4 Rekkevidden av et forbud mot tigging

4.1 Forslaget i høringen

I høringsbrevet pekte departementet på at med begrepet «tigging» tenkte man på det å be tilfeldige personer om penger eller andre midler. Et eventuelt forbud mot tigging vil ikke ramme en organisert innsamling til veldedige eller allmennyttige formål når innsamlingen er registrert i Innsamlingsregisteret, og pengeinnsamleren dokumenterer tilknytning til innsamlingen. Gatemusikanter eller personer som fremfører kunstneriske forestillinger og ber om vederlag, vil som utgangspunkt ikke kunne sies å tigge. Tilsvarende vil gjelde for den som selger gjenstander, der virksomheten vil falle inn under regler for salg.

4.2 Høringsinstansenes syn

Noen høringsinstanser problematiserer grensen mellom tigging og andre former for innsamlinger.

Frivillighet Norge er bekymret over hvilke konsekvenser forbud mot tigging kan få for den omfattende innsamlingsvirksomhet som utøves av organisasjonens 283 medlemsorganisasjoner. De peker på at det er stor forskjell på å tigge for egen del og å be om penger til ideelle formål. Videre nevnes at det ikke er hensiktsmessig å kreve at en innsamling er registrert i Innsamlingsregisteret for å falle utenfor et forbud:

«Det er berre vel 100 organisasjonar som er registrert i Innsamlingsregisteret, dei fleste av desse er store organisasjonar. Det kostar kr. 5000,- å kome inn i registeret. I tillegg kjem årleg avgift for å stå i registeret. For små organisasjonar, som utgjer brorparten av dei frivillige laga som samlar inn pengar, inneber dette at dei blir belasta med store utgifter og auka byråkrati, berre for å kunne halde fram med innsamlingsaktivitetar som dei alltid har drive, og som er viktig for organisasjonen og for samfunnet. Det vil føre til at kroken blir satt på døra for innsamlingar i ei rekke lokale lag og til auka medlemsavgiftar eller opphør av aktivitetar.»

Kulturdepartementet drøfter de samme utfordringene. De viser til at det i 2013 ble gjennomført en evaluering av lov om registrering av innsamlinger. Den primære anbefaling i evalueringen er at det bør innføres gradert registreringsplikt og at staten bør ha rolla som kontrollorgan. Forslaget er imidlertid kontroversielt. Kulturdepartementet har nedsatt en bredt sammensatt arbeidsgruppe for å kartlegge tilgjengelig informasjon om aktører som driver pengeinnsamling og identifisere tiltak som vil gjøre det lettere å skille de useriøse aktørene fra seriøse, og gjøre det vanskeligere for useriøse å drive innsamlingsaktivitet. Det overordnede målet er å sikre inntektsgrunnlaget til de frivillige organisasjonene. Kulturdepartementet mener at et eventuelt forbud mot tigging ikke må ramme organiserte innsamlinger til veldedige eller allmennyttige formål.

4.3 Departementets vurdering

Begrepet tigging i en lovhjemmel for kommunale forbud må forstås slik at det omfatter situasjoner der noen ber andre om penger som mottakeren skal bruke på seg selv eller sine nærmeste. Det kan med andre ord ikke være for stor nærhet mellom innsamler og mottaker av pengene. Innsamlinger til humanitære og allmennyttige formål faller utenfor, ikke bare når det er registrert i innsamlingsregisteret, men også i andre tilfeller. Skoleklasser og idrettslag som samler inn penger til turer vil eksempelvis ikke kunne rammes av et forbud mot tigging i sin kommune. Slik virksomhet fremmer den allmenne interesse knyttet til skolesystemet og organisert idrettsliv.

Departementet legger til grunn at det i praksis ofte vil være temmelig klart hva som må anses som tigging og hva som faller utenfor.

I sin høringsuttalelse nevner Oslo politidistrikt:

«Etter vår oppfatning bør det kunne anses som tigging dersom en «kunstnerisk forestilling» etterfølges av aktivt og pågående innsamlingsvirksomhet hvor den enkelte tilskuer forsøkes avkrevd penger, eller svært pågående selgere av verdiløse gjenstander som ikke har noen tilknytning til noen kommersiell og organisert virksomhet.»

Departementet slutter seg til denne forståelse av hvordan tiggerbegrepet skal anvendes.

Departementet finner videre behov for å presisere virkeområdet for eventuelle forbud mot tigging, ved at loven også vil ramme situasjoner der tigging foregår ved å kontakte personer i deres bopel. Løsgjengerloven § 11 rammet i sin tid også den som betlet «paa et almindelig befærdet eller for almindelig færdsel bestemt sted eller gaaende fra hus til hus».