2 Endringer i tippenøkkelen
2.1 Bakgrunnen for endringsforslaget
I Meld. St. 26 (2011–2012) Den norske idrettsmodellen uttalte Kulturdepartementet følgende:
«Regjeringen går inn for å endre bestemmelsen i pengespilloven som regulerer fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping AS, den såkalte tippenøkkelen. Regjeringen vil styrke idretten og det frivillige kulturlivet ved å gi disse en større andel av Norsk Tippings overskudd som fordeles etter Kongelig resolusjon.
Regjeringen legger til grunn at det skal utvikles en ny tippenøkkel med sikte på at spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS skal fordeles med 64 prosent til idrettsformål, 18 prosent til kulturformål og 18 prosent til humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner. Endringen vil gjennomføres gradvis etter beslutninger i det enkelte budsjettår. En endring i tippenøkkelen er begrunnet med at økt ressursgrunnlag er nødvendig for å sikre god måloppnåelse innenfor den statlige idrettspolitikken. Særlig gjelder dette i forhold til idrettsanlegg.
Spillemiddeltilskuddet til idrettsanlegg i kommunene har kommet mer og mer i utakt med behovet, uttrykt gjennom prioriteringer og søknader fra kommunene (jf. kapittel 6).
En ny tippenøkkel vil gi et bedre grunnlag for bygging og rehabilitering av anlegg lokalt, vil styrke arbeidet med å utvikle barne- og ungdomsidretten og vil intensivere innsatsen for et godt aktivitetstilbud til personer med nedsatt funksjonsevne og personer som i dag i liten grad er fysisk aktive. Tiltak for tilrettelegging for egenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv vil også styrkes.»
I tråd med dette la Kulturdepartementet frem følgende forslag i budsjettproposisjonen for 2013 (Prop. 1 S (2012–2013)):
«Stortinget samtykker i at fordelingen av Norsk Tippings AS’ overskudd fra og med 2015 endres slik at 64 pst. skal fordeles til idrettsformål, 18 pst. til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Midlene til kulturformål skal fordeles av Kongen.»
Stortinget fattet vedtak i samsvar med forslaget fra Kulturdepartementet.
Kulturdepartementet foreslo i Prop. 20 L (2012–2013) som første ledd i innfasingen å fordele overskuddet fra Norsk Tipping AS i 2013 med 47,9 pst. til idrettsformål, 14,6 pst. til kulturformål utenfor statsbudsjettet, 18 pst. til samfunnsnyttige og humanitære formål, og 19,5 pst. til statsbudsjettet. Stortinget fattet vedtak i samsvar med forslaget.
Som andre ledd i innfasingen la Kulturdepartementet i Prop. 205 L (2012–2013) frem forslag om å fordele overskuddet fra Norsk Tipping AS med 56 pst. til idrettsformål, 14,9 pst. til kulturformål utenfor statsbudsjettet, 18 pst. til samfunnsnyttige og humanitære formål, og 11,1 pst. til statsbudsjettet. Stortinget fattet vedtak i samsvar med forslaget.
Som tredje og siste del av innfasingen foreslår Kulturdepartementet å fordele overskuddet fra Norsk Tipping AS fra og med utbetalingsåret 2015 med 64 pst. til idrettsformål, 18 pst. til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige og humanitære formål.
2.2 Gjeldende rett
Tippenøkkelen fordeles i dag med 56 pst. til idrettsformål, 26 pst. til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Midlene til idrettsformål og samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, fordeles av Kongen. Av midlene til kulturformål fordeles 11,1 pst. av Stortinget og 14,9 pst. av Kongen.
2.3 Høring
Den foreslåtte endringen av tippenøkkelen har ikke blitt hørt. Departementet vurderer høring som åpenbart unødvendig i og med at endringen blir fastsatt av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet. Videre er det utelukkende staten som vil lide økonomisk tap som følge av de foreslåtte endringene. Organisasjoner og foreninger som mottar spillemidler i dag vil enten ikke bli berørt eller få økte overføringer fra tippenøkkelen sammenlignet med gjeldende fordelingsnøkkel.
2.4 Økonomiske og administrative konsekvenser
De økonomiske konsekvensene av forslaget fremgår av Prop. 1 S (2014–2015). Forslaget har ikke administrative konsekvenser.