2 Frihandelsforhandlingene mellom EFTA og Bosnia-Hercegovina

2.1 Bakgrunn

I tråd med prinsippet om parallellitet med EU er hovedformålet også med denne frihandelsavtalen å sikre EFTA-statene like gode handelsvilkår med Bosnia-Hercegovina som det EU har sikret seg i frihandelsavtalen som ble fremforhandlet sammen med en Stabiliserings- og assosiasjonsavtale mellom EU og Bosnia-Hercegovina. Begge disse avtalene ble undertegnet i 2008.

2.2 Forhandlingsprosessen

Forhandlingene mellom EFTA og Bosnia-Hercegovina startet i mars 2011 og ble avsluttet i april 2013. Det ble holdt tre forhandlingsrunder, samt et ekspertmøte om landbruksvarer i januar 2012 og et møte mellom forhandlingslederne i september 2012. Forhandlingene ble ledet av Sveits på vegne av EFTA.

Nærings- og handelsdepartementet1 ledet den norske forhandlingsdelegasjonen. Forhandlingsdelegasjonen har hatt medlemmer fra enkelte departementer og direktorater, som har bidratt i arbeidet med å fremforhandle frihandelsavtalen. Delegasjonsmedlemmer fra andre departementer og etater har bidratt særskilt i gjennomføringen av forhandlingene på følgende områder:

• Bestemmelsene om toll- og opprinnelsesspørsmål, administrativt samarbeid og handelsfasilitering: Toll- og avgiftsdirektoratet.

• Den bilaterale landbruksavtalen mellom Norge og Bosnia-Hercegovina: Landbruks- og matdepartementet.

Forhandlingene har blitt ført på grunnlag av de norske posisjonene på forhandlingstidspunktet. Forhandlingsdelegasjonen har trukket på innspill fra berørte departementer. Resultatet er i overensstemmelse med føringer gitt av mandatet fra regjeringen og instruksene som er gitt til de enkelte forhandlingsrundene.

EFTAs faste råd i Genève og EFTA-ministrene har vært holdt løpende orientert om utviklingen i forhandlingene. På norsk side har hovedspørsmålene under forhandlingene vært avklart i en egen interdepartemental gruppe for EFTA og tredjelandsspørsmål. Det har også vært redegjort for forhandlingene i møter med sivilsamfunnsorganisasjoner (såkalte «dialogmøter») og i EFTAs konsultative komité.

2.3 Handelen mellom Norge og Bosnia-Hercegovina

Norges handel med Bosnia-Hercegovina er begrenset og beløp seg i 2011 og 2012 til henholdsvis 96 og 99 millioner kroner. I 2012 eksporterte Norge varer for 10 million kroner, noe som er en nedgang fra 2011 da Norge eksporterte for en verdi av 18 millioner kroner. I 2011 og 2012 importerte Norge varer fra Bosnia-Hercegovina for en verdi av henholdsvis 81 og 86 million kroner. Blant de viktigste norske eksportartiklene til Bosnia-Hercegovina finner vi kjøretøy, kjemiske produkter, elektriske maskiner og optiske og medisinske instrumenter. De viktigste importartiklene fra Bosnia-Hercegovina er møbler, varer av jern og stål, aluminium og aluminiumsvarer, klær og fottøy.

2.4 Handelen mellom EFTA-statene og Bosnia-Hercegovina

EFTA-statene, som har en samlet befolkning på ca. 12 millioner, er verdens niende største aktør i handel med varer og en betydelig internasjonal aktør i handelen med tjenester og for direkte investeringer utenlands. I 2012 hadde den samlede varehandelen mellom EFTA-statene og Bosnia-Hercegovina en verdi av 138 millioner dollar. Av dette utgjorde 60 millioner dollar eksport og 78 millioner dollar import. Handelen har økt med 17,2 pst. siden 2002.

Eksporten fra EFTA-statene bestod hovedsakelig av farmasøytiske produkter, maskiner og mekaniske apparater, mens de viktigste importproduktene fra Bosnia-Hercegovina til EFTA-statene var møbler og vevde klær.

2.5 Relasjoner mellom Norge og Bosnia-Hercegovina

Norge har gode bilaterale relasjoner til Bosnia-Hercegovina og støtter aktivt opp om landets bestrebelser på reformer og integrasjon i euro-atlantiske strukturer gjennom et relativt omfattende bistandsprogram. En vesentlig del av bistanden – som i 2013 vil være på rundt 90 millioner kroner – går til prosjekter innen justissektoren, godt styresett og forsvars- og sikkerhetssektorreform. Støtte til økonomisk utvikling blant annet ved finansiering av innovasjonssentre og entreprenørutdannelse, og styrking av sivilt samfunn, er andre viktige områder for norsk innsats.

En høyt utdannet arbeidsstokk kombinert med et lavt kostnadsnivå gjør Bosnia-Hercegovina til et potensielt attraktivt område for norske investeringer. Kompliserte byråkratiske prosesser utgjør imidlertid et hinder for etableringen av et solid investeringsmiljø. Et titalls norske virksomheter er etablert i Bosnia-Hercegovina, inkludert innovasjonssentre i de tre største byene.

2.6 Menneskerettighetssituasjonen i Bosnia-Hercegovina

Bosnia-Hercegovina er i en spesiell situasjon ettersom landets grunnlov var en del av Dayton-avtalen. Dette har resultert i en svært kompleks styringsstruktur som gjør det vanskelig å harmonisere det nasjonale lovverket med internasjonale konvensjoner. Alle de viktigste internasjonale menneskerettighetskonvensjonene har likevel blitt ratifisert. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen er inkorporert i den bosniske grunnloven. Landet har imidlertid utfordringer når det kommer til gjennomføringen av beslutninger i menneskerettighetsinstrumentene som ble etablert etter Dayton-avtalen.

Med 17 offisielle minoritetsgrupper har Bosnia-Hercegovina også betydelige utfordringer knyttet til minoriteters rettigheter og representasjon. Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg (ECHR) avgjorde i 2009 i den såkalte «Sejdic-Finci» saken, at den bosniske grunnloven (som forutsetter tilhørighet til én av de tre konstituerende gruppene (bosnjaker, kroater og serbere) for å kunne ha en rekke politiske verv), diskriminerer mot nasjonale minoriteter og må endres slik at den blir i tråd med landets internasjonale forpliktelser. Brudd på ytrings- og pressefriheten forekommer også, og diskriminering av spesielt sårbare grupper, som for eksempel LHBT-personer, er fortsatt et stort problem.

2.7 Den økonomiske og politiske utviklingen i Bosnia-Hercegovina

Dayton-avtalen etablerte et komplekst politisk system i Bosnia-Hercegovina med flere styringsnivåer. I tillegg til nasjonalt nivå, er Bosnia-Hercegovina delt i to semi-autonome entiteter; Republika Srpska og Føderasjonen BiH. Sistnevnte er igjen inndelt i ti kantoner. Dette kommer i tillegg til kommunalt nivå for begge entiteter og Brcko, som er et spesialdistrikt direkte under nasjonalt nivå. Inndelingen gjør at Bosnia-Hercegovinas sentrale nasjonale myndigheter har relativt liten makt. De fleste politiske partier er organisert på etnisk grunnlag, noe som også bidrar til omfattende styresettutfordringer.

EU-integrasjon er høyt på den politiske dagsorden, og Bosnia-Hercegovina ble kandidatland allerede i 2003. En stabiliserings- og assosieringsavtale (SAA) med EU ble signert i 2008. Den kompliserte statsstrukturen og interne politiske spenninger mellom folkegruppene vanskeliggjør imidlertid en effektiv reformprosess, og fremdriften i arbeidet mot EU-medlemskap er beskjeden. Dette kan resultere i at Bosnia-Hercegovina sakker akterut i forhold til nabolandene i den euro-atlantiske integrasjonsprosessen.

Bosnia-Hercegovina fikk innvilget MAP-status (NATO Membership Action Plan) i april 2010, men landet har fortsatt ikke oppfylt betingelsene for aktivering av MAP. Skepsisen til NATO synes fremdeles stor blant bosniske serbere, og den reelle integrasjonsprosessen mot NATO-medlemskap vil fortsatt ta tid.

Den økonomiske utviklingen i landet har vært svak siden finanskrisen i 2008. Landets vekst i BNP er tilnærmet lik null, arbeidsledigheten er blant de høyeste i Europa, utenlandske investeringer har falt og landets kredittvurdering er blitt nedjustert. En avtale inngått med IMF innebærer krav om restrukturering av statens finanser gjennom lønnskutt for offentlig ansatte, reduksjon av krigsveterangoder og pensjonskutt. Landet befinner seg på 72. plass på Transparency Internationals barometer, og det gjenstår mye i kampen mot korrupsjon og økonomisk kriminalitet.

Det er behov for både økonomiske og politiske/konstitusjonelle reformer for å fremme vekst, integrasjon og effektivt styresett i Bosnia-Hercegovina. Det er imidlertid lite som tyder på noen vesentlig bedring av den økonomiske eller politiske situasjonen i landet på kort eller mellomlang sikt.