1 Bakgrunnsmateriale for budsjettforslaget på programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

1.1 Omtale av tiltak innenfor den brede distriktspolitikken

Omtalen skal vise statlig innsats og tiltak over tid som er viktige for å nå regional- og distriktspolitiske mål. Utvalget av tiltak og ordninger er basert på en kartlegging av relevante statlige tiltak.

Det gis en oversikt over tiltak som i hovedsak er knyttet til det distriktspolitiske virkeområdet og en egen oversikt over viktige ordninger som kun gjelder i Finnmark og Nord-Troms.

En rekke statlige ordninger som dekker hele landet er viktige for å nå de regional- og distriktspolitiske målene. Det gjelder eksempelvis infrastruktur, høyere utdanning, forskning og utvikling, arbeidsmarkedstiltak og overføringer til kommunene. Disse er likevel ikke tatt med i oversikten, ettersom det er problematisk å skille ut regional- og distriktspolitiske deler fra helheten.

For 2015 foreslår Regjeringen at det bevilges omlag 2 mrd. kroner under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk. Dette må ses i sammenheng med omfanget av den brede distriktspolitikken, som for 2015 beløper seg til i underkant av 38,3 mrd. kroner. Det er en økning på 0,6 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2014.

De omtalte tiltakene er delt i to kategorier:

• Kategori A: Tiltak og ordninger som har distriktspolitiske mål som begrunnelse, eller tiltak som favoriserer distriktsområder utover kompensasjon for å oppnå likeverdig tilbud.

• Kategori B: Tiltak og ordninger som skal utjevne og kompensere for å oppnå like resultater mellom grupper og områder, eller som er lokalisert til distriktsområder på grunn av gitte forhold og er særlig viktige for næringsutvikling, sysselsetting, lokal økonomi eller bosetting. Under kategori B er bare tiltak med bevilgninger på over 10 mill. kroner tatt med.

Av målrettede distriktspolitiske tiltak (kategori A) utgjør økonomisk politikk over 92 pst. av innsatsen, totalt 20 mrd. kroner. Provenytapet av den differensierte arbeidsgiveravgiften er det største enkelttiltaket med 14 mrd. kroner. Når tiltak i kategori B inkluderes, faller andelen til økonomisk politikk til 52,3 pst., mens andelen til næringspolitikk øker til 33,6 pst. av totalen. Regjeringen foreslår at den største prosentvise veksten i 2015 skal komme innenfor infrastruktur.

Økonomisk politikk

Næringspolitikk

Størstedelen av tabell 1.2 viser tilskuddsordninger til landbruket. Viktige tiltak rettet mot fiskerinæringen er også tatt med.

Landbruk er tradisjonelt en av de viktigste næringene i distriktene. I de årlige jordbruksoppgjørene blir det forhandlet om størrelsen på tilskuddene til landbruket. En del tilskudd innenfor landbruket har distriktspolitisk begrunnelse, for eksempel pristilskudd for melk og distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær, veksthusgrønnsaker og poteter. Derfor går disse tilskuddene inn under kategori A.

Infrastruktur

Tabell 1.3 viser tiltak som skal medvirke til å redusere de kostnader som følger av avstandsulemper. I tillegg til tiltakene omtalt i tabellen er samferdselsbudsjettet generelt, og av dette særlig riksveibevilgningene, et vesentlig virkemiddel for å redusere avstandsulemper i distriktene.

Velferd, oppvekst og miljø

For helse er det overordnede målet at helsetjenestetilbudet skal være likeverdig uavhengig av bosted, alder, kjønn og sosial status. Midler til spesialisthelsetjenesten og midler gjennom inntektssysstemet til kommunene skal bidra til å sikre dette.

Viktige tiltak er tilskudd som skal medvirke til å styrke stabiliteten og rekrutteringen til allmennlegetjenesten og andre helsetjenester i distriktene. I tillegg blir det gitt egne tilskudd til apotek i utkantkommuner for å sikre tilgang på medisiner.

For kultur viser tabell 1.4 ordninger som i hovedsak er knyttet til tilbudet i distriktene og i landsdeler utenfor det sentrale Østlandet.

Generelle landsdekkende velferdsordninger som arbeidsmarkedstiltak, er ikke tatt med i denne oversikten.

Spesielle tiltak for Finnmark og Nord-Troms

Tabell 1.5 gir en oversikt over viktige ordninger i tiltakssonen som kun gjelder for Finnmark og Nord-Troms. De viktigste ordningene er innenfor skatte- og avgiftspolitikken. Den mest omfattende ordningen i Finnmark og Nord-Troms er fritaket for arbeidsgiveravgift, som kommer inn under den samlede summen for differensiert arbeidsgiveravgift i tabell 1.1.

På flere politikkområder er det etablert særordninger og prioriteringer i virkemiddelbruken for Nord-Norge i tillegg til ordningene for tiltakssonen. Tabell 1.6 viser fordelen av fritak for merverdiavgift på strøm, småkommunetilskuddet, distriktstilskuddet og Nord-Norge-tilskuddet, samt av regionaltilskuddet i inntektssytemet til kommunene. Postene under kap. 571 og kap. 572 er nærmere omtalt under programkategori 13.70.

1.2 Programmer og tiltak finansiert over programkategori 13.50 – rapportering for 2013

Under punkt 1.2–1.4 gis en oversikt over tiltak som er finansiert over programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk.

Tiltak over kap. 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, utgjør de såkalte regionale midlene, og finansieres og forvaltes i hovedsak av fylkeskommunene og Innovasjon Norge. Tiltak og programmer over kap. 552, post 62 Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling og post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling forvaltes av Innovasjon Norge, SIVA, Forskningsrådet, Mentor AS og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og betegnes som nasjonale midler. Regionale og nasjonale midler presenteres hver for seg, og tiltakene listes så opp i alfabetisk rekkefølge.

Tiltakene beskrives kort ut fra finansiering, aktiviteter, nedslagsfelt (geografi) og resultater basert på rapporteringen for 2013 fra forvalterne, samt evalueringer. Kvinneandelen oppgis for enkelte tiltak. Under finansiering oppgis gitt tilsagnsbeløp over programkategori 13.50. Ved samfinansiering med andre departementer oppgis i tillegg totalt tilsagnsbeløp. I omtalen av aktiviteter og resultater skilles det derimot ikke systematisk mellom midler fra departementet og fra andre kilder, da det er vanskelig å isolere resultatene ut fra finansieringskilde. Mer detaljert informasjon om ordningene finnes på nettsidene til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og øvrige forvaltere.

Tiltak med en årlig tildeling på 1 mill. kroner eller mindre over kap. 552, post 72 er ikke omtalt i dette vedlegget.1

Fra og med 2015 er det gjort endringer i målstrukturen for programkategori 13.50. Arbeidsmålene i dette vedlegget refererer til målstrukturen gjeldende fram til 2014, da tallene er rapportert for budsjettåret 2013. Se tabellen nedenfor:

1.3 Regionale midler: Tiltak finansiert over kap. 551, postene 60 og 61

Bredbånd, mobil og IKT-tiltak (fylkeskommunene)

Målet er å bedre den digitale infrastrukturen i områder der kommersielle aktører ikke finner det lønnsomt. Hovedvekten av midlene kom fra et øremerket tilskudd fra daværende Kommunal- og regionaldepartementet til bredbåndsutbygging. Midlene ble i 2013 fordelt til fylkeskommunene etter de samme kriteriene som tilskuddet til regional utvikling, men ble begrenset til prosjekter i det distriktspolitiske virkeområdet. Fra 2014 er det opprettet en ny tilskuddsordning for utbygging av bredbånd som vil omfatte hele landet, og erstatter tilskuddet gjennom fylkeskommunene. Ordningen forvaltes av Post- og teletilsynet og er nærmere omtalt i Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon.

Distriktsrettede risikolån og garantier (Innovasjon Norge)

Målet med ordningen er å finansiere prosjekter der risikoen i utgangspunktet er stor, og hvor Innovasjon Norges medvirkning har betydning for om prosjektet kan gjennomføres. Samtidig skal det være realistiske muligheter for at prosjektet eller investeringen oppnår lønnsomhet i framtiden. Målgruppen er små og mellomstore bedrifter, normalt med inntil 100 ansatte. Risikolån kan benyttes til prosjekter og investeringer som er knyttet til blant annet nyetablering, nyskaping, omstilling og utvikling.

Distriktsutviklingstilskudd (Innovasjon Norge)

Målet er å stimulere bedrifter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet til å gjennomføre prosjekter som ikke ville blitt realisert i samme grad uten offentlige lån og/eller tilskudd. Prosjektene skal styrke kompetanse, eksterne samarbeidsrelasjoner, organisering, produkt- og prosessutvikling eller markedsutvikling. Tilskuddene kan gis til ulike former for bedriftsutvikling (myke investeringer) og til finansiering av fysiske investeringer. Tilskuddene benyttes til prosjekter med verdiskapingspotensial og skal også bidra til å internasjonalisere næringslivet.

Målgruppen er små og mellomstore bedrifter, normalt med inntil 100 ansatte. Støtte kan gis både til nyetableringer og til etablerte bedrifter.

Etablerertilskudd (Innovasjon Norge)

Målet er å stimulere til økt etableringsvirksomhet for å skape varige og lønnsomme arbeidsplasser. Etablerertilskudd kan gis til bedrifter som er under fem år gamle, som har en nyskapende forretningsidé og har potensial for vekst og verdiskaping. Målgruppen er bedriftsetablerere i alle deler av landet, men med særlig vekt på etablerere innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Nærings- og fiskeridepartementet finansierer også en landsdekkende ordning for etablerertilskudd, som i 2013 innvilget etablerertilskudd på 83 mill. kroner.

Interreg – EUs territorielle samarbeid (fylkeskommunene og Interregs programsekretariater)

Interreg er EUs program for å fremme økonomisk og sosial integrasjon og samarbeid over landegrensene gjennom internasjonalt, regionalt samarbeid.

Norges deltakelse i Interreg skal:

• fremme en ønsket regional utvikling i Norge gjennom å samarbeide om grenseregionale utfordringer

• fremme en balansert utvikling av det europeiske kontinent og våre nærområder

• fremme en mer helhetlig, koordinert og aktiv norsk europapolitikk, og ivareta norske interesser i EUs regionalpolitikk

Norge har i perioden 2007–2013 deltatt i elleve Interreg-programmer:

• fire grenseregionale programmer langs grensen til Finland, Sverige og Danmark (Nord, Botnia–Atlantica, Sverige–Norge og Øresund–Kattegat–Skagerrak)

• tre transnasjonale programmer (Østersjøen, Nordsjøen og Nordlig Periferi)

• fire interregionale programmer (ESPON, Interact, Interreg IVC og URBACT II)

I tillegg deltar Norge i et grenseregionalt samarbeid med Russland innenfor rammen av EUs nabo- og partnerskapsinitiativ (ENPI).

Kommunale og regionale næringsfond (kommuner og regionråd)

Målet er å bidra til å utvikle og legge til rette for lokalt næringsliv. Næringsfondene er et virkemiddel med rom for å forme innsatsen i tråd med lokale utfordringer og behov. Fondsmidlene benyttes særlig til bedriftsrettet støtte, inkludert kompetanseutviklingstiltak, til entreprenører og små bedrifter. I tillegg gis det midler til tilretteleggende tiltak som stedsutviklings- og omdømmetiltak, næringsrettede infrastrukturtiltak, fremming av utdanningstilbud og til tjenester i lokalmiljøet.

Småkommuneprogrammet (fylkeskommunene)

Målet er å styrke kapasiteten og kompetansen i kommuner med særlig behov for dette. Meld. St. 13 (2012–2013) Ta heile Noreg i bruk peker på at mange små distriktskommuner har for liten kompetanse og kapasitet til å drive godt og langsiktig plan- og utviklingsarbeid. Tiltaket startet opp i 2013 og da ble 15 mill. kroner skjønnsmessig fordelt på fylkeskommunene og deltakerkommunene etter innspill fra fylkeskommunene. 41 kommuner ble valgt ut som deltakere. I 2014 ble skjønnstildelingen tatt bort slik at fylkeskommunene selv bestemmer nivået på rammen.

Verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene (Oppland fylkeskommune)

Tiltaket startet i 2013 under navnet Verdiskapingsprogram for fjellområdene.

Fjellområdene har særegne utfordringer for næringsutvikling og verdiskaping. Det er derfor opprettet en satsing for fjellområdene for perioden 2013–2017. Målet med satsingen er å styrke næringsutvikling og verdiskaping i fjellområdene gjennom kompetanse- og nettverksbygging, entreprenørskap og innovasjon i næringslivet. Midlene skal brukes til innsats på tvers av fylkeskommunene. Oppland fylkeskommune har det overordnede ansvaret for forvaltningen av midlene. Midlene ble lyst ut i september 2013, med oppstart i 2014.

1.4 Nasjonale midler: Tiltak finansiert over kap. 552, postene 62 og 72

Arena (Innovasjon Norge)

I Arena samarbeider bedrifter og kunnskapsmiljøer, herunder FoU- og utdanningsaktører og offentlige utviklingsaktører, for å øke innovasjonen og innovasjonsevnen i enkeltbedriftene og i næringsklyngene de er en del av.

Programmet forvaltes av Innovasjon Norge i samarbeid med SIVA og Forskningsrådet. Målgruppen for Arena er klynger av bedrifter innenfor et avgrenset geografisk område som har felles tilhørighet til en næringssektor, en verdikjede, et kompetanseområde eller et markedsområde. Arena er landsdekkende.

Programmet samfinansieres med Nærings- og fiskeridepartementet. Finansieringen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal dekke aktiviteter i det distriktspolitiske virkeområdet.

Fra 2014 ble Arena, sammen med Norwegian Centres of Expertise (NCE) og Global Centres of Expertise (GCE), en del av det nye klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters.

Barentssekretariatet (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)

Barentssekretariatet er et interkommunalt selskap eid av de tre nordnorske fylkeskommunene. Barentssekretariatet arbeider for å styrke det folkelige og næringsrettede samarbeidet mellom Norge og Russland, blant annet gjennom prosjektstøtte til samarbeidsprosjekter på tvers av den norsk-russiske grensen. Prioriterte tema er folk-til-folk-samarbeid, urfolk, miljø, ungdom, kultur og idrett, samt kompetanse og næringssamarbeid basert på de betydelige naturressursene i området.

Sekretariatet skal være et kompetansesenter for norsk-russiske relasjoner og skal synliggjøre regional og grenseregional aktivitet. Barentssekretariatet driver utstrakt informasjonsvirksomhet, og har en daglig nyhetstjeneste på engelsk og russisk, Barents Observer. Utenriksdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet finansierer også Barentssekretariatet.

Bedriftsnettverk (Innovasjon Norge)

Bedriftsnettverkstjenesten skal stimulere små og mellomstore bedrifter til å etablere kommersielle, strategiske samarbeid om konkrete forretningsmessige prosjekter med andre bedrifter. Tjenesten finansierer kostnader knyttet til tilrettelegging og ledelse, samlinger, nødvendige analyser og felles kompetansebygging. Tjenesten bidrar med kompetanse knyttet til valg av konsulent, rådgiving og verktøy for nettverksutvikling.

Tjenesten inngår i Innovasjon Norges nettverksprogram. Målgruppen for tjenesten er små og mellomstore bedrifter innen alle sektorer, bransjer og landsdeler. Målet med bedriftsnettverkene er å oppnå sterke og forpliktende samarbeidsrelasjoner for konkrete innovasjonsprosjekter. Programmet samfinansieres med Nærings- og fiskeridepartementet.

Bioraffineringsprogrammet (Innovasjon Norge)

Bioraffineringsprogrammet inngår i Innovasjon Norges bioøkonomisatsing som ble igangsatt i 2013. Målet med bioraffineringsprogrammet er å bidra til å bygge opp en ny vekstnæring som også kan utvikle flere kompetansearbeidsplasser i Distrikts-Norge, og øke produktiviteten/lønnsomheten i viktige distriktsnæringer.

Programmet retter seg mot gründere og etablerte bedrifter i hele landet. Innsatsen skal komme små og mellomstore bedrifter som utvikler ny teknologi til gode, og samtidig stimulere til innovasjon innenfor etablert industri.

Bolyst (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)

Bolyst skal tilrettelegge for at kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet blir mer attraktive å bo i og flytte til. Målet skal nås gjennom å støtte lokale, regionale og nasjonale pilotprosjekter som fremmer attraktive lokalsamfunn. En sentral målsetting med Bolyst er at prosjektene skal gi kunnskap og læring til andre distriktssamfunn.

Siste året med tildeling av midler til nye bolystprosjekter var 2013. Kommunal- og moderniseringsdepartementets finansiering strekker seg over inntil tre år og de siste prosjektene vil bli avsluttet i 2015.

Designrådgiving (Innovasjon Norge)

Målet er å få flere bedrifter til å bruke profesjonelle designere i produktutviklings- og markedsstrategier. Designprogrammet tilbyr bedrifter designrådgiving og formidling av profesjonell designkompetanse innen industridesign, produktdesign, identitetsdesign og emballasjedesign. Innovasjon Norges distriktskontorer tilbyr designrådgiving. I tillegg holder Innovasjon Norge foredrag på eksterne arrangement for å øke kunnskapen om strategisk bruk av design.

Målgruppen er bedrifter som tidligere ikke har brukt profesjonelle designtjenester. Programmet mottar også midler fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Forskningsløft i nord (Forskningsrådet)

Forskningsløft i nord er en strategisk satsing på næringslivsrelevant kunnskapsinfrastruktur. Målet er å styrke og videreutvikle kunnskapsmiljøer i Nord-Norge, gjennom langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom gode forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og næringsliv innenfor reiseliv og arktisk teknologi. Programmet har pågått siden 2009, og er forlenget med tre nye år i perioden 2014–2016. Målgruppen er næringsliv og FoU-miljøer.

Forsøk med gratis ferje (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)

Fra 2010 til 2013 pågikk et forsøk med gratis ferje på strekningene Daløy–Haldorsneset i Sogn og Fjordane og Grytøy–Sandsøy–Bjarkøy i Troms. Målet var å bedre kunnskapen om hvilken betydning gratis ferje kan ha for små øysamfunn, med vekt på virkninger for bosetting og næringsliv. I 2013 ble det gitt tilsagn på om lag 700 000 kroner til Sogn og Fjordane fylkeskommune og Troms fylkeskommune under arbeidsmål 3.1.

Forsøket ble evaluert i 2013 av Transportøkonomisk institutt. Evalueringen viser at gratis ferje bidro til å redusere ulempene ved å bo i ytre distrikt, men at det ikke er nok til å snu befolkningsutviklingen alene. Forsøket viser at effekter av økt tilgjengelighet, i dette tilfellet med gratis ferje, vil variere fra sted til sted avhengig av bosetting, næringsliv og nærheten til andre eller konkurrerende lokale/regionale senter. Forsøket ble avsluttet i 2013.

Informasjonstjeneste for gründere, gründertelefon og oppdaterte nettsider for gründere (Innovasjon Norge)

Innovasjon Norge har utviklet en nettbasert interaktiv tjeneste til etablerere i hele landet. Gründertelefonen og de oppdaterte nettsidene for gründere skal gjøre det lettere å finne relevant informasjon, og etablerere skal få raskere svar på spørsmål. De oppdaterte nettsidene tar også for seg prosessveiledning, immaterielle rettigheter, forretningsutvikling, forretningsmodellering, nettverk og arrangementer, samt praktiske elementer som å registrere selskap, merverdiavgift, valg av organisasjonsform etc. Tjenesten omfatter både Innovasjon Norges egne ordninger og annen nyttig informasjon for en gründer både før, under og etter etablering av ny virksomhet. Nettsidene er utviklet i tett samarbeid med Altinn. I 2013 ble det gitt 6,1 mill. kroner til arbeidet med tjenesten under arbeidsmål 1.3.

Gründertelefonen og de oppdaterte nettsidene for gründere ble lansert november 2013. Fra 2015 finansieres tjenesten av Nærings- og fiskeridepartementet.

Høyvekst (Innovasjon Norge)

Målet er at flere oppstartsbedrifter skal lykkes utover den første etableringsfasen. Programmet finansierer tiltak som skal bidra til å realisere vekstpotensialet og styrke gjennomføringsevnen til oppstartsbedrifter med potensial for internasjonal vekst. Innovasjon Norge bidrar med kompetanse, rådgiving og nettverk.

Aktivitetene i Høyvekst er samlet under den internasjonale kompetansetjenesten Globalt Entreprenørskap, som inkluderer Mini-MBA i Boston (GET), Forretningsutvikling i praksis i Silicon Valley (TINC) og Business Bootcamps. Business Bootcamps er todagerskurs i Norge med introduksjon til internasjonal forretningsutvikling for gründere og unge. Kursene er også tilrettelagt med sikte på å nå flere vekstbedrifter i distriktsområdet. Programmet mottar også midler fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Inkubasjon (SIVA)

Programmet skal bidra til økt nasjonal verdiskaping gjennom å identifisere, videreutvikle og kommersialisere ideer fra FoU-, nyskapings- og industrimiljøer, som skal resultere i nye vekstbedrifter eller gi vekst i etablerte virksomheter.

Programmet gir nyoppstartede kunnskapsbedrifter tilbud om faglig rådgiving, kompetansenettverk og lokaler med en husleie som er tilpasset bedriftens økonomiske evne. Målgruppen er sterke innovasjonsmiljøer og næringsaktører som har inkubasjon som en vesentlig aktivitet. Dette omfatter forskningsparker, kunnskapsparker, inkubatorer, større industribedrifter og andre næringsaktører.

Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet finansierer deler av programmet.

Kompetanseprogrammet, FRAM (Innovasjon Norge)

Målet er å øke deltakerbedriftenes langsiktige konkurransekraft, lønnsomhet og fornyingsevne. Kompetanseprogrammet er landsdekkende og tilbyr opplæring i strategi- og ledelsesutvikling, innovasjon og internasjonalisering. Målgruppen er små og mellomstore bedrifter med vekstambisjoner. I rekrutteringen prioriteres bedrifter med internasjonalt potensial. Tjenestene leveres hovedsakelig via Innovasjon Norges distriktskontorer. Programmet mottar også midler fra Nærings- og fiskeridepartementet og fylkeskommunene.

Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer (Innovasjon Norge)

Tiltaket ble utviklet og startet opp i 2013. Målet er å bidra til å styrke tilgangen til kompetent arbeidskraft i regionale næringsmiljøer i hele landet. Blant annet skal høyskoler og andre kunnskapsinstitusjoner få hjelp til å levere kompetent arbeidskraft til næringsmiljøer med et definert og felles behov for forsterket kompetansegrunnlag.

Midlene skal brukes på kompetanseutvikling i fagskole, høyere utdanning og/eller videreutdanningstilbud som er praksisnære, næringsrettede og tilpasset kompetansebehovet i næringslivet. Det forutsettes medfinansiering fra næringsliv og andre relevante regionale aktører.

Kontordager og kurs for næringsrådgivere i kommunene (Innovasjon Norge)

Målet er å styrke kommunene som næringspolitiske aktører ved å bidra til at kommunene blir mer bevisste, kompetente, samspillende og effektive i sitt næringsutviklingsarbeid. Tiltaket retter seg mot kommunenes førstelinjetjenester for næringsrådgiving. Kommuner som ikke har et stort fagmiljø innen næringsutvikling og entreprenørskap prioriteres.

Innovasjon Norge tilbyr kurs for førstelinjetjenester i kommunene der hovedtema er veilederrolle og forretningsplanlegging. Det tilbys også kontordager og møteplasser ute i kommunene. Både kommunalt ansatte og ansatte i utviklingsselskap kan delta. Midlene brukes over hele landet, men med størst vekt på distriktsfylker.

Kultur og opplevelser (Innovasjon Norge)

Programmet skal bidra med tiltak som profesjonaliserer og styrker lønnsomheten i kulturnæringene og kulturbasert næringsliv. Målgruppen er små og mellomstore bedrifter og entreprenører med vekstambisjoner, nettverk og klynger innen kulturnæringene og kulturbasert næringsliv. Programmet samfinansieres med Nærings- og fiskeridepartementet. Kultur og opplevelser videreføres i 2014 som Verdiskapingsprogrammet for kulturnæringer.

Kvinner i næringslivet (Innovasjon Norge)

Det overordnede målet er økt verdiskaping og innovasjon gjennom å styrke kvinners deltakelse og posisjon i næringslivet – som gründere, i ledelse og i styrer.

Ordningen omfatter tiltak for mobilisering av kvinner i næringslivet gjennom Innovasjon Norges eksisterende tjenestetilbud (integrert satsing). Innovasjon Norge jobber for at andelen av tilgjengelige ressurser som når fram til kvinner skal øke. Programmet finansierer også noen særskilte ordninger rettet mot kvinner. Midlene har realisert et utviklingsprogram for kvinnelige ledere, Ledermentor.

Målgruppen er kvinner som har potensial til å starte opp og utvikle vekstbedrifter, eller som ønsker å utvikle seg til/som ledere eller styremedlemmer. Det rettes spesiell oppmerksomhet mot tjenester og sektorer med lav kvinneandel. Programmet mottar også midler fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Kvinnovasjon (SIVA)

Målet er å øke antall kvinner som etablerer bedrifter med vekstambisjoner i næringshagemiljøer og inkubatorer.

Tilbud og tiltak som skal mobilisere, bidra til samhandling, nettverk, mentorbistand, profilering og kompetansebygging prioriteres. Arbeidet gjennomføres av utviklingsmiljøer som søker SIVA om midler til å gjennomføre aktiviteter. Flere utviklingsmiljøer samarbeider på tvers av programmene. Det legges vekt på samspill med andre aktører som jobber for å øke entreprenørskap blant kvinner, blant annet Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Midlene skal ikke brukes til direkte bedriftsstøtte. Fra og med 2014 er programmet integrert som en del av de andre programmene i SIVA.

Lokal samfunnsutvikling i kommunene (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)

Målet med Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) er å gjøre kommunene bedre til å planlegge, mobilisere, samarbeide og gjennomføre utviklingsprosjekter for å utvikle mer attraktive lokalsamfunn. Dette skal skje gjennom et tettere samarbeid både mellom fylkeskommuner og kommuner, og mellom kommuner. I tillegg skal fylkeskommunenes rolle som samordner, aktiv rådgiver og støttespiller overfor kommuner med utviklingsbehov styrkes. Satsingen startet i 2010 og varer ut 2014. Ordningen har vært følgeevaluert av Telemarksforsking og Arbeidsforskningsinstituttet. Resultater fra følgeevalueringen er løpende blitt integrert i arbeidet. Telemarksforsking utfører også en sluttevaluering av LUK som skal foreligge våren 2015.

Mentortjenesten for gründere (Innovasjon Norge)

Mentortjenesten for gründere startet i 2010. Kartlegginger av gründeres behov viser at mangel på nettverks- og næringslivserfaring er en gjennomgående utfordring. Gjennom tjenesten får gründere dekket kostnadene for en erfaren mentor fra næringslivet, og blir gitt muligheter til å møte andre gründere i samme situasjon. Mentortjenesten for gründere er et tilbud til gründere med gode forretningsideer i bedriftsutviklings- eller markedsintroduksjonsfasen, med ambisjoner om vekst utover det lokale markedet. Tjenesten inkluderer en-til-en-samtaler med en mentor over en periode på 3–12 måneder, og regionale nettverkssamlinger der gründere og ressurspersoner møtes for erfaringsutveksling. Ordningen er landsdekkende.

Merkur-programmet (Mentor AS)

Merkur-programmet er et kompetanseutviklingsprogram for de minste dagligvarebutikkene i distriktene. Målet er å sikre innbyggerne i distriktene tilgang til en nærliggende dagligvarebutikk med god kvalitet. Programmet arbeider for at dagligvarebutikkene kan få tilleggstjenester som øker lønnsomheten i butikken, og som gir innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tjenester. Programmet skal også bidra til å øke forståelsen i lokalsamfunnet for dagligvarebutikkens rolle og betydning.

Butikkdriverne som deltar i programmet deltar på kurs for å styrke den butikkfaglige kompetansen, øke antall tjenester i butikken og fokusere sterkere på lokal samfunnsutvikling. Kompetansetiltakene består blant annet av seminarer, besøk av Merkur-konsulenter i butikken og kundeundersøkelser. Merkur samarbeider blant annet med Posten Norge AS og Norsk Tipping for å legge til rette for tilleggstjenester. Programmet jobber også med kommunale myndigheter for å utvikle et bedre samarbeid mellom dagligvarebutikkene og lokalsamfunnet. Midlene går i hovedsak til kurs og konferanser, samt oppfølging og utvikling av dagligvarebutikker i distriktene.

Merkur: Investerings- og utviklingstilskudd for utkantbutikker (Mentor AS)

Målet er å sikre innbyggerne i distriktene tilgang til en nærliggende dagligvarebutikk med god kvalitet. Investeringsstøtten er en økonomisk støtte direkte til butikkene, som går til rene investeringer i butikkene, mens utviklingsstøtten i hovedsak går til markedsaktiviteter, mobiliseringstiltak, kompetansetiltak med mer. Tilskuddsordningene styrker og bygger opp om utkantbutikken og tjenestetilgjengeligheten. Butikkene må oppfylle særlige kriterier knyttet til avstand, kundegrunnlag og omsetning for å kunne motta støtte. Administrasjonskostnader dekkes over kap. 552, post 21.

Merkur: Investeringsstøtte til drivstoffanlegg (Mentor AS)

Målet er å styrke drivstofftilgangen i distriktene gjennom å etablere, ruste opp eller opprettholde drivstoffanlegg i tilknytning til dagligvarebutikker, eller gjennom å etablere nye drivstoffanlegg. Ordningen er en søknadsbasert tilskuddsordning som forvaltes av Mentor AS. Administrasjonsutgifter dekkes over kap. 552, post 21.

Naturarven som verdiskaper (Miljødirektoratet)

Målet med programmet har vært å bidra til miljømessig, kulturell, sosial og økonomisk verdiskaping i tilknytning til verneområder. Målet er at verneområdene skal bli bedre ivaretatt, samt stimulering av lokal bevissthet og engasjement for naturområdene. For mange av prosjektene er reiseliv viktig. I tillegg er det en rekke omdømmeprosjekter og tiltak rettet inn mot merkevarebygging. Målgrupper er innbyggere, grunneiere, næringsliv, tilreisende og lokale myndigheter i tilknytning til verneområdene. Programmet har vært samfinansiert med daværende Miljøverndepartementet, og ble avsluttet i 2013. Programmet evalueres av Telemarksforsking. Evalueringen skal legges fram i løpet av 2014.

Norwegian Centres of Expertise (Innovasjon Norge)

Målet med Norwegian Centres of Expertise (NCE) er økt verdiskaping gjennom å utløse og forsterke samarbeidsbaserte innovasjons- og internasjonaliseringsprosesser. Tolv internasjonalt orienterte næringsklynger med størst potensial for internasjonal vekst deltar i programmet.

Programmet tilbyr faglig og finansiell støtte til gjennomføring av langsiktige og målrettede utviklingsprosesser i utvalgte næringsklynger. Støtten fra programmet skal stimulere til samarbeid mellom aktørene, øke gjennomføringstakten i viktige utviklingsprosesser og prosjekter samt koordinere og målrette privat og offentlig innsats for å utvikle klyngene. Programmet er utviklet i fellesskap med Forskningsrådet og SIVA.

Den primære målgruppen er bedrifter i godt utviklede næringsklynger. Programmets sekundære målgruppe er aktører som direkte bidrar til å utvikle klyngene, blant annet FoU-institusjoner og utdanningsmiljøer. Programmet har tiltak for å stimulere til økt deltakelse blant kvinner. NCE samfinansieres med Nærings- og fiskeridepartementet. Fra 2014 ble Norwegian Centres of Expertise (NCE), sammen med Global Centres of Expertise (GCE) og Arena en del av det nye klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters.

Norwegian Innovation Clusters (Innovasjon Norge)

Tiltaket er nytt i 2014. Innovasjon Norge har fått i oppdrag å lansere et nytt helhetlig klyngeprogram i samarbeid med SIVA og Forskningsrådet. Programmet viderefører hovedtrekkene i Norwegian Centres of Expertise (NCE) og Arena, men utvider tilbudet med en ekstra innsats for å mobilisere og utvikle tidligfase-prosjekter i områder med svakere forutsetninger for samarbeidsbaserte aktiviteter. I tillegg vil det komme et nytt tilbud til de sterkeste næringsklyngene i Global Centres of Expertise (GCE). For rapportering for 2013, se omtale under henholdsvis Norwegian Centres of Expertise og Arena.

I 2014 har det blitt etablert to nye GCE-klynger, GCE Blue Maritime (Møre og Romsdal) og GCE NODE (Sørlandet). NCE Media i Hordaland og NCE Maritime CleanTech i Hordaland og Rogaland er nye NCE-klynger. Arena velferdsteknologi i Rogaland, i4plastics i Oppland, Arena arktisk vedlikehold i Finnmark og Norwegian Fasion Hub i Oslo, er nye Arena-klynger.

Næringshageprogrammet (SIVA)

Målet er å legge til rette for utvikling av kunnskapsarbeidsplasser i distriktene, og dermed økt verdiskaping. Dette gjøres gjennom å tilby infrastruktur og utviklingsmiljøer til personer med høy kompetanse.

Gjennom samlokalisering av små foretak i et profesjonelt, faglig og sosialt miljø skal næringshagene bidra til vekst for alle bedriftene i næringshagen. Hver næringshage har et utviklingsselskap som tar seg av fellesoppgaver for bedriftene, blant annet profilering, nettverksbygging og tiltak for kompetanseheving. Målgruppen for programmet er kunnskapsbaserte bedrifter i distriktene. Programperioden er 2011–2021.

Pilotprosjekt for etablerertilskudd (Innovasjon Norge)

Tiltaket er nytt fra 2014. Målet er å øke antall oppstartsbedrifter som lykkes med vekst og verdiskaping. Pilotprosjektet gjennomføres for å få mer kunnskap om egnede virkemidler for å bidra til økt vekst blant gründere og for å utløse mer privat kapital. Prosjektet skal se på om man ved å få utløst mer privat kapital fra forretningsengler2 med kompetanse på utvikling av tidligfasebedrifter, kan øke antall nyoppstartede bedrifter som vokser.

Pilotprosjektet for etablerertilskudd kobler bedrifter som er i markedsintroduksjon og tidlig vekstfase sammen med forretningsengler, og gjennomføres i Troms. Målgruppen er bedrifter med stort vekstpotensial, basert på markedstesting av produkt og forretningsmodell. Forutsetning for å motta etablerertilskudd fase 2 er at bedriften tilhører et innovasjons-/gründermiljø i privat eller offentlig regi, og framskaffer privat investorkapital på minimum 20 pst. av tilskuddsbeløpet.

Pilotprosjekt for kompetansetilbud for forretningsengler og potensielle forretningsengler i distriktene (Innovasjon Norge)

Tiltaket er nytt fra 2014. Målet er å øke antall oppstartsbedrifter som lykkes med vekst og verdiskaping. Piloten gjennomføres for å få mer kunnskap om egnede virkemidler for å bidra til økt vekst blant gründere og for å utløse mer privat kapital. Prosjektet skal se på om et kompetanseprogram for forretningsengler kan bidra til å tilføre oppstartsbedrifter mer kompetente investorer og mer kapital. Innovasjon Norge skal utvikle og teste et kompetansetilbud for forretningsengler og potensielle forretningsengler i de tre nordligste fylkene.

Reiseliv i nord (Innovasjon Norge)

Målet er å styrke innovasjon, konkurransekraft og lønnsomhet i reiselivsnæringen i de tre nordligste fylkene. Dette skal skje gjennom tiltak for å øke kompetansen i reiselivsbedrifter, utvikling av markedskompetanse og en strategisk planprosess for de tre nordligste fylkene.

Ungt Entreprenørskap (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)

Målet er å styrke kvaliteten på, og omfanget av, entreprenørskapsopplæring i utdanningen. Gjennom entreprenørskapsopplæring til elever og studenter på alle utdanningstrinn ønsker Ungt Entreprenørskap (UE) å gi barn og ungdom forståelse for betydningen av verdiskaping og nyskaping i næringslivet. Ungt Entreprenørskap utvikler nettverk, materiell, metoder og støtteapparat for et systematisk og varig samarbeid mellom lokalt arbeids- og næringsliv og utdanningsinstitusjoner i lokalmiljøet. Organisasjonens mål er å utvikle kreativiteten, skapergleden og troen på seg selv hos barn og ungdom. Målgruppen er elever og studenter.

Utviklingsprogrammet for byregioner (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)

Programmet er femårig, og ble startet opp våren 2014. For informasjon om tildelingskriterier mv. for tilskuddsordningen, se omtale under programkategori 13.50. 33 byregioner med til sammen 187 kommuner deltar i programmet.

Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)

Målet med programmet er økt verdiskaping og næringsutvikling i avgrensede landskapsområder med særskilte natur- og kulturverdier. Verdiskapingsprogrammet er en samarbeidsmodell som skal fremme helhetlig steds- og næringsutvikling og levende bygdesamfunn i bygder og bynære områder gjennom bærekraftig bruk av natur- og kulturverdier.

Midlene går til samarbeidsprosjekter knyttet til lokale eller regionale parker som har hovedaktiviteten i det distriktspolitiske virkeområdet. Programmet avsluttes i 2014.

Virkemidler for regional FoU og innovasjon (Forskningsrådet)

Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) er Forskningsrådets hovedsatsing på forskning og innovasjon i norske regioner. VRI bidrar til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv ved å stimulere til økt samhandling mellom FoU-institusjoner, bedrifter og regionale myndigheter.

VRI har en rolle som komplementær ordning til regionale forskningsfond for å ivareta samspill- og mobiliseringsaktiviteter, mobilitet mellom næringsliv og akademia, og for å styrke kunnskapsgrunnlaget for regional innovasjon og utvikling.

Forskningsrådets regionale representanter har en viktig rolle i VRI, og departementets tilskudd til regionale representanter er lagt inn i bevilgningen til VRI. Ordningen samfinansieres med Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

1.5 Bruk av regional- og distriktspolitiske midler i 2013

1.6 Fordeling av kap. 551, postene 60 og 61 2012–2014

Tabell 1.9 og 1.10 viser fordelingen av bevilgningen mellom fylkeskommunene i årene 2012–2014 for kap. 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og kap. 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Tabellene inkluderer eventuelle tilleggsbevilgninger.