2 Generelt om EUs ordning for sivil beredskap

Hensikten med EUs ordning for sivil beredskap er å legge til rette for et bredt samarbeid i Europa innen samfunnssikkerhet og beredskap. Samarbeidet spenner over mange fagfelt og innenfor flere faser. Et av de mest sentrale samarbeidsområdene de siste årene har vært innenfor responsevne og krisehåndtering. Særlig har samarbeidet om assistanse der den enkelte medlemsstats nasjonale ressurser ikke strekker til stått sentralt. EUs ambisjon om å bygge opp og videreutvikle egen krisehåndteringsevne er et direkte resultat av en økning i antall og alvorlighetsgrad av natur- og menneskeskapte kriser som har rammet Europa de senere årene.

EUs ordning for sivil beredskap forutsetter at de deltakende stater går sammen om å gjøre sine ressurser tilgjengelige for katastroferammede land, både i og utenfor Europa. Innenfor beredskapsordningen har det vært en betydelig økning i forespørsler om bistand de siste årene, både fra europeiske land og tredjeland.

Den nye ordningen gjør det enklere å anmode om bistand ved hendelser der spesielle ressurser er påkrevd, eller i tilfeller hvor egne ressurser ikke er tilstrekkelige. I forbindelse med at to finske dykkere omkom i en ulykke i Pluragrotten utenfor Mo i Rana i februar i år, fikk Norge bistand gjennom ordningen i form av britiske grottedykkere. Norge har også ved to tilfeller bedt EU om å sette skogbrannfly fra europeiske land i beredskap for å støtte Norge. Dette ble gjort under skogbrannene i Froland i 2008 og nå sist i januar 2014 ved lyngbrannene i Trøndelag. Dersom slike slokningsressurser hadde blitt benyttet i Norge, ville deler av kostnadene bli dekket av EU.

Norge har allerede mottatt betydelige finansielle bidrag fra EUs ordning for sivil beredskap. Det største bidraget har vært i form av støtte til Øvelse SkagEx2011, men allerede i 2008 og 2009 fikk Norge og Sverige finansiering til øvelse SWENOREX09. Norge fikk også støtte til det svensk drevne prosjektet Cross Border 2010. Norge får også finansiering til øvelse HarbourEx som vil foregå i 2015. EU finansierer 85 % av øvelsesbudsjettet på nær 1 million euro. Norge mottar finansiering til aktiviteter som seminarer, prosjekter og utdanning, gjennom EUs ordning for sivil beredskap.

Beslutningen om EUs ordning for sivil beredskap legger føringer for hvordan ordningen kan brukes til å håndtere katastrofer både innenfor og utenfor EUs grenser (artikkel 15 og 16). I innsatser utenfor EU og EØS-området vil Kommisjonen informere EUs utenrikstjeneste (EEAS) når ordningen aktiveres for å sikre samordning mellom sivilbeskyttelsesoperasjonen og EUs utenrikspolitiske forhold til det gjeldende landet. EUs ordning for sivil beskyttelse er et synlig eksempel på europeisk solidaritet og settes i sammenheng med solidaritetsbestemmelsen i Lisboa-traktaten (artikkel 222 TEUV), der medlemsstatene forplikter seg til å handle solidarisk med hverandre (innledende bestemmelser (4) og (5)). Bestemmelsen sier at EUs medlemsstater skal mobilisere alle tilgjengelige ressurser, inkludert militære instrumenter, i tilfelle en medlemsstat utsettes for terrorangrep, naturkatastrofe eller en menneskeskapt katastrofe (artikkel 222 TEUV). Det understrekes at Norge likevel ikke påtar seg forpliktelser til sivilt-militært samarbeid med EU ved å inngå i ordningen.

Det er også en fordel for Norge å kunne støtte opp om arbeidet som pågår i EU innenfor sivil krisehåndtering og beredskap i en retning som utfyller og styrker arbeidet innen FN og andre internasjonal organisasjoner. På grunn av at Norge ikke har tilgang til diskusjoner i Rådet, er Komiteen for sivil krisehåndtering under Europakommisjonen en viktig kanal der Norge kan fremme faglige innspill og fange opp initiativ på et tidlig tidspunkt. EU fremstår i dag som den viktigste internasjonale aktøren for norsk samfunnssikkerhet og beredskap på sivil side.