2 Bakgrunnen for lovforslaget

Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) er et verdensomspennende initiativ for økt gjennomsiktighet i pengestrømmer fra utvinningsnæringer til staten i land med store naturressurser. Målet er gjennom prinsipper og kriterier fastlagt innen EITI å sette en global standard for publisering av betalinger fra selskaper i utvinningsindustrien og for myndigheter til å offentliggjøre hva de mottar. Norge har valgt å implementere EITI gjennom forskrift om rapportering og avstemming av pengestrømmer fra petroleumsvirksomheten (EITI-forskriften) som trådte i kraft 1. juli 2009.

EITI-kriteriene forutsetter at selskapene rapporterer relevante innbetalinger til staten, og at statlige myndighetsorganer rapporterer de mottatte betalinger fra selskapene. En utpekt administrativ enhet skal så sammenstille og avstemme de innrapporterte tall og en interessentgruppe skal involveres i prosessen. Den første runden med rapportering fra rettighetshavere og relevante offentlige etater fant sted i Norge i 2009. Den administrative enheten avga en rapport som ble behandlet i interessentgruppen og publisert i januar 2010.

Det er et helt sentralt moment i gjennomføringen av EITI i Norge, slik EITI-forskriften legger opp til, at den administrative enheten mottar både rapportering fra rettighetshaverne i henhold til forskriften § 3 og fra de relevante offentlige etatene, jf. forskriften § 4, slik at den administrative enheten kan sammenholde disse opplysningene. Formålet er altså å se hva den offentlige etaten har mottatt og sammenholde dette med hva rettighetshaveren har innbetalt.

EITI-forskriften § 3 pålegger alle rettighetshavere hvert år særskilt å innrapportere nærmere bestemte skatte- og avgiftsbetalinger i foregående kalenderår til den administrative enheten. Tilsvarende skal blant annet Skatteetaten, Toll- og avgiftsdirektoratet og Oljedirektoratet innen 1. august hvert år innrapportere til den samme administrative enhet korresponderende betalinger de har mottatt, jf. forskriften § 4. Skatteetaten og Toll- og avgiftsdirektoratet er i medhold av henholdsvis skattebetalingsloven § 3-2 jf. ligningsloven § 3-13 og særavgiftsloven § 7 jf. tolloven § 12-1, i utgangspunktet underlagt taushetsplikt for slike opplysninger. Det er imidlertid gjort unntak fra taushetsplikten etter ovennevnte bestemmelser dersom det foreligger »lovpåbud som fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal være til hinder for å gi opplysningene». I forbindelse med den første rapporteringsrunden i 2009 stilte Toll- og avgiftsdirektoratet spørsmål ved hvorvidt etatens plikt til å gi opplysninger i henhold til EITI-forskriften er forenlig med taushetsplikt etter tolloven.

Hjemmel for EITI-forskriften er petroleumsloven § 10-18 første ledd som lyder:

«Kongen kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av denne lov, herunder bl.a. bestemmelser om arbeidsforhold, taushetsplikt, og om rettighetshavers plikt til å gjøre opplysninger om virksomhet etter loven offentlig tilgjengelig. Kongen kan også gi forskrifter om opplysningsplikt for ivaretakelse av Norges plikter etter EØS-avtalen.»

Den plikten rettighetshaverne har etter EITI-forskriften § 3 til å rapportere innbetalinger til den administrative enheten, er klart hjemlet i petroleumsloven § 10-18 første ledd. Olje- og energidepartementet har videre lagt til grunn at petroleumsloven § 10-18 første ledd, som i sin ordlyd også nevner taushetsplikt særskilt, er tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for det klare pålegget som følger av EITI-forskriften § 4, der offentlige etater, uten hinder av taushetsplikt, pålegges å gi tilsvarende opplysninger om mottatte betalinger. Det er således departementets oppfatning at petroleumsloven § 10-18 første ledd, jf. EITI-forskriften § 4, er forenlig med bestemmelsene om taushetsplikt i tolloven og ligningsloven, jf. unntakene fra taushetsplikten i hhv. tolloven § 12-1 annet ledd bokstav h) og ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav h) samt forvaltningsloven § 13 f annet ledd. På bakgrunn av Olje- og energidepartementets standpunkt la Finansdepartementet til grunn at opplysningene fra Toll- og avgiftsdirektoratet og Skatteetaten kunne rapporteres og anvendes uten hinder av taushetsplikt.

Olje- og energidepartementet legger stor vekt på norsk EITI-implementering og at denne blir så klar som mulig. For å oppnå dette bør implementeringen være slik at det ikke kan reises spørsmål om den påkrevde informasjonsflyten hindres av annet regelverk. Det er således behov for en utvetydig lovhjemmel for plikten til å rapportere også for forvaltningsorganer. På denne bakgrunn fremlegger departementet forslag om lovendring som vil tydeliggjøre rapporteringspliktens forhold til eventuell taushetsplikt i annen lovgivning og som vil synliggjøre EITI-reguleringen direkte i petroleumsloven.