. For å styrke innsatsen på dette området ble det i 2012 etablert et samarbeidsråd for styring og koordinering av digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor (Skate). Skate består av topplederne fra de mest sentrale statlige virksomhetene på IKT-området samt KS/KommIT. Skate har en sentral rolle i arbeidet med å utarbeide felles rammer for de nasjonale felleskomponentene. Skate ledes av Difi og arbeidet videreføres i 2015. Departementet sender også årlig ut Digitaliseringsrundskrivet til alle statlige virksomheter. Rundskrivet gir et helhetlig bilde av hvilke sentrale pålegg og anbefalinger som gjelder for virksomhetenes digitaliseringsarbeid.

Difi vil i 2015 ha ansvaret for to nye felleskomponenter: Digital postkasse til innbyggere og Register over digital kontaktinformasjon og reservasjon. Digital postkasse til innbyggere vil bli hovedkanalen for digital post fra forvaltningen til innbyggerne når den etableres sent i 2014. Den vil gjøre det mulig for forvaltningen å sende vedtak og andre viktige henvendelser digitalt. Register over digital kontaktinformasjon og reservasjon er et felles register over innbyggernes digitale kontaktinformasjon. Registeret inneholder også opplysninger om hvilke innbyggere som har reservert seg mot digital kommunikasjon. Disse felleskomponentene er viktige for den digitale tjenesteutviklingen i offentlig sektor.

Statlige forvaltningsorganer som i dag sender post på papir eller bruker postkassefunksjonalitet i Altinn, skal lage en plan for overgang til Digital postkasse til innbyggere innen 1. juli 2015. Statlige forvaltningsorganer som i dag sender post på papir til innbyggerne, skal ta den nye løsningen i bruk innen første kvartal 2016. En viktig oppgave for Difi i 2015 er å jobbe for at Digital postkasse til innbyggere tas i bruk både av tjenesteeierne og innbyggere.

Lov- og regelverk skal legge til rette for digital kommunikasjon med innbyggere og næringsliv. Nye lover og regler bør utformes slik at de understøtter og legger til rette for digitale tjenester, digitalt førstevalg, informasjonsutveksling og gjenbruk av opplysninger. Departementet skal i 2015 følge opp kartleggingen av juridiske hindringer for elektronisk kommunikasjon og digitalt førstevalg.

Regjeringens ambisjoner for digitalisering av forvaltningen skal gjennomføres innenfor rammene av kravene til informasjonssikkerhet. Departementet skal følge opp arbeidet med å styrke informasjonssikkerheten i statsforvaltningen. Veiledning og hjelp til virksomhetene som tar i bruk styringssystemer for informasjonssikkerhet vil være en viktig del av Difis arbeid i 2015. Difi skal også gi vurderinger og anbefalinger når det gjelder egnede metodikker og tiltak for å sikre statlige IKT-systemer.

Gjennom sitt arbeid på anskaffelsesområdet skal Difi bidra til at virksomhetene i større grad kan gjøre effektive anskaffelser, som også resulterer i innovative løsninger og innovasjon i markedet. Direktoratet skal ha oppdatert kunnskap om hva som er god praksis med hensyn til å styre, planlegge, gjennomføre og følge opp offentlige anskaffelser. Direktoratet skal arbeide for at offentlige oppdragsgivere øker sin kompetanse, utvikler gode prosesser og organiserer sine innkjøp på en formålstjenlig måte.

Det er viktig at offentlig sektor har god kunnskap om og samhandler med markedet i form av gode innkjøpsrutiner, gode møteplasser og effektiv markedsdialog. Difi skal bidra til at dialogen mellom oppdragsgivere og næringsliv styrkes.

Difi skal være pådriver for at det etableres en digital kjede for hele innkjøpsprosessen, fra tilrettelegging for elektronisk konkurransegjennomføring og kunngjøring via Doffin til innlevering av tilbud og oppfølging av inngåtte avtaler. Dette vil være en prioritert oppgave i 2015.

Hovedmål 2 En IKT-politikk for verdiskaping og deltakelse for alle

Regjeringen vil gjennom en helhetlig IKT-politikk legge til rette for at Norge som samfunn utnytter mulighetene IKT og internett gir for verdiskaping og innovasjon. I takt med økende digitalisering er det også viktig å legge til rette for at så mange som mulig kan bruke de digitale tjenestene. Regjeringen arbeider derfor målrettet for å legge til rette for inkludering og digital deltakelse, også gjennom universell utforming og brukervennlighet.

Rapport

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har igangsatt aktiviteter og tiltak på de områder hvor departementet har et særskilt ansvar for å følge opp Stortingets behandling av Meld. St. 23 (2012–2013) Digital agenda for Norge.

Departementet har fått utarbeidet eksterne utredninger om samfunnets tilgang på avansert IKT-kompetanse, markedet for nye innovative betalingsløsninger og hindringer for digitalisering i næringslivet. Departementet har også fått utført en samfunnsøkonomisk analyse av verdien av åpen tilgang til kart- og eiendomsdata.

Departementet satte i 2013 i gang et arbeid med å følge opp målsettingen i Digital agenda for Norge om å halvere antallet som ikke er på nett innen 2017.

Forskriften om universell utforming av IKT-løsninger trådte i kraft 1. juli 2013. Med universell utforming menes utforming av nettløsninger og automater slik at disse kan benyttes av flest mulig. Fra 1. juli 2014 må alle nye nettsider og automater som brukes av allmennheten følge forskriften. Forskriften gjelder både for private og offentlige virksomheter. På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, har Difi satt i gang en utredning av forskriftens virkeområde for utdanningssektoren. Utredningen skal foreligge ved årsskiftet 2014–2015.

I 2013 la departementet fram en overordnet strategi for IKT-forskning og -utvikling i Norge. Strategien skal blant annet danne grunnlaget for IKT 2025, et nytt stort forskningsprogram for IKT i regi av Norges forskningsråd som departementet delfinansierer. Departementet har også fulgt opp arbeidet med viderebruk av offentlige data i samarbeid med Difi. Dette omfatter også arbeidet med å implementere revisjoner i EU-direktivet om viderebruk av offentlig informasjon i norsk rett. Departementet arbeider også med oppfølging av enkelte tiltak i NOU 2013: 2 Hindre for digital verdiskaping (Digitutvalget).

Strategier og tiltak

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil i oppfølgingen av Digital agenda for Norge legge vekt på å ha en god oversikt over utviklingen og status for tiltakene. I oppfølgingen vil departementet også legge vekt på dialog med eksterne aktører, som IKT-bransjen, næringsliv og akademia.

Departementet vil etablere og gjennomføre et flerårig nasjonalt program for å styrke den digitale kompetansen og deltagelsen i samfunnet. Programmet vil blant annet omfatte tverrsektorielle tiltak som kan gjennomføres i samarbeid mellom flere aktører, offentlige og private, samt frivillige organisasjoner. Programmet vil være et satsingsområde i 2015.

Departementet vil følge opp videreutvikling av forskrift om universell utforming av IKT-løsninger, og kommende europeisk regulering på området. For å bedre kunnskapen om kravene i forskriften, vil Difi styrke informasjon og veiledning til alle relevante målgrupper.

Departementet vil fortsette dialogen med relevante departementer om oppfølging av utredningen om samfunnets tilgang på avansert IKT-kompetanse. Departementet vil se særlig på hvordan fornying i offentlig sektor må støttes opp av IKT-kompetanse og forskning.

Departementet vil følge opp NOU 2013: 2 med særlig fokus på spørsmål knyttet til hvordan styringen og reguleringen av det globale internett påvirker rammebetingelser for digitaliseringen av det norske samfunnet.

Arbeidet med å utforme en norsk skypolitikk vil fortsette. Arbeidet er innrettet mot å tilrettelegge for at næringsliv og offentlige aktører i større grad kan ta i bruk skytjenester, blant annet ved å utvikle veiledere og sjekklister, vurdere ulike modeller for offentlig innkjøp av skytjenester og gjennomgå relevant regelverk som kan være til hinder for bruk av slike tjenester.

Departementet vil i samarbeid med berørte departementer legge til rette for tilgjengeliggjøring og bruk av prioriterte datasett innenfor utvalgte sektorer. Departementet vil også følge opp revidert EU-direktiv om viderebruk av offentlige data, med sikte på implementering i norsk rett innen fristen i juli 2015. Departementet vil også vurdere revisjon av Norsk Lisens for Offentlige Data og retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data.

Prioriteringer i den nasjonale IKT-politikken påvirkes av utviklingen internasjonalt. Et eksempel er EUs satsing for å fremme et felles europeisk digitalt marked, som er et viktig tiltak i EUs IKT-strategi frem mot 2020, også kalt Digital Agenda for Europe. Norge bidrar i det internasjonale arbeidet på IKT-området og innsatsen er særlig rettet mot EU og OECD. Norge deltar i ulike internasjonale fora og EU-program, blant annet programmet «Connecting Europe Facility», se også kap. 542 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram.

Programkategori 13.45 Personvern

Utgifter under programkategori 13.45 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Programkategorien omfatter bevilgninger til Datatilsynet og Personvernnemnda. Personvern omfatter både personopplysningsvern, som personopplysningsloven søker å ivareta, og vern om den personlige integriteten, privatliv og familieliv. Dette er verdier som er grunnleggende og nødvendige i et demokratisk samfunn. Noen prinsipper står sentralt i oppbyggingen og etterlevelsen av personvernlovgivningen:

• Personopplysninger kan bare samles inn og brukes til klart definerte formål som er saklig begrunnet i den behandlingsansvarliges virksomhet.

• Registrering av personopplysninger skal i størst mulig grad være basert på frivillig og informert samtykke. Pliktig registrering av personopplysninger i offentlige registre skal ha hjemmel i lov.

• Ved innhenting av personopplysninger har alle rett til å få opplyst om det er frivillig eller obligatorisk å gi fra seg personopplysninger, hvilket formål opplysningene skal brukes til og om de vil bli utlevert til andre.

• Den som er ansvarlig for å behandle personopplysninger, skal informere og bistå de registrerte i å få innsyn i opplysningene som er lagret, hva de brukes til og hvor de er hentet fra.

• Registrerte personopplysninger skal være korrekte. Uriktige opplysninger skal rettes, slettes eller sperres. Overskuddsinformasjon og opplysninger som ikke lenger er nødvendige for formålet med registreringen, skal slettes.

• Informasjonssikkerhet skal ivaretas. Systemer og rutiner for ivaretakelse av personvernregelverket skal dokumenteres (internkontroll).

• Når nye teknologiske løsninger utvikles og tas i bruk, skal det legges vekt på personvernvennlige alternativer.

Utviklingstrekk og utfordringer

Enkel og rimelig tilgang til store mengder data kan utfordre personvernet og innbyggernes tillit til ivaretakelsen av personvernet. Derfor er det viktig å drøfte personvernspørsmål tidlig i utrednings- og planprosesser. Ny teknologi innbærer utfordringer for personvernet, men gir også muligheter for å ivareta personvernet på nye måter. Teknologien kan brukes for å håndtere de utfordringene registrering og behandling av personopplysninger kan by på. Innebygd personvern innebærer at løsninger designes for å ivareta personvernhensyn.

Innbyggernes kommunikasjon med forvaltningen foregår i økende grad elektronisk, og stadig flere avgjørelser fattes av elektroniske systemer. Det er viktig at systemene er stabile, pålitelige og personvernvennlige, slik at innbyggerne kan ha tillit til dem. Uten tillit vil innbyggerne kunne vegre seg mot elektronisk samhandling med forvaltningen og næringslivet.

Internasjonal samhandling og informasjonsutveksling øker kraftig. Grenseoverskridende personvernutfordringer kan ikke løses av det enkelte land alene. Samarbeid mellom landene om personvern er derfor viktigere enn noen gang. Flere internasjonale organisasjoner Norge deltar i, arbeider med oppdatering av internasjonale personvernregelverk.

Siden personopplysningsloven ble vedtatt i 2000, har den teknologiske utviklingen vært enorm. Dette byr på ufordringer når regelverket skal anvendes. Personopplysningsloven er fortsatt et godt verktøy for ivaretakelse av grunnleggende personvernrettigheter. Samtidig forekommer det betydelige avvik fra reglene. Dette skyldes trolig dels manglende kjennskap til reglene og dels manglende kunnskap om hvordan reglene kan etterleves. I påvente av en revisjon av personopplysningsloven, vil Regjeringen utnytte potensialet som ligger i gjeldende regelverk, og medvirke til at Datatilsynet settes i stand til å ivareta sine oppgaver på en god måte.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Hovedmål 1 Personvernbeskyttelse for alle i tråd med gjeldende personopplysningsregelverk

På alle områder der det behandles personopplysninger vil personvernhensyn og personvernregelverket gjøre seg gjeldende. Personopplysningsreglene, som finnes både i personopplysningsloven med forskrifter og i særlovgivning, skal beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket ved behandling av personopplysninger, og ivareta enkeltindividets personlige integritet. Kjennskap til og forståelse for reglene er derfor svært viktig. Departementets arbeid skal støtte opp om Datatilsynets målrettede aktiviteter.

Rapport

På en del områder har det i 2013 vært en positiv utvikling for personvernet, mens vi på andre områder har opplevd svekkelse. Oppmerksomheten om personvernspørsmål har økt de seneste årene, noe som trolig kan tilskrives enkelte større saker som har fått stor oppmerksomhet i media. Oppmerksomhet er positivt, fordi det bidrar til å sette spørsmålene på dagsorden. Det er likevel vanskelig å måle den generelle utviklingen for personvernet over tid.

Strategier og tiltak

Et oppdatert regelverk, Datatilsynets virksomhet og Personvernnemnda som uavhengig overprøvingsinstans for Datatilsynets vedtak, skal sikre en forsvarlig ivaretakelse av personvernet. Alle virksomheter har ansvar for å handle i samsvar med gjeldende personvernlovgivning. Hensynet til effektivitet og informasjonsutveksling må balanseres med hensynet til personvern. Departementet vil være en pådriver for at alle offentlige virksomheter skal legge prinsippet om innebygd personvern til grunn i arbeider der dette er relevant.

Departementet deltar i nasjonalt og internasjonalt arbeid for å legge til rette for et oppdatert regelverk som på en god måte ivaretar den enkeltes personvern ved behandling av personopplysninger.

For å nå hovedmålet, skal Datatilsynet prioritere følgende hovedaktiviteter i 2015:

• Skape oppmerksomhet om behovet for personvern og gjøre personvernspørsmål mer relevante i folks hverdag.

• Øke kjennskapen til lovfestede plikter og rettigheter både i befolkningen og i virksomheter.

• Fremme bruk av innebygd personvern og stimulere til at personvernhensyn blir ivaretatt tidlig ved utvikling av nye løsninger eller nytt regelverk.

• Gjennomføre tilsyn i prioriterte sektorer basert på risikoanalyse, systematisere og kommunisere funn fra tilsynene til aktuelle målgrupper samt følge opp etterlevelse av pålegg.

• Delta aktivt i internasjonalt personvernarbeid.

Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Utgifter under programkategori 13.50 fordelt på kapitler

Regjeringen vil legge grunnlaget for å styrke vekstkraften der den er, og for å sikre gode levekår i alle deler av landet. Regjeringen har startet arbeidet med å fornye regionalpolitikken gjennom å ha en bredere tilnærming. Innsatsen skal rettes mot å utvikle samspillet og fellesskapet mellom byene og regionene omkring og å bedre næringslivets generelle rammebetingelser. Videre målrettes den distriktspolitiske innsatsen ved å prioritere nærings- og bedriftsrettede tiltak.

For å gi rom for økt satsing på vekstfremmende skattelettelser, forskning og fysisk infrastruktur, herunder fylkesveier, foreslås det å omprioritere om lag 190 mill. kroner fra programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk i 2015. Det vises i den forbindelse også til Regjeringens forslag om å øke investeringsrammen i rentekompensasjonsordningen for fylkesveier med 50 pst. i 2015, fra 2 mrd. kroner til 3 mrd. kroner. Se også omtale i Prop. 1 S (2014–2015) for Samferdselsdepartementet. Videre foreslås det å overføre tiltak som beløper seg til 40 mill. kroner til andre budsjettområder. Forslaget innebærer at 230 mill. kroner er omdisponert fra programkategori 13.50 til andre formål. Samlet bidrar dette til å styrke rammebetingelsene for bedrifter og arbeidsplasser innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Ansvarsområder

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for utvikling og oppfølging av de regional- og distriktspolitiske målene: opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, nytte de menneskelige og naturgitte ressursene i hele landet for størst mulig nasjonal verdiskaping, sikre likeverdige levekår og å gi alle reell frihet til å bosette seg der de vil. Departementet har et særlig ansvar for å bidra til å utløse verdiskapingspotensialet i områder der markedsimperfeksjoner og geografiske og demografiske forutsetninger gir utfordringer for vekst og utvikling.

Hoveddelen av midlene under programkategori 13.50 overføres til fylkeskommunene, som har ansvar for å fremme verdiskaping og regional utvikling i sine fylker. Utfordringer og muligheter varierer, og fylkeskommunene prioriterer innsatsen ut fra regionale mål og strategier innenfor nasjonale føringer. Fylkeskommunene skal prioritere nærings- og bedriftsrettede tiltak. Alle fylkeskommunene mottar regionale utviklingsmidler, og arbeidet skal foregå i forpliktende partnerskap med næringslivet og regionale og lokale aktører. Fylkeskommunene deltar også i internasjonalt samarbeid, for eksempel gjennom Interreg (EUs territorielle samarbeid).

De nasjonale virkemiddelaktørene har en viktig rolle i arbeidet med å realisere målene i regional- og distriktspolitikken. Innovasjon Norge skal utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling rettet mot gründere, vekstbedrifter og næringsmiljøer. Selskapet for industrivekst – SF (SIVA) skal gjennom fysisk og organisatorisk infrastruktur bidra til vekstbedrifter. Norges forskningsråd (Forskningsrådet) skal arbeide for økt verdiskaping i næringslivet. Distriktssenteret – Kompetansesenter for distriktsutvikling skal være en støttespiller og kunnskapsbase for helhetlig og bærekraftig utviklingsarbeid i distriktsområder.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har også en samordningsrolle, og skal bidra til at de ulike sektorenes prioriteringer og tiltak gir best mulig vilkår for regional utvikling. En vellykket regional- og distriktspolitikk forutsetter innsats på en rekke politikkområder og sektorer. Et forutsigbart skattesystem, god infrastruktur, tilgang på arbeidskraft med relevant kompetanse og kapital som styrker konkurransekraften i norsk næringsliv er viktige eksempler. De respektive fagdepartementene er ansvarlige for utvikling og gjennomføring av den nasjonale politikken på sin sektor, mens kommunene har ansvar for å sikre gode levekår og et likeverdig tjenestetilbud lokalt. Vedlegg 1.1 gir en oversikt over virkemidler under andre politikkområder som enten er begrunnet i regional- og distriktspolitiske mål eller som har stor betydning for regional utvikling. Departementet har også det overordnede ansvaret for å følge opp den statlige lokaliseringspolitikken. Et formål med lokaliseringspolitikken er at statlige arbeidsplasser skal bidra til utvikling av robuste regionale arbeidsmarkeder i alle deler av landet. Det vises i den forbindelse til Del III Omtale av særlige temaer og departementets oppfølging av anmodningsvedtak.

Utviklingstrekk

Sterk befolkningsvekst

Norge har i flere år hatt en sterk befolkningsvekst. Dette skyldes i stor grad høy arbeidsinnvandring. Innvandringen har kommet hele landet til gode, og viser at det er behov for arbeidskraft både i sentrale strøk og i distriktskommuner. Veksten i folketallet er sterkest i storbyregionene og fører til press på boligbygging, transport og offentlige tjenester. Befolkningsøkningen skyldes også høye fødselstall. Flytting innenlands har begrenset betydning for folketallsutviklingen på tvers av regioner.

Ulike forutsetninger for verdiskaping

Naturressursene har lagt grunnlaget for sysselsetting, verdiskaping og spredt bosetting i Norge. Forutsetningene for næringsutvikling er annerledes i distriktsområder enn i sentrale strøk, blant annet på grunn av næringsstruktur, små miljøer, store avstander og mindre markeder. Tendensen er en klar næringsmessig og geografisk todeling i næringslivet i Norge. På den ene siden har vi regioner som konkurrerer globalt innenfor vekstnæringer som petroleum, sjømat og sjøtransport. På den andre siden har vi regioner med høyere andel av næringer som ikke i like stor grad har tatt del i den sterke nasjonale veksten.

Sysselsetting

Norge har nær full sysselsetting, med en gjennomsnittlig arbeidsledighet i 2013 på 2,6 pst. Ledigheten varierer fra 0,3 pst. til 7,9 pst. mellom arbeidsmarkedsregionene. Det er et stort behov for kompetent arbeidskraft i både næringsliv og offentlig tjenesteproduksjon i hele landet, både arbeidskraft med høyere utdanning og fagutdannet arbeidskraft. Problemet med å rekruttere nok arbeidskraft med relevant kompetanse vil vedvare, blant annet fordi de store alderskullene født etter andre verdenskrig pensjoneres.

Utfordringer

Tilgang på relevant kunnskap og kompetanse

Tilgang på arbeidskraft med relevant kompetanse er sentralt for å sikre verdiskaping og vekst i næringslivet. På grunn av det norske lønns- og kostnadsnivået er tilgang på relevant kompetanse av særlig stor betydning for bedriftenes konkurranseevne. Det er en høy grad av opplæring i norske bedrifter, men kompetansen er ujevnt fordelt både mellom individer, bedrifter, næringer og regioner. Mindre bedrifter har vanskelig for å investere i den kompetansen som det er behov for på lengre sikt. Kunnskapsintensive næringer med et allerede høyt utdanningsnivå investerer mest i kompetanseutvikling. Dette kommer til syne regionalt da regioner med lavt utdanningsnivå investerer mindre i kompetanseutvikling. De regionale forskjellene i tilgangen på arbeidskraft med relevant kompetanse gjør det nødvendig med en politikk tilpasset regionale fortrinn og behov. Hovedmål 1 og 2 retter seg mot disse problemstillingene, jf. tabell 6.6.

Mindre tilbud av private finansieringsløsninger i distriktsområder

Det er stor variasjon mellom kommuner og regioner med hensyn til banktilbud og tilgang til andre private finansieringsløsninger. Mindre markeder og store avstander medvirker til at bedrifter lokalisert i distriktene ofte har færre finansieringsmuligheter og mindre tilgang til risikovillig kapital. Opplevd risiko er særlig stor der annenhåndsverdien på pant (som eiendom, bygg og maskiner) er lav. I slike områder har bedriftene behov for en kombinasjon av generelle vekstfremmende skattelettelser og målrettede låne- og tilskuddsordninger. Hovedmål 1 retter seg mot disse problemstillingene, jf. tabell 6.6.

Byregionene har et uforløst potensial for vekst

Større arbeidsmarkeder har vanligvis bedre forutsetninger for nyskaping og vekst enn mindre arbeidsmarkeder. Tilgangen på personer med høyere utdanning er bedre i store arbeidsmarkeder, og store deler av de kunnskapsintensive næringene og kreative yrkene er lokaliserte her. I tillegg er investeringene i FoU og innovasjon størst i de større arbeidsmarkedene, hvor også de tyngste FoU-institusjonene er lokalisert. Samtidig er det et globalisert og eksportorientert næringsliv i mange små byregioner. Disse er viktige for utviklingen av sine respektive omland. Områder med vekst har som oftest et regionsenter, men veksten kan være basert på aktiviteter både i regionsenteret og i omlandet. Samhandlingen mellom by og omland er derfor sentral for å utnytte potensialet for økonomisk vekst i hele regionen. Dette kan skje på flere måter, som å knytte sammen arbeidsmarkedet gjennom transporttiltak, samarbeid om arealdisponering og å styrke nettverk og samarbeid i næringslivet. Hovedmål 1 og 2 retter seg mot disse problemstillingene, jf. tabell 6.6.

Utvikling av attraktive lokalsamfunn

I mange vekstkommuner utenfor de store byene har ikke utfordringen vært mangel på arbeidsplasser, men mangel på kvalifisert arbeidskraft. Bo- og flyttemotivundersøkelsen (NIBR, 2008) viser at tilgangen til arbeid betyr mindre enn tidligere for folks ønske om å flytte til eller å bo et bestemt sted, og at stedstilhørighet, sosialt miljø og fysisk miljø har økt i betydning. Samtidig ser vi at mange kommuner som ellers ville hatt nedgang i befolkningen, vokser som følge av innvandring. Innvandrere tilfører viktige ressurser for verdiskaping og for lokalsamfunnet. Det er derfor avgjørende at kommunene løser utfordringer knyttet til boligtilbudet, sikrer tilgang både til grunnleggende varer og tjenester og kultur- og fritidstilbud og jobber med inkludering av nye innbyggere. Hovedmål 3, og i noe grad hovedmål 2, retter seg mot disse problemstillingene, jf. tabell 6.6.

Nytt regelverk for offentlig støtte

EFTAs overvåkningskomité (ESA) har vedtatt et nytt regelverk for offentlig støtte fra 1. juli 2014. Regelverket for regional statsstøtte setter rammer for virkeområdet for investeringstilskudd og virkeområdet for differensiert arbeidsgiveravgift.

Det norske virkeområdet for investeringstilskudd er redusert fra 284 til 281 kommuner som følge av endringene i regelverket. Til sammen bor 25 pst. av Norges befolkning innenfor virkeområdet. Sju kommuner har gått ut av virkeområdet, mens fire har kommet inn. Målt med distriktsindeksen3 har de kommunene som er tatt ut samlet sett en betydelig sterkere utvikling økonomisk, befolkningsmessig og i sysselsettingen enn de kommunene som er tatt inn. Endringene gir et virkeområde der kommuner som står overfor samme typer utfordringer, i størst mulig grad behandles likt.

Differensiert arbeidsgiveravgift er et skattepolitisk tiltak som kompenserer for noen av utfordringene knyttet til spredt bosetting og lange avstander. Virkeområdet for differensiert arbeidsgiveravgift er utvidet med 31 kommuner i 10 fylker. Ordningen omfatter 233 kommuner og 20 pst. av befolkningen. De nye retningslinjene for regional statsstøtte har flere sektorunntak enn tidligere, og enkelte sektorer må derfor tas ut av ordningen. For disse sektorene er det etablert egne kompensasjonsordninger. I Prop. 118 S (2013–2014) Endringer i statsbudsjettet 2014 (endring av den differensierte arbeidsgiveravgiften og kompenserende tiltak) er det redegjort for endringene i den differensierte arbeidsgiveravgiften og kompensasjonsordningene.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

For å styrke vekstkraften i områder der markedsimperfeksjoner og geografiske og demografiske forutsetninger gir utfordringer for vekst og utvikling, skal virkemidlene under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk rettes mot næringsliv og lokalsamfunn. Midlene skal være utløsende for gode prosjekter og for finansiering fra andre aktører. Fylkeskommunene, Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet har frihet til selv å prioritere innenfor de rammer og føringer departementet setter. Kvinner er en prioritert gruppe, og det er en målsetting at minst 40 pst. av de næringsrettede virkemidlene under departementet skal nå fram til kvinner. Nord-Norge er et prioritert område. Innsatsen skal bidra til å utløse verdiskapingspotensialet på land gjennom å utnytte de naturgitte fortrinnene i nord. Bruk av midler under programkategorien skal være geografisk differensiert og i hovedsak brukes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet4.

Resultatmål 1.1. og resultatmål 1.2. har endret rekkefølge i 2015 for å synliggjøre departementets prioriteringer. Rapporteringen under forholder seg til rekkefølgen fra 2014.

Hovedmål 1 Økt verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv

Departementet vil bidra til å fremme vekst, omstilling og utvikling i næringslivet med utgangspunkt i lokale og regionale behov og muligheter.

Rapport

I 2013 ble det gitt tilsagn om 1 520 mill. kroner til tiltak under hovedmål 1, hvorav 82 pst. ble gitt over kap. 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. De resterende 18 pst. ble gitt over kap. 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling.

Resultatmål 1.2 var høyest prioritert, og 43 pst. av midlene ble brukt til tiltak for bidra til å nå dette målet. Henholdsvis 30 og 27 pst. ble benyttet til tiltak som skal bidra til mål 1.1 og 1.3. Fordelingen mellom resultatmålene har vedvart over tid. Om lag 48 pst. av midlene ble benyttet i små og mellomstore byregioner, mens 40 pst. ble benyttet i småsenterregioner og spredtbygde områder. Videre ble 8 pst. av midlene benyttet i storbyregioner, mens 4 pst. var geografisk ufordelt. Til sammen 81 pst. av midlene ble brukt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Etter departementets syn ligger den geografiske fordelingen av midlene på et rimelig nivå.

Innovasjon Norge forvaltet 897 mill. kroner av midlene i 2013, tilsvarende 59 pst. Av dette gikk 87 pst. til direkte bedriftsstøtte, blant annet i form av bedriftsutviklings- og investeringstilskudd og etablererstipend. Resten av midlene ble forvaltet av fylkeskommunene (22 pst.), kommuner og regionråd (12 pst.), SIVA, Forskningsrådet og departementet (til sammen 7 pst.).

Innovasjon Norges årsrapport for 2013 viser gode resultater og effekter av innsatsen på departementets område. Bedrifter med støtte fra Innovasjon Norge har høyere vekst enn sammenliknbare virksomheter. Blant annet har bedrifter som i perioden 2000 til 2012 mottok distriktsutviklingstilskudd og lån 4,4 pst. høyere verdiskaping og 2,7 pst. flere ansatte enn bedrifter som ikke fikk slik støtte. Oppstartsbedrifter som har mottatt en rådgivingstjeneste eller et tilskudd, overlever oftere og har større vekst i omsetningen. Tilsvarende tall for nettverkstiltak foreligger ikke. Innovasjon Norge rapporterer at andelen kvinnerettede prosjekter, finansiert under programkategori 13.50, har vært stabilt rundt 40 pst. de siste tre år.

Strategier og tiltak

Regjeringen vil bedre næringslivets generelle rammebetingelser gjennom skattelettelser og økt satsing på forskning og infrastruktur. Departementet vil også i 2015 prioritere nærings- og bedriftsrettede tiltak, med vekt på entreprenørskap og innovasjon samt kvalifisering av bedrifter til økt forskning og utvikling. Midlene målrettes mot verdiskaping og tiltak rettet mot nettverk, bedrifter og etablerere. Aktiviteter under hovedmålet vil i 2015 kunne omfatte utviklings- og investeringstilskudd, lån, etablerertilskudd, klynge- og nettverksstøtte, næringshager og inkubasjon, samt kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer.

Hovedmål 2 Forbedre lokale og regionale rammebetingelser for næringsliv og befolkning

Departementet vil fremme gode lokale og regionale rammebetingelser som styrker tilgangen på relevant kompetanse i arbeidsmarkedene, forbedrer fysisk infrastruktur og reduserer avstandsulemper i områder med få innbyggere og små markeder.

Rapport

I 2013 ble det gitt tilsagn om 510 mill. kroner til tiltak under hovedmål 2, hvorav 90 pst. ble gitt over kap. 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. De resterende 10 pst. ble gitt over kap. 552, post 62 Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling og post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling.

Resultatmål 2.2 var høyest prioritert, og 66 pst. av midlene ble brukt til tiltak som skulle bidra til dette målet. 51 pst. av midlene ble benyttet i små og mellomstore byregioner, mens 46 pst. av midlene ble benyttet i småsenterregioner og spredtbygde områder. Om lag 3 pst. av midlene ble benyttet i storbyregioner. Til sammen 96 pst. av midlene ble brukt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Fylkeskommunene forvaltet til sammen 395 mill. kroner av midlene i 2013, tilsvarende 77 pst. Midlene ble benyttet til forskjellige infrastrukturtiltak, herunder bredbånd/IKT og fysisk kommunal næringsrettet infrastruktur (70 pst.), og kompetansehevingstiltak (30 pst.). Resten av midlene ble forvaltet av kommuner og regionråd (14 pst.), Forskningsrådet og departementet (til sammen 9 pst.).

Departementet har i 2013 og 2014 arbeidet med problemstillinger knyttet til kompetansebehovet i regionale arbeidsmarkeder. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) sin studie om videreutdanning i små og mellomstore bedrifter viser at mange bedrifter ikke har dekket sitt kompetansebehov (NIFU, 27/2013). Spørsmålet om etter- og videreutdanning og økt samspill mellom bedrifter og utdanningsmiljøene er også omtalt i OECDs Skills Strategy (2014). Maximite AS og Relevant! utarbeidet i 2014 rapporten Kompetansetilgang i regionale arbeidsmarkeder hvor pågående strategiprosesser og tiltak i landets fylker for å forbedre tilgangen på kompetent arbeidskraft er kartlagt. Fylkeskommunene og det regionale partnerskapet har et samarbeid som bidrar til å svare på utfordringer i de regionale arbeidsmarkedene. Det største forbedringspotensialet anses å være bedre intern samhandling i fylkeskommunene mellom enhetene med ansvar for henholdsvis regional utvikling og opplæring, og tettere kontakt mellom utdanningsavdelingene og eksterne parter.

Fra 2007 til og med 2013 har departementet gitt øremerkede tilskudd til fylkeskommunene for utbygging av bredbånd. Rapporten Resultater av arbeid med bredbånd i fylkeskommunene (Nexia, 2013) viser at prosjekter realisert ved hjelp av fylkeskommunal finansiering har gitt om lag 55 000 nye husstander over hele landet tilgang til bredbånd, og 21 000 husstander har fått et oppgradert bredbåndstilbud. I 2014 ble det opprettet en tilskuddsordning under Post- og teletilsynet, se nærmere omtale under kap. 551, post 63 Tilskudd til utbygging av bredbånd.

Strategier og tiltak

Regjeringens satsing på infrastruktur vil ha betydning for utviklingen i hele landet. Departementet vil prioritere nærings- og bedriftsrettede tiltak, inkludert næringsrettet infrastruktur og næringsrettet kompetanse. Aktivitet under hovedmålet vil i 2015 kunne omfatte utvikling av kompetanse- og utdanningstilbud, grunnlagsinvesteringer for kommunal næringsrettet infrastruktur samt andre lokale infrastrukturtiltak, som for eksempel støtte til utbygging av bredbånd. I tillegg kommer forskningsinnsatsen blant annet gjennom Forskningsløft i nord og Utviklingsprogrammet for byregioner. Departementet vil i samarbeid med andre departementer se nærmere på hvordan etter- og videreutdanning i norsk næringsliv kan intensiveres.

Hovedmål 3 Utvikle attraktive regioner og senter for befolkning og næringsliv

Departementet vil bidra til å gjøre tettsteder og små og mellomstore byer mer attraktive og aktuelle som bosted og som lokaliseringssted for bedrifter og styrke tilgangen til tjenester for befolkningen i områder med få innbyggere og små markeder.

Rapport

I 2013 ble det gitt tilsagn om 620 mill. kroner til tiltak under hovedmål 3 hvorav 78 pst. av midlene ble gitt over kap. 551, post 60 og post 61. De resterende 22 pst. av midlene ble gitt over kap. 552, post 62 og post 72.

Resultatmål 3.2 var høyest prioritert og 84 pst. av midlene ble brukt til tiltak for å bidra til dette resultatmålet. Halvparten av midlene ble brukt i små og mellomstore byregioner, mens 45 pst. av midlene ble benyttet i småsenterregioner og spredtbygde områder. Om lag 4 pst. av midlene ble benyttet i storbyregioner. Totalt ble 91 pst. av midlene under hovedmålet brukt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Fylkeskommunene forvaltet til sammen 396 mill. kroner av midlene i 2013, tilsvarende 64 pst. Av dette ble 91 pst. benyttet til stedsutviklings- og profileringstiltak, mens 9 pst. gikk til tiltak for å styrke tilgangen til tjenester. Resterende midler ble forvaltet av departementet og kommuner og regionråd. Departementets andel omfattet støtte til prosjekter innenfor programmene Bolyst og Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker, samt Merkur-programmet, investerings- og utviklingsstøtten til utkantbutikker og investeringsstøtten for drivstoffanlegg.

Evalueringen av Merkur-programmet (Møreforsking, 2014) påpeker at utkantbutikkene er svært viktige for sine lokalsamfunn, og at deres betydning har økt markant i analyseperioden (2006–2012). Samtidig har vilkårene for butikkdrift blitt dårligere, og en stor andel av butikkene har svake driftsresultater. Skjerpet konkurranse fra sentrumsbutikker, fraflytting og arbeidspendling har svekket konkurranseevnen. Evalueringen viser likevel at butikker som deltar i programmet har bedre omsetningsutvikling enn andre utkantbutikker. Kompetanseprogrammet, de regionale samlingene og butikk-konsulentenes oppsøkende virksomhet styrker den butikkfaglige kompetansen og driften. Utviklingen av tilleggstjenester, som for eksempel marina, kafé/pub og servicetjenester for turister, er den faktoren som har størst betydning for butikkenes utvikling. Det er en sterk sammenheng mellom utvikling av flere tilleggstjenester og butikkenes omsetningsvekst.

Strategier og tiltak

Departementet legger i 2015 vekt på tiltak for å opprettholde og videreutvikle tilbudet av dagligvarebutikker i områder med små markeder, og å støtte utviklingen av tjenestetilbud. Dette skjer blant annet gjennom Merkur-programmet. Stedsutvikling, integrering av innflyttere og profilering rettet mot potensielle innflyttere er et viktig supplement til de nærings- og bedriftsrettede virkemidlene. Finansiering av stedsutviklings- og profileringstiltak vil i 2015 avhenge av fylkeskommunenes prioritering. Departementet legger vekt på at fylkeskommunene, kommunene og andre regionale aktører samarbeider for å målrette utviklingstiltak, og at disse ses i sammenheng med planprosessene i kommuner og fylkeskommuner.

Programkategori 13.60 Samiske formål

Utgifter under programkategori 13.60 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.60 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Samene er anerkjent som urfolk i Norge, og Grunnloven § 108 og sameloven er de nasjonale rettsgrunnlagene for samepolitikken. Regjeringen har som mål at samene skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Norge har også en rekke folkerettslige forpliktelser som legger føringer for samepolitikken, blant andre ILO-konvensjon nr. 169 Om urfolk og stammefolk i selvstendige stater.

Sametinget er samenes folkevalgte organ og regjeringens viktigste dialogpartner i samepolitiske spørsmål. Regjeringen bygger videre på de institusjonelle og rettslige rammene som allerede er lagt for samepolitikken.

Alle departementer har ansvar for å følge opp gjennomføringen av den statlige politikken overfor samene innenfor sin sektor. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for samordning av statlig politikk som berører samene i Norge, og skal arbeide for helhet og sammenheng i politikken, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

Det er statens ansvar å sikre at hensynet til samene blir ivaretatt. Samtidig legger staten til grunn at kommuner og fylkeskommuner på eget initiativ og som en del av lokaldemokratiet, også følger opp aktuelle forpliktelser overfor den samiske delen av innbyggerne.

Utviklingstrekk og utfordringer

Regjeringen er opptatt av å ta vare på samisk språk og vil vektlegge at samiske språkbrukere ikke kommer dårligere ut som følge av endringer i kommuneinndelingene. For å yte gode helse- og omsorgstjenester til alle, er det viktig med fagpersoner med kompetanse i samisk språk og kultur. Arbeidet med å skape større og mer robuste kommuner kan aktualisere problemstillinger knyttet til forvaltningsområdet for samisk språk.6 Det er gjort nærmere rede for dette i Prop. 95 S Kommuneproposisjonen 2015.

De samiske språkene er små og sårbare. Det gjelder særlig for sørsamisk og lulesamisk, og for nordsamisk utenfor forvaltningsområdet. De siste årene har vi sett en utvikling med økende tilflytting fra bygdene til byer og større tettsteder. Dette gjelder også samer og fører dermed til befolkningsnedgang i en rekke samiske områder. Endringer i hvor samer bor, byr på nye utfordringer – både for den enkelte som flytter til en større by, og for bykommunene som får et større ansvar for å imøtekomme den samiske befolkningens behov.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Hovedmål 1 Samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv

Flere og flere barn vokser i dag opp med en selvfølgelig samisk identitet, og det samiske har blitt en mer synlig del av det offisielle Norge. Mye tyder på at styrking av samiske språk og samiske institusjoner er viktig for å bekrefte og støtte samisk identitet og tilstedeværelse.

Rapport

Handlingsplan for samiske språk har satt fokus på de samiske språkene på ulike samfunnsområder, særlig innenfor opplæring og utdanning, offentlig tjeneste- og omsorgsyting og bruk og synliggjøring av samiske språk i offentlig sammenheng. Handlingsplanen har virketid ut 2014, og det vil bli laget en sluttrapport ved periodens utløp.

I utviklingen av en helhetlig samepolitikk er det viktig å se samiske spørsmål i et felles nordisk perspektiv. Et eksempel på det fellesnordiske samarbeidet er forhandlinger om en nordisk samekonvensjon som startet opp i mars 2011. Forhandlingene foregår mellom delegasjoner fra Finland, Norge og Sverige. Sametinget og departementene har våren 2014 kommet til enighet om mandatet for de videre forhandlingene.

Strategier og tiltak

På grunnlag av en gjennomgang av samelovens språkregler, har Kommunal- og moderniseringsdepartementet høsten 2014 satt ned et offentlig utvalg. Utvalget skal redegjøre for gjeldende ordninger, tiltak og regelverk knyttet til de samiske språkene og hvordan disse kan tilpasses dagens organisering av offentlig sektor og sikre funksjonelle og likeverdige offentlige tjenester på samisk. Utvalget skal særskilt vurdere løsninger som bidrar til forenkling, herunder vurdere hvordan teknologiske løsninger kan styrke og forenkle bruken av de samiske språkene.

I Sundvolden-erklæringen har Regjeringen lagt vekt på utvikling av samisk næringsliv, herunder reiseliv, tilknyttet samisk kultur og næringer. Sametinget har en sentral rolle i verdiskaping og støtte til utvikling av samiske næringer. Arbeidet på feltet skjer i samarbeid med Innovasjon Norge og departementet. Tradisjonelt har kombinasjoner mellom ulike næringer vært vanlig i samiske samfunn, som duodji (samisk husflid) og utmarksnæringer. En slik næringstilpasning vil på sikt også kunne ha betydning for flyttemønsteret i denne delen av landet, i og med at økte inntjeningsmuligheter fra flere virksomheter vil gi flere mulighet til å livnære seg i samiske områder.

Hovedmål 2 Samene deltar i offentlige beslutningsprosesser

Det er en sentral samepolitisk målsetting at urfolk skal ha reell innflytelse på beslutninger som gjelder dem selv. Når det gjelder forhold som bare berører samene, er det naturlig å overlate til Sametinget å fatte avgjørelsene. I saker der det kreves at statlige myndigheter må stå for avveining av interesser og ta en endelig beslutning, er det viktig å sørge for en reell involvering av samer og samiske interesser i forkant av beslutningen.

Rapport

Gjennom Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget er statlige myndigheter forpliktet til å konsultere Sametinget, og etter omstendighetene også andre samiske interesser. Formålet er å oppnå enighet når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte. Konsultasjonsprosedyrene har bidratt til å styrke dialogen og samarbeidet mellom regjeringen og Sametinget, og har også bidratt til økt kunnskap om og forståelse for samiske forhold i statsforvaltningen. Ikke alle konsultasjoner resulterer i enighet, men prosedyrene sikrer at de statlige myndighetene må vurdere Sametingets synspunkter. Stortingsmeldingen om Sametingets virksomhet i 2013 gir informasjon om gjennomførte konsultasjonsprosesser, og om det er oppnådd enighet eller ikke.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sett et behov for å øke kunnskapen om urfolk og nasjonale minoriteter på alle nivåer i statsforvaltningen. Det er derfor laget et digitalt opplæringsprogram, som går gjennom gruppenes historie og samfunnsforhold og gir opplæring i aktuelle lover og regler. Programmet ble lansert i 2013.

Strategier og tiltak

Økt kunnskap om samer og samiske forhold kan motvirke diskriminering, stereotypier og negative holdninger. Det er derfor viktig å støtte opp om prosjekter som kan gi innsikt i samiske forhold.

Regjeringen vil bevare konsultasjonsordningen og er opptatt av at konsultasjonsprosedyrene skal fungere konstruktivt og effektivt. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil i dialog med Sametinget derfor se på mulighetene til å forbedre og effektivisere konsultasjonsordningen, særlig i saker der mange parter er involvert.

Samisk forskning og høyere utdanning er vesentlig for utviklingen av det samiske samfunnet. Norges forskningsråd har en viktig rolle i å støtte samisk forskning og høyere utdanning. Forskningsrådets program Samisk forskning II (SAMISK) har som mål å fremme langsiktig forskning av høy kvalitet om samiske forhold, og bidra til rekruttering og kompetanseutvikling, i tillegg til videreutvikling av samisk språk som vitenskapsspråk.

Prográmmakategoriija 13.60 Sámi ulbmilat

Golut prográmmakategoriija 13.60 vuolde juhkkojuvvon kapihttaliidda

Golut prográmmakategoriija 13.60 vuolde juhkkojuvvon kapihttaliidda

Ovddasvástádussuorggit

Sápmelaččat leat dohkkehuvvon álgoálbmogin Norggas ja Vuođđoláhka § 108 ja sámeláhka leat sámepolitihka našunála riektevuođđu. Ráđđehusa ulbmilin lea ahte sápmelaččat galget beassat ovdánahttit iežaset giela, kultuvrra ja servodateallima. Norggas leat maid moanat álbmotrievttalaš geatnegasvuođat mat leat čujuhussan samepolitihkas, earret eará ILO-konvenšuvdna nr. 169 Álgoálbmogiid ja olmmoščearddaid birra iešheanalaš stáhtain.

Sámediggi lea sápmelaččaid álbmotválljejuvvon orgána ja ráđđehusa deháleamos ságastallanguoibmin sámepolitihkalaš áššiin. Ráđđehus hukse viidáseappot daid institušunealla ja vuoigatvuođa rámmaid ala mat juo leat sámepolitihkas.

Buot departemaenttain lea ovddasvástádus iežaset sektoris čuovvolit stáhta politihka čađaheami sámiid ektui. Gielda- ja ođasmahttindepartemeanttas lea ovddasvástádus ovttastahttit dan stáhta politihka mii guoskkaha sámiid Norggas, ja dat galgá bargat oppalašvuođa ala politihkas ja das galgá maid oktavuohta earáiguin, sektoriid ja hálddašandásiid rastá.

Stáhtas lea ovddasvástádus sihkkarastit sámiid vuhtii váldima. Dan seammás stáhta bargá dan ala ahte gielddat ja fylkagielddat ieža álggahit bargguid. Ja oassin báikkálašdemokratiijas lea dat ahte galget maid čuovvolit áigeguovdilis geatnegasvuođaid sápmelaččaid guovdu.

Ovdáneapmi ja hástalusat

Ráđđehus áŋgiruššá váldit vára sámegielain ja áigu deattuhit dan ahte sámegielagat eai gilláše dainna go bohtet rievdadusat gielddaid juohkimiid olis. Jus galggaš nagodit fállat buriid dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusaid buohkaide, de lea dehálaš háhkat fágaolbmuid geain lea sámi giella- ja kulturmáhttu. Dál leat bargame ráhkadit stuorát ja nana gielddaid ja dalle sáhttet šaddat áigeguovdilin dat čuolmmat mat gullet sámegiela hálddašanguvlui.7 Dán leat lagabui čilgen čállosis Prop. 95 S Gieldaproposišuvdna 2015.

Sámegielat leat unnit ja rašit. Ja earenoamážit leat oarjelsámegiella ja julevsámegiella dakkár dilis. Maŋemus jagiid leat oaidnán dilli rievdá ja olbmot fárrejit gilážiin gávpogiidda ja stuorát čoahkkebáikkiide. Sápmelaččat maid fárrejit, ja danne unnot ássit muhtin sámi guovlluin. Sápmelaččaid johtaladdan dagaha hástalusaid – sihke sutnje gii fárre stuorát gávpogii ja maid gávpotgielddaide maidda šaddá eambbo ovddasvástádus dustet daid dárbbuid mat sápmelaččain leat.

Mihttu ja raporteren, strategiijat ja doaibmabijut

Váldomihttu 1 Sápmelaččat sáhttet sihkkarastit ja ovdánahttit iežaset giela, kultuvrra ja servodateallima

Eambbo ahte eambbo mánát bajásšaddet dál diehttelas sámi identitehtain, ja sámivuohta lea šaddan eambbo oainnusin almmolaš Norggas. Ja lea olu mii čájeha ahte lea dehálaš nannet sámegielaid ja ásahusaid vai duođašta ja doarju sámi identitehta ja dan leahkima.

Raporta

Sámegielaid doaibmaplána lea čalmmustahttán sámegielaid iešguđetge servodatsurggiin, earenoamážit oahpahusas ja oahpuin, almmolaš bálvalus- ja fuolahusfállamis ja das ahte sámegiela atnet ja dahket oainnusin almmolaš oktavuođain. Doaibmaplána lea doaimmas 2014 lohppii ja áigodaga loahpas ráhkaduvvo loahpparaporta.

Go ráhkadit oppalaš sámepolitihka de lea dehálaš geahččat sámi áššiid oktasaš davviriikkalaš oaidninčiegas. Okta ovdamearkan oktasaš davviriikkalaš ovttasbarggus leat šiehtadallamat davviriikkalaš sámekonvenšuvnna hárrái mii álggahuvvui njukčamánu 2011:s. Šiehtadallamat leat Suoma, Norgga ja Ruoŧa sáttagottiid gaskka. Sámediggi ja departemeanttat leat 2014 giđa boahtán ovttaide das makkár doaibma boahttevaš šiehttadallamiin galgá leat.

Strategiijat ja doaibmabijut

Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta lea geahčadan sámelága giellanjuolggadusaid ja lea 2014 čavčča ásahan ovtta almmolaš lávdegotti. Dat lávdegoddi galgá čielggadit gustojeaddji ortnegiid, doaibmabijuid ja njuolggadusaid mat gusket sámegielaide ja guorahallat movt daid sáhttá heivehit otná almmolaš sektora organiseremii ja dainna lágiin sihkkarastit doaibmi ja dásseárvosaš almmolaš bálvalusaid sámegillii. Lávdegoddi galgá earenoamážit geahčadit dakkár čovdosiid mat duddjoše dasa ahte šaddá álkibun geavahit sámegiela dakko bokte ahte teknologalaš čovdosiiguin nanne ja álkidahttá sámegielaid geavaheami.

Sundvolden-julggaštusas lea Ráđđehus deattuhan ovdánahttit sámi ealáhuseallima, ja dasa gullevaš mátkeealáhusa, mii lea čadnon kultuvrii ja ealáhusaide. Sámedikkis lea guovddáš rolla go lea sáhka árvoháhkamis ja das ahte doarjut sámi ealáhusaid ovdánahttima. Dát bargu dáhpáhuvvá ovttasráđiid Innovasjon Norgiin ja departemaenttain. Sámi servodagain leat lotnolasealáhusat leamaš árbevierrun, nu movt duodji ja meahcásteapmi. Go olbmot máŋggain ealáhusain barget, de dat áiggi vuollái váikkuha dien guovllu ássamii, danne go dienasvejolašvuođat máŋgga doaimmas addet olbmuide vejolašvuođa birget sámi guovlluin.

Váldomihttu 2 Sápmelaččat oassálastet almmolaš mearridanproseassain

Álgoálbmogiin galgá leat duohta váikkuhanvejolašvuohta dakkár mearrádusain mat sidjiide gusket, ja dat lea guovddáš sámepolitihkalaš ulbmil. Dákkár áššiin mat gusket dušše sápmelaččaide galgá Sámediggi beassat mearridit. Go leat áššit main stáhta eiseválddit fertejit árvvoštallat iešguđetgelágan beroštumiid ja mearridit loahpalaččat, de lea dehálaš sápmelaččaid váldit mielde ságastallamiidda ja maid váldit vuhtii sápmelaččaid beroštumiid ovdal go maidege mearrida.

Raporta

Stáhta eiseválddit leat geatnegahttojuvvon ráđđádallat Sámedikkiin Stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš konsultašuvnnaid prosedyrat -šiehtadusa mielde ja jus dilli lea nu, de maid sámi beroštumiiguin. Ulbmilin lea olahit ovttaoaivilvuođa go lea sáhka ásahit lágaid ja doaibmabijuid mat sáhttet njuolgga váikkuhit sámi beroštumiide.

Ráđđádallanortnet lea nanusmahttán ságastallama ja ovttasbarggu gaskal ráđđehusa ja Sámedikki, ja dat lea maid duddjon stáhtahálddahussii eambbo máhtu ja ipmárdusa sámi diliin. Eai buot ráđđádallamat dagat ovttaoaivilvuođa, muhto prosedyrat sihkkarastet dan ahte stáhta eiseválddit fertejit árvvoštallat Sámedikki oainnuid. Stuoradiggedieđáhusas Sámedikki doaimma birra 2013 boahtá ovdan makkár ráđđádallanproseassat leat leamaš, ja earret eará makkár áššiin leat boahtán ovttaide, ja makkár áššiin eai leat dan dahkan.

Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta atná dárbun lasihit máhtu álgoálbmogiid ja našunála unnitlogu álbmogiid birra buot dásiin stáhtahálddahusas. Danne leat ráhkadan digitála oahpahusprográmma. Das čilgejit daid joavkkuid historjjá ja servodatdili, ja das beassá oahppat áigeguovdilis lágaid ja njuolggadusaid. Progámma almmuhuvvui 2013:s.

Strategiijat ja doaibmabijut

Go olbmuin lea eambbo máhttu sápmelaččaid ja sámi dili birra de dat sáhttá duddjot vealáheami unnideapmái ja dasa ahte eai geahča sápmelaččaid stereotiipan eai ge heajos guottuiguin. Danne lea dehálaš doarjut dakkár prošeavttaid mat sáhttet olbmuide addit eambbo áddejumi sámi diliin.

Ráđđehus áigu ain atnit ráđđádallanortnega ja atná dehálažžan dan ahte ráđđádallanprosedyrat galget doaibmat ávkkálaččat ja beaktilit. Danne áigu Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta ovttasráđiid Sámedikkiin geahčadit movt sáhttá buoridit ja beavttálmahttit ráđđádallanortnega, earenoamážit dakkár áššiin gos leat ollu bealálaččat.

Sámi dutkan ja alit oahppu leat hui dehálaččat sámi servodaga ovdánahttimis. Norgga dutkanráđis lea dehálaš rolla das go dat doarju sámi dutkama ja alit oahpu. Dutkanráđi prográmmas Sámi dutkan II (SÁMI) lea mihttun ovddidit guhkitáigge dutkama mas lea alla kvalitehta sámi diliid birra, ja dan mihttun lea maid rekrutteret ja ovdánahttit gelbbolašvuođa, lassin dasa ahte maid ovdánahttit sámegiela dieđagiellan.

Programkategori 13.67 Nasjonale minoriteter

Utgifter under programkategori 13.67 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.67 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Etniske minoriteter med langvarig tilknytning til Norge defineres som nasjonale minoriteter. Både jøder, kvener/norskfinner, rom (sigøynere), romanifolk/tatere og skogfinner har en historie i landet fra før Norge ble selvstendig, og disse gruppene er derfor anerkjent som nasjonale minoriteter. Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger avgjørende vekt på den enkeltes selvidentifisering når det gjelder spørsmålet om hvem som tilhører en minoritet.

Norges politikk overfor nasjonale minoriteter er forankret i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, som Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, Den europeiske pakten for regions- eller minoritetsspråk og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Politikken bygger på prinsippet om likeverd og ikke-diskriminering.

Fagdepartementene har ansvar for å følge opp gjennomføringen av den statlige politikken overfor de nasjonale minoritetene innenfor sin sektor. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for samordningen av statlig politikk som berører nasjonale minoriteter i Norge, og gir råd og veiledning til andre departementer. Departementet skal arbeide for helhet og sammenheng i politikken, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

Det er statens ansvar å sikre at hensynet til nasjonale minoriteter blir ivaretatt. Samtidig legger staten til grunn at kommuner og fylkeskommuner på eget initiativ også følger opp aktuelle forpliktelser overfor de nasjonale minoritetene.

Utviklingstrekk og utfordringer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet er opptatt av å legge til rette for at de nasjonale minoritetene, i dialog med offentlige myndigheter, selv skal kunne ta aktivt del i arbeidet med å bevare og utvikle eget språk og egen kultur. Det kan være store individuelle forskjeller innad i de enkelte nasjonale minoritetene, blant annet vektlegges kulturuttrykk og historieframstillinger på ulike måter.

For minoriteter i det norske samfunnet kan det være en utfordring å få en plass i samfunnsdebatten. Gjennom blant annet tilskuddsordningen til nasjonale minoriteter forsøker myndighetene å legge til rette for dialog med de ulike gruppene. Tilskuddet bidrar til å opprettholde de nasjonale minoritetenes egne organisasjoner, som formulerer og fremmer minoritetenes interesser og formidler kunnskap og informasjon.

Flere internasjonale overvåkningsorganer, som FNs rasediskrimineringskomité, FNs menneskerettighetskomité og Europarådets overvåkningsorganer, har uttrykt bekymring over negative, stereotype ytringer mot minoriteter i norske medier. En nyere internasjonal rapport om antisemittisme i en rekke land, viser at det også er negative holdninger i Norge, noe vi som samfunn må ta på alvor.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Hovedmål 1 Nasjonale minoriteter deltar aktivt i samfunnet og kan uttrykke og videreutvikle sin kultur

Minoritetsgrupper kan være i en utsatt situasjon i et demokrati der avgjørelser fattes ved flertallsvedtak. For å fremme reell likestilling er det i noen tilfeller nødvendig å gjennomføre særskilte tiltak for å styrke en eller flere minoritetsgruppers stilling på ulike samfunnsområder, slik at de kan delta aktivt i samfunnet på lik linje med majoritetsbefolkningen.

Rapport

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sett et behov for å øke kunnskapen om urfolk og nasjonale minoriteter på alle nivåer i statsforvaltningen. Det er derfor laget et digitalt opplæringsprogram som går gjennom gruppenes historie og samfunnsforhold og gir opplæring i aktuelle lover og regler. Programmet ble lansert i 2013.

Tiltakene i Handlingsplan for å bedre levekårene for rom i Oslo er utformet for å bidra til å gjøre eksisterende offentlige ordninger, for eksempel innenfor utdanning, sysselsetting, helse og bolig, mer tilgjengelige for rom. Både retten til stabil, god skolegang, kulturell tilhørighet og familietilknytning er viktig, noe som fremheves gjennom tiltakene i handlingsplanen. Handlingsplanen blir evaluert i løpet av 2014.

Strategier og tiltak

Økt kunnskap om nasjonale minoriteter og deres kulturuttrykk kan motvirke diskriminering, stereotypier og negative holdninger overfor nasjonale minoriteter. Det er derfor viktig å støtte opp om prosjekter som kan gi allmennheten større innsikt i nasjonale minoriteters situasjon.

Forskningsprosjektet Utredning om rom og Holocaust ser nærmere på historien knyttet til norske rom (sigøynere) og andre verdenskrig. Det regjeringsoppnevnte Utvalg som skal undersøke gjennomføring av politikken overfor taterne/romanifolket kartlegger de faktiske forholdene når det gjelder politikk og tiltak overfor romanifolket/taterne fra norske myndigheter, organisasjoner og virksomheter siden midten av 1800-tallet og fram til i dag. Utvalget skal levere sin rapport 1. juni 2015.

Programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Utgifter under programkategori 13.70 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.70 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Kommuner og fylkeskommuner er selvstendige, folkevalgte forvaltningsnivåer, og har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester som skole, barnevern og helse- og omsorgstjenester.

De enkelte fagdepartementene har sektoransvar for sine områder av kommunesektorens tjenestetilbud, blant annet når det gjelder lov- og regelverk og finansiering av reformer og tiltak.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal bidra til at statens styring av kommunesektoren er samordnet, helhetlig og konsistent. Departementet har også ansvaret for å bidra til at kommunesektoren har et godt og framtidsrettet lov- og regelverk, og kommuneloven står her i en særstilling.

Videre har Kommunal- og moderniseringsdepartementet ansvaret for inntektsfordelingen mellom kommuner og mellom fylkeskommuner gjennom utvikling og drift av inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner. Departmentet har også ansvaret for Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA) og for forvaltningen av statens eierskap i Kommunalbanken.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har det overordnede ansvaret for å sikre en korrekt gjennomføring av valg på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå. Departementet forvalter og utvikler regelverket på valgområdet, og har drifts- og forvaltningsansvar for valgadministrasjonssystemet EVA.

Utviklingstrekk og utfordringer

Kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet og har ansvaret for viktige velferdstjenester. Kommunesektoren forvalter en betydelig del av ressursene i norsk økonomi. Den samlede inntektsrammen i 2015 anslås til om lag 435 mrd. kroner i 2015, tilsvarende 18 pst. av bruttonasjonalproduktet for fastlands-Norge. Én av fem sysselsatte i landet er ansatt i kommunal sektor.

Kommunene står overfor viktige utfordringer i tiden framover. Endringer i befolkningssammensetning, innbyggertall, økonomiske forutsetninger og forventninger fra innbyggerne stiller krav til at kommunene fornyer, forenkler og forbedrer tjenestene. For en nærmere omtale av utfordringer i kommunesektoren vises det til kapittel 1 i Kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S (2013–2014)).

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Hovedmål 1 Et levende lokaldemokrati

Kommuner og fylkeskommuner er viktige demokratiske arenaer. Nærhet til kommunale beslutninger gir innbyggerne mulighet til å påvirke prioriteringene, både gjennom valg og mellom valg. Regjeringen vil fornye og forbedre lokaldemokratiet, slik at større og mer robuste kommuner kan løse framtidens velferdsoppgaver bedre. Regjeringen vil spre makt, begrense statlig detaljstyring og bygge samfunnet nedenfra gjennom å gi mer handlingsrom til enkeltmennesker, familier, lokalsamfunn og bedrifter. Regjeringen vil gjennomføre en kommunereform for å gi mer makt og myndighet til større kommuner. Målet er kommuner som kan sikre et levende lokaldemokrati, gode likeverdige velferdstjenester over hele landet, samt bidra til verdiskapning og trivsel for innbyggerne.

Rapport

For å sikre et godt faglig grunnlag for kommunereformen, ble det satt ned et ekspertutvalg som 31. mars 2014 leverte sin delrapport Kriterier for god kommunestruktur. I sitt videre arbeid skal ekspertutvalget vurdere kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta mulige nye oppgaver. Sluttrapporten skal leveres i desember 2014.

I Kommuneproposisjonen 2015 presenterte Regjeringen begrunnelsen for en kommunereform, målene for reformen og en plan for hvordan kommunereformen kan gjennomføres. I tillegg presenterte Regjeringen de økonomiske virkemidlene for reformen. Et bredt stortingsflertall sluttet seg til at det er behov for endringer i kommunestrukturen, målene for reformen og de foreslåtte virkemidlene. Stortingsflertallet ga også sin støtte til at alle kommuner skal starte opp prosesser høsten 2014.

Fylkesmannen har fått ansvar for å igangsette og koordinere de regionale prosessene der kommunene skal avklare hvilke nabokommuner det er aktuelt å slå seg sammen med. Også KS har fått en egen invitasjon til å delta i prosessene.

Kommunelovutvalget er nå omtrent halvveis i sitt arbeid med å foreta en helhetlig gjennomgang av kommuneloven for å styrke det kommunale selvstyret. Utvalget skal levere sin innstilling innen 31. desember 2015.

Departementet har lagt fram forslag om endringer i kommuneloven og offentleglova. De foreslåtte endringene vil gi en mer demokratisk behandling av innbyggerforslag, endringer i omfanget av revisors taushetsplikt og mulighet for utsatt innsyn i foreløpige revisorrapporter.

ESA har stilt spørsmål ved det generelle skattefritaket for kommuner og fylkeskommuner i skatteloven når kommunene og fylkeskommunene utøver økonomisk aktivitet. På denne bakgrunn er det satt i gang et arbeid med å vurdere det generelle skattefritaket for kommuner og fylkeskommuner i lys av EØS-avtalens regler om offentlig støtte.

Strategier og tiltak

Regjeringen ønsker en kommunereform basert på gode lokale prosesser. Høsten 2014 er alle landets kommuner invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og avklare hvilke av nabokommunene det er aktuelt å slå seg sammen med. Det er ønskelig at Fylkesmannen samarbeider med KS i de regionale prosessene. Prosessene skal avsluttes ved utgangen av 2016.

Departementet støtter fra september 2014 hvert fylkesmannsembete med midler til en prosessveileder. I tillegg vil departementet legge til rette for en standardisert organisering av prosessene ved å etablere et faktagrunnlag for lokale diskusjoner, og et opplegg for å innhente synspunkter fra innbyggerne. Dette opplegget erstatter de tradisjonelle utredningene kommunene tidligere har fått støtte til.

Departementet har satt i gang arbeidet med å gjennomgå og vurdere hvilke oppgaver som kan legges til større og mer robuste kommuner. Våren 2015 tas det sikte på å legge fram en stortingsmelding med forslag til nye oppgaver.

Kongen i statsråd har myndighet til å vedta sammenslåinger der kommunene er enige. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren 2016. Et slikt løp tilsier at disse sammenslåingene vil kunne tre i kraft fra 1. januar 2018.

I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren 2016. De kommunale vedtakene skal meldes inn til departementet via Fylkesmannen, som bistår med å oppsummere tilbakemeldingene fra hvert enkelt fylke. Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017. Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen.

Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar 2020.

I mai 2014 sendte departementet på høring et lovforslag om statlig godkjenning av kommunale låneopptak mv. i forkant av kommunereformen. Om lag 140 kommuner ga høringssvar. Kommunene var i høringen sterkt negative til lovforslaget, selv om enkelte anerkjente utfordringen som var bakgrunnen for forslaget. Høringsinstansene stilte også en rekke spørsmål til innretningen på godkjenningsordningen. Målene for kommunereformen ligger fast. På bakgrunn av høringen velger departementet ikke å fremme lovforslaget for Stortinget. Formålet med lovforslaget var å legge til rette for gode prosesser lokalt ved å unngå at låneopptak skulle skape konflikter mellom aktuelle partnere for sammenslåing. Lovforslaget skulle også sørge for at nye kommuner får et best mulig praktisk og økonomisk grunnlag for å utvikle kommunen og tjenestene. Gjennom høringen har kommunene kommunisert at de selv tar ansvar for at låneopptak og investeringer vurderes ut fra framtidens kommunestruktur. Regjeringen har tillit til dette.

Regjeringen utreder et tvisteløsningsorgan som håndterer konflikter mellom stat og kommune. Regjeringen utreder også hvordan statlig klageinstans’ myndighet til å overprøve kommunens frie skjønnsutøvelse kan begrenses.

Regjeringen har startet opp et arbeid med å avvikle den muligheten til interkommunalt samarbeid som ligger i samkommunemodellen. Modellen utgjør et nytt forvaltningsorgan som gir mulighet til sektorovergripende samarbeid. Deltakerkommunene overfører ikke bare oppgaver til samkommunen, men også ansvaret for å utføre disse. Samkommunemodellen benyttes av ytterst få kommuner i dag, noe som viser at denne modellen oppleves som mindre relevant for kommunene.

Departementet utreder også muligheten for en generell hjemmel i kommuneloven for å pålegge interkommunalt samarbeid. Dette gjøres for å kunne sikre kvalitet og likeverdighet i tjenestene til innbyggerne i hele landet, også i de tilfeller kommunene på grunn av avstander vurderer at de ikke kan slå seg sammen.

Hovedmål 2 En åpen, effektiv og nyskapende kommunal forvaltning

Regjeringen vil bidra til å forenkle, fornye og forbedre kommunale tjenester. Kommunesektoren forvalter på vegne av innbyggerne en stor del av fellesskapets ressurser og har betydelig offentlig myndighet. Åpenhet, rolleklarhet og god egenkontroll er viktig for å sikre innbyggernes tillit til kommunesektoren og en riktig bruk av ressursene. Effektivitet i oppgaveløsningen, god økonomistyring, lokal tilpasning og innovative løsninger må til for at kommuner og fylkeskommuner skal gi et godt tilbud til innbyggerne.

Rapport

For at samfunnet kan opprettholde høy tillit til kommunal sektor er det viktig at kommunenes virksomhet bygger på verdier som åpenhet, rolleklarhet og etisk bevissthet. Departementet gir derfor tilskudd til prosjekter som støtter kommunenes eget arbeid med etikk, økt åpenhet, integritet og antikorrupsjonsarbeid.

Departementet har i 2014 gitt økonomisk tilskudd til et pilotprosjekt om klart språk i kommunesektoren i regi av KS. Kommunene har utstrakt kontakt med innbyggere og næringsliv og tilbyr i stor grad de samme tjenestene over hele landet. Godt språk i kommunikasjonen med innbyggerne vil kunne bety færre henvendelser fra innbyggere, og vil dermed kunne frigjøre ressurser i den kommunale forvaltningen. Godt språk vil også kunne bidra til å øke rettsikkerheten gjennom at innbyggerne i større grad vil gjøres i stand til å kunne forstå sine rettigheter og plikter.

Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA) er et nasjonalt rapporterings- og styringssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. På bakgrunn av informasjon om ressursinnsats, tjenester og demografi publiserer Statistisk sentralbyrå (SSB) årlig nøkkeltall om enkeltkommuner, kommunegrupper og sektoren samlet. Departementet har i 2014 satt ut et prosjekt som skal vurdere effektiviteten i informasjonsinnhentingen og nytten av styringsinformasjonen i KOSTRA. Prosjektet gjennomføres av BDO som skal vurdere hvilken styringsinformasjon det er behov for. Prosjektet vil avsluttes i 2015.

De siste årene har Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) publisert en produksjonsindeks basert på KOSTRA-tall for alle kommuner. Produksjonsindeksen er et samlemål for kommunenes tjenestetilbud basert på produksjonsindikatorer for utvalgte sektorer, og sier noe om nivået på produksjonen i forhold til størrelsen på målgruppen for tjenestene. Indeksen gir slik et bilde av hvordan nivået på tjenestene i en kommune er sammenliknet med tjenestene i andre kommuner. I 2014 har Senter for økonomisk forskning (SØF) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) på vegne av departementet foretatt analyser av effektiviseringspotensialet og effektivitetsutviklingen i kommunal sektor. Analysene ble gjort på bakgrunn av 2012-tall og vil bli oppdatert med 2013-tall i løpet av høsten 2014.

Departementet presenterte i 2014 en ny nettside med sentral informasjon om enkeltkommuner samlet på ett sted. På nettsiden finnes historiske befolkningstall og framskrivninger, prognoser for framtidig tjeneste- og arbeidskraftbehov, inntekter og informasjon om produktivitet og effektivitet i den enkelte kommune.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har i 2014 fått i oppdrag av departementet å bli forvaltningens kompetansemiljø for innovasjon i stat og kommune. Direktoratet fikk 2,5 mill. kroner for særlig å bygge opp satsingen på innovasjon rettet mot kommunesektoren. Departementet har i 2014 gitt tilskudd til etableringen av et innovasjonsstudium ved høgskolene på Lillehammer og Gjøvik. Videre ble det i juni kåret en vinner av årets innovasjonspris, som gikk til Arendal kommune. Prisen var på 500 000 kroner. Fylkesmannen kan som normalt i 2014 gi tilskudd til fornyings- og omstillingsprosjekter innenfor sin skjønnsramme. Nytt av 2014 var at tilskudd i større grad skulle bli gitt til innovasjonstiltak, og at innovasjonsprosjekter skulle bli prioritert innenfor rammen.

Digitalisering av kommunale tjenester vil kunne gi en enklere hverdag for innbyggere og næringsliv, samtidig som det vil kunne bidra til at tjenestene kan løses mer effektivt. For å støtte opp om digitalisering og samordning av IKT i kommunesektoren, har departementet i 2014 gitt økonomisk tilskudd til KS til Program for IKT-samordning i kommunesektoren (KommIT).

For å legge til rette for økt valgfrihet i det kommunale tjenestetilbudet, har departementet satt i gang et arbeid med å oppdatere veilederen om friere brukervalg i kommunal tjenesteyting. Dagens veileder er fra 2004, og det er nødvendig å oppdatere med nyere kunnskap og nye erfaringer fra kommunene. Veilederen skal fungere som et verktøy for kommuner som ønsker å vurdere å innføre friere brukervalg i sine tjenester.

Departementet har ansvar for utviklingsprogrammet Sammen om en bedre kommune som er et samarbeid med KS og hovedsammenslutningene i arbeidslivet. I 2014 får 104 kommuner økonomisk støtte til lokale prosjekter innenfor temaene sykefravær/nærvær, heltid/deltid, kompetanse/rekruttering og omdømme. Oppsummeringen av resultatene fra 2013 for første pulje viser at 12 av 15 kommuner har forbedret nærværsprosenten i 2013 sammenliknet med 2012. Blant kommunene i samme pulje som jobber med heltidskultur har fem av seks kommuner hatt en markert forbedring i gjennomsnittlig stillingsstørrelse. Åtte av ni kommuner har en økning i antall heltidsstillinger, av disse har fem en markert økning. Det er foreløpig for tidlig å hente ut resultatene fra arbeidet i kommunene i pulje to.

Strategier og tiltak

Departementet vil i 2015 videreføre arbeidet med innovasjon og fornying i kommunesektoren, og se dette i sammenheng med det øvrige arbeidet knyttet til forenkling, fornying og forbedring i offentlig sektor.

Departementet vil også følge opp kommunene i programmet Sammen om en bedre kommune i 2015. Dette vil være det siste året for programmet. Departementet vil i 2015 fortsatt skape møteplasser for kommunene og legge vekt på gevinstrealisering av de lokale prosjektene for å sikre at resultatene overlever overgangen fra prosjekt til drift.

Departementet vil innenfor kriteriene for prosjektskjønnet vurdere å videreføre økonomisk støtte til kommunenes eget arbeid med etikk og åpenhet i 2015.

Hovedmål 3 Statlig rammestyring som gir lokal frihet

Prinsippene for statlig styring legger til grunn økonomisk og juridisk rammestyring og dialog mellom forvaltningsnivåene. Statens styring må balanseres mellom nasjonale hensyn til et likeverdig tjenestetilbud, rettssikkerhet og hensynet til kommunal handlefrihet. Kommuner og fylkeskommuner skal ha frihet til å organisere sitt arbeid på en måte som er tilpasset lokale forhold og utfordringer.

Rammefinansiering gjennom rammetilskudd og skatteinntekter gir rom for lokale prioriteringer som sikrer en effektiv ressursbruk. Kommunesektoren skal ha inntektsrammer som står i forhold til de oppgaver sektoren er satt til å løse. En rettferdig fordeling av inntektsrammene er en forutsetning for et likeverdig tjenestetilbud i alle deler av landet.

Rapport

Grunnlaget for dagens utgiftsutjevning for fylkeskommunene skriver seg fra midten av 1990–tallet. For at fylkeskommunene skal kunne levere de tjenestene de er pålagt, og kunne tilby likeverdige tjenester uavhengig av bosted, er det nødvendig med en oppdatering av kostnadsnøkkelen. Regjeringen har derfor våren 2014 lagt fram et nytt inntektssystem for fylkeskommunene i kommuneproposisjonen for 2015.

For å styrke vekstkommunene har Regjeringen i kommuneproposisjonen for 2015 varslet at veksttilskuddet skal utvides slik at tilskuddet øker og flere kommuner kommer inn under ordningen. Dette vil gi kommunene bedre mulighet til å levere gode velferdstjenester når befolkningen øker betydelig.

Strategier og tiltak

Regjeringen legger opp til at en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene legges fram i kommuneproposisjonen for 2017. I denne gjennomgangen vurderes alle elementene i inntektssystemet, og inntektssystemet vil også ses i sammenheng med kommunereformen. Regjeringen vil vurdere ulike modeller for tilbakeføring av selskapsskatten til kommunene fram mot kommuneproposisjonen for 2016.

Ved behandlingen av Kommuneproposisjonen 2015 ba et flertall i kommunal- og forvaltningskomiteen Regjeringen om å se på muligheten for å senke terskelen i veksttilskuddet, slik at flere vekstkommuner kommer med i ordningen. På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen i denne proposisjonen å senke vekstgrensen til 1,6 pst.

I stortingsmeldingen om nye oppgaver til kommunene, som det tas sikte på å legge fram våren 2015, vil Regjeringen presentere eksempler på hvordan den statlige styringen av større og mer robuste kommuner kan reduseres. Ved overføring av nye oppgaver til mer robuste kommuner vil rammestyring, både økonomisk og juridisk, ligge til grunn.

Hovedmål 4 Frie, direkte og hemmelige valg

Valgordningen og gjennomføring av valg skal legge til rette for frie, direkte og hemmelige valg. Det er et mål at tilliten til valgordningen og valggjennomføringen opprettholdes. Nasjonale og internasjonale krav forutsetter et ensartet regelverk og rutiner rundt valgavviklingen.

Rapport

Departementet har etter kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2013 gjennomført en bred evaluering av valggjennomføringen. Departementets hovedinntrykk er at kommunene og fylkeskommunene jevnt over har gode prosedyrer for valggjennomføring. Elektronisk valgadministrasjonssystem (EVA) ble også godt mottatt av kommunene og fylkeskommunene.

Ved valget i 2013 ble det gjennomført flere forsøk for å prøve ut andre løsninger for gjennomføring av valg enn den som framgår av valgloven. Forsøket med elektronisk stemmegivning ble gjennomført i 12 kommuner i 2013, og er grundig evaluert. Forsøket vil ikke videreføres. Bakgrunnen er hensynet til hemmelig stemmegivning og at det har vært politisk uenighet om forsøkene. Regjeringen mener at det er uheldig med politisk uenighet knyttet til selve gjennomføringen av valg.

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) ble invitert til å følge stortingsvalget. I sin rapport konkluderer organisasjonen med at stortingsvalget ble gjennomført på en åpen og inkluderende måte. OSSE har likevel noen anbefalinger til forbedringer blant annet knyttet til ombudsplikten, klagesystemet og politikernes rolle i valggjennomføringen. Rapporten fra OSSE vil følges opp av en egen Respons Report. Departementet har på bakgrunn av et anmodningsvedtak fra Stortinget fått utredet konsekvenser av endringer i personvalgordningen ved stortingsvalg. Stortinget vil bli forelagt forslag til eventuelle endringer våren 2016.

Strategier og tiltak

Før valget i 2015 skal det gjennomføres et felles opplæringsprogram for valgansvarlige i alle landets kommuner for å sikre kvalitet, likhet og effektivitet i opplæringen i EVA og gjennomføring av valg generelt. Departementet vil i tillegg sørge for at det etableres en god ordning for brukerstøtte, for å gi kommunene og fylkeskommunene nødvendig bistand i bruk av EVA.

For å sikre at alle velgere vet hvordan de kan avgi stemme, vil det som ved tidligere valg bli gjennomført en rekke informasjonstiltak, blant annet en landsomfattende informasjonskampanje. Tilskuddsordningen for informasjonstiltak for å øke stemmeberettigedes kunnskap om valget og/eller øke valgdeltakelsen videreføres.

Valgmyndighetene skal sikre god tilgjengelighet for alle, både til og inne i valglokalene, uavhengig av funksjonsevne. Departementet vil sørge for at design- og utstyrsløsningen for valglokaler tilbys alle kommuner, slik at målsettingen om universell utforming i størst mulig grad oppfylles. Som en del av dette arbeidet jobber departementet med endret utforming og større grad av standardisering av stemmesedler. Målet med endringene er at stemmesedlene skal bli lettere å forstå for velgerne, og at stemmesedler ved ulike valg skal bli mer gjenkjennelige.

Departementet vil legge til rette for valgobservasjon også ved lokalvalget i 2015. Uavhengig observasjon og vurdering av valggjennomføringen bidrar til å skape tillit til valgordningen og er nyttig i arbeidet med forbedringer. Departementet vil også evaluere valget i 2015 for å se om det er noen elementer som kan gjøres bedre eller om det er behov for endringer.

For å sikre fortsatt åpenhet og uavhengighet i valgarbeidet, vil Regjeringen opprette et nytt valgdirektorat i Tønsberg. Det tas sikte på at direktoratet er i drift til stortingsvalget i 2017. Direktoratet vil få ansvar for gjennomføringen av valg, informasjon til velgere, opplæring av kommuner og fylkeskommuner, evalueringer og drift og forvaltning av valgadministrasjonssystemet EVA. Opprettelsen innebærer ingen endring i ansvarsdelingen mellom staten, og kommuner og fylkeskommuner.