Agreement on Agriculture between the Kingdom of Norway and Bosnia and Herzegovina

Article 1

Scope and Coverage

• 1. This Agreement concerning trade in agricultural products between the Kingdom of Norway (hereinafter referred to as “Norway”) and Bosnia and Herzegovina is concluded further to the Free Trade Agreement between the EFTA States and Bosnia and Herzegovina (hereinafter referred to as “the Free Trade Agreement“), which was signed on 24 June 2013, and in particular pursuant to paragraph 2 of Article 7 of the Free Trade Agreement.

• 2. This Agreement applies to trade between the Parties relating to agricultural products:

  • (a) classified in Chapters 1 through 24 of the Harmonized Commodity Description and Coding System (hereinafter referred to as “the HS”) and not included in Annex II and Annex III to the Free Trade Agreement; and

  • (b) covered by Annex I referred to in subparagraph 1(a) of Article 7 of the Free Trade Agreement.

Article 2

Tariff Concessions

• 1. Norway shall grant tariff concessions to agricultural products originating in Bosnia and Herzegovina as specified in Annex 1 subject to the condition that no export subsidies be paid for exports of these products by Bosnia and Herzegovina.

• 2. Bosnia and Herzegovina shall grant tariff concessions to agricultural products originating in Norway as specified in Annex 2 subject to the condition that no export subsidies be paid for exports of these products by Norway.

Article 3

Rules of Origin and Administrative Cooperation

• 1. Article 8 of the Free Trade Agreement shall apply to this Agreement, mutatis mutandis, except as provided for in paragraph 2.

• 2. For the purposes of this Agreement, only bilateral cumulation is allowed between the Parties.

Article 4

Dialogue

The Parties shall examine any difficulties that might arise in their trade in agricultural products and shall endeavour to seek appropriate solutions.

Article 5

Further Liberalisation

The Parties undertake to continue their efforts with a view to achieving further liberalisation of their trade in agricultural products, taking account of the pattern of such trade between them, the particular sensitivities of such products, and the development of the agricultural policies on either side. At the request of either Party, the Parties shall consult to achieve this objective, including through improvements in market access by reduction or elimination of customs duties on agricultural products and through extension of the scope of agricultural products covered by this Agreement.

Article 6

WTO Agreement on Agriculture

The Parties confirm their rights and obligations under the WTO Agreement on Agriculture, except for export subsidies as referred to in paragraphs 1 and 2 of Article 2 of this Agreement.

Article 7

Provisions of the Free Trade Agreement

The provisions on Territorial Application (Article 4), Relations to Other International Agreements (Article 3), Central, Regional and Local Government (Article 5), Transparency (Article 6), Quantitative Restrictions (Article 11), Internal Taxation and Regulations (Article 12), Sanitary and Phytosanitary Measures (Article 13), Technical Regulations (Article 14), Trade Facilitation (Article 15), State Trading Enterprises (Article 17), Anti-dumping (Article 20), Bilateral Safeguard Measures (Article 22), Exceptions (Article 24), Payments for Current Transactions (Article 29), Balance of Payments Difficulties (Article 31), Fulfilment of Obligations (Article 47), Amendments (Article 50) as well as Chapter VIII on Dispute Settlement of the Free Trade Agreement shall apply, mutatis mutandis, between the Parties to this Agreement.

Article 8

Agricultural Safeguard Measures

• 1. Where, as a result of the reduction or elimination of a customs duty under this Agreement, an agricultural product originating in a Party is being imported into the territory of the other Party in such increased quantities, in absolute terms or relative to domestic production, or at such reduced prices in the importing Party, so as to constitute a substantial cause of serious injury or threat thereof to the domestic industry of like or directly competitive products in the territory of the importing Party, the importing Party may take safeguard measures to the minimum extent necessary to remedy or prevent the injury.

• 2. A safeguard measure shall not be taken for a period exceeding one year and may consist of:

  • (a) increasing the rate of customs duty for the product to a level not exceeding the MFN rate of duty applied at the time the measure is taken; or

  • (b) introducing a tariff quota for preferential trade, based on historical trade volumes of the five preceding years, excluding the import surge volumes that necessitated the introduction of the safeguard measure.

• 3. The Party intending to take a safeguard measure on an agricultural product shall immediately, and in any case before taking a measure, make notification to the other Party. Within 60 days from the date of notification, the notifying Party shall provide all pertinent information concerning the safeguard measure. On request, that Party shall consult with the affected Party on the conditions of application of the measure.

• 4. Within five years after the date of entry into force of this Agreement the Parties shall review this Article and assess whether any modifications are required.

Article 9

Entry into Force and Termination

• 1. This Arrangement shall enter into force on the same date as the Free Trade Agreement enters into force between Norway and Bosnia and Herzegovina. It shall remain in force as long as the Free Trade Agreement remains in force between them.

• 2. This Agreement shall be terminated if a Party withdraws from the Free Trade Agreement, in which case this Agreement shall be considered terminated on the same date the withdrawal from the Free Trade Agreement takes effect.

IN WITNESS WHEREOF the undersigned, being duly authorised thereto, have signed this Agreement.

Done at Trondheim, this 24th day of June 2013, in two originals.

Landbruksavtale mellom Kongeriket Norge og Bosnia-Hercegovina

Artikkel 1

Virkeområde og omfang

• 1. Denne avtalen om handel med landbruksvarer mellom Kongeriket Norge (heretter kalt «Norge») og Bosnia-Hercegovina er inngått i samsvar med frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Bosnia-Hercegovina (heretter kalt «frihandelsavtalen»), som ble undertegnet 24. juni 2013, og særlig i samsvar med artikkel 7 nr. 2 i frihandelsavtalen.

• 2. Denne avtale gjelder handel mellom partene med hensyn til:

  • a) landbruksvarer som er klassifisert i kapitlene 1–24 i Det harmoniserte system for beskrivelse og koding av varer (heretter referert til som «HS»), og som ikke omfattes av vedleggene II eller III til frihandelsavtalen, og

  • b) landbruksvarer som omfattes av frihandelsavtalens vedlegg I, omtalt i artikkel 7 nr. 1 a) i frihandelsavtalen.

Artikkel 2

Tollkonsesjoner

• 1. Norge skal gi landbruksprodukter med opprinnelse i Bosnia-Hercegovina tollkonsesjoner som spesifisert i vedlegg 1, under forutsetning av at det ikke betales eksportsubsidier ved eksport av disse varene fra Bosnia-Hercegovina.

• 2. Bosnia-Hercegovina skal gi landbruksprodukter med opprinnelse i Norge tollkonsesjoner som spesifisert i vedlegg 2, under forutsetning av at det ikke betales eksportsubsidier ved eksport av disse varene fra Norge.

Artikkel 3

Opprinnelsesregler og administrativt samarbeid

• 1. Artikkel 8 i frihandelsavtalen skal gjelde for denne avtale, med de nødvendige endringer, med unntak av det som er fastsatt i nr. 2.

• 2. I denne avtale er bare bilateral kumulering tillatt mellom partene.

Artikkel 4

Dialog

Partene skal ta opp eventuelle problemer som måtte oppstå i handelen med landbruksvarer dem imellom, og gjøre sitt beste for å finne hensiktsmessige løsninger.

Artikkel 5

Videre liberalisering

Partene forplikter seg til å fortsette arbeidet for en ytterligere liberalisering av handelen med landbruksprodukter, der det tas hensyn til handelsmønsteret dem imellom, den særskilte sensitiviteten slike varer er forbundet med, og utviklingen i landbrukspolitikken på begge sider. Dersom en av partene ber om det, skal partene rådføre seg for å fremme denne målsettingen, blant annet gjennom forbedringer i markedstilgangen ved hjelp av reduksjon eller avskaffelse av toll på landbruksprodukter, og gjennom en utvidelse av listen over landbruksprodukter som omfattes av denne avtale.

Artikkel 6

WTO-avtalen om landbruk

Partene stadfester sine rettigheter og forpliktelser i henhold til WTO-avtalen om landbruk, med unntak for det som er bestemt om eksportsubsidier i artikkel 2 nr. 1 og 2 i denne avtale.

Artikkel 7

Bestemmelser i frihandelsavtalen

Bestemmelsene om territoriell anvendelse (artikkel 4), forholdet til andre internasjonale avtaler (artikkel 3), sentrale, regionale og lokale myndigheter (artikkel 5), åpenhet (artikkel 6), kvantitative begrensninger (artikkel 11), intern beskatning og regulering (artikkel 12), veterinære og plantesanitære tiltak (artikkel 13), tekniske forskrifter (artikkel 14), handelsfasilitering (artikkel 15), statlige handelsforetak (artikkel 17), tiltak mot dumping (artikkel 20), bilaterale beskyttelsestiltak (artikkel 22), unntak (artikkel 24), betaling for løpende transaksjoner (artikkel 29), problemer med betalingsbalansen (artikkel 31), oppfylling av forpliktelser (artikkel 47) og endringer (artikkel 50), samt kapittel VIII om tvisteløsning i frihandelsavtalen, skal gjelde, med de nødvendige endringer, mellom partene i denne avtale.

Artikkel 8

Beskyttelsestiltak i landbruket

• 1. Dersom et landbruksprodukt med opprinnelse i en av partene, som et resultat av redusert eller avskaffet toll i henhold til denne avtale, blir importert til den andre partens territorium i så sterkt økende mengder, i absolutte tall eller relativt til den hjemlige produksjon, eller til så sterkt reduserte priser i den importerende part, at det forårsaker eller truer med å forårsake alvorlig skade for den hjemlige produksjonen av liknende eller direkte konkurrerende produkter på den importerende parts territorium, kan den importerende part treffe tiltak for å beskytte seg, i den grad disse er absolutt nødvendige for å rette opp eller forhindre skaden.

• 2. Et slikt beskyttelsestiltak skal ikke være av lengre varighet enn ett år, og det kan bestå av:

  • a) en økning i tollsatsen på produktet til et nivå som ikke overstiger gjeldende MFN-sats på det tidspunktet tiltaket blir iverksatt, eller

  • b) innføring av en tollkvote for preferansehandel, basert på historiske handelsvolumer fra de fem foregående år, med unntak av volumøkningen som nødvendiggjorde innføringen av beskyttelsestiltaket.

• 3. Den avtalepart som har til hensikt å iverksette et tiltak for å beskytte et landbruksprodukt, skal umiddelbart, og under alle omstendigheter før tiltaket gjennomføres, underrette den andre parten. Innen 60 dager etter at underretningen er gitt, skal den underrettende part legge fram all relevant informasjon om beskyttelsestiltaket. På forespørsel fra den rammede part skal den underrettende part rådføre seg med denne om betingelsene for iverksetting av tiltaket.

• 4. Innen fem år etter at avtalen er trådt i kraft, skal partene gjennomgå denne artikkelen på nytt, og vurdere om det er behov for endringer.

Artikkel 9

Ikrafttredelse og opphør

• 1. Denne avtale trer i kraft på samme dato som frihandelsavtalen mellom Norge og Bosnia-Hercegovina trer i kraft. Avtalen skal forbli i kraft så lenge frihandelsavtalen mellom dem gjelder.

• 2. Denne avtale skal opphøre å gjelde dersom en av partene trekker seg fra frihandelsavtalen, og avtalen skal da anses som avsluttet fra samme dato som oppsigelsen av frihandelsavtalen trer i kraft.

SOM BEKREFTELSE PÅ DETTE har de undertegnede, som er gitt behørig fullmakt til det, undertegnet denne avtale.

Utferdiget i Trondheim 24. juni 2013, i to originaleksemplarer.