1 Omtale av medlemskap i internasjonale organisasjoner, jf. kap 900, post 70
Den internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO) i London er FNs maritime organisasjon. IMOs hovedformål er å forbedre sjøsikkerheten, begrense forurensning til sjøs og forhindre pirat- og terrorvirksomhet til sjøs og i havn. Norge vil gjennom medlemskapet påvirke utforming av internasjonale regelverk som organisasjonen fastsetter for skipsfarten. Det enkelte medlemslands bidrag fastsettes hovedsakelig på grunnlag av medlemslandenes flåte (andel av verdens bruttotonnasje). I tillegg foreslås det å støtte særskilte IMO-bistandsprosjekter innen sjøsikkerhet, miljø og security med inntil 1 mill. kroner.
Det europeiske maritime sikkerhetsbyrået (EMSA – European Maritime Safety Agency) har som formål å sikre at Europakommisjonen og medlemslandene har tilgjengelig nødvendig ekspertise og teknisk og vitenskapelig støtte for å gjennomføre et høyt maritimt sikkerhets-, miljø- og arbeidsmiljønivå og forhindre terrorvirksomhet gjennom et harmonisert regelverk i EU. Norge er medlem i EMSA med bakgrunn i EØS-avtalen. Medlemskapet sikrer deltakelse i EUs lov- og regelverksarbeid og bidrar til å sikre norske interesser.
EQUASIS er en globalt dekkende informasjonsdatabase med formål å fremme skip med høy kvalitet. Databasen startet år 2000 og Norge har deltatt i styret siden 2007. Databasen omfatter i dag data fra ca. 45 ulike offentlige myndigheter og bransjeorganisasjoner, inklusiv 8 av 10 samarbeidsområder for havnestatskontroll. Nedlasting av data fra EQUASIS på PC og mobil-app har stadig økt, som viser at databasen får stadig økende betydning for næringen, bl.a. ved valg av skip og beregning av kostnader for tjenester.
Paris MoU (Paris Memorandum of Understanding on Port State Control) er et regime for risikobasert havnestatskontroll hvor alle skip som anløper Europa, skal kontrolleres i havn ved første anløp. Paris MoU er en tilslutning av EUs 28 medlemsstater, Canada, Russland, Island og Norge. Formålet med havnestatskontrollen er å fjerne skip med uakseptabel standard fra fart på europeiske havner. Kontrollen av fremmede skip i norske havner utføres av Sjøfartsdirektoratet. Basert på data fra kontrollene utarbeider Paris MoU en «kvalitetsstatistikk». For 2013 ble Norge rangert som nummer 2 blant medlemslandene i Paris MoU.
En rekke asiatiske land har inngått en samarbeidsavtale om bekjemping av piratvirksomhet mot skip i Asia, «Regional Cooperation Agreement on Combating Piracy and Armed Robbery against Ships in Asia», ReCaap. Informasjonssenteret for ReCaap er lokalisert i Singapore og finansieres med frivillige bidrag fra medlemslandene. Gjennom sitt bidrag støtter Norge opp om og kan påvirke senterets arbeid for å forbedre sikkerheten. Det legges til grunn at et frivillig årlig norsk bidrag til informasjonssenteret for ReCaap skal dekkes av bevilgningen under posten.
Norsk senter for nærskipsfart (SPC-Norway) ble opprettet i 2003 etter anmodning fra Europakommisjonen og er en del av et nettverk av tilsvarende sentre i de europeiske landene. Senteret har fram til og med 2013 vært finansiert med tilskudd fra Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet og næringen. Hovedmålet for senteret er å arbeide for å stimulere til overføring av transport fra vei til sjø. SPC-Norways aktivitet ble evaluert i 2012. Sentrale funn er at senteret gir et viktig bidrag til å øke kunnskap om sjøtransportens muligheter blant vareeiere og at den aktiviteten næringen selv legger inn i sentret, spiller betydelig rolle for aktiviteten. Evalueringen anbefaler at Short Sea Promotion Center Norway videreføres med et offentlig tilskudd som grunnfinansiering. For 2015 foreslås å opprettholde statlig tilskudd fra Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet Maritimt Forum er engasjert som vertskap for SPC-Norway i tidsrommet 2013–2017. Det forutsettes minimum 50 pst. finansiering fra næringen.
Norge har vært tilsluttet avtalen om Ispatruljetjenesten i det nordlige Atlanterhav siden opprettelsen i 1956. Tjenesten utføres av den amerikanske kystvakten og har som formål å observere, overvåke og rapportere om isforhold i dette havområdet. Medlemslandenes andel av kostnadene fastsettes på grunnlag av bruttotonnasjen for passerende skip. USA har ikke sendt ut refusjonskrav til deltakerlandene på mange år. Det budsjetteres derfor ikke med kontingentmidler til tjenesten for 2015, men tas forbehold om at det kan bli nødvendig å komme tilbake til bevilgningsbehovet når eller hvis refusjonskravene fra USA kommer.
Medlemskapet i Det internasjonale handelskammer og Det internasjonale utstillingsbyrå sikrer norsk deltakelse i og påvirkning av henholdsvis det internasjonal arbeidet for frihandel og det internasjonale samarbeidet i forbindelse med verdensutstillinger. Tilskuddet til den norske medlemskontingenten i Det internasjonale utstillingsbyrå forutsettes økt noe i tråd med vedtak fra organisasjonens generalforsamling. I tillegg foreslås tilskuddet til Det norske Handelskammerforbund opprettholdt. Gjennom sitt medlemskap i Eurochambers skaffer forbundet sine medlemmer, hovedsakelig små og mellomstore bedrifter, nyttig informasjon om utviklingen i handel etc. i EU og Europa generelt.
Norge er medlem av de FN-forankrede studiegruppene for bly og sink og for nikkel. Studiegruppene utarbeider rapporter om markedssituasjonen, miljøregelverk og faglig utvikling for uttak m.m. som har betydning for produsenter og industriselskaper innenfor de aktuelle bransjene. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard er ansvarlig for norsk deltakelse i studiegruppene.
Det internasjonale råd for havforskning (ICES) gir fiskerimyndighetene vitenskapelige råd om det marine miljøet og om forvaltningen av fiskebestandene i Nord-Atlanteren.
Den nordøstatlantiske fiskerikommisjon (NEAFC) spiller en aktiv rolle i å regulere bestandene utenfor nasjonal fiskerijurisdiksjon i Det nordøstlige Atlanterhavet, og arbeidet omfatter bl.a. oppfølging av prinsipper for kvotetildeling, bærekraftig forvaltning og ressurskontroll. NEAFC har de seinere år fått stadig større betydning for utvikling av nye rammeverk for effektiv bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) og for nytenking omkring økosystembasert forvaltning, inkludert beskyttelse av sårbare marine økosystemer.
Den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjon (NAFO) fastsetter kvoter i internasjonalt farvann i området mellom Grønland, Canada og USA. NAFO-konvensjonen omfatter i prinsippet alle bestander i området unntatt laks, tunfisk, sverdfisk og hval. NAFO er et viktig forum, ikke minst fordi sentrale aktører som USA, Canada, EU og Japan, foruten Norge, er medlemmer. NAFO har mye til felles med NEAFC, og organisasjonene samarbeider godt på ulike områder.
Den sørøstatlantiske fiskeriorganisasjon (SEAFO) har ansvar for forvaltning av fiskeriressursene i internasjonalt farvann i Det sørøstlige Atlanterhav og omfatter både vandrende og stasjonære bestander. SEAFO er den første regionale fiskeriorganisasjonen som ble etablert etter inngåelsen av FN-avtalen om fiske på det åpne hav. Norge har ingen pågående fiskeriaktivitet i området, men har interesse av regelverksutviklingen og utviklingsdimensjonen.
Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) skal etter Den internasjonale konvensjonen for regulering av hvalfangst (ICRW) legge til rette for forvaltning og vern av hvalbestandene og sørge for en vitenskapelig basert utvikling av hvalfangstnæringen.
Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO) har som formål å fremme samarbeid om forskning, bevaring og forvaltning av sjøpattedyr. Det konkrete samarbeidet omfatter sel, små tannhvaler og hvalross og oppdatering av oversikten over bestandssituasjonen for diverse arter av sjøpattedyr i Nord-Atlanteren, medregnet de store bardehvalene. NAMMCO har også gjort en betydelig innsats i arbeidet med å forbedre avlivningsmetodene for hval og sel.
Den internasjonale kommisjon for bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT). Formålet med Norges deltakelse i ICCAT er å bidra til en forvaltning som sikrer gjenoppbygging av makrellstørjebestanden i Det østlige Atlanterhav. Videre er ICCAT på grunn av det store antall medlemsstater en viktig organisasjon for utvikling av regelverk og forvaltningsprinsipper. Norge bidrar i arbeidet for modernisering av konvensjonsteksten i ICCAT.
Organisasjonen EUROFISH skal gi bistand til oppbygging og utvikling av egen fiskerisektor i sentral- og østeuropeiske land. Oppgavene omfatter bl.a. innsamling av markedsinformasjon og statistikk, teknisk bistand, utredninger og publikasjoner.