6 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

6.1 Til endringene i patentloven

Til § 44

Paragrafen regulerer blant annet anmerkning av overdragelser m.m. i patentregisteret. Den er endret slik at det åpnes for anmerkning av pantsettelser i patentregisteret. Det er også gjort enkelte andre endringer. Paragrafen ble også foreslått endret i advokat Lunds utredning, men endringene som foreslås i proposisjonen er mer omfattende. Departementets alminnelige merknader finnes i punkt 3.4.

I første ledd er det gjort enkelte tilføyelser og språklige presiseringer og endringer. I første punktum er det gjort tilføyelser som klargjør at også overføring av retten til en patentsøknad eller et supplerende beskyttelsessertifikat skal anmerkes i patentregisteret etter krav fra en av partene. Selv om dette ikke fremgår av gjeldende lov, vil nok partene kunne kreve dette også i dag. Det er presisert at første ledd første punktum gjelder avtalelisens. Tvangslisens er regulert i femte ledd. Videre er Patentstyrets særskilte register over europeiske patentsøknader nevnt i tillegg til patentregisteret, for å ta høyde for situasjoner der en europeisk søknad med provisorisk vern i Norge blir overdratt. Ellers er det gjort en rent språklig endring ved at «på begjæring» er erstattet av «etter krav fra». I annet punktum er det tilføyd en ny bestemmelse som klargjør at partene kan kreve at det skal anmerkes i patentregisteret at en avtalelisens er overdratt. Selv om dette ikke fremgår av loven i dag, vil nok partene også i dag kunne få anmerket en slik overdragelse.

I annet ledd er det gjort noen rent språklige endringer.

Tredje ledd er nytt og gjelder anmerkning av panterett i patent m.m. i patentregisteret og i Patentstyrets særskilte register over europeiske patentsøknader. Etter første punktum skal panterett som nevnt i panteloven § 4-11 etter krav fra panthaveren eller innehaveren av søknaden eller rettigheten som pantsettelsen gjelder, anmerkes i patentregisteret eller i det særskilte registeret over europeiske patentsøknader. Det vil bli gitt nærmere regler om anmerkning av pantsettelser i patentforskriften, herunder om hvilke opplysninger om pantsettelsen som skal fremgå av registeret. Etter annet punktum kan også overdragelse og frempantsettelse av panterett som nevnt i panteloven § 4-11 anmerkes i patentregisteret eller i det særskilte registeret over europeiske søknader. Ved overdragelse vil det være partene i overdragelsesavtalen som kan kreve anmerkning av overdragelsen. Ved frempantsettelse vil det være pantsetter og patenthaver i frempantsettelsesavtalen som kan kreve anmerkning i registeret. Etter tredje punktum skal det med et krav om anmerkning i patentregisteret eller i det særskilte registeret over europeiske patentsøknader følge dokumentasjon for pantsettelsen eller overdragelsen. Dette innebærer at det må medfølge dokumentasjon for at innehaveren av søknaden eller rettigheten har samtykket i pantsettelsen eller overdragelsen. Avtalen vil normalt gi tilstrekkelig dokumentasjon. Det er ikke noe i veien for at dette dokumenteres på annen måte som anses å gi tilstrekkelig dokumentasjon. Etter fjerde punktum skal Patentstyret ved anmerkning av panterett bygge på at den som er oppført som innehaver av en søknad eller rettighet i patentregisteret eller i Patentstyrets register over europeiske søknader, har rett til å samtykke til pantsettelsen, med mindre det er klare holdepunkter for at en annen er innehaver. Dette innebærer at Patentstyret normalt kan legge til grunn at den som er oppført som innehaver også er den reelle innehaveren av søknaden eller rettigheten, uten at det er nødvendig å foreta andre undersøkelser. For at det skal være klare holdepunkter for at en annen er innehaver, må det foreligge dokumentasjon for dette, f.eks. i form av en overdragelsesavtale. Etter femte punktum gjelder det samme ved overdragelse og frempantsettelse av panterett, slik at Patentstyret kan legge til grunn at den som er oppført som panthaver, er berettiget til å overdra eller frempantsette panteretten, med mindre det foreligger klare holdepunkter for noe annet. Etter sjette punktum skal anmerkning av panterett slettes når panteretten er opphørt. Panteretten vil alltid opphøre når en søknad bortfaller uten at det blir meddelt noen rettighet, og når en rettighet opphører. Søknaden eller rettigheten vil da slettes fra det aktuelle registeret. Siden panteretten skal anmerkes som en heftelse på søknaden eller rettigheten, vil anmerkningen av panteretten bli slettet, samtidig med at søknaden eller rettigheten slettes fra registeret. Hvis panteretten opphører før en søknad eller rettighet bortfaller, skal panteretten slettes. Når en søknad eller rettighet overføres til en annen, fordi den som er oppført i registeret som innehaver ikke har retten til oppfinnelsen, faller pant stiftet av den tidligere oppførte innehaveren bort, og må slettes når søknaden eller rettigheten overføres til den som har retten til oppfinnelsen. Dette må Patentstyret sørge for av eget tiltak, samtidig med at den som har retten til oppfinnelsen anmerkes som innehaver i det aktuelle registeret. Når panteretten faller bort av andre grunner, f.eks. fordi pantekravet blir innfridd, vil det være opp til partene i panteavtalen å anmode om sletting. Hvis pantsetter krever sletting, må det legges frem dokumentasjon for at panteretten er bortfalt.

Fjerde ledd viser til tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20 niende ledd, jf. tvisteloven § 33-7 annet ledd, når det gjelder anmerkning av utlegg og arrest i patentregisteret eller i Patentstyrets særskilte register over europeiske patentsøknader. Etter disse bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven og tvisteloven skal utlegg og arrest som gjelder immaterialrettigheter som det finnes særskilte registre for, anmerkes i vedkommende register. Siden det følger av tvangsfullbyrdelsesloven og tvisteloven at slike utlegg og arrest skal anmerkes i det aktuelle registeret, har fjerde ledd en ren informativ funksjon. I dag inneholder tredje ledd annet punktum en henvisning til tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20 niende ledd knyttet til utlegg.

Femte ledd slår fast at første og annet ledd får tilsvarende anvendelse for meddelelse, overgang og opphør av tvangslisenser og for rett som omhandlet i patentloven § 53 tredje ledd. Bortsett fra noen rent språklige endringer svarer femte ledd til gjeldende tredje ledd første punktum.

Sjette ledd slår fast at søksmål som gjelder et patent, en patentsøknad eller et supplerende beskyttelsessertifikat alltid kan reises mot den som i registeret står som innehaver, og at meldinger fra Patentstyret kan sendes til ham. Bortsett fra at patentsøknader og supplerende beskyttelsessertifikater er føyd til, svarer sjette ledd til gjeldende fjerde ledd.

Syvende ledd er nytt og regulerer klage over Patentstyrets nektelse av å foreta anmerkning etter § 44. Dette dreier seg om kurante avgjørelser. Det er derfor grunn til å tro at slike klager bare unntaksvis vil forekomme. Ofte vil en nektelse skyldes at det ikke følger nødvendig dokumentasjon vedlagt kravet om anmerkning. Siden dette vil kunne avhjelpes ved å sende inn dokumentasjonen som mangler, vil det i slike tilfeller være lite praktisk med klage. Etter første punktum kan nektelse av å foreta anmerkning påklages til Klagenemnden. Klageretten gjelder ved nektelse av alle former for anmerkninger som kan kreves etter § 44. Etter annet punktum må klagen være innkommet til Patentstyret innen to måneder fra den dagen melding om nektelsen ble sendt vedkommende part, det vil si den som har krevd anmerkning i registeret. Det skal betales fastsatt gebyr for klage, jf. tredje punktum. Det vil bli fastsatt gebyr for slik klage i forskrift om betalinger mv. til Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettigheter. Dersom vilkårene for å ta klagen under behandling er oppfylt, kan Patentstyret endre avgjørelsen hvis det finner at klagen er begrunnet, jf. fjerde punktum. Det innebærer at Patentstyret kan foreta anmerkning helt eller delvis slik det er krevd. Dersom dette innebærer at klagen tas til følge, faller klagesaken bort. Hvis Patentstyret ikke finner at avgjørelsen kan endres slik at klagen etterkommes, skal Patentstyret oversende klagesaken til Klagenemnden, jf. femte punktum. Klagesaken vil bestå av kravet om anmerkning, Patentstyrets nektelse, klagen og en eventuell uttalelse fra Patentstyret til Klagenemnden.

Hovedregelen etter patentstyrelova § 4 første ledd første punktum er at et utvalg på tre medlemmer i Klagenemnden avgjør klagesakene. Etter patentstyrelova § 4 første ledd fjerde punktum kan lederen i Klagenemnden avgjøre en sak alene når saken ikke reiser tvilsspørsmål og det er åpenbart hva avgjørelsen må gå ut på. Klager over nektelser av å foreta anmerkninger vil dreie seg om et oversiktlig og avgrenset saksforhold, og vil normalt ikke reise spesielt kompliserte spørsmål. Det er derfor normalt ikke grunn til at slike klager skal behandles av et utvalg på tre medlemmer i Klagenemnden. Sjette punktum slår derfor fast at Klagenemndens leder alltid kan avgjøre slike klager alene. Dette gjelder selv om vilkårene i patentstyrelova § 4 første ledd fjerde punktum ikke er oppfylt. Også nestlederen i Klagenemden kan avgjøre en sak alene etter sjette punktum. Lederen eller nestlederen kan bestemme at en klage over nektelse av å foreta anmerkning skal behandles og avgjøres av et utvalg på tre eller (unntaksvis) fem medlemmer i Klagenemden, jf. patentstyrelova § 4 først ledd første til tredje punktum, dersom de mener at det er grunn til det.

Til § 44 a

Paragrafen er ny. Den regulerer forholdet mellom visse kolliderende rettserverv som kan registreres i patentregisteret eller i Patentstyrets særskilte register over europeiske søknader og forholdet mellom slike rettserverv og eldre driftstilbehørspant som omfatter et pantsatt patent m.m. I dag er det kollisjonsregler i patentloven § 44 femte ledd, som gjelder forholdet mellom kolliderende overdragelser av retten til et patent og mellom kolliderende avtalelisenser, samt mellom kolliderende overdragelser og avtalelisenser. I § 44 a skilles kollisjonsreglene ut i egen paragraf og utbygges slik at de omfatter kollisjon mellom flere typer rettserverv enn tidligere. Det ble foreslått endringer i kollisjonsreglene også i advokat Lunds utredning. På en del punkter skiller paragrafen her seg fra forslaget i utredningen. Departementets alminnelige merknader finnes i punkt 3.4.

Første ledd regulerer kollisjon mellom rettserverv som går ut på frivillig overdragelse av patent, herunder patentsøknad, og supplerende beskyttelsessertifikat, meddelelse av avtalelisens, overdragelse av avtalelisens, pantsettelse som nevnt i panteloven § 4-11, herunder overdragelse og frempantsettelse av slik panterett, og utlegg og arrest. Utgangspunktet er at rettserverv der krav om anmerkning i patentregisteret eller i Patentstyrets særskilte register over europeiske søknader er mottatt hos Patentstyret, går foran rettserverv som ikke er mottatt til anmerkning samme dag eller tidligere. Dette innebærer blant annet at frivillige rettserverv som ikke er mottatt til anmerkning når et utlegg mottas til anmerkning, vil stå tilbake for utlegget uavhengig av hvilken rett som er ervervet først, jf. annet ledd annet punktum. Dette er en endring sammenlignet med dagens situasjon der et yngre utlegg ikke går foran et eldre frivillig erverv selv om utlegget meldes til anmerkning før det frivillige ervervet. Det vil bli fastsatt regler i patentforskriften eller i forskrift om betalinger mv. til Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettigheter om hvordan krav om anmerkning skal sendes inn og når de skal regnes som mottatt m.m.

Annet ledd regulerer forholdet mellom rettserverv som nevnt i første ledd som er mottatt til anmerkning samme dag. Utgangspunktet etter første punktum er at slike rettserverv er likestilte. Utlegg og arrest går likevel foran andre rettserverv, jf. annet punktum. Hvis flere utleggsforretninger og arrestforretninger er mottatt til anmerkning samme dag, går den eldste foran, jf. tredje punktum.

Tredje ledd innebærer at dagen et krav om anmerkning er mottatt ikke alltid vil være avgjørende for hvilket av flere kolliderende rettserverv som har forrang. En eldre rett går uten hensyn til reglene i første og annet ledd foran en yngre, dersom den yngre retten hviler på et frivillig rettserverv og erververen da kravet om anmerkning ble mottatt hos Patentstyret kjente eller burde kjenne til den eldre rett.

Fjerde ledd gir tinglysingsloven §§ 23 til 26 og §§ 30 til 32 a tilsvarende anvendelse så langt de passer. Henvisningen til tinglysingsloven § 23 innebærer at slike frivillige rettserverv som er nevnt i første ledd må være mottatt til anmerkning hos Patentstyret senest dagen før konkurs åpnes hvis de skal ha vern mot konkursbeslaget. Dette representerer en endring sammenlignet med dagens situasjon, der det ikke er nødvendig med anmerkning i det aktuelle registeret hos Patentstyret for at erververen skal ha vern mot konkursbeslag.

Femte ledd regulerer kollisjon mellom rettserverv som nevnt i første ledd og panterett i driftstilbehør etter patentloven § 3-4 og § 5-4 første ledd som omfatter en patentsøknad, et patent, et supplerende beskyttelsessertifikat eller lisens som gjelder slike rettigheter. Det dreier seg altså for eksempel om en konflikt mellom et særskilt pant i et patent og et driftstilbehørspant etter panteloven § 3-4 eller § 5-4 som omfatter det samme patentet som den særskilte panteretten. Den særskilte panteretten får rettsvern ved anmerkning i patentregisteret, mens driftstilbehørspantet får rettsvern ved anmerkning i Løsøreregisteret. Etter første punktum går slike rettserverv som nevnt i første ledd som er mottatt til anmerkning hos Patentstyret, foran panterett i driftstilbehør som ikke er mottatt til anmerkning hos Løsøreregisteret samme dag eller tidligere. Etter annet punktum gjelder annet ledd om forholdet mellom rettserverv som er mottatt til anmerkning samme dag tilsvarende for forholdet mellom rettserverv som nevnt i første ledd som er mottatt til anmerkning hos Patentstyret samme dag som et kolliderende driftstilbehørspant er mottatt til anmerkning hos Løsøreregisteret. Uten hensyn til reglene i første og annet punktum går likevel en eldre panterett i driftstilbehør som ikke er mottatt til anmerkning i Løsøreregisteret foran et yngre rettserverv som nevnt i første ledd, dersom den yngre rett hviler på et frivillig rettserverv og erververen da kravet om anmerkning ble mottatt hos Patentstyret kjente eller burde kjenne til den eldre driftstilbehørspanteretten, jf. tredje punktum. Selv om en driftstilbehørspanterett blir mottatt til anmerkning hos Løsøreregisteret etter at et krav om anmerkning av en særskilt panterett blir mottatt hos Patentstyret, vil altså den særskilte panterett stå tilbake for en eldre driftstilbehørspanterett hvis panthaveren etter den særskilte panteretten kjente eller burde ha kjent til driftstilbehørspanteretten da kravet om anmerkning av den særskilte panteretten ble mottatt hos Patentstyret. Dersom panthaveren ikke kjente eller burde ha kjent til driftstilbehørspanteretten, vil imidlertid den særskilte panteretten gå foran i slike tilfeller. Femte ledd innebærer altså at et særskilt pant noen ganger vil gå foran en kolliderende eldre driftstilbehørspanterett. En driftstilbehørspanterett vil derimot aldri gå foran en eldre særskilt panterett i et patent eller annen type rettserverv som gjelder et patent, selv om det eldre rettserverv ikke er mottatt til anmerkning i Patentregisteret når driftstilbehørspanteretten mottas til anmerkning i Løsøreregisteret. En slik virkning følger verken av paragrafen her eller av annet rettsgrunnlag.

Til § 52 b

Som følge av at det åpnes for særskilt pant i patenter er det gjort en tilføyelse i fjerde ledd annet punktum, som innebærer at panthavere skal ha varsel fra den som begjærer administrativ overprøving av et patent. En tilsvarende endring ble foreslått i advokat Lunds utredning. Departementets alminnelige merknader finnes i punkt 3.4.

Til § 54

Paragrafen regulerer opphør av et patent når patenthaveren gir avkall på det. Departementets alminnelige merknader finnes i punkt 3.4.

I annet ledd er det gjort en tilføyelse som innebærer at Patentstyret ikke kan erklære et pantsatt patent for opphørt når patenthaveren gir avkall på patentet før panteretten er bortfalt. En tilsvarende endring ble foreslått i advokat Lunds utredning. Det er ellers gjort noen rent språklige endringer.

Til § 64

Paragrafen regulerer saksøkerens plikt til å gi melding til Patentstyret m.m. når det reises visse søksmål som gjelder et patent. Departementets alminnelige merknader finnes i punkt 3.4.

I første ledd første punktum er det gjort en tilføyelse som innebærer at den som reiser søksmål om et patents ugyldighet, om overføring av et patent til seg eller om tvangslisens, skal gi melding om det til Patentstyret og til enhver i patentregisteret innført panthaver i tillegg til lisenshavere, hvis adresse er angitt i registeret. Melding til panthavere og lisenshavere skal gis i rekommandert brev. I første ledd annet punktum er det gjort en tilføyelse som innebærer at en panthaver som vil reise søksmål om inngrep må gi melding om det i rekommandert brev til patenthaveren, forutsatt at patenthaverens adresse fremgår av patentregisteret. I dag gjelder det en slik meldingsplikt for lisenshavere.

Til § 68

Paragrafen gir bestemmelser om avgifter og gebyrer. Departementets alminnelige merknader finnes i punkt 3.4.

I annet leddførste punktum er Patentstyrets særskilte register over europeiske søknader tilføyd ved siden av patentregisteret. I tillegg er ordet «avgifter» erstattet med «gebyrer». I annet punktum er «Avgiftssatsene» erstattet med «Gebyrsatsene» i tillegg til at en skrivefeil er rettet opp. Disse endringene medfører ingen realitetsendringer.

Til § 69

Paragrafen inneholder forskriftshjemler. Departementets alminnelige merknader finnes i punkt 3.4.

Gjennom en tilføyelse i første ledd første punktum er det tydeliggjort at det også kan gis forskrift om Patentstyrets særskilte register over europeiske patentsøknader og om krav om anmerkninger i patentregisteret og det særskilte registeret over europeiske patentsøknader og behandlingen av dem. Det vil bl.a. bli gitt nærmere bestemmelser i forskrift om hvordan krav om anmerkninger i registrene kan sendes inn til Patentstyret, når de skal anses som mottatt, hvordan de skal behandles m.m. Andre deler av bestemmelsen i første ledd første punktum er foreslått endret i Prop. 76 L (2013–2014) som ble fremmet 11. april 2014. I forslaget i proposisjonen her er bestemmelsen gjengitt slik den lyder med de endringene som er foreslått i Prop. 76 L (2013–2014), men slik at kun de endringene som foreslås i proposisjonen her er kursivert.

6.2 Til endringene i panteloven

Til lovens tittel

Loven har i dag ingen offisiell korttittel. Det foreslås at loven får panteloven som offisiell korttittel.

Til § 3-4

Paragrafen regulerer hva et driftstilbehørspant omfatter. Det er gjort endringer og presiseringer når det gjelder hvilke immaterialrettigheter tilhørende en virksomhet som inngår i et eventuelt driftstilbehørspant. Det ble også foreslått endringer i denne paragrafen i advokat Lunds utredning, men forslaget i proposisjonen skiller seg en del fra forslaget i utredningen. Departementets alminnelige merknader finnes i punkt 3.4 og 4.

I annet ledd bokstav b er rett til supplerende beskyttelsessertifikat, jf. patentloven §§ 62 a og 62 b, databaser og andre arbeider som er vernet etter åndsverkloven § 43, film og fonogramprodusenters rett etter åndsverkloven § 45 og ervervet rett til fotografiske bilder føyd til i oppregningen av hva slags immaterialrettigheter som inngår i et driftstilbehørspant. En slik utvidelse, bortsett fra for supplerende beskyttelsessertifikater, ble også foreslått i utredningen fra advokat Lund. Det er videre gjort en tilføyelse som klargjør at rett til søknad om varemerke, patent, design og planteforedlerrett inngår i et driftstilbehørspant. I dag er dette uavklart. For supplerende beskyttelsessertifikater er det ikke noe behov for at søknaden om slike sertifikater skal være omfattet av et driftstilbehørspant. Beskyttelsen etter sertifikatet vil inntre når beskyttelsen etter et basispatent opphører og tre i stedet for dette. Basispantet vil inngå i et driftstilbehørspant i samme utstrekning som et eventuelt sertifikat. Det vil dermed ikke være noen overgangsperiode mellom utløpet av et basispatent og tidspunktet da et sertifikat får virkning hvor det er behov for at søknaden om sertifikat skal inngå i pantet.

På samme måte som i dag omfatter annet ledd bokstav b også lisenser som gjelder slike rettigheter som omfattes av bestemmelsen.

I annet ledd nytt annet punktum er det tatt inn en bestemmelse som slår fast at rettigheter som nevnt i annet ledd bokstav b ikke skal regnes som driftstilbehør, og dermed ikke inngå i et driftstilbehørspant, dersom de utelukkende utnyttes eller er bestemt for å utnyttes gjennom overdragelse eller utstedelse av lisenser. Denne bestemmelsen utgjør en presisering av hva som ligger i vilkåret i første ledd om at det bare er driftstilbehør som brukes i eller er bestemt for pantsetterens næringsvirksomhet som kan pantsettes etter § 3-4. Annet punktum gjelder bare immaterialrettigheter, og har ikke betydning for hvorvidt løsøregjenstander eller andre rettigheter inngår i et driftstilbehørspant. Dette må avgjøres ut fra vilkårene i første ledd.

Også etter gjeldende rett er det slik at immaterialrettigheter som ikke utnyttes i virksomheten på annen måte enn at det tas sikte på at de skal overdras til andre, ikke vil være omfattet av et driftstilbehørspant. Hvordan dette stiller seg for immaterialrettigheter som kun utnyttes ved at det utstedes lisenser, er uavklart etter gjeldende rett. Nytt annet punktum gjelder for alle typer rettigheter som omfattes av oppregningen i bokstav b, herunder søknader og lisenser. For at en rettighet skal falle utenom driftstilbehørspantet etter nytt annet punktum må den for tiden ikke utnyttes og heller ikke være bestemt for å utnyttes på en annen måte enn gjennom overdragelse eller utstedelse av lisenser. For virksomheter som ikke driver med andre aktiviteter enn utvikling av immaterialrettigheter med sikte på overdragelse og utlisensiering, vil dette vilkåret alltid være oppfylt slik at ingen immaterialrettigheter som tilhører slike virksomheter vil være omfattet av et eventuelt driftstilbehørspant. Hvis en rettighet også utnyttes, eller det i fremtiden tas sikte på å utnytte den, i virksomheten på annen måte enn gjennom overdragelse og lisensiering, f.eks. ved at en patentert fremgangsmåte utnyttes eller skal utnyttes i produksjon av varer eller tjenester, vil rettigheten være omfattet av et driftstilbehørspant. Dette gjelder selv om denne utnyttelsen fremstår som lite betydningsfull og det samtidig er utstedt lisenser i rettigheten eller det tas sikte på å utstede lisenser eller å overdra rettigheten.

Til § 3-7

Paragrafen regulerer avhendelse av pantsatt driftstilbehør. Den ble ikke foreslått endret i advokat Lunds utredning. Departementets alminnelige merknader finnes i punkt 4.

I første ledd er det tatt inn et nytt annet punktum som slår fast at pantsetteren på samme vilkår som for adgangen til å avhende pantsatt driftstilbehør, det vil si så langt det er i samsvar med vanlig forsvarlig drift og ikke vesentlig forringer panthaverens sikkerhet, kan utstede lisenser som gjelder driftstilbehør som nevnt i panteloven § 3-4 annet ledd bokstav b. Etter gjeldende rett er det uavklart om adgangen til å utstede lisenser i immaterialrettigheter som er omfattet av et driftstilbehørspant, reguleres av panteloven § 1-7 første ledd om pantsetterens bruksrett eller av § 3-7. Nytt annet punktum klargjør at dette reguleres av sistnevnte paragraf.

I annet ledd er det gjort en tilføyelse som følge av endringen i første ledd. Tilføyelsen innebærer at det ikke kan utstedes lisenser som gjelder immaterialrettigheter som inngår i et driftstilbehørspant når panthaveren har tatt skritt til å inndrive pantekravet ved varsel om tvangsdekning etter tvangsfullbyrdelsen uten panthaverens samtykke. Dette gjelder selv om vilkårene i første ledd er oppfylt.

I tredje ledd er det tilføyd et nytt tredje punktum som har sammenheng med endringene i første og annet ledd. Etter nytt tredje punktum står driftstilbehørspanteretten ved lag, men tilbake for en lisens i en immaterialrettighet som er omfattet av driftstilbehørspantet, dersom lisensen er utstedt i samsvar med reglene i første og annet ledd. Dersom en lisens er utstedt i strid med disse reglene vil lisensen være gyldig, men den vil ha prioritet bak driftstilbehørspantet. Reglene i tredje ledd første og annet punktum vil ikke ha betydning for lisenser som gjelder immaterialrettigheter som inngår i et driftstilbehørspant. Ved avhendelse av slike immaterialrettigheter vil tredje ledd første punktum gjelde, men ikke tredje ledd annet punktum fordi immaterialrettigheter ikke omfattes av godtroervervloven.

Til kapittel 4

Det er gjort en tilføyelse i kapitteloverskriften, for at den skal reflektere at kapitlet inneholder bestemmelser om avtalepant i patenter og planteforedlerretter. Det er samtidig tilføyd en ny underoverskrift, Patenter og planteforedlerretter, og nye §§ 4-11 til 4-17, som regulerer pant i patenter og planteforedlerretter. Disse regulerer pantsettelsesadgangen for slike rettigheter, rettsvern, pantsetters rådighet over pantet, bortfall av panteretten og ekstraordinært forfall, samt adgangen til å inngå avtale om realisasjon før pantekravet er forfalt. Disse bestemmelsene er i stor grad basert på forslagene i utredningen fra advokat Lund. De lovtekniske løsningene i proposisjonen er likevel noe annerledes enn i utredningen, blant annet ved at de rent panterettslige reglene utelukkende er plassert i panteloven, mens de i utredningen i stor grad var foreslått tatt inn både i panteloven og patentloven. Departementets alminnelige merknader finnes i punkt 3.4.

Til § 4-11

Paragrafen åpner for at patenter m.m. kan pantsettes særskilt ved avtale. I dag er det ikke adgang til dette. Departementets alminnelige merknader finnes i punkt 3.4.

Første ledd slår fast at patenter og enkelte andre rettigheter kan pantsettes særskilt. Etter første punktum kan patent som gjelder i Norge pantsettes. Dette omfatter alle patenter som har virkning i Norge, det vil si patenter meddelt av Patentstyret på grunnlag av nasjonale og videreførte internasjonale patentsøknader, samt europeiske patenter som er gjort gjeldende i Norge.

Første ledd annet punktum lister i bokstav a til e opp en del andre rettigheter som også kan pantsettes. Etter bokstav a kan nasjonale patentsøknader som er innført i patentregisteret pantsettes. Søknaden må altså være innført i registeret før den kan pantsettes. Det har sammenheng med at rettsvern etableres gjennom at panteretten registreres i patentregisteret, jf. § 4-12. Etter bokstav b kan internasjonale patentsøknader som er videreført etter patentloven § 31 eller tatt opp til behandling etter patentloven § 38, og som er innført i patentregisteret, pantsettes. Etter bokstav c kan en europeisk patentsøknad som nevnt i patentloven § 66 g første ledd, og som er innført i Patentstyrets særskilte register over slike søknader, pantsettes. Etter patentloven § 66 g første ledd kan søkeren når en europeisk patentsøknad er blitt publisert etter den europeiske patentkonvensjonen, sende en oversettelse av patentkravene i søknaden slik de er publisert til Patentstyret. Patentstyret skal i så fall kunngjøre dette og holde oversettelsen tilgjengelig for enhver. Etter kunngjøringen har den europeiske søknaden samme vern i Norge som en nasjonal søknad som er alminnelige tilgjengelig, jf. patentloven § 66 g annet ledd første punktum. Panteretten vil i disse tilfelle bare omfatte de rettighetene den europeiske patentsøknaden gir i Norge, og vil ikke berøre rettighetene den europeiske søknaden eller et europeisk patent gir i andre stater eller retten til søknaden overfor Det europeiske patentverket. Etter bokstav d kan supplerende beskyttelsessertifikater som nevnt i patentloven §§ 62 a og 62 b pantsettes. Etter bokstav e kan overførbar avtalelisens som er registrert i patentregisteret eller i Patentstyrets særskilte register over europeiske søknader, pantsettes. Lisensen kan gjelde et patent, en patentsøknad eller et supplerende beskyttelsessertifikat. Etter patentloven § 43 kan ikke retten etter en lisensavtale overdras med mindre annet er eller må anses å være avtalt. Det innebærer at lisenser i mange tilfeller ikke vil kunne pantsettes.

Annet ledd regulerer hva som skjer med panteretten hvis en pantsatt patentsøknad deles, eller hvis en oppfinnelse i en pantsatt søknad skilles ut i en ny søknad, jf. patentforskriften §§ 22 til 24. I disse tilfellene vil panteretten omfatte både den opprinnelige søknaden og avdelte eller utskilte søknader. Patentstyret må i slike tilfeller sørge for at panteretten er anmerket både på den opprinnelige søknaden og på avdelte eller utskilte søknader.

Tredje ledd regulerer hva som skjer med panteretten når det blir meddelt patent på grunnlag av en pantsatt patentsøknad. I disse tilfellene blir patentet omfattet av panteretten i stedet for søknaden. Patentstyret må sørge for at panteretten blir anmerket på patentet. Tredje ledd gjelder både når Patentstyret meddeler patent på grunnlag av en nasjonal eller internasjonal søknad som er pantsatt, og når en europeisk søknad er pantsatt etter første ledd bokstad c og det senere blir gjort gjeldende et europeisk patent i Norge på grunnlag av den europeiske søknaden.

Fjerde ledd regulerer hva som skjer med panteretten når et basispatent er pantsatt og det blir utstedt et supplerende beskyttelsessertifikat. I disse tilfellene blir det supplerende beskyttelsessertifikatet omfattet av panteretten fra tidspunktet da basispatentet opphører å gjelde.

Til § 4-12

Paragrafen regulerer hvordan rettsvern etableres for panterett etter § 4-11. Departementets alminnelige merknader finnes i punkt 3.4.

Etter første punktum får panteretten rettsvern ved anmerkning i patentregisteret eller, i tilfelle som nevnt i § 4-11 bokstav c, det vil si ved pantsettelse av europeiske søknader, ved anmerkning i Patentstyrets særskilte register over europeiske søknader. Etter annet punktum får frempantsettelse, det vil si pantsettelse av panteretten, rettsvern på samme måte.

Til § 4-13

Paragrafen åpner for at planteforedlerretter m.m. kan pantsettes særskilt ved avtale. I dag er det ikke adgang til dette. Departementets alminnelige merknader finnes i punkt 3.4.

Første ledd slår fast at planteforedlerretter og enkelte andre rettigheter kan pantsettes særskilt. Etter første punktum kan planteforedlerrett som gjelder i Norge, pantsettes. Etter annet punktum bokstav a og b gjelder det samme for søknad om planteforedlerrett som er innført i Plantesortsnemndens journal over innkomne søknader, og overdragelig avtalelisens som er anmerket i plantesortsregisteret eller i Plantesortsnemndens journal over innkomne søknader.

Annet ledd regulerer hva som skjer med panteretten når det blir meddelt planteforedlerrett på grunnlag av en pantsatt søknad om planteforedlerrett. I disse tilfellene blir planteforedlerretten omfattet av panteretten i stedet for søknaden. Plantesortsnemnden må sørge for at panteretten blir anmerket på planteforedlerretten.

Til § 4-14

Paragrafen regulerer hvordan rettsvern etableres for panterett etter § 4-13. Departementets alminnelige merknader finnes i punkt 3.4.

Etter første punktum får panteretten rettsvern ved anmerkning i plantesortsregisteret eller, i tilfelle som nevnt i § 4-13 bokstav a, det vil si ved pantsettelse av søknader om planteforedlerrett, ved anmerkning i Plantesortsnemndens journal over innkomne søknader. Etter annet punktum får frempantsettelse, det vil si pantsettelse av panteretten, rettsvern på samme måte.

Til § 4-15

Paragrafen regulerer avhendelse av og utstedelse av lisenser som gjelder pant etter §§ 4-11 og 4-13. Departementets alminnelige merknader finnes i punkt 3.4. Paragrafen slår fast at panteloven § 1-11 første ledd gjelder for adgangen til å avhende og å utstede lisenser som gjelder slikt pant. Dette følger strengt tatt allerede av panteloven § 1-11 første ledd, men det er tatt inn en slik henvisning i paragrafen for å rydde eventuell tvil om dette av veien.

Til § 4-16

Paragrafen regulerer bortfall av panterett etter §§ 4-11 og 4-13 i noen særlige tilfeller og panthaverens rett til å kreve at pantekravet blir innfridd utenom vanlig forfallstid. Departementets alminnelige merknader finnes punkt 3.4.

Etter første ledd faller panteretten bort og panthaveren kan kreve at pantekravet blir innfridd når en pantsatt patentsøknad eller søknad om planteforedlerrett blir overført til en annen fordi pantsetteren ikke har retten til oppfinnelsen eller plantesorten, jf. bokstav a, eller blir endelig henlagt eller avslått, jf. bokstav b. Bokstav a omfatter situasjonen der en søker har pantsatt eller samtykket til pantsettelse av en søknad, men hvor det senere viser seg at vedkommende ikke var berettiget til oppfinnelsen eller plantesorten og dermed heller ikke var rett innehaver av søknaden, jf. patentloven §§ 17 og 18 og planteforedlerloven § 8.

Annet ledd regulerer bortfall av panterett i et patent, et supplerende beskyttelsessertifikat eller en planteforedlerrett i noen særlige situasjoner og panthaverens rett til å kreve at pantekravet blir innfridd i slike tilfeller. Etter bokstav a faller pantekravet bort og pantekravet kan kreves innfridd når et pantsatt patent, supplerende beskyttelsessertifikat eller planteforedlerrett blir overført til en annen fordi pantsetteren ikke har retten til oppfinnelsen eller plantesorten, jf. patentloven § 25 annet ledd og § 53 og planteforedlerloven § 17. Etter bokstav b faller pantekravet bort og pantekravet kan kreves innfridd når et pantsatt patent, supplerende beskyttelsessertifikat eller planteforedlerrett blir satt til side som ugyldig. I disse tilfellene opphører rettigheten å eksistere. Panteretten faller bort og pantekravet kan kreves innfridd først når en avgjørelse om å sette rettigheten til side blir rettskraftig. Det spiller ingen rolle om avgjørelsen om å sette rettigheten til side skriver seg fra Patentstyret, Plantesortsnemnden, Klagenemnden eller en domstol. Etter bokstav c faller pantekravet bort og pantekravet kan kreves innfridd når et pantsatt patent, supplerende beskyttelsessertifikat eller en planteforedlerrett opphører å gjelde, fordi innehaveren har unnlatt å betale årsavgift, uten samtykke fra panthaveren. Etter bokstav d opphører panteretten og panthaveren kan kreve pantekravet innfridd når en pantsatt planteforedlerrett opphører å gjelde etter planteforedlerloven § 18.

Etter tredje ledd kan panthaveren kreve at pantekravet blir innfridd når innehaveren gir avkall på et pantsatt patent, et pantsatt supplerende beskyttelsessertifikat eller en pantsatt planteforedlerrett uten at panthaveren har samtykket til det. I disse tilfellene vil ikke patentet, det supplerende beskyttelsessertifikatet eller planteforedlerretten bli erklært for opphørt før panteretten er bortfalt, jf. patentloven § 54 annet ledd og planteforedlerloven § 15 annet ledd. Når det gis avkall på rettigheten uten at panthaverens samtykke er innhentet, representerer imidlertid det et slikt brudd på lojalitetsplikten innehaveren av patentet, det supplerende beskyttelsessertifikatet eller planteforedlerretten har overfor panthaveren etter panteavtalen, at panthaveren bør ha rett til å kreve at pantekravet blir innfridd.

Etter fjerde ledd kan panthaveren kreve at pantekravet blir innfridd når et pantsatt supplerende beskyttelsessertifikat bortfaller på grunn av tilbakekall av markedsføringstillatelse, jf. EØS-avtalen vedlegg XVII punkt 6 (rådsforordning (EØF) nr. 1768/92) artikkel 14 bokstav d og EØS-avtalen vedlegg XVII punkt 6 a (Europaparlamentets og Rådets forordning (EF) 1610/96) artikkel 14 bokstav d. I disse tilfellene faller ikke panteretten bort fordi sertifikatet vil kunne vekkes til live igjen hvis produktet som sertifikatet gjelder for får tilbake markedsføringstillatelsen. Panteretten vil imidlertid senest opphøre på det tidspunktet sertifikatets vernetid ville ha utløpt.

Etter femte ledd gjelder første til fjerde ledd tilsvarende for panterett i lisens. Dersom et patent eller annen rettighet som det er utstedt lisens i, faller bort eller blir overført til en annen enn den som har utstedt lisensen fordi vedkommende ikke hadde retten til oppfinnelsen eller plantesorten, jf. første og annet ledd, vil også lisensen falle bort. Etter femte ledd vil også en eventuell panterett i lisensen falle bort i slike tilfeller, og panthaveren vil kunne kreve pantekravet innfridd. Henvisningen til tredje ledd i femte ledd innebærer at en panthaver som har panterett i en lisens vil kunne kreve pantekravet innfridd både når patenthaveren eller sortseieren gir avkall på patentet eller planteforedlerretten som lisensen gjelder og når lisenshaveren gir avkall på lisensen overfor patenthaveren eller sortseieren, dersom dette skjer uten at panthaveren har gitt samtykke til det. I disse tilfellene vil normalt også panteretten falle bort, men når det gis avkall på en lisens vil dette kunne bero på hva som er avtalt mellom partene. Henvisningen til fjerde ledd i femte ledd innebærer at en panthaver som har panterett i en lisens som gjelder et supplerende beskyttelsessertifikat vil kunne kreve pantekravet innfridd når sertifikatet bortfaller på grunn av tilbakekall av markedsføringstillatelse.

Sjette ledd slår fast at panteloven § 1-9 om forfall, bortsett fra første ledd bokstav e, gjelder for panterett etter §§ 4-11 og 4-13 i tillegg til de særlige reglene i paragrafen her.

Til § 4-17

Paragrafen åpner for at partene i panteavtalen kan avtale realisasjonsmåte og fremgangsmåten ved realisasjon. Departementets alminnelige merknader finnes i punkt 3.4.

Etter første ledd første punktum kan pant etter panteloven §§ 4-11 og 4-13 realiseres på den måte som følger av skriftlig avtale mellom partene. Slik avtale kan inngås samtidig med pantsettelsen eller på et senere tidspunkt. Partene står fritt til å avtale hvordan realisasjon skal skje innenfor rammen som følger av første ledd annet punktum og annet ledd. Det kan avtales at panthaveren, pantsetteren eller en tredjeperson skal forestå realisasjonen. Det kan videre avtales bestemmelser om realisasjonsmåte. At avtalen må være skriftlig innebærer at en muntlig avtale om realisasjon ikke vil være bindende. Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 1-3 annet ledd første punktum kan det ikke gyldig avtales at tvangsdekning skal skje på annen måte enn gjennom namsmyndighetene før et krav er misligholdt. Paragrafen her gjør unntak fra denne bestemmelsen i tvangsfullbyrdelsesloven. Det er gjort en tilføyelse i tvangsfullbyrdelsesloven § 1-3 annet ledd femte punktum som klargjør dette, se merknadene til denne bestemmelsen nedenfor i punkt 6.4.

Etter første ledd annet punktum gjelder panteloven § 1-14 om utløsning tilsvarende ved realisasjon som skjer på grunnlag av avtale etter første ledd første punktum.

Annet ledd gir nærmere regler om fremgangsmåten som må følges ved realisasjon som skjer på grunnlag av avtale etter første ledd første punktum. Etter første punktum kan panthaveren først utøve sin rett til å kreve realisasjon i medhold av avtale når to uker er gått etter at varsel sendt innehaveren av den pantsatte søknaden eller rettigheten og andre kjente rettighetshavere. Den som forestår realisasjonen skal gi panthaveren og pantsetteren revidert regnskap, jf. annet punktum. Dette kan være panthaveren, pantsetteren eller en tredjeperson. Dersom realisasjonen skjer i form av overdragelse, skal regnskapet gis senest tre måneder etter at oppgjør for overdragelsen fant sted, jf. tredje punktum. Skjer realisasjonen i form av at det utstedes lisenser eller inntekter etter allerede etablert lisenser innfordres, skal regnskap gis minst en gang i året, jf. fjerde punktum. Andre rettighetshavere, det vil si andre panthavere og lisenshavere, kan i alle tilfeller kreve kopi av regnskapet, jf. femte punktum.

6.3 Til endringene i rettsgebyrloven

Til lovens tittel

Loven har i dag ingen offisiell korttittel. Det foreslås at loven får rettsgebyrloven som offisiell korttittel.

Til § 14

Det er gjort en konsekvensendring i fjerde ledd annet punktum nr. 2 som følge av at det er gitt en ny § 10-13 i tvangsfullbyrdelsesloven og nåværende § 10-13 har blitt § 10-14. Fjerde ledd annet punktum nr. 2 viser nå både til ny § 10-13 og § 10-14.

6.4 Til endringene i tvangsfullbyrdelsesloven

Til lovens tittel

Loven har i dag ingen offisiell korttittel. Det foreslås at loven får tvangsfullbyrdelsesloven som offisiell korttittel.

Til § 1-3

Paragrafen regulerer adgangen til å fravike tvangsfullbyrdelsesloven. Advokat Lunds utredning inneholdt ikke forslag til endringer i tvangsfullbyrdelsesloven. Departementets alminnelige merknader finnes i punkt 3.4.

Etter annet ledd første punktum kan det ikke rettsgyldig avtales at tvangsdekning skal skje på annen måte enn gjennom tvangsmyndighetene før et krav er misligholdt. Panteloven § 4-17 gjør unntak fra dette ved at den åpner for at partene i en avtale om pant etter panteloven §§ 4-11 eller 4-13 kan inngå avtale om på hvilken måte realisasjon skal skje. Slik avtale kan inngås før pantekravet er misligholdt, jf. merknadene til panteloven § 4-17 i punkt 6.2. Det er tilføyd et nytt femte punktum i annet ledd i paragrafen her, der det vises til panteloven § 4-17 og slås fast at det kan inngås skriftlig avtale om realisasjon av pant som nevnt i panteloven §§ 4-11 og 4-13. Dette følger uansett av panteloven § 4-17, men bør av informasjonshensyn også fremgå av tvangsfullbyrdelsesloven.

Til § 7-20

I syvende ledd første punktum foreslås en skrivefeil rettet opp.

Til § 10-3

Paragrafen regulerer blant annet til hvilken namsmyndighet en begjæring om tvangsdekning etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 10 skal inngis. Advokat Lunds utredning inneholdt ikke forslag til endringer i tvangsfullbyrdelsesloven. Departementets alminnelige merknader finnes i punkt 3.4. I første ledd er det tilføyd et nytt annet punktum. Etter nytt annet punktum kan begjæring om dekning i en immaterialrettighet som er registrert i et særskilt register eller i en lisens i en slik rettighet, alltid inngis til namsmannen i distriktet der registeret føres. Etter bestemmelsen i første punktum som viser til § 8-3, som igjen må ses i sammenheng med § 1-9, kan det være noe uklart til hvilken namsmann en begjæring om tvangsdekning som gjelder immaterialrettigheter skal inngis. Når det åpnes for særskilt pantsettelse av patenter og planteforedlerretter m.m., bør det klargjøres til hvilken namsmann en begjæring om tvangsdekning skal inngis. Etter nytt annet punktum kan begjæring om tvangsdekning i patenter og planteforedlerretter alltid inngis til Namsmannen i Oslo.

I annet ledd er det gjort en konsekvensendring i henvisningen til avsnittene i kapittel 10 i tvangsfullbyrdelsesloven som følge av at det er tilføyd et nytt avsnitt V i kapitlet.

Til nytt avsnitt V i kapittel 10

Det er tilføyd et nytt avsnitt V om tvangsdekning i immaterialrettigheter med en ny § 10-13. Nåværende avsnitt V blir avsnitt VI og nåværende § 10-13 blir § 10-14. Departementets alminnelige merknader finnes i punkt 3.4.

Til § 10-13

Paragrafen er ny og regulerer tvangsdekning i immaterialrettigheter. Tidligere ble dette regulert i någjeldende § 10-13. Advokat Lunds utredningen inneholdt ikke forslag til endringer i tvangsfullbyrdelsesloven. Departementets alminnelige merknader finnes i punkt 3.4.

Paragrafen regulerer tvangsdekning i alle former for immaterialrettigheter, herunder i søknader og lisenser som gjelder slike rettigheter. Paragrafen gjelder både når dekning søkes på grunnlag av avtalepant og utleggspant. Etter første ledd første punktum skal namsmannen, når det søkes dekning i immaterialrettigheter, bestemme på hvilken måte dekningen skal skje, etter særskilt å ha forelagt dekningsalternativene for partene. Partene vil være saksøker og saksøkte. Begjæringen om tvangsdekning skal forelegges for saksøkte, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 10-3 første ledd første punktum, jf. § 8-7. Det vil som regel være hensiktsmessig at dekningsalternativene omtales i foreleggelsen av begjæringen om tvangsdekning, men det kan også skje særskilt. Begge parter må uansett få anledning til å uttale seg om dekningsalternativene. I foreleggelsen av dekningsalternativene må det redegjøres for hvilke alternativer som fremstår som aktuelle, og det bør gis uttrykk for hvilket alternativ namsmannen mener er best. Partene må også oppfordres til å uttale seg om hvordan de mener at dekningen bør skje innen en angitt frist.

Dekningsalternativene som namsmannen kan velge mellom fremgår av annet punktum som må sammenholdes med annet og tredje ledd. Etter disse bestemmelsene har namsmannen betydelig frihet når det gjelder valg av dekningsmåte. Valget av dekningsmåte må skje ut fra hvilken fremgangsmåte som antas å gi størst utbytte, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 10-3 annet ledd. Etter første ledd annet punktum kan det besluttes salg, at det skal utstedes lisenser eller at inntekter etter allerede etablerte lisenser skal tilfalle saksøkeren. De to sistnevnte alternativene vil det være aktuelt å kombinere. Etter annet ledd første punktum kan det besluttes at salg skal skje etter reglene for frivillig omsetning. Namsmannen kan i så fall overlate til en medhjelper å stå for salget, jf. annet punktum. Ved medhjelpersalg gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 8-13 tilsvarende, jf. tredje punktum. Det vil ofte kreve særskilt sakkunnskap for å omsette immaterialrettigheter til best mulig pris. Det vil derfor ofte være hensiktsmessig at namsmannen bruker en medhjelper. Etter fjerde punktum kan det også besluttes salg ved auksjon holdt av namsmannen etter kapittel 8 avsnitt III.

Tredje ledd inneholder nærmere bestemmelser om fremgangsmåten når dekningen skal skje ved at det utstedes lisenser eller at inntekter etter allerede etablerte lisenser skal tilfalle saksøkeren. Disse to alternativene kan som nevnt ovenfor kombineres. Etter første punktum kan namsmannen i disse tilfellene bestemme at rådigheten over rettigheten skal overlates til saksøkeren eller en bestyrer for utøvelse i samsvar med bestemmelser som namsmannen fastsetter. Namsmannen må i så fall fastsette bestemmelser om til hvem og hvor lenge rådigheten over rettigheten skal overlates. I tillegg må det gis bestemmelser om på hvilken måte saksøkeren eller bestyreren kan råde over rettigheten, f.eks. om det kan utstedes nye lisenser eller om det bare er tale om å innfordre lisensavgifter etter allerede etablerte lisenser. Etter annet punktum skal en saksøker eller bestyrer som har fått rådigheten over en rettighet, gi namsmannen revidert regnskap en gang i året, og i alle tilfelle når utøvelsen opphører. Utøvelsen opphører når rådigheten over rettigheten opphører ved at den går tilbake til saksøkte eller ved at selve den patentsatte rettigheten opphører eller blir overført til en annen i slike tilfeller som nevnt i panteloven § 4-16 første ledd bokstav a og annet ledd bokstav a. Namsmannen skal forelegge regnskap som nevnt i annet punktum for saksøkte, jf. tredje punktum. Andre rettighetshavere, det vil si andre panthavere og lisenshavere, kan kreve kopi av regnskapet, jf. fjerde punktum.

6.5 Til endringene i planteforedlerloven

Til § 15

Paragrafen regulerer opphør av en planteforedlerrett når sortseieren gir avkall på den. Paragrafen er lik patentloven § 54 og er endret på samme måte som denne. Det vises til merknadene til patentloven § 54. Paragrafen ble foreslått endret på tilsvarende måte i advokat Lunds utredning. Det er også gjort noen språklige endringer i paragrafen. Departementets alminnelige merknader finnes i punkt 3.4.

Til § 26

Paragrafen regulerer blant annet plantesortsregisteret, anmerkninger i registeret og virkninger av slike anmerkninger. I advokat Lunds utredning ble det foreslått en ny § 26 a om pantsettelse og utlegg i planteforedlerloven som regulerte anmerkning av panterett, kollisjon mellom rettigheter og panterettslige spørsmål. Departementet har i stor grad fulgt opp løsningene i forslaget i utredningen, men går inn for at dette lovteknisk gjennomføres på en annen måte enn foreslått i utredningen. I proposisjonen er de panterettslige spørsmålene foreslått regulert utelukkende i panteloven, mens reglene om anmerkning av panterett m.m. og kollisjon mellom rettigheter er gitt i paragrafen her gjennom henvisninger til patentloven §§ 44 og 44 a som gir disse tilsvarende anvendelse. Departementets alminnelige merknader finnes i punkt 3.4.

Etter annet ledd fjerde punktum gjelder patentloven §§ 44 og 44 a tilsvarende for anmerkninger i plantesortsregisteret og virkningen av dem. Det vises til merknadene til disse paragrafene i patentloven. Femte punktum gir Kongen adgang til å fastsette forskrift med nærmere regler om plantesortsregisteret. Det er klargjort at det herunder kan fastsettes regler om krav om anmerkninger i registeret og behandlingen av dem. Det vises til merknadene til den tilsvarende endringen i patentloven § 69. I femte punktum og sjette punktum er det gjort en språklig endring ved at «avgift» begge steder er erstattet med «gebyr». Dette er gjort for bedre å reflektere at betalingene skal dekke Plantesortsnemndens kostnader. Gebyrsatsene fremgår av planteforedlerforskriften og påvirkes ikke av denne endringen.

6.6 Til endringen i designloven

Til § 54

Paragrafen regulerer rettsvirkningen mv. av anmerkninger i designregisteret. Paragrafen ble ikke foreslått endret i advokat Lunds utredning. I utredningen er det imidlertid pekt på at fjerde ledd skiller seg fra kollisjonsreglene i patentloven § 44 femte ledd og planteforedlerloven § 26 annet ledd fjerde punktum ved at bestemmelsen bare regulerer kollisjon mellom overdragelser og mellom lisenser, men ikke tilfeller der det er kollisjon mellom en overdragelse og en lisens, jf. utredningen punkt 2.2.2 på s. 15. De gjeldende bestemmelsene i patentloven § 44 femte ledd og planteforedlerloven § 26 annet ledd fjerde punktum regulerer kollisjon mellom en overdragelse og en lisens i tillegg til kollisjoner mellom overdragelser og mellom lisenser. I utredningen stilles det spørsmål om denne forskjellen mellom designloven § 54 fjerde ledd og patentloven § 44 femte ledd og planteforedlerloven § 26 annet ledd fjerde punktum er tilsiktet. Det er ikke noen grunn til at dette skal reguleres på annen måte i designloven enn i patentloven og planteforedlerloven. Det foreslås derfor at fjerde ledd utformes på samme måte som den gjeldende bestemmelsen i patentloven § 44 femte ledd, slik at bestemmelsen også regulerer kollisjoner mellom overdragelser og lisenser.

6.7 Til ikraftsettelses- og overgangsbestemmelsene

Loven del VII inneholder ikraftsettelses- og overgangsbestemmelser.

Etter nr. 1 første punktum gjelder loven fra den tid Kongen bestemmer. Fordi det må etableres rutiner og gjøres tilpasninger i registreringssystemene for å legge til rette for anmerkning av pantsettelser hos Patentstyret og Plantesortsnemnden vil ikke loven kunne settes i kraft før tidligst 1. januar 2015. Etter annet punktum kan de ulike endringene settes i kraft til forskjellig tid. Dette gjør det mulig å åpne for særskilt pantsettelse av patenter og særskilt pantsettelse av planteforedlerretter til ulik tid. Dette kan være aktuelt dersom de nødvendige rutiner og tilpasninger i registreringssystemene hos Patentstyret og Plantesortsnemnden ikke kommer på plass samtidig.

Etter nr. 2 gjelder endringen i patentloven § 44 sjette ledd bare for søksmål der stevning inngis etter at loven har trådt i kraft. Endringen i patentloven § 44 sjette ledd (som i dag er fjerde ledd) består i at supplerende beskyttelsessertifikat er føyet til slik at søkmål som gjelder slike sertifikater alltid kan reises mot den som er registrert som innehaver, og at meldinger fra Patentstyret kan sendes til ham. Dette innebærer at søksmål mot den registrerte innehaveren ikke kan avises med den begrunnelse at en annen er den virkelige innehaveren, og at en dom mot den registrerte innehaveren også vil være bindende for den virkelige eieren. For søksmål som anlegges mot den som er registrert som innehaver av et supplerende beskyttelsessertifikat før loven trer i kraft, må loven slik den lød før endringen legges til grunn. Det innebærer at søksmålet må avvises hvis det viser seg at den virkelige innehaveren er en annen enn den som er registrert som innehaveren, og at en dom mot den registrerte innehaveren ikke vil være bindende for den virkelige eieren.

Etter nr. 3 gjelder ikke patentloven § 44 nytt syvende ledd om klage på registreringsnektelser for nektelser av registrering som har funnet sted før loven trer i kraft.

Etter nr. 4 gjelder ikke patentloven ny § 44 a for rettserverv som har funnet sted før loven har trådt i kraft. Ny § 44 a utvider virkeområdet for kollisjonsreglene slik at eldre rettserverv må stå tilbake for yngre erverv i flere tilfeller enn det som følger av den gjeldende kollisjonsregelen i patentloven § 44 femte ledd. Denne utvidelsen vil etter nr. 4 ikke få betydning for rettserverv som har funnet sted før ny § 44 a trer i kraft. For slike rettserverv må de tidligere kollisjonsreglene legges til grunn. Et rettserverv som hviler på avtale har funnet sted når bindende avtale er inngått. Rettserverv i form av utlegg har funnet sted når utlegg er stiftet, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-18 første ledd. Et konkursbeslag har funnet sted når konkurs er åpnet.

Etter nr. 5 gjelder endringene i patentloven §§ 52 b og 64 bare når begjæring om administrativ overprøving er fremsatt eller søksmål er tatt ut etter at loven har trådt i kraft. Patentloven §§ 52 b og 64 er endret slik at også panthaveren skal ha melding når det begjæres administrativ overprøving som gjelder et pantsatt patent, og når det tas ut søksmål som gjelder gyldigheten av et pantsatt patent, samt visse andre søksmål som gjelder et slikt patent. Et søksmål er tatt ut når stevning er inngitt.

Etter nr. 6 første punktum gjelder endringen i panteloven § 3-4 annet ledd bokstav b bare for panterett som stiftes etter at loven har trådt i kraft. Denne endringen innebærer at et driftstilbehørspant vil omfatte noen typer immaterialrettigheter som i dag vil falle utenfor et slikt pant. Denne utvidelsen får etter første punktum bare virkning for driftstilbehørspant som stiftes etter ikrafttredelsen, og medfører dermed ikke at slike rettigheter blir omfattet av driftstilbehørspant som allerede er stiftet. Etter annet punktum gjelder de nye reglene om særskilt pant i patenter og planteforedlerretter i panteloven §§ 4-1 til 4-17 bare for panterett som stiftes etter at loven har trådt i kraft. Det kan altså ikke gyldig avtales særskilt pant i slike rettigheter før ikrafttredelsen. Etter tredje punktum gjelder derimot panteloven § 3-4 annet ledd nytt annet punktum og endringene i panteloven § 3-7 også for panterett som er stiftet før loven har trådt i kraft. Disse endringene innebærer kun en tydeliggjøring og avklaring av gjeldende rett.

Etter nr. 7 gjelder endringen i tvangsfullbyrdelsesloven § 10-3 og tvangsfullbyrdelsesloven ny § 10-13 bare når begjæringen om tvangsdekning er inngitt etter at loven trådte i kraft.

Etter nr. 8 første punktum gjelder ikke planteforedlerloven § 26 annet ledd fjerde punktum jf. patentloven § 44 nytt syvende ledd når nektelse av registrering har funnet sted før loven har trådt i kraft. Etter annet punktum gjelder ikke endringen i planteforedlerloven § 26 annet ledd fjerde punktum jf. patentloven ny § 44 a for rettserverv som har funnet sted før loven har trådt i kraft. Det vises til merknadene til nr. 4 ovenfor.

Etter nr. 9 gjelder ikke endringen i designloven § 54 fjerde ledd for rettserverv som har funnet sted før loven har trådt i kraft. Denne endringen utvider virkeområdet for kollisjonsreglene i designloven § 54 fjerde ledd. Utvidelsen vil etter nr. 9 ikke få betydning for rettserverv som har funnet sted før endringen trer i kraft.

Etter nr. 10 kan Kongen gi nærmere overgangsregler.