3 Nærmere om direktivet

Direktivet kommer til anvendelse på alle personer som leverer varer og tjenester som er tilgjengelige for offentligheten, både privat og offentlig sektor, og som tilbys utenfor privat- og familielivet. Direktivet kommer bare til anvendelse på forsikringer og pensjoner som er private og frivillige og uavhengig av ansettelsesforhold. Direktivet kommer ikke til anvendelse på media, reklame eller utdannelse eller ved ansettelse eller erverv.

Direktivet nedfeller et forbud mot diskriminering. Begrepet diskriminering omfatter direkte og indirekte diskriminering, trakassering og instruks om å diskriminere. Direktivet gir adgang - men ikke plikt - til positiv særbehandling som skal motvirke eller kompensere for ulemper på grunn av kjønn. Videre skal medlemsstatene innføre vern mot gjengjeldelse for personer som fremmer klager over brudd på rettighetene etter direktivet.

Prinsippet om delt bevisbyrde skal gjelde og medlemsstatene skal sikre prosedyrer for at enhver kan ivareta sine rettigheter. Organisasjoner og andre juridiske personer skal kunne engasjeres i rettslige prosedyrer for å sikre etterlevelsen av direktivet. Ved brudd på rettighetene skal sanksjoner kunne ilegges. Disse skal være effektive, stå i et rimelig forhold til overtredelsen, og ha en avskrekkende virkning.

Direktivets artikkel 5 omhandler bruk av kjønn som faktor ved beregning av premier og ytelser i forbindelse med forsikring og lignende finansielle ytelser. Artikkelens første ledd oppstiller et forbud mot bruk av kjønn som faktor i alle nye kontrakter som er inngått etter den 21. desember 2007. Artikkelens andre ledd oppstiller et unntak fra forbudet i første ledd. En forutsetning for at et slikt unntak kan benyttes er at det kan dokumenteres at kjønn er en vesentlig forklaringsvariabel for forsikringsrisikoen. Det er videre en forutsetning for å benytte dette unntaket at medlemsstaten underretter Kommisjonen og sikrer at data som er relevante for bruken av kjønn som en avgjørende aktuarmessig innsatsfaktor, innsamles, offentliggjøres og ajourføres regelmessig. Etter fem år tar Kommisjonen medlemsstatens beslutning opp til revisjon. Artikkelens tredje ledd forbyr forskjellsbehandling i enkeltpersoners premier og ytelser i forbindelse der omkostninger knyttet til graviditet og moderskap brukes som faktor i beregningsgrunnlaget.

Det følger av direktivets fortale pkt. 19 at artikkelens annet ledd om unntak bare kan benyttes hvis den nasjonale lovgivningen ikke allerede har anvendt den kjønnsnøytrale regelen.

Direktivet er et minimumsdirektiv og medlemsstatene kan opprettholde eller innføre gunstigere bestemmelser. Gjennomførelse av direktivet i nasjonal lovgivning, skal ikke medføre svekkelse av allerede eksisterende vilkår pågjeldende område i medlemsstaten.

Fristen for gjennomføring av direktivet i nasjonal rett er 30. juni 2010.