6 Administrative og økonomiske konsekvenser

EØS/EFTA-statenes finansielle bidrag tilHorisont 2020 bestemmes i henhold til EØS-avtalens artikkel 82 nr. 1 bokstav a. Bidraget reflekterer den relative andelen hver stats BNP utgjør i forhold til summen av dette beløpet og EU-statenes BNP samlet, og kalles proporsjonalitetsfaktoren.

EØS-komiteens beslutning om deltakelse i programmet innebærer en forpliktelse for Norge til å bidra til finansiering av programmet. Budsjettet for Horisont 2020 er fastsatt til totalt 77,0283 mrd. euro. Det samlede norske bidraget er anslått til mellom 17 og 18 mrd. kroner. EØS/EFTA-landenes innbetalinger til rammeprogrammet skjer i henhold til programmets utbetalingsbudsjett. Erfaringene fra tidligere rammeprogrammer viser at utbetalingen av kontingenten fordeler seg ujevnt over årene og strekker seg ut over den gitte programperioden. Dette skyldes blant annet at prosjekter som settes i gang mot slutten av programperioden, vil fortsette etter at programperioden formelt er avsluttet. I praksis vil derfor totalutgiftene bli spredt over et vesentlig lengre tidsrom enn syv år. Det er dessuten forventet en gradvis økning i utbetalingene utover i programperioden. I tillegg til usikkerhetsmomentene som følger av at innbetalingene skjer i henhold til Horisont 2020s utbetalingsbudsjett, vil det være noe usikkerhet knyttet til utviklingen av proporsjonalitetsfaktoren over tid og til svingninger i valutakursene.

Utgiftene vil bli dekket over Kunnskapsdepartementets budsjett, kap. 288 post 73. I Regjeringens framlegg til statsbudsjettet for 2014 er det tatt høyde for Norges utgifter til deltakelse i Horisont 2020, jf. Prop. 1 S (2013–2014).

EU kan kreve forpliktende nasjonale tilsagn om deltakelse og at det stilles nasjonale ressurser til disposisjon for gjennomføringen av offentlig-offentlige og offentlig-private partnerskap som er forankret i artikkel 185 og 187 TFEU.

Det antas at innlemmelsen av Horisont 2020 i EØS-avtalen ikke vil ha nevneverdige administrative konsekvenser. En gjennomgang av lovpakken har vært gjort og vurderingen er at gjennomføring av programmet ikke nødvendiggjør lov- eller forskriftsregulering.