2 Støtteordningen

Olje- og energidepartementet vil etablere en rammestyrt støtteordning til fornybar elektrisitet der hovedtrekkene er kjente og forutsigbare for investorene. Forutsigbarheten skal sikres ved å etablere objektive kriterier som skal stå fast i en lengre periode. Det vil bli

• etablert klare kriterier for hvilke typer anlegg som skal få støtte,

• utbetalt støtte basert på produsert antall kilowattimer,

• fastsatt støttesatser og antall år støtte skal kunne tildeles,

• etablert et langsiktig finansieringsopplegg.

Kraft produsert av de første 3 MW installert effekt i nye vannkraftanlegg, opprustning av eksisterende vannkraft og all øvrig ny kraftproduksjon fra fornybare energikilder kommer inn under støtteordningen. Mer umodne typer fornybar elektrisitet, som for eksempel tidevannskraft og bølgekraft, vil trolig trenge mer støtte for å bli realisert. Olje- og energidepartementet legger opp til at slike anlegg kan få tilleggstøtte gjennom Enovas teknologiprogram.

Støtteordningen for fornybar elektrisitet kan utformes på ulike måter. Et viktig skille går mellom fastpris, garantert minstepris og fast påslag. Ved fastpris, og i stor grad også ved minstepris, vil produsentenes inntekt være uavhengig av markedsprisen på kraft. Det betyr at staten overtar prisrisikoen for produsentene. For Enova ville det medført store svingninger i utbetalingene, og det ville vært svært krevende å håndtere dette. Det er også viktig at produsentene blir stilt overfor risikoen knyttet til både kraftpris og ordinære vilkår for tilknytning til og bruk av nettet. Det har betydning for effektiviteten i kraftsystemet både når det gjelder tilpasning av den løpende produksjonen, geografisk plassering av anlegg og valg av type anlegg. Olje- og energidepartementet legger derfor opp til å utforme støtteordningen som et fast påslag per kWh produsert elektrisitet.

Det er stor forskjell på kostnadsnivået på vannkraft, vindkraft og kraft produsert på basis av biomasse (biokraft) mv. For å få mest mulig ny produksjon ut av tilskuddsmidlene foreslås det å differensiere påslaget mellom ulike teknologier. En differensiering er trolig også nødvendig for at ordningen skal være i samsvar med statsstøttereglene i EØS-avtalen, jf. kapittel 3.1. Olje- og energidepartementet legger opp til følgende satser for påslaget til ulike teknologier:

• 4 øre/kWh for vannkraft,

• 8 øre/kWh for vindkraft,

• 10 øre/kWh for biokraft og umodne teknologier.

Det legges opp til at investorene får tilbud om å motta støtte per produsert kWh i 15 år.

På grunn av den store usikkerheten om prisnivået framover legges det opp til å avkorte tilskuddet med 0,6 øre for hvert øre den gjennomsnittlige systemprisen på Nord Pool overstiger 45 øre/kWh i et år.

Det legges opp til å innføre ordningen fra 1. januar 2008. Enovas nåværende overgangsordning for vindkraft foreslås videreført til støtteordningen er innført. I tillegg foreslås en overgangsordning for vannkraft og biokraft mv, jf. kapittel 2.1.

Det legges til grunn at Enova setter av de samlede støttemidlene til hvert støtteberettigede anlegg i det året de skriver kontrakt med eier av anlegget, jf. kapittel 2.2.

Omfanget av prosjekter som vil bli realisert med de aktuelle støttesatsene vil være svært avhengig av hvordan de aktuelle utbyggerne vurderer perspektivene for kraftpriser, og hvilke krav til kapitalavkastning selskapene setter. Olje- og energidepartementet vil vurdere ordningen løpende i lys av utviklingen i markedet for fornybar elektrisitet. Eventuelle justeringer i ordningen vil da gjelde for kraftproduksjon fra anlegg som bygges etter at endringer i ordningen er vedtatt.

2.1 Nærmere om overgangsordninger

I forbindelse med forberedelsene til et felles svensk-norsk elsertifikatmarked ble det etablert overgangsordninger for vannkraft og vindkraft. For vannkraften ble det slått fast at anlegg med byggestart etter 1. januar 2004 ville få ta del i elsertifikatmarkedet dersom de ellers var kvalifisert. Tilsvarende bestemmelse ble gjort for vindkraften under forutsetning av at de betalte tilbake tilskudd fra Enova som de hadde mottatt i perioden. Bakgrunnen for overgangsordningene var at det ikke var ønskelig at aktiviteten stoppet opp i påvente av et elsertifikatmarked.

Olje- og energidepartementet legger opp til at overgangsordningen for alle teknologier står ved lag i påvente av at støtteordningen blir innført. I tillegg vil ordningen gjelde for alle biokraftverk. Støtte til biokraftverk bygget før 1. januar 2004 gis imidlertid først fra 1. januar 2009.

Overgangsordningen for vindkraft vil anslagsvis ha en nettokostnad på om lag 300 millioner kroner. For vannkraften anslås overgangsordningen å koste i overkant av 100 millioner kroner. Støtten til etablerte biokraftanlegg er anslått å koste mellom 500 og 600 millioner kroner. Til sammen vil overgangsordningen koste anslagsvis om lag 1 milliard kroner, som skal finansieres innenfor Enovas rammer. I tillegg kommer prosjekter i 2006 og 2007. Det er usikkert hvor mye dette vil utgjøre.

2.2 Nærmere om finansieringsmodell

Det legges til grunn at Enova setter av de samlede støttemidlene til hvert støtteberettigede anlegg i det året de skriver kontrakt med eier av anlegget.

Støtteordningen skal finansieres innenfor Enovas rammer. Det er betydelig usikkerhet knyttet til hvor mye produksjon støtteordningen kan komme til å utløse i det enkelte år. Derfor er det nødvendig å sette rammer for støtteordningen slik at Enova kan opprettholde en høy og jevn satsing også på energieffektivisering, fornybar varme og infrastruktur for fjernvarme. Av Enovas samlede rammer skal om lag 1/3 over tid gå til fornybar elektrisitet og 2/3 til den øvrige virksomheten innenfor energiomlegging. Tilbakebetalt støtte gjennom overgangsordningen kommer i tillegg til rammen for fornybar elektrisitet.

Fordi det er satt en ramme for de årlige disposisjoner til støtteordningen kan det oppstå kø blant prosjektene. Et anlegg kan få utbetalt støtte først når Enova har inngått kontrakt med eier av anlegget, og antall kontrakter avhenger av Enovas rammer. Det tas sikte på at ordningen skal finansieres slik at man unngår kø. Finansieringsbehov utover rammen finansieres ved tilleggsbevilgninger.

Olje- og energidepartementet vil utforme en køordning som i størst mulig grad skaper forutsigbarhet for investorene. Det legges opp til at kun anlegg med rettskraftig konsesjon eller annen endelig avklaring fra aktuelle myndigheter, kan bli registrert hos Enova.