4 Endringsforslaget
4.1 Høringsbrevets forslag
Utlendingsloven § 66 omhandler utvisning av utlendinger uten oppholdstillatelse. Bestemmelsens annet ledd bokstav b hjemler de tilfellene der en utlending som ikke er gitt frist for frivillig retur, skal utvises. Begrepet «frivillig» ble i høringsbrevet foreslått fjernet, og det ble foreslått å endre formuleringen «frist for frivillig retur» til «utreisefrist». Bestemmelsens annet ledd lyder i dag:
«Med mindre det vil være et uforholdsmessig tiltak, jf. § 70, skal en utlending uten oppholdstillatelse utvises
a) […]
b) når utlendingen ikke er gitt en frist for frivillig retur
fordi det er fare for unndragelse, jf. § 90 femte ledd bokstav a og § 106 a,
fordi en søknad er avslått som åpenbart grunnløs eller som følge av vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger, jf. § 90 femte ledd bokstav b, eller
fordi utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot offentlig orden eller grunnleggende nasjonale interesser, jf. § 90 femte ledd bokstav c.»
Utlendingsloven § 90 omhandler iverksetting av vedtak. Femte ledd regulerer utreisefrist for utlendinger med vedtak som innebærer at vedkommende må forlate riket. Hovedregelen er at utlendingen skal gis en frist på mellom 7 og 30 dager for å reise ut av landet. Videre regulerer bestemmelsen i hvilke tilfeller det kan settes kortere frist enn sju dager. I høringsbrevet ble begrepet «frivillig» foreslått fjernet fra bestemmelsens femte ledd, og det ble foreslått å endre formuleringen «frist for frivillig retur» til «utreisefrist». Bestemmelsens femte ledd lyder i dag:
«Vedtak som innebærer at en utlending må forlate riket, iverksettes ved at utlendingen pålegges å reise innen en fastsatt frist. Fristen skal settes til mellom sju og tretti dager. Dersom det anses nødvendig, kan det settes en lengre frist. Det kan settes en kortere frist enn sju dager eller unnlates å gi en frist for frivillig retur når […]»
Utlendingsloven § 90 åttende ledd gir Kongen1 hjemmel til å gi nærmere regler i forskrift om fastsettelse av frist for frivillig retur og om innføring av et system for kontroll av tvangsreturer. I høringsbrevet ble begrepet «frivillig» foreslått fjernet fra bestemmelsen, og det ble foreslått å endre formuleringen «frist for frivillig retur» til «utreisefrist». Bestemmelsens åttende ledd lyder i dag:
«Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om fastsettelse av frist for frivillig retur og om innføring av et system for kontroll av tvangsreturer.»
Utlendingsloven § 106 a regulerer hva som kan inngå i en konkret vurdering av unndragelsesfare, og er en sentral bestemmelse i fengslingsvurderinger. Av første ledd bokstav b følger at det kan legges vekt på om «(…)utlendingen uttrykkelig har motsatt seg å forlate riket frivillig». Begrepet «frivillig» foreslås fjernet fra bestemmelsen.
Som nevnt over er hovedregelen at utlendingen skal gis en frist for utreise, jf. utlendingsloven § 90. For saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn er det egne regler i utlendingsloven kapittel 14. Lovens § 129 femte ledd fastslår at utlendingen kan gis en kortere utreisefrist enn 7 dager dersom vedkommende er funnet å utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser. I høringsbrevet ble det foreslått å fjerne begrepet «frivillig», og det ble foreslått å endre formuleringen «frist for frivillig retur» til «utreisefrist». Bestemmelsens femte ledd lyder i dag:
«Vedtak kan iverksettes på et tidligere tidspunkt enn det som følger av § 90. Det kan settes en kortere frist enn sju dager eller unnlates å gi en frist for frivillig retur etter § 90 femte ledd, dersom utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser.»
4.2 Høringsinstansenes syn
Majoriteten av høringsinstansene er positive til forslaget om å endre dagens returterminologi i utlendingsloven. Enkelte høringsinstanser stiller imidlertid spørsmål ved om dette forslaget alene vil bidra til at målgruppen bedre vil forstå konsekvensene av et negativt vedtak.
Utlendingsdirektoratet (UDI) støtter forslaget om ny returterminologi og endringene dette medfører i utlendingsloven. UDI mener at en endring vil bidra til å redusere mulighetene for at retur oppfattes som frivillig for personer uten lovlig opphold i riket. Når det gjelder selve terminologien foretrekker UDI at begrepet «selvorganisert retur» benyttes i stedet for «ordinær retur».
Utlendingsnemnda (UNE) støtter forslaget om ny returterminologi og endringene dette medfører i utlendingsloven.
Politidirektoratet (POD) slutter seg til ny returterminologi og endringene dette medfører i utlendingsloven. POD påpeker at oppdelingen av returbegrepet i henholdsvis ordinær retur, assistert retur og tvangsmessig retur gir en god forståelse av at selvstendig retur etter et negativt vedtak er en plikt for den enkelte, og ikke basert på frivillighet. POD bemerker at politiet benytter begrepet uttransport for tvangsmessig retur.
Sjøvegen statlige mottak for asylsøkere støtter forslaget om endringer av returterminologien i enkelte bestemmelser i utlendingsloven og viser til at de håper endringene i regelverket er å anse som et ledd i et mer effektivt og rasjonelt returarbeid generelt. Videre foreslås det at lovverket bør presisere at det er kriminelt å ikke overholde utreisefristen. Mottaket har for øvrig en rekke forslag til tiltak knyttet til et mer effektivt returarbeid.
Språkrådet har kun tatt stilling til forslaget om nytt begrepsapparat og bemerker at det foreligger offisiell europeisk terminologi på fagområdet i glossaret fra European Migration Network (EMN). Språkrådet viser til at departementets forslag til engelsk terminologi ikke samsvarer med glossaret og foreslår at Norge bør forholde seg til den omforente engelske terminologien på området og ikke ta i bruk egne engelske oversettelser.
Vergeforeningen stiller seg positiv til forslaget om å endre returterminologien fordi nytt begrepsapparat bedre beskriver det som faktisk skjer, at retur er pålagt og ikke noe som velges frivillig.
Norsk Folkehjelp støtter ikke forslaget til ny returterminologi og medfølgende endringer i lovverket. De mener årsakene til mangelfull retur ikke skyldes uklar terminologi. Samtidig mener de begrepet «frivillig retur» bør opprettholdes ettersom begrepet frivillig har en iboende verdighet som bør ivaretas. Norsk Folkehjelp stiller seg tvilende til om innføringen av ny returterminologi fra «frivillig retur» til «ordinær retur (selvorganisert)» eller «assistert retur» vil ha noen effekt på forståelsen av innholdet i returbegrepet for målgruppen.
Juss-Buss er positive til forslaget om endring i begrepsbruken knyttet til retur og viser til at en endring kan bidra til å klargjøre rettstilstanden for utlendinger som plikter å forlate landet. Juss-Buss påpeker at de støtter en samordning av begrepsbruken også når det gjelder utreisefrist.
Redd Barna kommenterte ikke direkte forslaget om endringene i lovverket i sitt høringsinnspill. Organisasjonen ser positivt på at departementet ønsker å sikre asylsøkere en tydeligere avklaring av sin situasjon, men mener at dette i større grad kan gjøres gjennom å sikre asylsøkere en rettssikker saksbehandling samt bedre tilpasset informasjon, og mindre gjennom å endre returterminologien.
Advokatforeningen slutter seg til departementets vurderinger om at begrepet «frivillig retur» slik det brukes i dag, kan fremstå som uklart og tvetydig for returpliktige. Advokatforeningen støtter dermed forslaget om endringer av returterminologien i enkelte bestemmelser i utlendingsloven.
4.3 Departementets vurdering
Departementet er enig i at en endring av returterminologien i bestemmelsene i utlendingsloven ikke alene sikrer at målgruppen bedre forstår returplikten som følger av et negativt vedtak. Endringen i lovverket er imidlertid ett av flere ledd i arbeidet med å styrke informasjonen om retur som formidles til utreisepliktige.
Til kommentaren fra Sjøvegen statlige mottak for asylsøkere om at det bør fremgå av lovverket at det er «kriminelt å ikke overholde utreisefristen» bemerker departementet at dette allerede er straffbart i henhold til utlendingsloven § 108 (om straff).
Etter departementets syn er endringer i bestemmelsene i utlendingsloven nødvendig for å sikre at returterminologien ikke bidrar til å skape usikkerhet om plikten til utreise. Ved å utelate begrepet «frivillig» vil det tydeligere fremgå at den utreisepliktige ikke selv har et valg om retur. Departementet mener også at det er hensiktsmessig å endre formuleringen «frist for retur» til «utreisefrist». Utreisefrist er et innarbeidet begrep i utlendingsforvaltningen og er brukt andre steder i lovgivningen. Departementet mener det vil fremstå som mer helhetlig om utlendingsloven bruker ett begrep for samme situasjon. Endringene er ikke ment å ha materiell betydning.
Departementet har for øvrig merket seg innspillene knyttet til nytt begrepsapparat på returområdet, omtalt under kapittel 2. Innspillene er ikke av betydning for dette lovforslaget.