2 Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 1, 6. oktober 1999

«Stortinget ber Regjeringa etablere dei to nye grunnkursa, media/kommunikasjon og merkantile fag, frå hausten 2000»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Læreplanen for grunnkurs «sal og service» vart fastsett 1. juli 2000. Læreplanen for grunnkurs «medium og kommunikasjon» vart fastsett 4. juli 2000. Departementet har samarbeidd nært med dei aktuelle opplæringsråda i denne prosessen.

Grunnkurset «sal og service» vert skoleåret 2000/2001 tilbode i 10 fylkeskommunar på til saman 22 skolar fordelt på 38 klassar. Grunnkurset «medium og kommunikasjon» vert skoleåret 2000/2001 tilbode i 8 fylkeskommunar på til saman 14 skolar fordelt på 21 klassar.»

Vedtak nr. 2, 6. oktober 1999

«Stortinget ber Regjeringa ta initiativ til at det på bransjenivå blir definert kompetansenivå, med tilhøyrande kompetansebevis, for elevar og lærlingar som ikkje siktar mot fag- eller sveinebrev.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Lov om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) m.m. trådte, med få unntak, i kraft 1. august 2000.

Lova åpner for opplæring som lærekandidat med kontrakt med lærebedrift som ansvarleg også for ungdom som siktar mot kompetanse på lågare nivå enn fag-/sveinebrev.

Lærekandidatane vil få kompetansebevis som syner kva kompetanse dei har nådd.»

Vedtak nr. 3, 6. oktober 1999

«Stortinget ber Regjeringa leggje fram forslag om endring i opplæringslova, slik at unge som har annan kompetanse (delkompetanse) som mål, kan teikne opplæringskontrakt.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Lov om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) m.m. trådte, med få unntak, i kraft 1. august 2000.

Lova åpner for opplæring med kontrakt med lærebedrift som ansvarleg også for ungdom som sikter mot kompetanse på lågare nivå enn fag-/sveinebrev.»

Vedtak nr. 4, 6. oktober 1999

«Stortinget ber Regjeringa leggje opp arbeidet med realkompetanse slik at retningslinene for dette og den tilpassa/avkorta vidaregåande opplæringa kan setjast i verk frå hausten 2000.»

Kirke-, utannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Ot.prp. nr. 44 (1999-2000) blei behandla i Stortinget 7. juni 2000. Det synest til Innst. O. nr.89 (1999-2000). Lova som trer i kraft 1. august 2000, gjer voksne født før 1978, og som ikkje tidlegare har fullført vidaregåande opplæring, rett til slik opplæring. Forslag til forskrifter til opplæringslova blei sendt på høyring 23. juni 2000, med høyringsfrist 15. oktober 2000. Departementet tar sikte på at forskriftene skal tre i kraft 1. januar 2001.

Departementet sendte i juli 2000 ut rundskriv til fylkeskommunane om endringar i opplæringslova og privatskolelova. Rundskrivet peiker m.a. på fylkeskommunanes ansvar for å gje voksne ei opplæring som er tilpassa deira behov og livssituasjon. Undervisningsopplegget skal leie fram til full kompetanse, det vil seie vitnemål eller fag/svennebrev, og vere organisert slik at det gjer eit forsvarleg grunnlag for å setta standpunktkarakter. For utvikling av slike undervisningsmodellar som er tilpassa dei voksne sine behov og livssituasjon, er kvar fylkeskommune tildelt 300 000 kroner i prosjektmidlar.

Tilbodet skal vidare bygge på den formal- og realkompetanse som den enkelte voksne har frå før. Dette forutset at fylkeskommunen gjennomfører ei kartlegging og vurdering av den enkelte sin kompetanse. Gjennom Realkompetanseprosjektet er det tilegna kunnskapar og erfaringar til den praktiske gjennomføringa for ei slik kartlegging og vurdering, og det er også her tildelt kvar fylkeskommune 300 000 kroner i prosjektmidlar for å få på plass ordningar for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse inn mot vidaregåande opplæring.

Realkompetanseprosjektet har som mål at det innan hausten 2002 er etablert eit landsomfattande system for dokumentasjon og verdsetjing av realkompetanse, med legitimitet både i arbeidslivet og i utdanningssystemet. Realkompetanseprosjektet blir derfor utvikla i eit nært samarbeid med partane i arbeidslivet, frivillige organisasjonar og dei som tilbyr opplæring. For å gje eit fagleg kvalifisert grunnlag for utforminga av systemet, omfattar nå Realkompetanseprosjektet 25 einskilde prosjekter for utvikling av dokumentasjonsordningar i arbeidslivet, frivillige organisasjonar og private tilbyderar av opplæring og for kartlegging og vurdering ved opptak til vidaregåande opplæring. I 2000 blir det nytta totalt 20 mill. kroner til dette prosjektet.

Gjennom dei realkompetanseprosjekt som er i gong i fleire fylkeskommunar fekk over 500 voksne allereie våren 2000 vurdert sin realkompetanse som ein del av vidaregåande opplæring og fekk sitt fagkarakterbevis, årskursbevis og vitnemål. I løpet av hausten vil det bli sendt ut ytterlegare retningslinjer til fylkeskommunane for hjelp i kartlegging og vurdering av realkompetanse.»

Vedtak nr. 5, 6. oktober 2000

«Stortinget ber Regjeringa setje i gang prøveprosjekt med å skilje rådgjevingsfunksjonen i ein sosialpedagogisk del og ein utdannings- og rettleiingsdel.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Eit prøveprosjekt med å skilje rådgjevingsfunksjonen i ein sosialpedagogisk del og ein utdannings- og yrkesrettleiingsdel vart sett i gang 1. august 2000, lokalt leia frå Statens utdanningskontor i Oslo/Akershus, Buskerud, Oppland og Rogaland. Prosjektet er planlagt å vare i tre år og skal evaluerast undervegs. Prosjektet skal utvikle, prøve ut og vurdere ulike modellar for rettleiingstenesta på skolenivå, samtidig som det skal utvikle modellar for samarbeid og organisering av utdannings- og yrkesrettleiinga mellom skoleslaga, og mellom skolestyresmaktene og aktuelle aktørar på regionalt og fylkesnivå. Prosjektet er sentralt leia av Læringssenteret frå 1. september 2000.»

Vedtak nr. 6, 6. oktober 1999

«Stortinget ber Regjeringa arbeide vidare med styrking av rettleiingstenesta og ber om snarlege framlegg og tiltak.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Departementet ser iverksetjing av prosjektet delt rådgivingsteneste òg som ledd i å kartleggja andre moglege tiltak og behov for skolering, særleg innafor utdannings- og yrkesrettleiinga. Departementet vil følgje utviklinga av prosjektet nøye, med anna gjennom tilstandsrapportane og gjennom særskilde evalueringar. I samband med dette vil departementet vurdera eventuelle ytterlegare styrkingstiltak av rettleiingstenesta.»

Vedtak nr. 7, 6. oktober 1999

«Stortinget ber Regjeringa vurdere om det let seg gjere å auke timetalet i kroppsøving i vidaregåande skule.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Ved innføring av Reform 94 fekk alle elevar i alle skuleløp på alle nivå i vidaregåande opplæring 2 timar kroppsøving.

Våren 2000 arrangerte departementet seminar og møte for å drøfte ulike sider ved kroppsøvingsfaget i vidaregåande skule slik faget fungerer i dag både med omsyn til omfang og innhald. Deltakarar på desse arrangementa var representantar for ulike partar og organisasjonar som har engasjert seg sterkt med tanke på å få til auka fysisk aktivitet i vidaregåande skule.

Ein eventuell auke av timetalet i kroppsøving vil gjelde både studieførebuande og yrkesførebuande studieretningar. Eit dokument med m.a. gjennomgang av strukturen i studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag og spørsmål om auka timetal i kroppsøving er nå på høyring med høyringsfrist i november. På bakgrunn av denne høyringa vil departementet ta stilling til spørsmålet om auka timetal i kroppsøving.»

Vedtak nr. 10, 6. oktober 1999

«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at det kan etableres flere særløp for å ta vare på små fag, fag som har rekrutteringsproblem og utdanningsløp for ungdom som trenger en annen kombinasjon av praksis og teori for å nå frem til fagbrev/annen kompetanse.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«I Opplæringslovas § 3-3 6. ledd gis det mulighet for avvik fra opplæringsordningen for særskilte små fag, for lærlinger uten rett til videregående opplæring og for lærlinger med særskilte behov.

Læretiden for fagene fastsettes av departementet, etter forslag fra partene i arbeidslivet. Ved etableringen av nye fag, vurderer partene hvilken opplæringsmodell som er best egnet for faget. Opplæringsmodellen kan endres underveis dersom partene mener det er hensiktsmessig.

Hovedmodellen er vedtatt for 156 av 201 fag som har avsluttende læretid i bedrift. Av de fagene som ikke følger hovedmodellen er 27 fag etablert som særløpsfag.

Departementet har lagt stor vekt på å sikre rekrutteringen til små og verneverdige fag. Blant annet har departementet samarbeidet med Sekretariatet for små og verneverdige fag om mer hensiktsmessig organisering av arbeidet med disse fagene, høyere tilskudd og klarere kriterier for økte tilskudd.

Kompetansereformen og muligheten for å gi uttelling for realkompetanse vil kunne føre til kortere opplæring og spesielt tilrettelagte løp for mange.

Innenfor de rammene opplæringsloven og forskriftene setter, har fylkeskommunen mulighet for å legge til rette for et noe annet opplæringsløp der en veksler mellom opplæring i skole og bedrift. For enkelte vil en læretid som lærekandidat der siktemålet er en kompetanse på et lavere nivå enn fag- eller svennebrev være en løsning.»

Vedtak nr. 24, 2. november 1999

1. Stortinget ber Regjeringa legge fram resultata frå sluttforhandlingane for Stortinget innan 17. desember 1999.

2. Stortinget ber om at Regjeringa i sluttforhandlingane legg avgjerande vekt på det felles eigarselskapet sine moglegheiter for å realisere visjonen.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 12. september 2000:

«Etablering av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu - resultata frå sluttforhandlingane.

I tråd med Stortingets vedtak, jf. Innst. S. nr. 8 (1999-2000), la regjeringa fram resultata frå sluttforhandlingane om etablering av eit IT- og kunnskapssenter for Stortinget 17. desember 1999 i St.prp. nr. 35 (1999-2000) Sluttforhandlingene om etalbering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu - Valg av statens samarbeidspartner.»

Vedtak nr. 28, 16. november 1999

«Stortinget ber Regjeringen om snarest råd å sørge for at studentene ved teknisk fagskole får studiefinansiering uavhengig av antall år i videregående opplæring.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«De nye inntaksreglene i teknisk fagskole fører til at et normalt løp med videregående opplæring og teknisk fagskole forlenges fra fem til seks år. Ved fastsettelsen av forskriftene for undervisningsåret 1999-2000 informerte departementet Statens lånekasse for utdanning om endringen. Lånekassen har fulgt opp dette ved å tilpasse sine nærmere regler til den nye situasjonen. Fra og med studieåret 1999-2000 kan det dermed gis støtte i inntil seks år til videregående opplæring og teknisk fagskole.»

Vedtak nr. 31, 16. november 1999

«Stortinget ber Regjeringen utrede konsekvensene med bortfall av 1-årsregelen for alle grupper som blir berørt av denne.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Etter forslag fremmet i St.prp. nr 1 (1999-2000) er friinntektsregler for uføre med politiske og andre tillitsverv i frivillige organisasjoner endret fra og med år 2000. Kravet om at det må ha gått ett år etter at uførepensjon ble innvilget/endret, før vedkommende kan ha årlig pensjonsgivende inntekt på opp til grunnbeløpet, er fjernet for den ovennevnte gruppe.

Sosial- og helsedepartementet kan for øvrig opplyse om at Sandman-utvalget har fått i oppdrag å vurdere nærmere ordningen med friinntekt og om det er behov for endringer i dette regelverket. Utvalget skal legge frem innstillingen 15. september.»

Vedtak 65, 2. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen orientere Stortinget om hvordan kommunene følger opp intensjonen i Dokument nr. 8:69 (1998-1999) og presiseringene i Sosial- og helsedepartementets rundskriv av 8. november 1999. Praksis må innebære at omsorgstrengende mennesker som flytter til en kommune, sikres samme adgang til sykehjemsplass eller omsorgsbolig som kommunens øvrige innbyggere.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Sosial- og helsedepartementet sendte i mai i år en forespørsel til landets fylkesmenn og fylkesleger hvor disse ble bedt om å innhente informasjon fra kommunene og foreta en vurdering av hvordan kommunene følger opp intensjonen i Dokument nr. 8:69 (1998-1999) og presiseringene i rundskriv I-43/99.

Departementet har mottatt svar fra 16 fylkesmenn og 13 fylkesleger. Konklusjonen fra disse er at de fleste kommunene synes å følge opp presiseringene i rundskriv I-43/99. Tilbakemeldingene viser at det er stor variasjon kommunene imellom når det gjelder i hvilken grad disse blir berørt av problemstillinger knyttet til pleie- og omsorgstjenester til sterkt pleietrengende ved flytting mellom kommuner. Flere kommuner oppgir at de ikke har mottatt søknad om tjenester fra sterkt pleietrengende som ønsker å flytte til kommunen mens andre kommuner jevnlig mottar slike søknader.

Ingen fylkesmenn, fylkesleger eller kommuner tar til orde for at det bør legges begrensninger på pleie- og omsorgstrengendes mulighet til å flytte. I de tilfellene innholdet i rundskrivet problematiseres er det særlig to forhold som enkelte påpeker kan være med på å vanskeliggjøre oppfølgingen av presiseringene i rundskrivet. Knapphet på pleie- og omsorgstjenester gjør det vanskelig for enkelte kommuner å imøtekomme søknader fra personer som ønsker å flytte til kommunen. Flere peker på de vanskelige prioriteringene kommunene i disse tilfellene må foreta og problematiserer de økonomiske følgene som tilflytting av sterkt pleietrengende til kommunen medfører. Enkelte kommuner tar til orde for en refusjonsordning mellom ny og gammel oppholdskommune for å skjerme tilflyttingskommunen. Noen kommuner praktiserer også slike ordninger selv om dette ikke følger av regelverket.

I denne sammenheng understreker departementet at kommunene etter hvert vil få kompensasjon for utgifter knyttet til de sterkt pleietrengende personene gjennom de objektive kriteriene i inntektssystemet. De aktuelle personene vil også bli vurdert i forbindelse med kompensasjonsordningen for særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester, jf. St. prp. nr. 62 (1999-2000) Om kommuneøkonomien 2001 mv.

I de tilfellene kommuner er usikre på forståelsen av rundskrivet eller ikke følger presiseringene i dette, oppgir flere fylkesmenn/fylkesleger at de allerede er i kontakt med kommunene for å veilede disse. Ingen fylkesmenn eller fylkesleger har opplyst at de har behandlet klagesaker der problemstillingene i rundskrivet blir berørt.

Det har gått kort tid siden rundskrivet ble sendt ut. På bakgrunn av opplysningene fra fylkesmennene og fylkeslegene er det etter Sosial- og helsedepartementets vurdering i dag ikke behov for ytterligere tiltak i forhold til regelverket for å sikre at kommunene følger opp intensjonen i Dokument nr. 8:69 (1998-1999) og presiseringene i rundskriv I-43/99. Departementet vil imidlertid innhente ny informasjon om kommunenes praksis på området i løpet av neste år.

Svaret er utarbeidet etter samråd med Kommunal- og regionaldepartementet.»

Vedtak nr. 74, 7. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen i kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 om å gjennomgå retningslinjene for den fylkesvise tildelingen av skjønnsmidler til kommunene og fremme forslag som tar hensyn til nye utviklingstrekk og spesielle utslag som lavt nivå på korrigert inntekt, særskilte utgifter som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen og en vanskelig finansiell situasjon.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 9. august 2000:

«Gjennomgang av retningslinjene for den fylkesvise tildeling av skjønnsmidler til kommunene mv., ble lagt fram i St.prp. nr. 62 (1999-2000) Om kommuneøkonomien 2001 mv. Proposisjonen ble behandlet av Stortinget 15. juni 2000, jf. Innst. S. nr. 252 (1999-2000).»

Vedtak 75, 7. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av kompensasjonsordningen for særlig ressurskrevende brukere, med sikte på at den skal bli mest mulig treffsikker og forutsigbar.

Stortinget ber også om at Regjeringen utreder en statlig toppfinansieringsordning og kommer tilbake til Stortinget med dette i kommuneøkonomiproposisjonen våren 2000.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 10. august 2000:

«En helhetlig gjennomgang av kompensasjonsordningen for særlig ressurskrevende brukere og en utredning av en statlig toppfinansieringsordning ble lagt fram i St.prp. nr. 62 (1999-2000) Om kommuneøkonomien 2001 mv. Proposisjonen ble behandlet av Stortinget 15. juni 2000, jf. Innst. S. nr. 252 (1999-2000).»

Vedtak 76, 7. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget en gjennomgang og evaluering av inntektssystemet for kommunesektoren. Det må bl.a. legges vekt på å belyse hvilke økonomiske virkninger det har hatt for kommunene at deler av Rattsøutvalgets forslag er gjennomført, i forhold til det som var forutsatt i 1997. Denne gjennomgangen bør legges fram i løpet av våren 2000.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 9. august 2000:

«Gjennomgang og evaluering av inntektssystemet for kommunesektoren, samt forslag til endringer, ble lagt fram i St.prp. nr. 62 (1999-2000) Om kommuneøkonomien 2001 mv. Proposisjonen ble behandlet av Stortinget 15. juni 2000, jf. Innst. S. nr. 252 (1999-2000).»

Vedtak 77, 7. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget en gjennomgang og evaluering av asyl-, innvandrings- og integreringspolitikken.

Evalueringen må inneholde avdekking av flaskehalser i:

- saksbehandlingen av søknader

- bosetting i kommuner.

Gjennomgangen må omfatte kompensasjonsordningene som eksisterer for:

- asylmottak

- bosetting i kommuner

- norskopplæring for voksne

- enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 31. august 2000:

«Som en oppfølging av anmodningsvedtaket vil Regjeringen legge fram en stortingsmelding om asyl- og flyktningpolitikken i Norge. Meldingen vil ha en gjennomgang av asylsaksbehandling, mottak, bosetting og kvalifisering av nyankomne flyktninger. Meldingen skal etter planen legges fram for Stortinget i løpet av høsten 2000.»

Vedtak nr. 78, 7. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen om nærmere å undersøke og redegjøre for kreftfaren for ansatte i bygg- og anleggssektoren og i silisiumkarbid-industrien i forbindelse med den store grad av eksponering av støv disse arbeidstakere utsettes for. Regjeringen bes komme med forslag for å minske kreftrisikoen for de som arbeider innenfor virksomheter i de nevnte bransjer.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 23. august 2000:

«Arbeidstilsynet gjennomfører i perioden 1999-2000 en særskilt kampanje rettet mot bygg- og anleggssektoren. Mange ansatte i bygg- og anleggsbransjen eksponeres for store mengder støv i arbeidet, og noe av dette støvet kan være kreftfremkallende. Kampanjen fokuserer derfor sterkt på kjemisk helserisiko og på systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Arbeid med kreftfremkallende støv vil derfor være viktige sjekkpunker i kampanjen. For å redusere støvmengden vil etaten bl.a. gi pålegg om gode arbeidsrutiner, god ventilasjon, gode rutiner for renhold og bruk av personlig verneutstyr ved eksponering for kreftfremkallende støv.

På bakgrunn av en mistanke om overhyppighet av krefttilfeller blant ansatte i silisiumkarbidsmelteverkene (Norton Arendal, Norton Lillesand og Orkla Exogon) startet smelteverkene en undersøkelse i 1998, koordinert av Smelteverkenes Miljøsekretariat. Kreftregisteret utførte undersøkelsen, som viste økt kreftrisiko, spesielt i lunge, øvre luftvei og mage, samt økt dødelighet av kreft og kroniske luftveissykdommer. Arbeidstilsynets utgangspunkt er at for å minske kreftrisikoen ved silisiumkarbidverkene, må eksponeringen for støv og fiber reduseres. Etaten avholdt derfor i mai i år et møte med Smelteverkenes Miljøsekretariat, Kjemisk forbund, Kreftregisteret og Statens arbeidsmiljøinsititutt for å bli orientert om saken og diskutere hva som kan gjøres for å redusere støveksponeringen. Det er virksomhetenes ansvar å forholde seg til den påviste risiko og å treffe nødvendige tiltak. Arbeidstilsynet har fulgt og følger opp virksomhetene med inspeksjoner og pålegg. Etaten vurderer også om forholdene slik de er dokumentert i Kreftregisterets undersøkelse kan være en følge av alvorlige brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser, slik at politianmeldelse er aktuelt. På bakgrunn av den påviste overdødelighet og kreftrisiko vil Arbeidstilsynet fastsette administrative normer spesifikt for støv/fibre i silisiumkarbidindustrien, ved bruk av prosedyrer som er fastsatt av etatens styre. Arbeidstilsynet har merket seg at forurensningsnivået i denne industrien har vært høyt i flere tiår til tross for jevnlige tilsynsbesøk. Etaten vil derfor undersøke hvorfor tilsynet har hatt så liten gjennomslagskraft, for ev. å kunne forbedre og effektivisere fremtidig virkemiddelbruk.

Statens arbeidsmiljøinsitutt (STAMI) har også lenge vist faglig interesse for silisiumkarbidindustrien. Instituttet planlegger nå (i perioden 2000 - 2003) å gjennomføre et større prosjekt i samarbeid med Kreftregisteret og norsk silisiumkarbidindustri for å kunne gi en bredere dokumentasjon på den helserisiko som foreligger i bransjen. Dette prosjektet vil også kunne bidra til økt kunnskap om sammenheng mellom spesifikk støveksponering (aktuelle støvkomponenter/fiber) og sykdom blant arbeidstakerne. Dette vil kunne representere et viktig underlag for gjennomføring av målrettede tiltak for å redusere den helseskadelige støveksponeringen i silisiumkarbidindustrien.»

Vedtak nr. 88, 8. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen på egnet måte komme tilbake til saken, med en nærmere drøfting av de prinsipielle og økonomiske konsekvenser.»

Landbruksdepartementet uttaler i brev 30. august 2000:

«I Dok. nr. 8:61 (1998-1999) - forslag fra stortingsrepresentantene Terje Knudsen, Øystein Hedstrøm, Harald T. Nesvik, Vidar Kleppe og Dag Danielsen ble Regjeringen bedt om å legge fram forslag slik at akvakulturnæringen ble behandlet likt med husdyrnæringen med hensyn til erstatning etter pålegg fra Landbruksdepartementet om destruksjon som følge av påvist gruppe A-sykdom. I Stortingets enstemmige vedtak ble Regjeringen bedt om på egnet måte komme tilbake til saken, med en nærmere drøfting av de prinsipielle og økonomiske konsekvensene.

Landbruksdepartementet vil i nært samarbeid med Fiskeridepartementet høsten 2000 nedsette en arbeidsgruppe bestående av representanter fra berørte departementer og havbruksnæringen. Arbeidsgruppen skal utrede konsekvensene av ulike modeller for erstatning for tap som følge av pålegg fra myndighetene etter fiskesykdomsloven om utslakting av oppdrettsanlegg.

Det vil legges særlig vekt på å vurdere konsekvenser ulike modeller kan få for markedsadgangen for norsk oppdrettsfisk, samt de økonomiske og administrative konsekvensene av ulike modeller.

Arbeidsgruppen vil bli bedt om å levere en innstilling første halvår 2001. Regjeringen vil etter dette på egnet måte komme tilbake til Stortinget med saken.»

Vedtak nr. 90, 8. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen tillate fortsatt bruk av fôrtilskuddet Sink Bacitracin i Norge.»

Landbruksdepartementet uttaler i brev 2. mars 2000:

«Regjeringen vil følge Stortingets anmodning. Bruk av antibiotikumet sinkbacitracin som tilsetningsstoff i fôr, vil fortsatt være tillatt.»

Vedtak nr. 96, 9. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen avsette midler til flerårige tiltakspakker for bekjempelse av Gyrodactylus salaris.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 5. september 2000:

«Det vil i budsjettet for 2001 bli avsatt særskilte midler for bekjempelse av Gyrodactylus salaris.

Et nytt utkast til handlingsplan for tiltak mot Gyrodactylus salaris utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning og Statens dyrehelsetilsyn ble lagt fram i august 2000. Planforslaget har et langsiktig perspektiv og omfatter systematiske tiltak på en rekke områder. Det framtidige bekjempelsesarbeidet vil bli lagt opp i samsvar med resultatene av behandlingen av planen. Regjeringen vil presentere sin oppfølging i budsjettproposisjonen for 2002. Arbeidet vil for øvrig bli fulgt opp i de årlige budsjettproposisjonene.»

Vedtak nr. 106, 13. desember 1999

«Stortinget pålegger Regjeringen å utarbeide forslag til regler for visning av filmer som omfattes av straffelovens § 382, slik at disse kan fremføres som et åndsverk når dette ikke skjer i næring.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 11. september 2000:

«Regjeringen vil følge opp Stortingets pålegg om å utarbeide forslag til regler som kan sikre at filmer med et innhold i strid med straffeloven § 382 («film, videogram eller lignende der det i underholdningsøyemed er gjort utilbørlig bruk av grove voldsskildringer») likevel lovlig kan vises når visningen ikke skjer i næring. Det har dessverre ikke vært mulig å prioritere utarbeidelse av dette regelverket i inneværende stortingssesjon.»

Vedtak nr. 107, 13. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen iverksette at ingen lokalradio skal fratas sendetid i konsesjonsperioden, med unntak av særskilte tilfeller.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 29. august 2000:

«Stortinget har fattet to plenarvedtak om sendetidsfordeling i lokalradio, henholdsvis 13. juni 1995 og 13. desember 1999. Vedtaket av 13. juni 1995 lyder:

Alle nærradioar med konsesjon skal ha høve til å sende program mellom kl. 06.00 og kl. 18.00, også i område med berre ein frekvens.

Vedtaket av 13. desember 1999 lyder:

Stortinget ber Regjeringen iverksette at ingen lokalradio skal fratas sendetid i konsesjonsperioden, med unntak av særskilte tilfeller.

Departementet anser plenarvedtaket fra 13. desember 1999 som en presisering av plenarvedtaket av 13. juni 1995.

Sendetidsfordelingen på en radiofrekvens fastsettes i første rekke av konsesjonærene på frekvensen. Konsesjonærene har adgang til å bringe sendetidstvister inn for Statens medieforvaltning og påklage sendetidsvedtak. I saker om sendetidsfordeling i lokalradio legger myndighetene vekt på å sikre lokalradioene stabile rammer for driften. Konsesjonæren har imidlertid ikke automatisk krav på å beholde sendetiden uendret fra en konsesjonsperiode til den neste. Konsesjonærene må være innstilt på å justere sendetiden noe ved starten av en ny konsesjonsperiode, bl.a. fordi det må være mulig for nyetablerte konsesjonærer å starte opp lokalradiovirksomhet.

Departementet anser Stortingets plenarvedtak av 13. juni 1995 som et uttrykk for at alle konsesjonærer som ønsker det, skal ha en viss sendetid i den perioden i døgnet som oppfattes som mest attraktiv. Plenarvedtaket av 13. desember 1999 innebærer at konsesjonærene samtidig skal ha mest mulig stabile og forutsigbare rammebetingelser innenfor en konsesjonsperiode. Hvis en konsesjonær ønsker å benytte tvisteløsnings- eller klageordningen, kan imidlertid ikke sendetiden for konsesjonsperioden anses som fastsatt før det gjennom klagebehandlingen er tatt stilling til sendetidsfordelingen.

Departementet sendte 5. juni i år på høring et forslag til endring av sendetidsbestemmelsene i kringkastingsforskriften i tråd med disse hensynene. Høringsfristen utløp 14. august, og departementet vil på bakgrunn av høringssvarene fastsette en ny bestemmelse om fordeling av sendetid i forskriften i samsvar med de to plenarvedtakene.»

Vedtak nr. 108, 14. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen legge fram sak for Stortinget med en vurdering og kostnadsoverslag for en eventuell innrømmelse av full pensjon til alle krigspensjonister.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Gjeldende krigspensjonering bygger på det prinsipp at pensjonene skal være en erstatning for de skader krigsdeltakeren og hans/hennes etterlatte har fått i tjeneste for landet eller ev. som tilfeldig krigsskadet. Norge har ikke noen alminnelig veteranpensjonering som belønning for krigsinnsats.

Per 1. april 2000 var det i alt 1 563 krigsinvalidepensjonister som har løpende delpensjon. Av disse hadde 902 personer 20 prosent krigspensjon.

Beregninger viser at det koster om lag 170 millioner kroner på årsbasis å forhøye alle nåværende delpensjoner i krigspensjonering til full pensjon (115 mill. for invalide og 55 mill. for enker).

Forslaget som Stortinget har bedt Regjeringen å vurdere tilsier at krigspensjonering i praksis gjøres om fra en invalidepensjon til en veteranpensjon. Dette vil igjen, slik Regjeringen ser det, skape nye skjevheter i forhold til krigsdeltakere som ikke har søkt om krigspensjon. Regjeringen vil derfor ikke tilrå en slik endring. Det vises for øvrig til nærmere omtale og vurderinger av anmodningsforslaget fra Stortinget i det kommende budsjettet for 2001.»

Vedtak nr. 109, 14. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen vurdere å oppheve tak på tolketimer for døve, døvblinde og døvblindblitte.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Da det er mangel på godkjente tolker i Norge, vil en oppheving av taket på tolketimer ikke uten videre føre til at hørselshemmede får tilgang på flere tolketimer. Det er allerede i dag slik at det ikke finnes tilstrekkelig med tolker tilgjengelig til å dekke behovet etter dagens ordning. En oppheving av taket vil kunne føre til en skjevfordeling blant brukerne av tolketjeneste.

Sosial- og helsedepartementet vil på denne bakgrunn på nåværende tidspunktet ikke foreslå å oppheve taket.»

Vedtak nr. 110, 14. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen opprettholde eget statstilskudd til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon for 2000.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«En arbeidsgruppe, blant annet med representanter fra paraplyorganisasjoner av funksjonshemmede, ble bedt om å komme med en tilråding om framtidige ordninger med tilskudd til slike organisasjoner. Arbeidsgruppa kom ikke til enighet, men foreslo i stedet at hele ordningen med tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner gjøres til gjenstand for en bred gjennomgang. Om kort tid vil departementet sette ned et utvalg til å foreta gjennomgangen. Funksjonshemmedes organisasjoner vil være tungt representert i utvalget. Utvalgets utredning skal foreligge høsten 2001, og vil bli sendt på høring. Departementet vil komme tilbake til saken i statsbudsjett for 2003. Inntil da tar en sikte på at ordningen med eget tilskudd til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon vil bli opprettholdt.»

Vedtak nr. 111, 14. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av det faktiske kostnadsnivået for sykehusdriften og ut fra dette legge fram for Stortinget en vurdering av DRG-enhetsprisene sammenholdt med faktisk kostnad for sykehusdriften.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«I St. prp. nr. 47 (1999-2000) Om sykehusøkonomi og budsjett 2000 ble det foretatt en grundig gjennomgang av sykehusenes og fylkeskommunenes økonomiske situasjon. Det ble der foreslått å tilleggsbevilge 1 250 mill. kroner for å nå målsettingen om 2 pst. aktivitetsvekst fra 1999 til 2000. Stortinget vedtok å øke bevilgningen til sykehusdrift med 520 mill. kroner utover regjeringens forslag (jf. Innst. S. nr. 220).

Det ble i St. prp. nr. 47 (1999-2000) Om sykehusøkonomi og budsjett 2000 ikke påvist noe sprik mellom utviklingen i enhetspriser og kostnadsutviklingen i sykehusene.»

Vedtak nr. 112, 14. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak som gjør statens refusjoner i forbindelse med innsatsstyrt finansiering av sykehusene mer forutsigbare for sykehuseierne.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Det er i St. prp. nr. 47 (1999-2000) Om sykehusøkonomi og budsjett 2000 pekt på at det er forhold ved ISF-ordningen som har redusert forutsigbarheten for fylkeskommunene og sykehusene. Krypgrensen har bidratt til uforutsigbarhet og planleggingsproblemer.

Under behandlingen av St.prp. nr. 47 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 241 (1999-2000) uttalte et flertall i sosialkomiteen at de ikke ville foreslå å avvikle ordningen med kryptak nå, men viste til at dette kan være aktuelt noe senere. Flertallet viste til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (1999-2000) ut fra et ønske om at staten gjennom ISF-ordningen skal finansiere reell aktivitetsvekst og med et fortsatt potensial for registreringsforbedringer, ikke anså det tilrådelig å fjerne taket helt på det daværende tidspunkt. Flertallet støttet dette. Flertallet mente videre at departementet fortsatt nøye må følge utviklingen av DRG-indeksene og reglene for DRG-kryp, der et siktemål kan være å fjerne kryptaket når en har nådd nødvendig kvalitet på registreringsmessige forhold knyttet til DRG-kodingen. Sosial- og helsedepartementet følger nøye utviklingen i DRG-indeksene og vurderer fortløpende kryptaket ut fra denne utviklingen.

Det vil bli foretatt en ny gjennomgang av ISF-systemet, bl.a. med henblikk på å vurdere mulighetene for å gjøre finansieringsordningen enklere og dermed mer forutsigbar for fylkeskommuner og sykehus. I denne gjennomgangen vil det også være naturlig å se på hvordan kapital behandles som viktig innsats- og kostnadsfaktor når det gjelder investering i og drift av sykehus. Departementet vil tilstrebe å varsle endringer i ISF-ordningen i god tid.»

Vedtak nr. 113, 14. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen drøfte med det regionale helse- og sosialutvalg, Region Nord, hvordan driften av Kompetansesenteret for spiseforstyrrelser ved Regionsykehuset i Tromsø kan opprettholdes.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Sosial- og helsedepartementet følger opp alle fylkeskommunenes arbeid med bedring av tilbud til mennesker med spiseforstyrrelser, særlig de tre nordligste m.h.t. ovennevnte sak på følgende måte:

• Fylkeskommunene er bedt om å synliggjøre tiltak for å bedre kompetansen og tilbudet til mennesker med spiseforstyrrelser gjennom de fylkeskommunale planer for psykisk helse. Sosial- og helsedepartementet sendte et brev datert 29. oktober 1999 til de tre fylkene i Helseregion Nord, og ba spesifikt om at disse tre fylkene redegjør for hvorledes funksjonene ved Kompetansesenter for spiseforstyrrelser i Nord Norge er planlagt ivaretatt i de fylkeskommunale planene for psykisk helsevern.

• Planen for psykisk helsevern for Troms er gjennomgått i departementet. Planen har ikke drøftet temaet nevneverdig. Departementet har foreløpig ikke godkjent planen i påvente av ytterligere opplysninger om flere forhold. Det er avholdt møte med Troms der bl.a manglende synliggjøring av planer for mennesker med spiseforstyrrelser ble tatt opp.

• Finnmark og Nordland har ikke levert fullstendige planer for psykisk helsevern, og departementet har i møter påpekt at også tiltak for mennesker med spiseforstyrrelser skal inkluderes.

• Departementet vil gå igjennom høringsutkast til regionale helseplaner høsten 2000. Det vil der bl.a. bli vurdert om helseregion Nord har inkludert ivaretagelsen av funksjonene ved Kompetansesenter for spiseforstyrrelser i Nord Norge i den regionale helseplanen på en tilfredsstillende måte. Sosial- og helsedepartementet hadde et møte med Helseregion Nord 7. januar 2000 der bl.a. Kompetansesenteret for spiseforstyrrelser ble drøftet. Departementet presiserte at Helseregion Nord må synliggjøre ivaretagelsen fylkeskommunenes ansvar for forebygging og behandlingstilbud til mennesker som lider av spiseforstyrrelser, samt kompetanseutvikling på området i sin plan.

• I «Regjeringens strategi- og handlingsplan for å forebygge spiseproblemer og bedre helsetjenestetilbudet til mennesker med spiseforstyrrelser» følger Sosial- og helsedepartementet opp tilbudet til mennesker med spiseforstyrrelser.»

Vedtak nr. 114, 14. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen, inntil akuttmeldingen er behandlet, om å bidra til at sykestuer som innehar akuttberedskap, kan opprettholde driften. Stortinget ser det som viktig at disse sykestuene opprettholdes, og at deres framtidige status blir avklart i forbindelse med akuttmeldingen som er ventet våren 2000.»

Sosial- og helsedepartementetuttaler i brev 1. september 2000:

«Sykestuene ivaretar funksjoner som delvis faller under spesialisthelsetjenesten og delvis under primærhelsetjenesten, og ligger derfor i gråsonen mellom forvaltningsnivåene, fylkeskommune og kommune. Fylkeskommunenes bidrag til sykestuene går via fylkeskommunenes ramme. Sykestuene mottar ikke DRG-refusjon for pasientbehandling.

Fylkeskommunen i Finnmark ønsker å trekke tilbake den fylkeskommunale finansieringen, mens bl.a. kommunelegen i Alta har vært opptatt av å opprettholde sykestuene. Fordi sykestuene ofte er plassert i kommuner med lang avstand til sykehus, kan de ha en viktig beredskapsfunksjon. Akuttmeldingen inneholdt en drøfting av organiserings- og finansieringsansvaret for sykestuene. I akuttmeldingen heter det bl.a. at: «Departementet utreder derfor muligheten for å inkludere de sykestuer som utfører spesialisthelsetjeneste, og som er en del av fylkeskommunens ordinære tilbud av spesialisthelsetjeneste, i ISF-ordningen fra 2001».

En gjennomgang av sykestuene viser at disse tidligst kan innlemmes i ISF fra 2002. En eventuell innlemming i ISF innebærer et trekk i den fylkeskommunale rammen.

ISF omfatter kun spesialisthelsetjenestedelen i sykestuene. Sosial- og helsedepartementet arbeider derfor med å finne en samlet løsning for sykestuene (dvs. spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste) som en tar sikte på skal være klar fra 2002. For 2001 vurderer Sosial- og helsedepartementet eget tilskudd til Finnmark inntil ny finansieringsordning kan være på plass fra 2002.»

Vedtak nr. 127, 14. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til særskilt bevillingsordning som bør knyttes til både serverings- og skjenkebevilling, og begrenses til utskjenking på steder der tilvirking, servering og skjenking skal skje.

Den særskilte bevillingsordningen som omfatter lokale tradisjonsdrikker av typen øl, vin og sider, bør være lite byråkratisk og på et akseptabelt kostnadsnivå.»

Sosial- og helsedepartementetuttaler i brev 1. september 2000:

«Sosial- og helsedepartementet vil høsten 2000 sende ut et høringsnotat hvor det foreslås en forenklet bevillingsordning for tilvirkning av øl og vin for skjenking i egen virksomhet. Et forslag om endringer i alkoholloven vil bli lagt fram våren 2001.»

Vedtak nr. 133, 14. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringa om å sette ned eit partsamansett utval som skal gjennomgå tilskotsordninga til undervisning for framandspråklege elevar, og ber Regjeringa leggje fram ein sak for Stortinget våren 2000.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Kyrkje- utdannings- og forskingsdepartementet sette våren 2000 ned eit partsamansett utval med representantar frå Kommunenes Sentralforbund, lærarorganisasjonane, statens utdanningskontorer, Kommunal- og regionaldepartementet og Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet. Leiar for utvalet var Kjellbjørg Lunde. Utvalet vurderte også tilskottsordningane til leirskolar, musikk- og kulturskolar og opplæring innafor kriminalomsorga, jf. vedtak 134. Rapporten blei overlevert statsråd Trond Giske 25. juli 2000.

Det blei gitt ei orientering om arbeidet til utvalet i kommuneøkonomiproposisjonen for 2001, jf. St.prp. nr. 62 (1999-2000). I tråd med denne orienteringa vil departementet omtale tilrådingane til utvalet i St.prp. nr. 1 (2000-2001).»

Vedtak nr. 134, 15. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen sette ned et representativt utvalg som skal gjennomgå tilskuddsordningen for leirskoler, musikk- og kulturskoler, samt opplæring innenfor kriminalomsorgen, for å sikre forutsigbare og trygge rammevilkår for disse og med sikte på å legge fram forslag om endringer våren 2000.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet satte våren 2000 ned et representativt utvalg med representanter fra Kommunenes Sentralforbund, lærerorganisasjonene, statens utdanningskontorer, Kommunal- og regionaldepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Leder for utvalget var Kjellbjørg Lunde. Utvalget vurderte også tilskuddsordningen til språklige minoriteter i grunnskolen, jf. vedtak nr. 133. Rapporten ble overlevert statsråd Trond Giske 25. juli 2000.

Det ble gitt en orientering om arbeidet til utvalget i kommuneøkonomiproposisjonen for 2001, jf. St.prp. nr. 62 (1999-2000). I tråd med denne orienteringen vil departementet omtale utvalgets anbefalinger i St.prp. nr. 1 (2000-2001).»

Vedtak nr. 135, 15. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringa om å leggje fram ei sak for Stortinget i løpet av våren 2000 når det gjeld framtida for toppidrett i vidaregåande skule.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet viser til departementet si utgreiing om toppidrett i vidaregåande opplæring under kap. 240 i St.prp. nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000.»

Vedtak nr. 136, 15. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen foreslå tiltak for å øke andelen kvinner i vitenskapelige og administrative stillinger i høyere utdanning.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har oppfordret universiteter og høgskoler til å lage handlingsplaner for likestilling, spesielt for å øke andelen kvinner i faste vitenskapelige stillinger. Handlingsplanene bør omfatte måltall for de ulike stillingskategorier og strategier og tiltak for å nå målene. Departementet mottar rapporter om arbeidet, og planene tas opp til drøfting i styringsdialogen mellom departement og universiteter og høgskoler. Departementet har også arrangert konferanser for å rette søkelyset på likestillingsarbeidet i sektoren. Det er satt i verk mange positive tiltak som bidrar til likestilling i sektoren. Tiltakene har for eksempel ført til at mange kvinnelige høgskolelærere har kvalifisert seg for høgskolelektorstilling ved statlige høgskoler. Det har imidlertid vist seg å være problematisk å få til en positiv utvikling når det gjelder andelen kvinner i vitenskapelige toppstillinger. Likeledes er det svært få kvinner på noen fagområder. For å bidra til en positiv utvikling her vil departementet i budsjettet for 2001 legge fram forslag om å øremerke stillinger for kvinner.

I brev fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 21. februar 2000 er Norges forskningsråd bedt om å lage en utredning om kvinner i forskning. Utredningen skal bedre det generelle kunnskapsgrunnlaget, og det forventes at Forskningsrådet foretar en bred gjennomgang av likestillingssituasjonen i norsk forskning, med særlig vekt på en analyse av de tiltak som er satt i verk. Som grunnlag for å målrette framtidige tiltak er rådet bedt om å kartlegge hvilke tiltak som har vært vellykkede og hvilke ikke. Denne utredningen vil være et viktig hjelpemiddel for departementet til å finne fram til flere egnede tiltak.»

Vedtak 137, 15. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen, under henvisning til vedtak XXVIII i Innst. S. nr. 295 (1996-97), sluttføre arbeidet med å skaffe nødvendige tomtearealer for en samlokalisering av Norges musikkhøgskole og tidligere Østlandets Musikkonservatorium på Majorstua. Det forutsettes at den statlige innsigelsen som er reist fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet om reguleringsplanen, blir trukket slik at saken kan få sin avslutning.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Det vises til omtale i St. prp. nr. 61 (1999-2000). Det har vært kontakt mellom Statsbygg, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og NRK for å finne en hensiktsmessig tomt for samlokalisering i nærheten av Norges musikkhøgskole. Statsbygg utreder nå tomtealternativene nærmere. Vi vil komme tilbake til saken overfor Stortinget så snart tomtespørsmålet er avklart. Saken vil også bli omtalt i St.prp. nr. 1 (2000-2001).»

Vedtak nr. 138, 15. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen snarest legge fram en sak om forholdet mellom vertskommunene, utdanningsinstitusjonene og studentsamskipnadene.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«I tråd med vedtak Budsjett-innst. S. nr. 12 (1996-97) oppnevnte Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet en arbeidsgruppe for å se på vertskommunenes ansvar for studentene. Arbeidsgruppen har sett på tilrettelegging av boliger, tomtegrunn for studenter, barnehageplasser for studenter, rettigheter til sosialhjelp, helsetjeneste, tilrettelegging av kollektive transportmidler og ansvar for velferdstiltak som kulturtilbud. I tillegg har arbeidsgruppen diskutert problemstillinger knyttet til studenters mulighet for politisk deltakelse. Rapporten fra vertskommuneutvalget vil foreligge i nær framtid. Departementet vil vurdere den videre oppfølging av rapporten.»

Vedtak nr. 139, 15. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringa om å gje Statsbygg oppdrag slik at det planlagde idrettsanlegget ved Høgskolen i Telemark blir ein realitet snarast.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Departementet har gitt Statsbygg i oppdrag å utarbeide et grunnlag for prosjektering av idrettsanlegg ved Høgskolen i Telemark. Departementet legger opp til i samarbeid med høgskolen og Statsbygg å fastsette nærmere rammer for prosjektet på grunnlag av materialet fra Statsbygg.»

Vedtak nr. 140, 15. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen godkjenne at de statlige høgskolene kan bruke betegnelsen University College.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Departementet er nå i ferd med å sluttføre en revidert offisiell oversettelse av universitets- og høgskolesektoren hvor betegnelsen «University College» er innarbeidet. Melding om oversettelsen vil om kort tid bli sendt ut til berørte institusjoner.»

Vedtak nr. 141, 15. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for etablering av en ordning med fullstipendiering for elever i videregående skole.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Det offentlige utvalget som vurderte ordningen med studiefinansiering gjennom Lånekassen, Aamodtutvalget, avga sin innstilling like før jul 1999. Innstillingen har vært på høring våren 2000 og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet arbeider med oppfølging av innstillingen. Et av utvalgets forslag var at elever i videregående opplæring skal finansiere utdanningen kun med stipend. Forslaget vil bli behandlet i oppfølgingen og Stortinget vil få anledning til å vurdere spørsmålet.»

Vedtak nr. 142, 15. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen prioritere marin forskning, medisinsk forskning, IKT og energi- og miljøforskning ved bruk av Forskningsfondet.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Det vises til St.prp. nr. 1 (2000 - 2001) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet der det er redegjort for fordelingen av avkastningen fra Forskningsfondet i 2000, jf. kap. 286. Redegjørelsen viser at Norges forskningsråd i fordelingen av fondsavkastningen har prioritert de fire satsingsområdene Stortinget nevner, dvs. marin forskning, medisin og helse, informasjons- og kommunikasjonsteknologi og forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø.»

Vedtak nr. 143, 15. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake til sikkerhetsopplæring for fiskere i statsbudsjettet for 2001 dersom innføring av egenandel fører til en negativ utvikling i virksomheten.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har innhentet erfaringer fra Sikkerhetsopplæring for fiskere, som administrerer ordningen. Det er departementets og Sikkerhetsopplæringens vurdering at innføring av egenandel ikke har ført til negativ utvikling i virksomheten. Administrasjonen av ordningen dekkes innenfor dagens rammer. Endringer i antallet fiskere på de ulike kursene synes å skyldes blant annet større utskifting i yrkesgruppen enn tidligere antatt.»

Vedtak nr. 144, 15. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak for å sikre hovedkontorfunksjoner og industriell kompetanse i Norge. Statens rolle som eier, og som sikkerhet for nasjonalt eierskap, eventuelt gjennom investeringsselskap der staten går sammen med private, skal i denne sammenheng utredes.»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 4. september 2000:

«Det er en rekke faktorer som påvirker lokaliseringen av bedriftenes hovedkontorfunksjoner og videreutviklingen av industriell kompetanse.

De viktigste faktorene for utviklingen av et dynamisk næringsliv er de generelle rammebetingelsene som skatter og avgifter, infrastruktur, utdanningsnivå og makroøkonomiske forhold. For bedrifter som står overfor valget om de skal etablere seg i Norge eller utlandet, vil disse forholdene ha avgjørende betydning. Dette gjelder også for selskaper som skal velge sted for hovedkontor. Når det gjelder lokalisering av produksjonsenheter vil naturlig nok naturgitte forhold også ha stor betydning for virksomhetenes valg.

Staten er i dag en betydelig eier i norsk næringsliv. Begrunnelsen for de ulike eierandelene varierer innenfor de forskjellige sektorene. Mye av eierskapet er imidlertid historisk betinget. Flere av de statlige engasjementene er med på å sikre nasjonalt eierskap. Dette kan også bidra til at industriell kompetanse forblir i Norge.

Mange norskforankrede foretak er små i internasjonal sammenheng. For å bidra til at norsk næringsliv kan håndtere strukturendringer og forbli internasjonalt konkurransedyktige vil det være viktig med sterke norske kapitalmiljøer som kan sikre tilgangen til egenkapital. Dette forutsetter at en tilstrekkelig del av den samlede sparing gjøres tilgjengelig for norsk næringsliv. I Norge skjer en betydelig del av sparingen på statens hånd. Det er derfor naturlig at en del av den statlige sparingen benyttes til å styrke norske kapitalmiljøer. En avledet virkning av dette kan bli at hovedkontorfunksjoner og industriell kompetanse bygges opp og forblir i Norge. Det vises i denne sammenheng til St.prp. nr. 1 (2000-2001) for Nærings- og handelsdepartementet, hvor det foreslås opprettet et statlig/privat investeringsselskap med en samlet kapitalbase på 5 mrd. kroner.»

Vedtak nr. 145, 15. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen vurdere verdsetting av aksjer i ikke børsnoterte utenlandske selskaper i forhold til EØS-reglene, og verdsetting av ikke børsnoterte aksjer i selskaper som er opprettet for å drive investeringsvirksomhet i børsnoterte aksjer eller i fast eiendom.»

Finansdepartementet uttaler i brev 30. august 2000:

«Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med skatteopplegget for 2001.»

Vedtak nr. 146, 15. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen umiddelbart vurdere en raskere nedtrapping av produksjonsavgiften, også for felt i andre grupper, dersom dette reelt vil framskynde investeringer i utbyggingsklare prosjekter. Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å innrette nedtrappingen av produksjonsavgiften på en slik måte at en treffer de felt som har utbyggingsklare prosjekter.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 13. september 2000:

«I Nasjonalbudsjettet 2000 ble det foreslått å trappe ned produksjonsavgiften for Valhallfeltet over 3 år. Etter ny vurdering ble det ved Kronprinsregentens resolusjon den 3. mars besluttet å fjerne produksjonsavgiften for Valhallfeltet fra 1. januar 2000.

Den endelige avtrappingsplanen for produksjonsavgiften ble dermed som følger:

• For feltene Heimdal, Tor, Murchison og Valhall ble avgiften fjernet fra 1. januar 2000.

• For feltene Statfjord og Ula ble avgiften trappet ned over 3 år.

• For feltene Oseberg og Gullfaks ble avgiften trappet ned over 6 år.Beslutningen om å fjerne produksjonsavgiften for Valhallfeltet var knyttet til at operatøren skulle oversende en plan for utbygging og drift av et vanninjeksjonsprosjekt på Valhallfeltet i løpet av 1. halvår 2000. Departementet mottok den 30. juni 2000 en søknad om godkjenning av plan for utbygging og drift av dette prosjektet.»

Vedtak nr. 148, 16. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i lov av 29. mai 1964 nr. 1 om personnamn (navneloven), for å gi adgang til å inneha to slektsnavn.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Justis- og politidepartementet tar sikte på å fremme lovendringsforslag så snart som mulig. Arbeidet vil imidlertid kunne ta noe tid da en slik reform griper dypt inn i navnelovgivningen. Det reiser seg bl.a. spørsmål i forhold til mellomnavnsordningen, om hvor mange slektsnavn det skal være mulig å ta, for eksempel når foreldre med hvert sitt doble slektsnavn får barn, og om hva som skal være navnelovens subsidiære ordning i tilfelle hvor barnets slektsnavn ikke meldes innen 6 måneder etter fødselen. Dessuten reiser reformen registreringsmessige spørsmål som må avklares. Reformen vil bl.a. ha konsekvenser for folkeregistrenes arbeidsbyrde.»

Vedtak nr. 173, 20. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om tiltak for å øke kapasiteten til legeutdanningen og legge de nye studieplassene til Bergen, Trondheim og Tromsø.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Økt kapasitet til medisinutdanningen vurderes i forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet for 2001.»

Vedtak nr. 177, 20. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen foreta de nødvendige endringer i forskrift om bruk av piggdekk slik at brøytebiler og utrykningskjøretøy, samt funksjonshemmede med parkeringsbevis for forflytningshemmede, unntas fra gebyr på bruk av piggdekk.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«På bakgrunn av Stortingets anmodning tok Regjeringen initiativ til å endre forskrift 7. mai 1999 nr. 437 om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr i samsvar med Stortingets ønske, og et forslag om dette ble sendt på høring våren 2000. Arbeidet med å endre forskriften er nå avsluttet og Samferdselsdepartementet fastsatte endringene 23. august 2000. Det framgår nå av forskriftens § 1 annet ledd at brøytebiler og utrykningskjøretøy, samt funksjonshemmede med parkeringsbevis for forflytningshemmede er unntatt fra forskriftens virkeområde og dermed også fritatt fra kravet om å betale gebyr for bruk av piggdekk.»

Vedtak 178, 20. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide forskrift og kommerisiell virksomhet for go-kart. Følgende legges til grunn:

1. Aldersgrensene for kjøring med go-kart på lukkede baner og haller utenom organisert motorsport senkes.

2. Det fastsettes et regelverk for godkjenning av slike baner og haller.

3. Punktene 1 og 2 iverksettes fra 1. juni 2000.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Regjeringen har som følge av Stortingets anmodning tatt initiativ til endringer i regelverk og aldersgrense for kjøring med go-kart. Vegdirektoratet har på denne bakgrunn utarbeidet et forslag til nytt regelverk for kommersiell utleie av go-kart, og forslaget har vært på høring. Saken ligger nå til behandling i Samferdselsdepartementet. For å få et tilstrekkelig grundig forskriftsarbeid har man brukt lengre tid på utarbeidelsen enn Stortinget har ønsket. Det tas imidlertid sikte på å fastsette nytt regelverk for denne virksomheten i samsvar med Stortingets vedtak av 20. desember 1999 så snart som mulig.»

Vedtak 180, 20. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen utvide mandatet for Oppgavefordelingsutvalget til å innbefatte en vurdering av antallet forvaltningsnivåer, og forslag til ansvarsfordeling av oppgaver ved en eventuell reduksjon i antallet forvaltningsnivåer. Utredningen må også inneholde en vurdering av antall og størrelser på fylker eller regioner og ansvarsfordelingen/oppgavefordelingen ved en eventuell endring av fylkesinndelingen.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 17. august 2000:

«Oppgavefordelingsutvalget mottok brev av 2. februar 2000 fra daværende kommunal- og regionalminister Odd Roger Enoksen, hvor utvalget ble bedt om å legge en slik utvidelse av mandatet til grunn for sitt arbeid. I brev av 28. februar 2000 stilte utvalget seg positivt til en slik utvidelse. Utvalgets mandatperiode ble ikke endret som følge av mandatutvidelsen.

Utvalget avga sin utredning (NOU 2000: 22) 3. juli 2000.»

Vedtak nr. 206, 21. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen fremlegge for Stortinget en evaluering av ordningen med registrering av fritids- og småbåter etter båtsesongen 2001, slik at Stortinget får anledning til å evaluere ordningen, senest i vårsesjonen 2002.»

Finansdepartementet uttaler i brev 11. september 2000:

«Finansdepartementet vil gi en fyldig omtale om fordeler ordningen medfører for båteierne og kostnader knyttet til driften av småbåtregisteret i St.prp. nr. 1 (2000-2001). Det tas videre sikte på å legge fram en evaluering av ordningen med registrering av fritids- og småbåter etter båtsesongen 2001 i St.prp. nr. 1 (2001-2002).»

Vedtak 207, 21. desember 1999

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2001 fremme konkrete forslag til forbedrede støtteordninger og andre incitamenter for å sikre vernetiltak, restaurering, oppussing og annet vedlikehold i henhold til kulturminneloven.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 25. august 2000:

«Gjennom hele nittitallet har det vært en utvikling med en stadig sterkere oppmerksomhet fra regjering, Storting og befolkningen mot kulturminnene og måten vi forvalter den fysiske kulturarven på. Samtidig har fagfeltet utviklet seg i retning av å bli en stadig mer integrert del av en samlet miljø- og ressursforvaltning.

Ettersom kunnskap, oversikt og dokumentasjon på feltet har blitt bedre, har det over tid vokst fram en erkjennelse av at det er behov for å styrke innsatsen i forvaltningen av kulturminnene. Det er store utfordringer knyttet til å redusere tapet av kulturminner og samtidig forvalte kulturminnene i et samfunn som er i stadig endring. Denne utviklingen og disse perspektivene har de siste årene nedfelt seg i flere sentrale politikkdokumenter på miljøområdet:

- St.meld. nr. 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling

- St.meld. nr. 8 (1999-2000) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.

- St.prp. nr. 1 Miljøverndepartementets budsjettproposisjon

- Ot.prp. nr. 50 (1998-99) Om lov om endringer i kulturminneloven

Alle disse dokumentene uttrykker ambisiøse mål for kulturminneforvaltningen og inneholder en rekke konkrete forslag for økt innsats som krever oppfølging. Forslagene har fått bred politisk tilslutning i Stortinget, og i Stortinget er det bl.a. foreslått følgende:

• opprettelsen av et offentlig utvalg for å utrede mål og virkemidler innen kulturminnefeltet,

• en egen opptrappingsplan for kulturminnevernet i forbindelse med budsjettet for 2001,

• samt i anmodningsvedtak nr. 207,

• å fremme konkrete forslag til forbedrede støtteordninger og andre incitamenter for å sikre vernetiltak, restaurering, oppussing og annet vedlikehold i henhold til kulturminneloven.Videre blir det i Innst. S. nr. 256 (1999-2000) foreslått at det høsten 2000 fremmes en egen proposisjon om opprettelse av et kulturminnefond.

Disse tiltakene henger nøye sammen og oppfølgingen av dem må derfor ses i sammenheng og vurderes i forhold til hverandre. Tiltakene berører også prinsipielle problemstillinger som står sentralt i mandatet for det regjeringsoppnevnte utvalget som skal utrede mål og virkemidler innenfor kulturminneforvaltningen (Kulturminneutvalget). Utvalget skal levere sin rapport ved utløpet av 2001.

Regjeringen mener derfor at Stortingets anmodning om forbedrede støtteordninger mv. må vurderes i forhold til de øvrige tiltakene som nevnt, og det er nødvendig å se hvordan de ulike tiltakene kan fases inn i forhold til hverandre, slik at det oppnås størst mulig effekt.

Siden forbedrede virkemidler og problemstillinger knyttet til byrdefordelingen mellom det offentlige og private kulturminnevernarbeidet er en sentral del av Kulturminneutvalgets arbeid, mener Regjeringen det er ønskelig å avvente Kulturminneutvalgets utredning før det fremmes konkrete forslag når det gjelder virkemidler. Regjeringen vil derfor komme tilbake med konkrete forslag etter at utvalget har lagt fram sin rapport.»

Vedtak 208, 21. desember 1999

«Stortinget støtter opprettelsen av et lotteritilsyn, og ber Regjeringen iverksette nødvendige tiltak med sikte på opprettelsen av et lotteritilsyn og en lotterinemnd i tråd med forslaget i Ot.prp. nr. 84 (1999-2000), samt fremme forslag om endringer i lotteriloven i tråd med merknadene i Innst. O. nr. 33 (1999-2000).»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 31. august 2000:

«Det er besluttet å opprette et statlig lotteritilsyn og en lotterinemnd i tråd med forslaget i Ot.prp. nr. 84 (1998-99). Lotteritilsynet skal lokaliseres til Førde i Sogn og Fjordane. Atle Hamar ble i statsråd 7. juli 2000 utnevnt til direktør for Lotteritilsynet. Lotteritilsynet skal etableres med virkning fra 1. januar 2001.

Regjeringen fremmet 19. mai 2000 Ot.prp. nr. 49 (1999-2000) om lov om endringer i lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier mv. til Stortinget. Proposisjonen inneholder forslag om endringer i lotteriloven i tråd med justiskomiteens merknader i Innst. O. nr. 33 (1999-2000).»

Vedtak nr. 212, 15. februar 2000

«Stortinget ber Regjeringen nedsette et eget lovutvalg med formål å komme fram til en lovregel om forholdet mellom reguleringsplan og ekspropriasjonserstatning, som på en klarest mulig måte foretar de nødvendige rettslige grensedragningene.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 31. august 2000:

«Regjeringen vil sørge for at det blir nedsatt et lovutvalg med formål å komme fram til en lovregel om forholdet mellom reguleringsplan og ekspropriasjonserstatning, som på en klarest mulig måte foretar de nødvendige rettslige grensedragningene.»

Vedtak nr. 213, 17. februar 2000

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til en opptrappingsplan for forskningsbevilgningene, som kan sikre at Norge minst når gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av fem år. Opptrappingsplanen fremlegges i Revidert nasjonalbudsjett våren 2000.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Det vises til at en opptrappingsplan ble lagt fram i Revidert nasjonalbudsjett, jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000) og Innst. S. nr. 220 (1999-2000). Styrking av forskningsbevilgningene forutsettes innpasset i de årlige budsjettene.»

Vedtak nr. 214, 17. februar 2000

«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at det blir en vesentlig vekst i grunnforskningsmidlene til universiteter og høyskoler.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Det vises til opptrappingsplanen som ble lagt fram i Revidert nasjonalbudsjett, jf. vedtak nr. 213. Regjeringen har her uttalt at den vil sørge for en vesentlig vekst i grunnforskningsmidlene til universiteter og høgskoler innenfor styrkingen av den langsiktige grunnleggende forskningen. Dette vil bli konkret vurdert i forbindelse med de årlige budsjettene, og det vises til St.prp. nr. 1 (2000-2001) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.»

Vedtak nr. 215, 17. februar 2000

«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at veksten i antall rekrutteringsstillinger i en femårsperiode skal være minst 150 de første to årene og heves til minst 200 per år de neste årene.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler 8. september 2000:

«Det vises til opptrappingsplanen som ble lagt fram i Revidert nasjonalbudsjett, jf. vedtak nr. 213. Regjeringen har her uttalt at den vil sørge for en betydelig økning av antall rekrutteringsstillinger innenfor veksten i forskningsbevilgningene. Dette vil bli konkret vurdert i forbindelse med de årlige budsjettene, og det vises til St.prp. nr. 1 (2000-2001) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.»

Vedtak nr. 216, 17. februar 2000

«Stortinget ber Regjeringen foreslå tiltak for å bedre likestillingen innenfor forskning og høyere utdanning.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«I brev fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 21. februar 2000 er Norges forskningsråd bedt om å lage en utredning om kvinner i forskning. Utredningen skal bedre det generelle kunnskapsgrunnlaget, og det forventes at Forskningsrådet foretar en bred gjennomgang av likestillingssituasjonen i norsk forskning, med særlig vekt på en analyse av de tiltak som er satt i verk. Som grunnlag for å målrette framtidige tiltak er rådet bedt om å kartlegge hvilke tiltak som har vært vellykkede og hvilke ikke. Denne utredningen, samt en egen konferanse om kvinner i akademia som ble arrangert i september 2000, vil være viktige hjelpemidler for departementet til å finne fram til egnede tiltak. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag på bakgrunn av dette.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har oppfordret universiteter og høgskoler til å lage handlingsplaner for likestilling, spesielt for å øke andelen kvinner i faste vitenskapelige stillinger. Handlingsplanene bør omfatte måltall for de ulike stillingskategorier og strategier og tiltak for å nå målene. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet mottar rapporter om arbeidet, og planene tas opp til drøfting i styringsdialogen mellom departementet og universiteter og høgskoler. Institusjonene blir også oppfordret til å bruke stipendiat- og postdoktor-stillinger mer aktivt for å kvalifisere flere kvinner til høyere vitenskapelige stillinger. Det vil bli vurdert å sette av egne midler til postdoktorstillinger for kvinner på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett. Det vises for øvrig til St. prp. nr. 1 (2000-2001).»

Vedtak nr. 217, 17. februar 2000

«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at tverrfaglige perspektiver blir integrert i forskning også på de fire satsningsområdene.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«I brev 22. februar 2000 har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet bedt Norges forskningsråd om å følge opp dette vedtaket, blant annet i sine budsjettforslag. For øvrig vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2000-2001) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.»

Vedtak nr. 218, 17. februar 2000

«Stortinget ber Regjeringen om at det som et ledd i strategien for å styrke norsk forskning i den kommende femårsperioden legges opp til en betydelig økning av fondskapitalen til Fondet for forskning og nyskapning, basert på de forutsetninger som lå til grunn for etableringen av fondet, jf. St.prp. nr. 67 (1998-1999). Det forutsettes at en opptrappingsplan for fondet legges frem i Revidert nasjonalbudsjett for 2000.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Det vises til at en opptrappingsplan ble lagt fram i Revidert nasjonalbudsjett, jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000) og Innst. S. nr. 220 (1999-2000). Fondskapitalens størrelse vil bli vurdert i de årlige budsjettene.

For øvrig vises til at kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping ble økt med 1 milliard kroner fra 1. juli 2000. Avkastningen til forskningsformål vil i 2001 bli ca. 200 mill. kroner, og dette er en økning på 110 mill. kroner i forhold til inneværende år.»

Vedtak nr. 227, 22. februar 2000

«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå konsekvensene av kjøp av helsetjenester med tanke på hvorvidt dette fortrenger de som allerede står på venteliste, hvilke typer tjenester det er snakk om, og i hvilken grad kjøpet skjer ved offentlige og private helsetilbud. Videre bes Regjeringen om at Stortinget skal gjøres kjent med de samfunnsøkonomiske besparelser som oppnås ved kjøp av helsetjenester.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Trygdeetatens ordning med kjøp av helsetjenester ble etablert som et forsøksprosjekt i 1997. I tråd med forslag i St.prp. nr. 65 (1997-98) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998 og Innst. S. nr. 252 (1997-98) er tiltaket gradvis trappet opp fra 1998. Kjøp av helsetjenester i regi av trygdeetaten er nå etablert på permanent grunnlag og gjort landsomfattende som et virkemiddel i trygdeetatens arbeid med oppfølging av sykmeldte. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 er det redegjort for sentrale sider ved tiltaket. Det vises til St.prp. nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000 og omtalen av hvordan tiltaket er organisert bl.a. i forhold til helsetjenesten og problemstillinger knyttet til bl.a. fortrengningseffekter, «direktøreffekter» og anvendelsen av offentlige vs. private behandlingsinstitusjoner. Videre omtales hvordan tiltaket innpasses i trygdeetatens arbeid med oppfølging av sykmeldte. Etter forslag i St.prp. nr. 61 (1999-2000) har Stortinget vedtatt en tilleggsbevilgning på 13 mill. kroner for 2000 som følge av at behovet for kjøp av helsetjenester er større enn tidligere antatt.»

Vedtak nr. 228, 22. februar 2000

«Stortinget ber Regjeringen fremme en stortingsmelding om sykefravær og uførepensjonering, herunder vurdering av virkemidler, kunnskap, kompetanse og ressurser, samarbeid mellom etater, som trygdeetat, arbeidsmarkedsetat, sosialtjeneste og helsetjeneste, arbeidsplass og den sykemeldte mv.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Regjeringen vil se vedtaket i sammenheng med oppfølgingen av Sandman-utvalgets innstilling. Utvalgets mandat er å utrede årsaker til den sterke veksten i sykefravær og nye uførepensjonister. Videre skal det foreslå tiltak for å redusere sykefraværet og uføretilgangen. Utvalget skal avgi innstilling 15. september 2000. Innstillingen vil deretter bli sendt på 3 måneders høring.

Oppfølgingen av Stortingets vedtak og utvalgets innstilling forutsetter et nært samarbeid med andre berørte departementer (Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet). Sosial- og helsedepartementet arbeider med sikte på at det legges fram en sak for Stortinget i løpet av våren 2001.»

Vedtak nr. 237, 2. mars 2000

«Stortinget ber Regjeringen på bakgrunn av Innst. S. nr. 120 (1999-2000) og Mjøsutvalgets innstilling, på egnet måte komme til Stortinget med nødvendig vurdering av lærerutdanningen.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Departementet vil redegjøre for saken som del av oppfølgingen av NOU 2000:14 Frihet med ansvar - om høgre utdanning og forskning i Norge.»

Vedtak nr. 238, 2. mars 2000

«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for fadderordninger for nyutdannede lærere på den enkelte skole.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Ordninger for oppfølging av nyutdannede lærere må tilpasses den enkelte skoles og lærers behov og bør utvikles lokalt. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil gjennom statens utdanningskontorer innhente oversikt over fylkeskommuner, kommuner og skoler som har utviklet gode ordninger for oppfølging av nyutdannede lærere. Et utvalg av disse vil få i oppdrag å beskrive egen praksis som grunnlag for å vurdere deltakelse i utviklingsarbeid og ulike former for erfaringsspredning. Utviklingsarbeid og erfaringsspredning på området vil være oppgave for det nye Læringssenteret i samarbeid med bl.a. lærernes og lærerstudentenes organisasjoner.»

Vedtak nr. 239, 2. mars 2000

«Stortinget ber Regjeringen videreføre og styrke bevilgningene til etter- og videreutdanning for lærere i årene framover.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Regjeringen vil redegjøre for saken i St.prp. nr. 1 for for budsjetterminen 2001.»

Vedtak nr. 240, 2. mars 2000

«Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å innføre et «sabbatsår» for lærere og legge dette fram som en egen sak for Stortinget.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Innføring av «sabbatsår» til etter- og videreutdanning medfører at det må vurderes hvilke forutsetninger som skal legges til grunn for at arbeidstakerne skal få dette tilbudet. Det må kartlegges hvordan ordningen skal finansieres og i hvilken grad det vil være kapasitet på universiteter og høyskoler til å gi et tilfredsstillende tilbud til de som vil benytte seg av ordningen.

Kostnadene ved innføringen av sabbatsåret vil avhenge av hvordan ordningen iverksettes. Dersom alle lærere skal ha ett sabbatsår med lønn hvert 10. år, vil lønn til de som er i permisjon, samt vikarer for disse, beløpe seg til anslagsvis 3 mrd. kr (basert på lønnsmassen i skoleverket per 1. september 1999 - 60 000 årsverk med mer enn 10 års ansiennitet).

Departementet viser til at rett til et års utdanningspermisjon gjøres gjeldende fra 1. januar 2001, og vil innhente erfaringer med i hvor stor grad undervisningspersonalet i skoleverket vil benytte seg av den nye ordningen, da dette vil indikere hvilke behov tilsatte i skoleverket har for etter-/videreutdanning. Departementet vil i tillegg innhente erfaringer med bruk av 50 mill. kroner bevilget til permisjonsordninger i hovedsak på ungdomstrinnet i 2002 og videreføringen av ordningen i perioden 2001 og 2002.

Departementet vil tilrå at arbeidet med en utredning av mulighetene til å innføre et sabbatsår settes i verk tidligst i 2002.»

Vedtak nr. 241, 2. mars 2000

«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at den enkelte skole får større frihet til å organisere arbeidet og til å disponere arbeidstiden for bl.a. å gi rom for mer lokalt utviklingsarbeid og mer plass til den enkelte lærers kreativitet.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Gjennom lønnsoppgjøret er det lagt grunnlag for en videre prosess som vil kunne bedre lærernes lønnsvilkår etter en opptrappingsplan som partene er enige om.

Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet er reforhandlet med siktemål å skape større fleksibilitet for den enkelte skole og en bedre utnyttelse av årsverkene. En ny forsøksavtale gjør det lettere for skolene å gjennomføre avvik fra avtaleverket, for å prøve ut mer kreative måter å arbeide på.

Departementet vil arbeide med å gjennomføre sentralt initierte forsøk på områder som man er spesielt interessert i å prøve ut.

Det er etablert kontakt med Kommunenes Sentralforbund på politisk og administrativt nivå for å få gjennomført preliminære lokale forhandlinger og eventuelt sentralt initierte forsøk.»

Vedtak nr. 242, 2. mars 2000

«Stortinget ber Regjeringen med bakgrunn i bl.a. forsøkene med ulike tildelingsmodeller komme tilbake til Stortinget med forslag om timeressurs til hver skole.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 220 (1999-2000), jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000, at forsøket med ressursnorm som alternativ til klassedelingsregler skal settes i gang fra skoleåret 2000-2001. Departementet vil komme tilbake til igangsettelsen i St.prp. nr. 1 (2000-2001).»

Vedtak nr. 243, 2. mars 2000

«Stortinget ber Regjeringen legge fram en oversikt over hvordan Arbeidstilsynets pålegg om utbedring av inneklimaet er fulgt opp.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«I perioden 1998 til sommeren 2000 ble det gitt pålegg som var direkte relatert til krav om utbedring av klima og ventilasjon til 62 skoler. Begrunnelsen for slike krav er at det er konstatert vesentlige avvik fra normene for temperatur og luftkvalitet (ventilasjon), eller at det ikke er iverksatt tilfredsstillende tiltak ved forurensende aktiviteter (sveising, maling osv.). Fukt og muggskader har også vært grunnlag for noen av reaksjonene. I tillegg er det imidlertid gitt en rekke mer generelle pålegg om tiltak på arbeidsplassen, tiltak mot asbest og krav om kartlegging med relevans for inneklima.

Fordi mer omfattende inneklimasaker krever budsjettmessige prioriteringer, er det mest hensiktsmessig for Arbeidstilsynet å knytte inneklimatiltak opp til forskrift om systematisk HMS-arbeid. Det forutsettes en oppfølging fra skoleeier gjennom kartlegging, risikovurdering og tidfestet plan med budsjettmessig dekning. I henhold til Arbeidstilsynets retningslinjer for «behandling av inneklima» av 23. mars 1999, er dette måten å følge opp slike saker. Arbeidstilsynet har ved flere distrikter gitt pålegg om kartlegging og handlingsplaner for forhold i skolene. Oppfølging av handlingsplanene blir kontrollert og om nødvendig fulgt opp med konkrete pålegg om gjennomføring.

I saker hvor det er gitt pålegg og fristen er utløpt, har skoleeier oppfylt pålegget innen fristens utløp i alle saker unntatt en. Denne saken er fulgt opp med tvangsmulkt.»

Vedtak nr. 245, 2. mars 2000

«Stortinget ber Regjeringen på egnet måte legge fram for Stortinget kartleggingen av skolenes situasjon i kommuneøkonomien som Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har utført i samarbeid med utdanningskontorene og fylkesmennene.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«For å få grunnlag for å vurdere kommunenes og fylkeskommunenes planlagte aktivitet i grunnskolen og videregående opplæring skoleåret 2000-2001, ba departementet utdanningskontorene om å innhente de vedtatte fylkeskommunale budsjettene for 2000 og å vurdere hvilket omfang budsjettet ville føre til for skoleåret 2000-2001. Utdanningskontorene ble også bedt om å gi en tilbakemelding om behandlingen av grunnskolen i kommunenes budsjett for 2000 og å sammenlikne budsjettet med regnskapstall for 1998 og eventuelt 1999.

Departementet vil i St.prp. nr. 1 (2000-2001) komme nærmere tilbake til en omtale av ressurssituasjonen i grunnskolen.»

Vedtak nr. 251, 7. mars 2000

«Stortinget ber Regjeringen foreta en samlet gjennomgang av nasjonale og internasjonale tiltak som kan styrke voldsofrenes situasjon, og legge frem konkrete tiltak senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2001.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 31. august 2000:

«Stortinget ba 7. mars 2000 Regjeringen om å foreta en samlet gjennomgang av nasjonale og internasjonale tiltak som kan styrke voldsofrenes situasjon, og legge fram konkrete tiltak senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2001, jf. Innst. S. nr. 113 (1999-2000).

13. mars 2000 sendte Justis- og politidepartementet på høring et utkast til lov om voldsoffererstatning fra staten. Lovforslaget tar sikte på å avløse forskrift om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling gitt ved kongelig resolusjon 23. januar 1981.

Regjeringen vil omtrent samtidig med budsjettproposisjonen for 2001 fremme en odelstingsproposisjon der lovforslaget vil bli fremmet samtidig som Stortingets ønske om en samlet gjennomgang av tiltak som kan styrke voldsofrenes situasjon vil bli imøtekommet. Regjeringens syn på opprettelsen av et volds-kriminalitetsofferfond vil også bli omhandlet her.»

Vedtak nr. 254, 7. mars 2000

«Stortinget ber Regjeringen senest i budsjettproposisjonen for 2001 gi en redegjørelse om framdriften i etableringen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 15. august 2000:

«Regjeringen vil legge fram en redegjørelse om framdriften i etableringen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2001, jf. Stortingets vedtak av 7. mars 2000 romertall III.»

Vedtak 256, 9. mars 2000

«Stortinget ber Regjeringen snarest treffe tiltak for omgjøring av vilkårene i de tildelte utslippstillatelser for gasskraftverk. Behandlingen av omgjøringssakene og eventuelle utslippssøknader for nye gasskraftverk forutsettes å skje innenfor forurensningslovens rammer, og slik at følgende retningslinje legges til grunn:

Inntil et system for omsetning av utslippskvoter er lovregulert og satt i kraft stilles ikke strengere utslippskrav for klimagasser enn det som i dag er vanlig for gasskraftprodusenter i andre EØS-land.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 30. august 2000:

«Regjeringen har i tilleggsmelding til St.meld. nr. 8 (1999-2000) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (St.meld. nr. 33 (1999-2000)) orientert Stortinget om oppfølging av Stortingets vedtak om omgjøring av Naturkrafts utslippstillatelser for gasskraftverkene på Kollsnes og Kårstø. Status i saken er at omgjøringsbegjæringen fra Naturkraft A/S ble sendt på høring 26. juni i år med høringsfrist 20. august, og at enkelte høringsinstanser etter anmodning har fått utsatt høringsfrist til 10. september. Miljøverndepartementet tar sikte på å treffe vedtak i saken raskt etter utløpet av høringsfristen.

Når det gjelder Stortingets vedtak om behandling av eventuelle utslippssøknader for nye gasskraftverk etter forurensningsloven, har Regjeringen oppfylt Stortingets vedtak ved Miljøverndepartementets brev til Statens forurensningstilsyn (SFT) av 23. juni 2000. Brevet gir SFT retningslinjer for behandling av eventuelle nye gasskraftverk etter de retningslinjer som framgår av Innst. S. nr. 122 (1999-2000), innstillingens tilråding romertall I og II.»

Vedtak nr. 259, 9. mars 2000

«Stortinget ber Regjeringen vurdere ulike ordninger for å drive fram ny renseteknologi for gasskraft, og legge fram konkrete forslag for Stortinget.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Olje- og energidepartementet arbeider nå med å vurdere ulike ordninger for å drive fram CO₂-fri gasskraft. Arbeidet omfatter både en vurdering av dagens ordninger på området og av hva som er kritiske faktorer for å komme videre når det gjelder kommersiell utvikling av slike anlegg. Departementet vil i denne prosessen ha kontakt med relevante forskingsmiljøer og leverandørindustrien. Regjeringen vil komme tilbake til når og hvordan arbeidet skal følges opp.»

Vedtak nr. 260, 9. mars 2000

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en helhetlig strategi for bruk av naturgass i Norge.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Olje- og energidepartementet arbeider for tiden med spørsmålet og tar sikte på å komme nærmere tilbake til problemstillingen i statsbudsjettet for 2001.»

Vedtak nr. 261, 9. mars 2000

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om incentiver slik at det store potensialet av utbedring og opprustning av eksisterende vannkraftverk kan utløses, samt incentiver som kan øke energigjenvinningen i industrien.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Forslag om incentiver slik at det store potensialet av utbedring og opprustning av eksisterende vannkraft kan utløses:

For å stimulere til økte investeringer i vannkraftproduksjon ble det fra 1. juli gitt fritak for investeringsavgift på 7 prosent. Fritaket gjelder for nye anlegg og for vedlikehold, utbedring og opprustning av eksisterende vannkraftanlegg. Avgiftsfritaket vil også gi positive ringvirkninger for tilhørende leverandørindustri.

Incentiver som kan øke energigjenvinning i industrien:

Analyser utført av NVE viser at det eksisterer et stort potensiale for energibesparelser i industrien som kan bli utløst uten store investeringskostnader. Industrien har selv incentiver til å utnytte dette potensialet fordi det er lønnsomt for dem. De har imidlertid ofte hatt liten oversikt over mulighetene. NVE har utviklet en modell som bedriftene kan bruke for å få oversikt over dette potensialet.

Energigjenvinning- og spillvarmeprosjekter kan i dag få støtte gjennom varmeanleggsordningen. Virkemidler for å fremme energigjenvinning i industrien vil i framtiden sortere under det planlagte forvaltningsorganet for energiforbruk og -produksjon.»

Vedtak nr. 268, 9. mars 2000

«Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest innen 1. juni 2000, komme tilbake med forslag til endring av forurensningsloven dersom det viser seg nødvendig for å gjennomføre innstillingens forslag til vedtak romertall I og II.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 30. august 2000:

«Regjeringen har i tilleggsmelding til St.meld. nr. 8 (1999-2000) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (St.meld. nr. 8 (1999-2000)) orientert Stortinget om at Stortingets vedtak romertall I og II kan gjennomføres innenfor forurensningslovens rammer, forutsatt at en rekke grunnvilkår er oppfylt.»

Vedtak nr. 272, 23. mars 2000

«Stortinget ber Regjeringa fremje lovforslag om at ervervsbeskatninga av opsjonar i arbeidsforhold skal avviklast med verknad frå og med inntektsåret 2000.»

Finansdepartementet uttaler i brev 25. august 2000:

«Forslag om lovendring som inneber avvikling av skattlegginga ved tildeling av ikkje-børsnoterte opsjonar i arbeidsforhold frå og med inntektsåret 2000 blei fremma i Ot.prp. nr. 45 (1999-2000). Forslaget blei vedtatt og sanksjonert 23. juni 2000.»

Vedtak nr. 273, 23. mars 2000

«Stortinget ber Regjeringa legge fram et verdiskapningsprogram for havbruksnæringa.»

Fiskeridepartementet uttaler i brev 5. september 2000:

«Med bakgrunn i det betydelige verdiskapningspotensialet som eksisterer i havbruksnæringen, fremheves havbruksnæringen av flere forskningsinstitusjoner som en av bærebjelkene i den framtidige nasjonale økonomi. Fiskeridepartementets hovedoppgave er å bidra til å legge forholdene best mulig til rette for at verdiskapningspotensialet blir utløst.

I behandlingen av St.meld. nr. 51 (1997-98) Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring, gjorde Stortinget følgende vedtak, jf. Innst. S. nr. 93 (1998-99):

«Stortinget ber Regjeringa utarbeide langsiktige nasjonale strategiar for norsk oppdrettsnæring, der formålet er å sikra dei næringspolitiske rammevilkåra næringa treng for å kunne utvikle seg i Noreg. Det må særleg leggjast vekt på å betre marknadstilgangen for norsk oppdrettsfisk i dei ulike marknadene.»

I debatten om Regjeringen Stoltenbergs tiltredelseserklæring i Stortinget 23. mars 2000, vedtok Stortinget følgende anmodning til Regjeringen:

«Stortinget ber Regjeringa legge fram et verdiskapingsprogram for havbruksnæringa»

Under henvisning til disse vedtakene vil fiskeriministeren på vegne av Regjeringen gi Stortinget en tilbakemelding i form av en næringspolitisk redegjørelse om havbruk i løpet av høsten 2000. Det vises til omtale av dette i Fiskeridepartementets budsjettproposisjon for 2001.»

Vedtak nr. 293, 11. april 2000

«Stortinget ber Regjeringen på egnet måte forelegge Stortinget et opplegg der kriterier for fastsetting av apotekenes avanse utredes og klargjøres.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Det redegjøres for saken i St. prp. nr. 1 (2000-2001).»

Vedtak nr. 294, 11. april 2000

«Stortinget ber Regjeringen nedsette en arbeidsgruppe for å utrede nærmere hvordan man skal la loven gjelde for Svalbard, Jan Mayen og norske biland.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Til oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget til Regjeringen om å nedsette en arbeidsgruppe for å utrede nærmere hvordan loven om strålevern og bruk av stråling skal gjelde for Svalbard, Jan Mayen og norske biland vil Sosial- og helsedepartementet nedsette en arbeidsgruppe for å utrede problemstillingen. Leder og sekretariat vil være knyttet til Sosial- og helsedepartementet. Følgende instanser vil for øvrig være representert i arbeidsgruppen: Justis- og politidepartementets polaravdeling, Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet, Sysselmannen på Svalbard og Statens strålevern. Arbeidsgruppen vil bli nedsatt høsten 2000, og frist for innstilling vil være 31. desember 2001.

Svaret er utarbeidet etter samråd med Justis- og politidepartementet.»

Vedtak nr. 301, 13. april 2000

«Stortinget ber Regjeringen vurdere alternative forslag til erstatningsordninger som en kompensasjon for de lidelser norske statsborgere ble påført på grunn av opphold i japansk fangenskap under 2. verdenskrig.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 31. august 2000:

«Justis- og politidepartementet arbeider med å utrede spørsmålet om alternative forslag til erstatningsordninger som en kompensasjon til nordmenn som satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig. Departementet tar sikte på at Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med en vurdering og konklusjon så snart det er praktisk mulig.»

Vedtak nr. 334, 18. mai 2000

«Stortinget ber Regjeringen som grunnlag for en diskusjon legge fram en egen sak om de viktigste organisatoriske og pedagogiske utviklingsprosjekter som er i gang i skolen (grunnskolen og videregående skole).»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Departementet vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2000-2001).»

Vedtak nr. 335, 18. mai 2000

«Stortinget ber Regjeringen i løpet av høsten 2000 å fremme forslag om å lovfeste arbeidsmiljøbestemmelser for elever og studenter.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 20. september 2000:

«Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil vurdere nye bestemmelser for å sikre arbeidsmiljøet for elever og studenter. Forskjellen i blant annet gjeldende lovgivning, ansvarsforhold og faktisk situasjon gjør at reglene ikke nødvendigvis bør være de samme for elever og studenter. Spesielt gjelder spørsmålet om brukermedvirkning. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken.»

Vedtak nr. 380, 9. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen om å igangsette forsøk med trygdemodellen i inntil tre kommuner, jf. Innst. S. nr. 200 (1997-1998) og kontantstøtteavtalen mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«I forbindelse med stortingsdebatten om St.meld. nr. 27 (1999-2000) Barnehager til beste for barn og foreldre, vedtok Stortinget at det skal settes i gang et forsøk med trygdemodellen i inntil tre kommuner. Dette er en oppfølging av et flertallsvedtak fattet da Stortinget behandlet St.prp. nr. 53 (1997-98) Innføring av kontantstøtte til småbarnsforeldre.

I dette vedtaket ligger et forbehold om at forsøket ikke skal igangsettes før det er oppnådd større grad av likeverdighet i rammevilkårene for private og kommunale barnehager. Dette vilkåret er ikke oppfylt slik barnehagesektoren er i dag, og det er derfor urealistisk å sette i gang noe forsøk nå.

Barne- og familiedepartementet mener også det er viktig at man finner en form som gir et mest mulig realistisk bilde av effekten av trygdemodellen som finansieringsordning. Departementet vil derfor i løpet av 2001 se nærmere på hvordan en utredning om trygdemodellen som finansieringsordning best kan legges opp, og vil komme tilbake til den praktiske gjennomføringen i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2002.»

Vedtak nr. 382, 13. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen legge fram en stortingsmelding om en helhetlig ungdomspolitikk.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 31. august 2000:

«Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om oppvekst- og levekår for barn og ungdom i vårsesjonen 2001.»

Vedtak nr. 383, 13. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig fremme forslag til tiltak som kan bidra til kompetanseheving i det kommunale barnevernet.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 31. august 2000.

«Et regjeringsoppnevnt utvalg, Befringutvalget, oppnevnt ved kongelig resolusjon 29. januar 1999, avga sin innstilling 1. mai 2000. I denne offentlige utredningen, NOU 2000:12, er det foretatt en gjennomgang av barnevernet i Norge med vekt på tilstandsvurderinger, nye perspektiver og forslag til reformer. Utredningen er sendt på høring, med høringsfrist 15. oktober i år. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med nærmere omtale av de ulike områdene som tas opp i utredningen. Herunder også en vurdering vedrørene kompetansespørsmål knyttet til barnevernet i Norge.»

Vedtak nr. 386, 13. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget innen oktober 2000 en egen sak om problemet med og tiltak knyttet til utenlandske statsborgere som skal utvises/bortvises, men der dette blir hindret av hjemlandet/mottakerlandet.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 31. august 2000:

«Regjeringen vil legge fram en egen stortingsmelding om den aktuelle problemstillingen. Stortingsmeldingen vil bli lagt fram i løpet av oktober 2000.»

Vedtak nr. 388, 13. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen vurdere å heve strafferammen i alkoholloven § 10-1 tredje ledd til 10 år.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«En slik endring ville gjøre det mulig å ta i bruk ulike ekstraordinære etterforskningsmetoder i saker om produksjon, salg og smugling av sprit. Anmodningsvedtaket reiser til dels prinsipielle spørsmål av straffe- og straffeprosessrettslig art i tillegg til at det reiser alkoholpolitiske spørsmål. Anmodningsvedtaket vil derfor bli vurdert av Justis- og politidepartementet og Sosial- og helsedepartementet.

Svaret er utarbeidet etter samråd med Justis- og politidepartementet.»

Vedtak nr. 389, 13. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen evaluere tomtefesteloven § 15 og dens praktiske virkning etter 2 år fra ikrafttredelse. Resultatet av evalueringen legges fram for Stortinget som egen sak.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 31. august 2000:

«Justis- og politidepartementet vil vurdere hvordan tomtefesteloven § 15 og dens praktiske virkning lar seg evaluere mest hensiktsmessig. Regjeringen tar sikte på å følge opp stortingsvedtaket»

Vedtak nr. 390, 13. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen ved en egnet anledning framlegge for Stortinget en vurdering av tiltak som kan føre til økt innsats for å avdekke bilførere som er påvirket av narkotiske stoffer og andre stoffer som innebærer en alvorlig svekkelse av kjøreevnen.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Gjennom samarbeid mellom politi og legemyndigheter er det etablert et systematisk opplegg for avdekking av førere påvirket av andre rusmidler enn alkohol. På bakgrunn av dette avdekkes og straffes flere slike tilfeller i Norge enn i f.eks. Danmark, Sverige og Finland. Regjeringen er opptatt av at innsatsen mot kjøring under påvirkning av andre rusmidler enn alkohol videreføres. Statens rettstoksikologiske institutt deltar blant annet i en arbeidsgruppe i EU vedrørende førers påvirkning av andre rusmidler enn alkohol. I dette arbeidet vurderes muligheten for å sette faste grenser for narkotiske stoffer, og det utføres forsøk med utvikling av tester som kan avdekke bruk av slike stoffer. Regjeringen vil nøye følge utviklingen på området og vil i samsvar med Stortingets anmodning ved en egnet anledning framlegge en vurdering av tiltak som kan føre til økt innsats for å avdekke bilførere som er påvirket av narkotiske stoffer og andre stoffer som innebærer en alvorlig svekkelse av kjøreevnen.»

Vedtak nr. 392, 13. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen endre den nåværende ordning med betaling for behandling av gjestepasienter slik at betalingen knyttes opp til DRG-ordningen.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Behandlende fylke eller behandlende sykehus krever et betalingsoppgjør for gjestepasienter, som etter dagens retningslinjer følger et kurdøgnsystem der betalingen avhenger av blant annet antall liggedøgn. Innføring av innsatsstyrt finansiering i norske sykehus fra 1. juli 1997 har aktualisert en omlegging av dagens gjestepasientoppgjør. En omlegging til DRG-baserte priser ble første gang varslet i kommuneøkonomiproposisjonen for 2000. Arbeidet har vært forsinket, og en omlegging ble derfor varslet på ny i kommuneøkonomiproposisjonen for 2001.

Med den omlegging av gjestepasientoppgjøret som nå forberedes fra 2001, vil utbetalingsgrunnlaget for ISF-ordningen også kunne brukes for gjestepasientoppgjøret mellom fylkene. De samme anonymiserte pasientdata som ligger til grunn for de statlige ISF-refusjonene kan benyttes til å beregne oppgjøret for gjestepasienter. Dette er en stor forenkling i forhold til dagens gjestepasientoppgjør, der systemer ble utviklet før innføringen av DRG-systemet og basert på helt andre prinsipper.

Departementet vil arbeide videre med de tekniske løsninger som må til for å knytte gjestepasientoppgjøret opp til dagens DRG-registrering. Saken vil bli lagt fram for Stortinget.»

Vedtak nr. 393, 13. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen etablere et kontaktorgan for løpende oppfølging av sykehusøkonomien.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Regjeringen nedsatte en referansegruppe i tilknytning til utarbeidelsen av St. prp. nr. 47 (1999-2000) Om sykehusøkonomi og budsjett 2000. Sosialkomiteen mente at det var av vesentlig betydning at det på dette tidspunkt ble skapt en felles oppfatning om situasjonsbeskrivelsen og at dette arbeidet følges opp kontinuerlig og med fokus på alle sider ved sykehusøkonomien.

Sosial- og helsedepartementet vil i løpet av kort tid etablere en kontaktgruppe for løpende oppfølging av sykehusøkonomien. Kontaktgruppa vil ha representanter fra sektoren, Kommunenes Sentralforbund og de berørte departementer.»

Vedtak nr. 396, 13. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen nedsette en uavhengig granskingskommisjon som skal vurdere alle forhold i tilknytning til dykkingen i forbindelse med oljevirksomheten i Nordsjøen i pionertiden. Kommisjonen skal bl.a. klarlegge ansvarsforhold, kompetanse om den fare dykkingen medførte, og de skadevirkninger dykkervirksomheten har påført pionerdykkerne.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 11. september 2000:

«Kommunal- og regionaldepartementet har satt i gang arbeidet med å nedsette en uavhengig granskningskommisjon. Vi jobber for tiden med å finne aktuelle personer/institusjoner som kan være relevante for deltakelse i en slik granskningskommisjon. Vi er også i gang med å utforme et mandat for kommisjonen.»

Vedtak nr. 397, 13. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med at det oppnevnes en uavhengig granskingskommisjon, om å vurdere å gi en representant for Nordsjødykkeralliansen en observatør plass i denne kommisjonen.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 11. september 2000:

Se vedtak nr. 396.

Vedtak nr. 399, 14. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen legge fram en handlingsplan som følger opp utjamningsmeldinga og Stortingets behandling av denne, i løpet av våren 2001.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Regjeringen vil våren 2001 legge fram en handlingsplan for oppfølging av utjamningsmeldinga.»

Vedtak nr. 400, 14. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen medvirke til at bruk av hospits som boligløsning for barnefamilier og enslige barn og ungdom opphører.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 12. september 2000:

«Barne- og familiedepartementet tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om barn og ungdoms oppvekst og levekår våren 2001. Det vil i den sammenheng være aktuelt å se nærmere på boligspørsmål i forhold til barn og unge i et levekårsperspektiv.

Sosial- og helsedepartementet har videre igangsatt et flerårig utviklingsarbeid, der boligpolitiske virkemidler knyttes til aktuelle helse- og sosiale tjenester for å sikre at bostedsløse får et helhetlig hjelpetilbud. Dette utviklingsarbeidet må sees i sammenheng med den generelle innsatsen mot bostedsløshet som følger av utjamningsmeldinga, og som bl.a. omfatter etablering av såkalte «straksbo-løsninger» og alternative boløsninger til hospits, samt å bedre oppfølgingen av personer som bor på hospits, herunder barnefamilier».»

Vedtak nr. 401, 14. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre 30 pst. uføregrad som inngangsvilkår for uførepensjon.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«I utjamningsmeldinga ligger det forslag om å innføre forsøk med 30 pst. uføregrad som inngangsvilkår for uførepensjon. Stortinget har i sin innstilling bedt om at ordningen vurderes innført som permanent ordning.

Departementet har frarådet dette uten å gå veien om forsøk først. Årsaken er at resultatet av en slik ordning er usikkert, og det kan slå i to retninger: På den ene side kan det føre til at flere personer får utnyttet mer enn 50 pst. av sin restarbeidsevne (slik intensjonen med forslaget er). På den annen side kan forslaget føre til en økning i nytilgangen av uførepensjonister, som i dag ikke fyller vilkårene om at uførhetsgraden skal være minst 50 pst. Derfor er det viktig å få erfaringer med ordningen før den eventuelt iverksettes på permanent basis.»

Vedtak nr. 402, 14. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget som sikrer unge alvorlig syke økonomisk trygghet.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Departementet vil i løpet av høsten 2000 sette i gang arbeid med å vurdere mulig alternative løsninger for gruppen unge, alvorlige syke uten rett til sykepenger. Studenter som får alvorlige sykdommer som f.eks. kreft er nevnt som en gruppe dette er aktuelt for.»

Vedtak 403, 14. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen legge fram en stortingsmelding om fordeling av levekår for barn og unge i Norge.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 31. august 2000:

«Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om oppvekst- og levekår for barn og ungdom i vårsesjonen 2001.»

Vedtak nr. 406, 14. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen på bakgrunn av Innst. S. nr. 194 (1999-2000) om at

1. Regjeringen legger fram en vurdering og lovforslag til hvordan vandelsattest for helsepersonell kan sikre at barn som søker til helsevesenet, ikke møter helsepersonell som har begått seksuelle overgrep mot barn eller umyndige.

2. Regjeringen i egnet form legger fram en bred vurdering av hvordan barn og andre spesielt utsatte grupper i møte med offentlig og/eller privat sektor, utover helse- og oppvekstsektor, skal sikres mot overgrep og garanteres rettssikkerhet og trygghet.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler 1. september 2000:

«Regjeringen skal legge fram en bred vurdering av hvordan barn og andre spesielt utsatte grupper i møte med offentlig og/eller privat sektor, utover helse- og oppvekstsektor, skal sikres mot overgrep og garanteres rettssikkerhet og trygghet.

Sosial- og helsedepartementet har hatt kontakt med Justis- og politidepartementet og vil i løpet av høsten vurdere hvordan en bredere gjennomgang skal angripes, eventuelt ved nedsettelse av et offentlig utvalg eller en interdepartemental arbeidsgruppe.

Når det gjelder vurderingen og lovforslaget som skal legges fram om krav til helsepersonell spesielt, er dette et arbeid Sosial- og helsedepartementet vil starte opp etter ikrafttredelse av ny helsepersonellov med forskrifter (etter 1. januar 2001).»

Vedtak nr. 444, 14. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag som sikrer funksjonshemmede dekning av transportutgifter til arbeidsreiser, når vedkommende ikke kan benytte kollektivtransport, når slikt tilbud ikke er tilgjengelig eller funksjonshemming i seg selv gjør egentransport umulig.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Det tas sikte på å omtale spørsmålet om dekning av funksjonshemmedes transportutgifter til arbeidsreiser i stortingsmeldingen om «Nasjonal transportplan 2002-2011» som skal legges frem høsten 2000.»

Vedtak nr. 451, 15. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen videreføre eldrereformen uten innskrenkninger av godkjenninger av nye prosjekter inntil Stortinget har behandlet St.meld. nr. 34 (1999-2000) og tatt stilling til om planen skal utvides.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Stortinget vedtok den 15. juni 2000 å anmode Regjeringen om å videreføre eldrereformen uten innskrenkninger av nye prosjekter inntil Stortinget har behandlet St.meld. nr. 34 (1999-2000). Sosialministeren redegjorde allerede samme dag for Stortinget om at handlingsplanens samlede investeringsmidler derfor ikke blir fordelt mellom kommunene slik som foreslått i St.meld. nr. 34 (1999-2000). Søknader om tilskudd til sykehjem og omsorgsboliger behandles etter gjeldene retningslinjer på vanlig måte i Husbanken.»

Vedtak nr. 452, 15. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen utrede hvilke utgiftselementer Nord-Norge-, regional- og hovedstadstilskuddet skal dekke og gi en faglig vurdering av om nivået på tilskuddene er riktige, og om kriteriene for hvem som får tilskuddene bør endres med bakgrunn i den faglige gjennomgangen.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Utredning av hvilke utgiftselementer Nord-Norge-, regional- og hovedstadstilskuddet skal dekke mv. vil bli lagt fram i kommuneøkonomiproposisjonen for 2002 som legges fram i mai 2001.»

Vedtak nr. 453, 15. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen innarbeide regionaltilskudd i inndelingstilskuddet for kommuner som ved sammenslåing vil miste dette tilskuddet.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Innarbeiding av regionaltilskuddet i inndelingstilskuddet for kommuner som ved sammenslåing vil miste dette tilskuddet, vil bli tatt opp i kommuneøkonomiproposisjonen for 2002 som legges fram i mai 2001.»

Vedtak nr. 454, 15. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen utrede endringer i inntektsutjevningen som innebærer en trinnvis ordning hvor utjevningen gradvis avtar når inntektene når 100 pst. av gjennomsnittet.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Utredning av endringer i inntektsutjevningen vil bli lagt fram i kommuneøkonomiproposisjonen som legges fram i mai 2001.»

Vedtak nr. 459, 15. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av år 2000 utrede og fremme forslag om innlemming av funksjonshemming i arbeidsmiljøloven § 55 a andre ledd.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Kommunal- og regionaldepartementet vil innen utgangen av år 2000 utrede og fremme forslag om innlemming av funksjonshemming i arbeidsmiljøloven § 55 a andre ledd.»

Vedtak nr. 464, 15. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen legge fram en vurdering av hvordan en bør organisere produksjon og prising av tjenester som utnytter faste anlegg, med særlig vekt på jernbanesektoren.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 16. august 2000:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener imidlertid det er grunnlag for en vurdering/utredning i tråd med evalueringsgruppens syn. Dagens organisering er utformet for å legge til rette for optimal bruk av jernbanens infrastruktur. Det kan imidlertid også være interessant å vurdere om vedlikehold, drift og nye invensteringer prioriteres i tråd med togselskapenes og de togreisendes prioritering. Et alternativ til dagens organisering kunne være å innføre en støtte til NSB BA pr. passasjerkilometer, og samtidig innføre en reell kjørevegsavgift. Et slikt alternativ kunne endre Jernbaneverkets prioriteringer ved at de fikk en betydelig del av sine inntekter i form av kjørevegsavgift fra selskapene som driver togtrafikken.

I samferdselsministerens innlegg i stortingsdebatten ble det vist til at TØI på oppdrag for Samferselsdepartementet har foretatt en utredning vedr. jernbanens kjørevegsavgift. Denne utredningen omfatter en generell vurdering av metode og utforming av kjørevegsavgiften, samt en fortolkning av innholdet i EUs såkalte «jernbanepakke» som bl.a. inneholder forslag til nytt direktiv om allokering av kapasitet på jernbaneinfrastrukturen og prinsipper for beregning av kjørevegsavgift. I tråd med samferdselsministerens innlegg legger Samferdselsdepartementet opp til å komme nærmere tilbake til dette i stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2002-2011. I den forbindelse vil departementet også foreta en vurdering av stortingsvedtak nr. 464.»

Vedtak nr. 487, 15. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med reindriftsutøverne fastsette et øvre reintall for hvert distrikt.»

Landbruksdepartementet uttaler i brev 16. august 2000:

«Reindriftsforvaltningen har utarbeidet en framdriftsplan for arbeidet med fastsettelse av øvre reintall per distrikt og per driftsenhet i Finnmark. Arbeidet etter framdriftsplanen er allerede godt i gang. I henhold til planen skal et høringsutkast med forslag til øvre reintall per distrikt være klart i løpet av høsten 2000, slik at Reindriftsstyret skal kunne fastsette et øvre reintall per distrikt i løpet av våren 2001. Distriktene forutsettes deretter å fordele det fastsatte øvre reintall på de enkelte driftsenheter i distriktet. Områdestyrene skal høsten 2001 stadfeste distriktenes vedtak om fordeling av reintallet eller fastsette øvre reintall per driftsenhet i de distriktene som ikke har gjort vedtak om reintallsfordeling.»

Vedtak nr. 532, 16. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen vurdere forbud mot distribusjon og normalt salg av diesel med høyere svovelinnhold enn 50 ppm innen 2001.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 31. august 2000:

«Kravene i forskrift om kvaliteten på bensin og autodiesel til bruk i motorvogner ble fastsatt av Miljøverndepartementet 22. mars 2000 og er i overensstemmelse med EUs direktiv 98/70EF om kvaliteten på bensin og diesel. Direktivet fastsetter blant annet grenseverdier for svovelinnhold i diesel, og forventes å bli innlemmet i EØS-avtalen i løpet av året.

Kravene til kvaliteten på autodiesel er totalharmonisert, og Norge kan derfor ikke fastsette strengere krav enn det som følger av direktivet. Det framgår av tabell 2 i forskriften at svovelinnholdet fra 1. juni 2000 ikke skal overstige 350 ppm, og av tabell 4 at svovelinnholdet fra 1. januar 2005 ikke skal overstige 50 ppm. Anleggsdiesel (diesel til bruk i ikke-veigående maskiner og landbrukstraktorer) er unntatt fra direktivets standardkrav. Maksimalt svovelinnhold for slik diesel er fastsatt til 500 ppm fra 1. juni 2000 og til 50 ppm fra 1. januar 2005. Dette følger av forskriftens § 6.

Dersom luftforurensning er eller kan forventes å bli et alvorlig og tilbakevendende problem for menneskers helse eller miljøet, kan medlemslandene søke om å få fastsatt strengere krav enn direktivets for nærmere avgrensede områder. Kravene må være i overensstemmelse med prinsippet om proporsjonalitet og ikke hindre fri bevegelse av gods og personer. Kommisjonen avgjør hvorvidt kravene i unntaksbestemmelsen er oppfylt, og gir eventuelt tillatelse til å stille strengere krav. Kommisjonens beslutning kan påklages til Rådet. Etter departementets oppfatning er det ingen områder i Norge hvor luftkvaliteten er så dårlig at unntaksbestemmelsen kan komme til anvendelse.»

Vedtak nr. 533, 16. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag om at det i § 6-50 inntas et tillegg om kulturvern og at avgrensningsreglene endres i overensstemmelse med lov om ideelle fond § 6-50 (2).»

Finansdepartementet uttaler i brev 29. august 2000:

«Vedtaket er fulgt opp i Ot.prp. nr. 78 (1999-2000) som ble fremmet i statsråd den 7. juli 2000.»

Vedtak 534, 16. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å frita fjernvarmeprodusenter for forbruksavgift på elektrisk kraft i sammenheng med statsbudsjettet for 2001.»

Finansdepartementet uttaler i brev 17. august 2000:

«Skatter og avgifter, herunder fritak for avgift, vedtas av Stortinget for ett år av gangen, jf. Grunnloven § 75 bokstav a. Departementet anser det hensiktsmessig at fritak for fjernvarmeprodusenter for forbruksavgift på elektrisk kraft vurderes i forbindelse med øvrige skatter og avgifter.

På denne bakgrunn vil departementet komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Proposisjonen legges fram 4. oktober 2000.»

Vedtak nr. 535, 16. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen legge fram en tiltaksplan for harmonisering av de samlede skatte- og avgiftsbelastninger for lastebilnæringen i Norge med Sverige.»

Finansdepartementet uttaler i brev 4. september 2000:

«Spørsmålet om tiltaksplan vil bli omtalt i budsjettdokumentene for 2001.»

Vedtak nr. 536, 16. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen i budsjettproposisjonen for 2001 legge fram forslag om fritak for formuesskatt for næringsaktiva.»

Finansdepartementet uttaler i brev 30. august 2000:

«Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med skatteopplegget for 2001.»

Vedtak nr. 537, 16. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget om refusjonssats på like vilkår for private og offentlige røntgeninstitutter i sammenheng med statsbudsjettet for 2001.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Private og offentlige røntgeninstitutt har i dag forskjellige takstsystemer. Dette medfører at de mottar til dels ulik trygderefusjon for samme type undersøkelse. Det er i dag en utbredt oppfatning at det er behov for en omfattende revisjon av gjeldende takstsystem. Budsjettpostene håndteres som overslagsbevilgninger og dermed blir aktivitet og regelverk styrende for utbetalingene. Dette stiller krav til at regler blir klare og enkle å håndtere. Det må utvikles et nytt takstsystem som ivaretar dette før det kan fremmes forslag om refusjonssats på like vilkår for offentlige og private røntgeninstitutter. Dette vil også gi departementet aktivitetsdata som gjør det mulig å sammenligne de ulike røntgenavdelinger.

Sosial- og helsedepartementet har engasjert Kompetansesenteret for IT i Helsevesenet og Norsk Pasientregister til å lage et nytt takstsystem innen radiologi. Arbeidet utføres i nært samarbeid med Norsk radiologforening. Dette er et omstendelig arbeid som medfører at nye refusjonssatser først kan iverksettes fra 1. januar 2002.»

Vedtak nr. 539, 16. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen senest i Nasjonalbudsjettet for 2001 legge fram en redegjørelse over hvilke regelendringer som er gjennomført som følge av Konkurranseflateutvalgets rapport, sammen med en redegjørelse for videre fremdrift for de spørsmål som krever nærmere utredning.»

Finansdepartementet uttaler i brev 14. august 2000:

«Finansdepartementet vil i Kredittmeldinga 1999 komme med en redegjørelse vedrørende hvilke regelendringer som er gjennomført som følge av Konkurranseflateutvalgets rapport, jf. NOU 2000:9, sammen med en redegjørelse for videre framdrift for spørsmål som krever nærmere utredning.»

Vedtak nr. 540, 16. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen iverksette de vedtatte lovendringer om utleie av arbeidskraft og privat arbeidsformidling fra 1. juli 2000.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 11. august 2000:

«De vedtatte lovendringene vedr. utleie av arbeidskraft og arbeidsformidling trådte i kraft 1. juli 2000. Fra samme dato ble det åpnet for at Aetat i en overgangsperiode kan tilby betalingstjenester - herunder utleie av arbeidskraft - direkte til sluttbruker. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til endelig organisering av disse tjenestene i forbindelse med statsbudsjettet for 2001.»

Vedtak nr. 541, 16. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring i Folketrygdfondets reglement, slik at Folketrygdfondet kan investere i børsnoterte aksjer i de øvrige nordiske land.»

Finansdepartementet uttaler i brev 24. august 2000:

«Regjeringen vil følge opp Stortingets anmodning i St. meld. nr. 1 (2000-2001) Nasjonalbudsjettet 2001.»

Vedtak nr. 547, 16. juni 2000

«Stortinget ber om at Regjeringa, i samband med statsbudsjettet for 2001, legg fram ei vurdering av eventuell endring i opsjonsskattlegginga for ytterlegare å forsterke opsjonar som verkemiddel for å fremje sunn næringslivsutvikling og medeigarskap.»

Finansdepartementet uttaler i brev 25. august 2000:

«Ei vurdering av eventuell endring i opsjonsskattlegginga for ytterlegare å forsterke opsjonar som verkemiddel for å fremje sunn næringslivsutvikling og medeigarskap vil bli gjort i Ot.prp. nr. 1 (2000-2001).»

Vedtak nr. 552, 16. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet for 2001 fremme forslag til tiltak som sikrer norske sjømannsarbeiderplassers konkurransedyktighet innenfor de betingelser som gjelder for EU-området.»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 15. august 2000:

«Vedtaket blir behandlet som en del av budsjettopplegget og blir nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 for 2000-2001.»

Vedtak nr. 553, 16. juni 2000

«Stortinget ber om at Regjeringen ved iverksettelse av de vedtatte lovendringene om utleie av arbeidskraft og privat arbeidsformidling fra 1. juli 2000, gir Arbeids- og administrasjonsdepartementet fullmakt for en begrenset tidsperiode til samtidig å la Aetat starte med salg av betalingstjenester, herunder utleie av arbeidskraft, direkte fra Aetat til sluttbrukere. Regjeringen bes legge fram for Stortinget endelig organisering av disse tjenestene i forbindelse med statsbudsjettet 2001.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 11. august 2000:

Se vedtak nr. 540

Vedtak nr. 554, 16. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag til endringer i lov om fylkeskommunale sykehusselskaper slik at tilknytningsformen fylkeskommunalt sykehusselskap også kan benyttes for sykehus som har to eller flere fylkeskommuner som eiere.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 1. september 2000:

«Sosial- og helsedepartementet tar sikte på å fremme en odelstingsproposisjon for Stortinget i vårsesjonen 2001.»

Vedtak nr. 555, 16. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen legge fram resultatet av utredningen om behovet for behandling av personer som er dømt for grovere seksuallovbrudd, og herunder foreta en evaluering av forsøk med frivillig hormonbehandling for seksualforbrytere som er dømt for de mest alvorlige formene for seksuelle overgrep.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 28. august 2000:

«Sosial- og helsedepartementet vil i samarbeid med Statens helsetilsyn utarbeide en nærmere redegjørelse for behovet for behandling av personer som er dømt for grovere seksuallovbrudd. Redegjørelsen vil ta utgangspunkt i de erfaringer som foreligger på området nasjonalt og internasjonalt.

Når det gjelder forsøk med frivillig hormonbehandling kan opplyses følgende:

Helsetilsynet har presisert at hormonbehandling ikke kan anses som en selvstendig behandlingsmetode, men som et hjelpemiddel til annen behandling. Metoden har vært benyttet internasjonalt med god erfaring. Det er derfor ikke et spørsmål om metoden virker, men hvordan dette kan gjennomføres.

Regional sikkerhetsavdeling ved Brøset har studert behandlingsopplegget for sedelighetsdømte i Bergen landsfengsel for å danne seg et bilde av hvilke utvelgelseskriterier som må ligge til grunn for å starte hormonbehandling. I tillegg har man studert behandlingsopplegg i andre land, deriblant Danmark. Danmark er i ferd med å avslutte et treårig prosjekt med hormonbehandling til sedelighetsdømte. På bakgrunn av studiene i Bergen, i andre land og spesielt evalueringsrapporten fra prosjektet i Danmark, vil utkastet til behandlingsopplegg ved Brøset foreligge innen kort tid. Utkastet vil først legges fram for Helsetilsynet og vurderes faglig i løpet av oktober d.å.»

Vedtak nr. 556, 16. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at overgrep mot barn som hovedregel skal føre til tap av stilling som innebærer kontakt med barn.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 31. august 2000:

«Som Stortingets sosialkomité påpekte i Innst. S. nr. 194 (1999-2000), reiser problemstillingen vanskelige avgrensningsspørsmål, som for eksempel hvilke stillingstyper som skal omfattes, om regelen også bør gjelde tillitsverv, og om andre former for alvorlige forbrytelser skal kvalifisere for stillingstap, for eksempel grov voldsutøvelse.

Etter Justis- og politidepartementets syn bør problemstillingen ses i sammenheng med den mer generelle problemstillingen om hvordan barn best kan beskyttes mot seksuelle overgrep fra voksne som gjennom sitt arbeid kommer i kontakt med dem. Særlig er det et spørsmål om det er andre måter å hindre uskikkede personer i å arbeide med barn, for eksempel ved å begrense adgangen til å ansette dem i stillinger som innebærer kontakt med barn. Vi viser til at enkelte lover i dag har krav til vandelsattest for dem som skal inneha visse stillinger, for eksempel lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager § 20 for ansatte i barnehager og opplæringslova 17. juli 1998 nr. 61 § 10-9 om ansettelse i grunnskolen.

Justis- og politidepartementet mener på dette grunnlag at tiden er moden for å foreta en samlet vurdering av spørsmålet om hvordan barn kan beskyttes mot seksuelle overgrep fra voksne. Som følge av at problemstillingen er kompleks, og fordi et forslag må sendes på høring, er det foreløpig vanskelig å si når et lovforslag kan legges fram for Stortinget.»

Vedtak nr. 557, 16. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om forbud mot i ervervsøyemed offentlig å stille ut nakenbilder eller kjønnslige skildringer, som er egnet til å vekke anstøt.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 31. august 2000:

«Justis- og politidepartementet har foretatt en foreløpig vurdering av lovforslaget og de ulike problemstillinger det reiser. Forslaget reiser vanskelige avgrensningsspørsmål. Mens Seksuallovbruddutvalgets forslag til utstillingsforbud følger dagens grense for tillatt pornografi, krever Stortingets forslag at det utarbeides en ny grense for hva slags bilder det skal være forbudt å stille ut. Forslaget vil følgelig innføre en ny rettslig standard på et område der man må anta at folks oppfatninger er svært sprikende. En annen side ved lovforslaget som må utredes, er om forbudet skal være medienøytralt slik at også for eksempel TV og internett skal omfattes. Også andre spørsmål må vurderes nærmere.

Når spørsmålet om å innføre et utstillingsforbud er ferdig utredet, må det sendes på høring. Den videre oppfølgningen vil bl.a. bero på hvilke synspunkter som kommer fram under høringen. Derfor er det foreløpig for tidlig å si noe om når saken kan forelegges for Stortinget.»

Vedtak nr. 558, 16. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til korreksjonsordning med sikte på å skape større forutsigbarhet for kommunen ved etablering av privatskoler.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«I korreksjonsordningen blir kommunen/fylkeskommunen trukket for de elever som går på private skoler i det foregående skoleår. Dette betyr at korreksjonsordningen for 2001 baserer seg på elevtall for skoleåret 1999/2000.

Ved elevtelling per 1. april er skolenes elevtall for inneværende skoleår offentlige. Kommunen/fylkeskommunen kan da innhente opplysninger om hvor mange elever det er ved private skoler ved henvendelse til statens utdanningskontor i fylket. Videre er satsene som brukes ved beregning av korreksjonsordningen kjent.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil be statens utdanningskontor om å gå ut med disse opplysningene til den enkelte berørte kommune/fylkeskommune så snart de foreligger. Dette vil gi større grad av forutsigbarhet innen rammene for dagens ordning.»

Vedtak nr. 559, 16. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at staten skal fullfinansiere merkostnadene for fylkeskommunene knyttet til voksnes rett til videregående opplæring.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«I forbindelse med behandlingen av Innst. O. nr. 89 (1999-2000) Om lov om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) m.m., fattet Stortinget et vedtak om at fylkeskommunenes merutgifter ved en rett til videregående opplæring for voksne skal fullfinansieres av staten. Regjeringen vil komme tilbake til finansieringen av merkostnader for 2001 i statsbudsjettet for 2001.»

Vedtak nr. 560, 16. juni 2000

«Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak der en drøfter årsakene til og konsekvensene av skolenedleggelse. I denne saken bør det fremmes tiltak for å støtte opp under grendeskolen i livskraftige lokalmiljø.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 8. september 2000:

«Departementet vil gi en omtale av saken i St.prp. nr. 1 (2000-2001).»