7 Konklusjon og tilrådning

EUs samarbeid innen sivil krisehåndtering og beredskap skal redusere risiko for skade på menneske, miljø, eiendom og kulturverdier ved katastrofer, og store uønskede hendelser og ulykker. Den medfører et styrket samarbeid med den humanitære delen av Kommisjonen, med felles beredskapssenter og felles innsats i felt.

Økt fokus på forebyggingsarbeid, en styrket internasjonal krisehåndteringsevne, økt forutsigbarhet og tilgjengelighet av ressurser og forbedrede transportstøtteordninger, vil gi en økt merverdi for Norge. Deltakelse i dette samarbeidet er derfor svært verdifullt med tanke på mulighetene for å motta spesialister, europeisk assistanse ved større hendelser nasjonalt, men også ved at forebyggingsperspektivet i tredjeland vektlegges. Det europeiske samarbeidet er dermed med på å styrke Norges innsats for samfunnssikkerhet og beredskap, både nasjonalt og internasjonalt.

Tilslutning til rådsbeslutning (EU) nr. 1313/2013 om EUs ordning for sivil beredskap vil være i tråd med de målene som ligger til grunn for det nasjonale samfunnssikkerhetsarbeidet, jf. Meld. St. 29 (2011–2012) «Samfunnssikkerhet». Fra norsk side er det et hovedprinsipp å støtte FN og OCHAs rolle på dette området. Det er viktig at den internasjonale humanitære politiske innsatsen og bruken av de humanitære midlene tar utgangspunkt i hva de nødlidende har behov for og erfaringer fra felten, slik at det internasjonale hjelpearbeidet organiseres på en mest mulig hensiktsmessig, kostnadseffektiv og upartisk måte. Norge er blant de statene som har sluttet seg til prinsippet om «god humanitær giverskap» der dette står sentralt. Det må heller ikke oppstå tvil om rollen og funksjonen til de deltakende kapasitetene i den aktuelle krisen, f. eks. ved bruk av ikke-sivile element.

Gjennom innlemmelse av rådsbeslutningen i EØS-avtalen og Norges videre deltakelse i EUs ordning for sivil beredskap, er Norge med på å fremme FNs ledende rolle i koordineringen av humanitær hjelp, motvirke overlapping og sikre effektiv arbeidsdeling med FN, Røde Kors-systemet og andre sentrale humanitære aktører.

Norge har hittil hatt store fordeler av å delta i EUs ordning for sivil beredskap. Gjennom ordningen og dens finansieringsordninger har man vært i stand til å finansiere øvelser og prosjekter, utdanne norsk personell, utveksle kompetanse og erfaringer samt hatt tilgang på relevante situasjonsanalyser og informasjonsprodukter. EU er i dag den viktigste aktøren innenfor samfunnssikkerhet i Europa, også i regional sammenheng.

Justis- og beredskapsdepartementet tilrår derfor at Norge deltar i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av rådsbeslutning (EU) nr. 1313/2013 om EUs ordning for sivil beredskap. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.