3 Gjeldende rett og internasjonale forpliktelser – EUs returdirektiv

Terminologien «frivillig retur» kom inn i utlendingslovgivningen i forbindelse med gjennomføringen av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/115/EU om felles standarder og prosedyrer i medlemsstatene for retur av tredjelandsborgere med ulovlig opphold (returdirektivet) i norsk rett. I henhold til returdirektivet art. 7, må alle utreisepliktige få en begrenset periode før utreisefrist hvor de har mulighet til å velge frivillig retur. Hensikten med direktivet er å etablere felles standarder for retur av tredjelandsborgere som befinner seg på EU-/Schengen-territoriet uten lovlig opphold. Det skal også bidra til å bekjempe ulovlig migrasjon og ulovlig opphold på Schengen-territoriet. Returdirektivet er således en videreutvikling av Schengen-regelverket, og er gjennomført i norsk rett, jf. Prop. 3 L (2010–2011).