2 Generelt om protokollen

Konvensjon av 16. desember 1988 om bygging og drift av Det europeiske synkrotronstråleanlegg (European Synchrotron Radiation Facility ESRF), etablerer en internasjonal forskningsinfrastruktur som undersøker materialers sammensetning ved hjelp av meget sterk røntgenstråling, og som er nyttig for blant annet materialvitenskap og medisin. Konvensjonen fastsetter ESRFs organisasjonsform, bestemmelser om partenes obligatoriske andeler av ESRFs driftskostnader («kostnadsandeler»), prosedyrer for bileggelse av eventuelle tvister, m.m.

Norge er part i konvensjonen i tillegg til Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige og Tyskland.

Driften av synkrotronstråleanlegget er overlatt til et privatrettslig selskap underlagt fransk rett. Selskapet og ESRF-anlegget ligger i Grenoble. Norge deltar i selskapet ESRF gjennom det nordiske konsortiet NORDSYNC, som ble etablert i 1987 ved avtale undertegnet av forskningsrådene i Norge, Danmark, Finland og Sverige. De nordiske forskningsrådene representerer således de nordiske landene i ESRF. NORDSYNC-avtalen, en intern regulering mellom de fire nordiske deltakerlandene av forhold som følger av at de deltar samlet i ESRF gjennom ett konsortium, avgjør nøkkelen for hvordan NORDSYNCs totale utgifter til ESRF fordeles mellom de fire nordiske landene.

Protokollen regulerer Russlands tiltredelse til ESRF-konvensjonen og fastsetter Russlands medlemsandel og deres obligatoriske andel av driftskostnadene til 6 pst. I tillegg justerer protokollen også noen av de andre partenes obligatoriske andeler av driftskostnadene i ESRF, slik at disse kostnadsandelene stemmer bedre overens med reell bruk av fasiliteten. De nordiske landenes samlede obligatoriske andel av driftskostnadene er foreslått økt fra 4 pst. til 5 pst., mens de andre medlemslandenes andeler reduseres.