3 Nærmere om innholdet i forordningen

Forordning EU) nr. 1291/2013 om etableringen av Horisont 2020 etablerer og gir overordnede føringer for programmet.

Artiklene 1–7 gjelder etableringen av Horisont 2020. Artikkel 1 fastslår at forordningen etablerer Horisont 2020 og fastsetter rammer for Unionens støtte til forsknings- og innovasjonsaktiviteter og bedre utnyttelse av næringslivspotensialet i forsknings-, innovasjons- og teknologipolitikken.

Artikkel 2 angir definisjoner, mens artikkel 3 fastslår at Horisont 2020 er etablert for perioden 1. januar 2014 til 31. desember 2020.

Artikkel 4 fastslår at Horisont 2020 skal være et virkemiddel for å oppnå Europa 2020-strategiens mål om smart, bærekraftig og inkluderende vekst ved å gi ett felles rammeverk for EUs finansiering av forskning og innovasjon.

Artikkel 5 beskriver mål og prioriteringer for Horisont 2020. I punkt 1 fastslås det at rammeprogrammet skal bidra til å utvikle en kunnskaps- og innovasjonsbasert økonomi og støtte opp under Europa 2020 samt under utviklingen av Det europeiske forskningsområdet (ERA). Punkt 2 sier at dette skal oppnås gjennom prioriterte områder knyttet til fremragende forskning, industrielt lederskap og samfunnsutfordringer. Punkt 3 og 4 fastslår at henholdsvis Joint Research Centre og EIT skal bidra til å oppnå målsettingene og prioriteringene i punkt 1 og 2. Punkt 5 sier at det innenfor målsettingene og prioriteringene ovenfor skal tas hensyn til nye og uforutsette behov som oppstår i løpet av programperioden.

Artikkel 6 omtaler budsjettet for Horisont 2020. Det fastslås at budsjettet for Horisont 2020 skal være på 77 028,3 mill. euro, og det gis føringer for fordelingen av midlene. Blant annet fastslås det at 24 441.1 mill. euro skal gå til fremragende forskning, 17 015,5 mill. euro skal gå til industrielt lederskap og 29 679 mill. euro skal gå til samfunnsutfordringer. Videre skal inntil 2 711,4 mill. euro gå til EIT.

Artikkel 7 omtaler deltakelse ved tredjeland, herunder EØS/EFTA-landene. Punkt 2 viser til at betingelsene for EØS/EFTA-landenes deltakelse skal være i overensstemmelse med bestemmelsene i EØS-avtalen.

Artiklene 8–12 angir regler for implementering, styring og former for finansiering. Artikkel 8 fastslår at Horisont 2020 skal implementeres gjennom et særprogram og gjennom finansiering av EIT.

Artikkel 9 sier at Kommisjonen skal ha ansvaret for implementeringen av Horisont 2020 i tråd med bestemmelsene i forordning (EU, Euratom) nr. 966/2012 om de finansielle regler vedrørende Unionens alminnelige budsjett og om opphevelse av Rådets forordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002, men at Kommisjonen kan overlate deler av implementeringen til andre finansierende organer.

Artikkel 10 beskriver hvilke former finansiell støtte fra Horisont 2020 kan ha.

Artikkel 11 sier at regler for deltakelse og formidling av resultater er regulert av forordning (EU) nr. 1290/2013 om regler for deltakelse og formidling i Horisont 2020 og skal gjelde indirekte aktiviteter.

Artiklene 12–17 gir generelle prinsipper for programmet. Artikkel 12 fastslår at man i implementeringen av Horisont 2020 skal ta hensyn til råd og innspill fra rådgivende grupper Kommisjonen oppretter, dialogstrukturer etablert under internasjonale forsknings- og teknologiavtaler, «forward looking activities», målrettede offentlige høringer og interaktive prosesser. Artikkelen sier videre at det skal tas hensyn til relevante aspekter ved fellesprogrammenes, de europeiske teknologiplattformenes og de europeiske innovasjonspartnerskapenes forsknings- og innovasjonsagendaer.

Artikkel 13 fastslår at det skal legges vekt på å skape synergi og komplementaritet mellom nasjonale og europeiske forsknings- og innovasjonsprogrammer, blant annet gjennom fellesprogrammer (Joint Programming Initiatives). Det sies videre at fellesprogrammene kan motta støtte.

Artikkel 14 omtaler tverrgående aspekter ved Horisont 2020, og fastslår at særskilt oppmerksomhet skal gis til muliggjørende og industrielle teknologier, brobygging fra idé til marked, tverrfaglig forskning og innovasjon, samfunnsfag og humaniora, klimaendringer og bærekraftig utvikling, utviklingen av ERA og Innovasjonsunionen, rammebetingelser som støtter opp under Innovasjonsunionen, bidrag til alle relevante flaggskipinitiativer under Europa 2020, utvidelse av deltakelsen i EUs forsknings- og innovasjonssamarbeid, internasjonale nettverk for fremragende forskere og innovatører slik som COST, samarbeid med tredjeland, ansvarlig forskning og innovasjon, inkludert likestilling, deltakelse fra SMB-er og privat sektor, og til å øke forskerkarrierens attraktivitet og gjøre mobilitet på tvers av landegrenser og sektorer enklere for forskeren.

I artikkel 15 fastslås det at det skal sikres at Horisont 2020 støtter prioriteringer og aktiviteter som er relevante for endrede behov og som tar hensyn til utviklingen innen vitenskapen, teknologien, markedene og samfunnet.

Artikkel 16 sier at Horisont 2020 skal fremme likestilling og kjønnsdimensjonen i forskning og innovasjon.

Artikkel 17 sier at Horisont 2020 skal implementeres i tråd med forordning (EU) 1290/2013, som skal bidra til et indre marked for forskere og attraktive forskerkarrierer innenfor ERA.

Artikkel 18 fastslår at det skal være åpen tilgang til publikasjoner som stammer fra forskning finansiert av Horisont 2020, og at åpen tilgang til data som er et resultat av forskning finansiert av Horisont 2020 skal fremmes.

Artikkel 19 går nærmere inn på etiske prinsipper for Horisont 2020, herunder at forsknings- og innovasjonsaktivitetene skal være i tråd med etiske prinsipper og relevant lovgivning nasjonalt, i EU og internasjonalt, og at sivil bruk av forskningsresultatene skal vektlegges. Artikkelen definerer også forskningsområder som ikke kan motta støtte fra Horisont 2020.

Artikkel 20 fastslår at implementeringen av Horisont 2020 skal sikre komplementaritet med andre EU-finansierte programmer og EUs policy, mens artikkel 21 fremholder at Horisont 2020 skal bidra til å jevne ut forsknings- og innovasjonsforskjeller i EU gjennom å fremme synergier med EUs struktur- og investeringsfond.

I artiklene 22–28 beskrives forhold knyttet til særskilte aktiviteter i implementeringen av Horisont 2020. Artikkel 22 fastslår at særskilt oppmerksomhet skal rettes mot deltakelse ved og nytte for små og mellomstore bedrifter.

Artikkel 23 sier at Horisont 2020 primært skal implementeres gjennom flernasjonale samarbeidsprosjekter, og at disse skal suppleres av offentlig-offentlige og offentlig-private partnerskap.

Artikkel 24 sier at «Fast Track to Innovation» skal implementeres i form av en fullskala pilot.

Artikkel 25 omhandler offentlig-private partnerskap og gir retningslinjer for Unionens deltakelse i og regler for utvelgelse av slike partnerskap.

Artikkel 26 omhandler offentlig-offentlige partnerskap og beskriver former for støtte og kriterier for utvelgelse av partnerskap.

Artikkel 27 gir en nærmere omtale av internasjonalt samarbeid med tredjeland og internasjonale organisasjoner. Det fastslås at hele rammeprogrammet skal fremme internasjonalt samarbeid, særlig for å styrke Europa som fremragende og attraktivt forsknings- og innovasjonsområde og Europas konkurranseevne, for å finne løsninger på globale utfordringer og for å støtte opp under EUs utenriks- og utviklingspolitikk. Det legges vekt på gjensidig nytte og synergier med medlemslandenes og assosierte lands aktiviteter.

Artikkel 28 tillegger Kommisjonen ansvar for informasjon, kommunikasjon og formidling av resultater.

Artiklene 29 og 30 omtaler kontrollmekanismer. Artikkel 29 gir nærmere retningslinjer for revisjon, mens artikkel 30 omtaler mekanismer for beskyttelse av EUs finansielle interesser mot bedrageri, korrupsjon og lignende, herunder Kommisjonens mulighet til å foreta revisjon og European Anti-Fraud Offices mulighet for å foreta inspeksjoner.

Artikkel 31 fastslår at Kommisjonen skal monitorere implementeringen av Horisont 2020, særprogrammet og aktivitetene under EIT, og at resultatene av dette skal gjøres tilgjengelige.

Artikkel 32 sier at det skal gjøres evalueringer som innspill til beslutningsprosesser. Kommisjonen skal innen utgangen av 2017, ved hjelp av uavhengige eksperter, gjennomgå EIT og gjennomføre en midtveisevaluering av Horisont 2020. Kommisjonen skal videre gjennomføre en ex-post evaluering av Horisont 2020 innen utgangen av 2023. Kommisjonen skal formidle resultatene til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen.

Artikkel 33 fastslår at beslutning nr. 1982/2006/EC om EUs 7. rammeprogram for forskning, utvikling og demonstrasjonsaktiviteter avvikles med virkning fra 1. januar 2014.

Artikkel 34 fastslår at forordningen trer i kraft den tredje dagen etter publiseringen i Tidend for Den europeiske union.

Forordningen om reglene for deltakelse og formidling har som siktemål å skape ett rammeverk som vil gjøre deltakelse enklere, skape mer enhetlige virkemidler og øke den vitenskapelige og økonomiske betydningen av Horisont 2020. Samtidig er det gjort forenklinger av administrative prosedyrer, slik at Horisont 2020 blir enklere å implementere.

Beslutningen om særprogrammet for Horisont 2020 inneholder bestemmelser knyttet til implementeringen av særprogrammet, herunder bestemmelser om arbeidsprogrammene som skal implementere særprogrammet, om Det europeiske forskningsrådets organisering og formål og om et vitenskapelig råd som blant annet skal utvikle strategi og arbeidsprogrammer for Det europeiske forskningsrådet. Beslutningen har også bestemmelser om delegering av myndighet og komitéprosedyrer. Særprogrammet inneholder videre beskrivelse av forhold knyttet til programmer, internasjonalt samarbeid og tverrgående aktiviteter som er felles for ulike aktiviteter under særprogrammet.