3 Anmodningsvedtak stortingssesjonen 2000-2001
I Innst. S. nr. 156 (2000-2001) gav Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttrykk for at dersom det i den første meldingen som fremmes etter at vedtak er gjort, opplyses at regjeringen senere vil følge opp vedtaket, må det i den neste meldingen gis nærmere opplysninger om dette. Slike opplysninger er inntatt i dette kapittel. Under hvert vedtakspunkt er først det gamle anmodningsvedtaket gjengitt, deretter departementets svar i St.meld. nr. 4 (2001-2002) og til slutt departementets tilleggsopplysninger.
3.1 Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Vedtak nr. 527, 11. juni 2001
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å tilføre Nordsjødykker Alliansen en prosjektstøtte slik at de kan fortsette sitt arbeid på vegne av pionerdykkerne i Nordsjøen.»
Arbeids- og administrasjonsdepartementetuttaler i brev 31. august 2001:
«Departementet har vært i dialog med Nordsjødykker Alliansen for å komme frem til et egnet prosjekt som kan støttes. Vi avventer nå en formell søknad fra Nordsjødykker Alliansen.»
Arbeids- og administrasjonsdepartementetuttaler i brev 29. august 2002:
«Arbeids- og administrasjonsdepartementet ga 25. juni 2002 Nordsjødykker Alliansen tilsagn om kr 500 000 i prosjektstøtte til dekning av utgifter ifm. med Alliansens bidrag til granskningskommisjonens arbeid. Nordsjødykker Alliansen har gitt uttrykk for at prosjektstøtten ikke er tilstrekkelig. Departementet vil avvente en eventuell søknad om ytterligere midler før det tas stilling til ytterligere prosjektstøtte.»
3.2 Barne- og familiedepartementet
Vedtak nr. 357, 23. april 2001
«Stortinget ber Regjeringen gi kommuner og fylker kompensasjon for fortsatt løpende utgifter knyttet til vedtak om omsorgsovertakelse for barn i asylmottak fattet før 1. august 2000, tilsvarende den kompensasjon som gis for slike utgifter på grunnlag av vedtak fattet etter denne dato.»
Barne- og familiedepartementetuttaler i brev 5. september 2001:
«Regjeringen har ikke tatt endelig stilling til hvilken måte vedtaket skal gjennomføres på. Vi vil gi tilbakemelding til Stortinget om dette på egnet måte senere.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 30. august 2002:
«Regjeringen fremmet forslag om slik kompensasjon i revidert budsjett for 2002, og denne saken har vært behandlet i Stortinget, jf. Innst. S. nr. 255 (2001-2002). Det ble vedtatt en tilleggsbevilgning på 1,3 mill. kroner som følge av Stortingsvedtak fattet 23. april 2001.»
Vedtak nr. 4, 10. oktober 2000
«Stortinget ber Regjeringa utarbeide en handlingsplan mot kjønnslemlestelse av jenter. Planen må bl.a. inneholde:
Synliggjøring og bedret samarbeid med organisasjoner og enkeltpersoner som arbeider mot kjønnslemlestelse av jenter innenfor de miljøene det gjelder i Norge.
Informasjon om at kjønnslemlestelse av jenter er forbudt ved norsk lov.
Forebyggende tiltak, bl.a. i helsevesenet og skolen.
Forsterket internasjonalt samarbeid om disse spørsmålene.»
Barne- og familiedepartementetuttaler i brev 12. september 2001:
«Barne- og familiedepartementet har i samarbeid med aktuelle departementer (Utenriksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Justis- og politidepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet) utarbeidet dokumentet «Regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse.» Planen ble offentliggjort 20. desember 2000. Handlingsplanen er sendt alle representanter på Stortinget, kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, organisasjoner og en rekke enkeltpersoner.»
Barne- og familiedepartementetuttaler i brev 30. august 2002:
«Komiteens flertall var tilfreds med status for oppfølgingen av Regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse. Barne- og familiedepartementet anser saken som avklart.»
Vedtak nr. 380, 9. juni 2000
«Stortinget ber Regjeringen om å igangsette forsøk med trygdemodellen i inntil tre kommuner, jf. Innst. S. nr. 200 (1997-1998) og kontantstøtteavtalen mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre.»
Barne- og familiedepartementetuttaler i brev 8. september 2000:
«I forbindelse med stortingsdebatten om St.meld. nr. 27 (1999-2000) Barnehager til beste for barn og foreldre, vedtok Stortinget at det skal settes i gang et forsøk med trygdemodellen i inntil tre kommuner. Dette er en oppfølging av et flertallsvedtak fattet da Stortinget behandlet St.prp. nr. 53 (1997-98) Innføring av kontantstøtte til småbarnsforeldre.
I dette vedtaket ligger et forbehold om at forsøket ikke skal igangsettes før det er oppnådd større grad av likeverdighet i rammevilkårene for private og kommunale barnehager. Dette vilkåret er ikke oppfylt slik barnehagesektoren er i dag, og det er derfor urealistisk å sette i gang noe forsøk nå.
Barne- og familiedepartementet mener også det er viktig at man finner en form som gir et mest mulig realistisk bilde av effekten av trygdemodellen som finansieringsordning. Departementet vil derfor i løpet av 2001 se nærmere på hvordan en utredning om trygdemodellen som finansieringsordning best kan legges opp, og vil komme tilbake til den praktiske gjennomføringen i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2002.»
Barne- og familiedepartementetuttaler i brev 27. september 2001:
«Barne- og familiedepartementet har i St.meld. nr. 4 (2000-2001) svart at vi vil komme tilbake til saken (forsøk med trygdemodellen som finansieringsordning for barnehager) i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2002.»
Barne- og familiedepartementetuttaler i brev 30. august 2002:
«I St.prp. nr. 1 (2001-2002) omtales spørsmålet om forsøk med trygdemodellen under henvisning til drøfting i St.meld. nr. 43 (2001-2002) Om evaluering av kontantstøtten. Der går det fram at regjeringen ikke ser det hensiktsmessig å initiere forsøk med trygdemodellen nå, fordi man ikke har en fullt utbygd barnehagesektor, ikke har kommet langt nok med arbeidet med samarbeidsavtalene mellom kommunene og de private barnehagene og på grunn av ulike satser for barnehagetilskuddet og kontantstøtten. Saken ble ikke berørt i komitéinnstillingen, og Barne- og familiedepartementet anser saken som avklart.»
Vedtak nr. 382, 13. juni 2000
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en stortingsmelding om en helhetlig ungdomspolitikk.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 31. august 2000:
«Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om oppvekst- og levekår for barn og ungdom i vårsesjonen 2001.»
Barne- og familiedepartementetuttaler i brev 27. september 2001:
«Stortingsmeldingen om oppvekst- og levekår for barn og ungdom var bebudet sommeren 2001. Det tas sikte på legge fram meldingen i 2002.»
Barne- og familiedepartementetuttaler i brev 30. august 2002:
«Stortingsmeldingen om oppvekst- og levekår for barn og ungdom ble lagt fram juni 2002.»
Vedtak nr. 383, 13. juni 2000
«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig fremme forslag til tiltak som kan bidra til kompetanseheving i det kommunale barnevernet.»
Barne- og familiedepartementetuttaler i brev 31. august 2000:
«Et regjeringsoppnevnt utvalg, Befringutvalget, oppnevnt ved kongelig resolusjon 29. januar 1999, avga sin innstilling 1. mai 2000. I denne offentlige utredningen, NOU 2000:12, er det foretatt en gjennomgang av barnevernet i Norge med vekt på tilstandsvurderinger, nye perspektiver og forslag til reformer. Utredningen er sendt på høring, med høringsfrist 15. oktober i år. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med nærmere omtale av de ulike områdene som tas opp i utredningen. Herunder også en vurdering vedrørene kompetansespørsmål knyttet til barnevernet i Norge.»
Barne- og familiedepartementetuttaler i brev 27. september 2001:
«Kompetansebehovet i barnevernet og tiltak som kan bidra til å heve kompetansen i det kommunale barnevernet vil bli drøftet i stortingsmeldingen om barnevernet, som Regjeringen skal fremme ved årsskiftet 2001/2002.»
Barne- og familiedepartementetuttaler i brev 30. august 2002:
«Barne- og familiedepartementet la 5. juli 2002 fram St.meld. nr. 40 (2001-2002) Om barne- og ungdomsvernet. Kapittel 10 i denne meldingen («Yrkesgrupper, kompetanse, utdanning og forsking») handler om kompetanse i barnevernet. Meldingen ligger nå til behandling i Stortinget.»
Vedtak nr. 403, 14. juni 2000
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en stortingsmelding om fordeling av levekår for barn og unge i Norge.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 31. august 2000:
«Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om oppvekst- og levekår for barn og ungdom i vårsesjonen 2001.»
Barne- og familiedepartementetuttaler i brev 27. september 2001:
«Stortingsmeldingen om oppvekst- og levekår for barn og ungdom var bebudet sommeren 2001. Meldingen planlegges lagt fram i 2002, jf. også svar på vedtak nr. 382.»
Barne- og familiedepartementetuttaler i brev 30. august 2002:
«Stortingsmeldingen om oppvekst- og levekår for barn og ungdom ble lagt fram juni 2002.»
3.3 Finansdepartementet
Vedtak nr. 43, 3. november 2000
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av å legge innskuddspensjon på toppen av en ytelsesbasert pensjon.»
Finansdepartementetuttaler i brev 31. august 2001:
«I anmodningsvedtak fra Stortinget til Regjeringen - vedtak nr. 43 (2000-2001) - ba Stortinget Regjeringen komme tilbake med en vurdering av å legge innskuddspensjon på toppen av ytelsesbasert pensjon. Lovbestemmelser om kombinerte pensjonsordninger ble sendt på høring 2. august 2001 med frist for merknader 14. september 2001. Utkastet er basert på bidrag fra Kredittilsynet. Det tas sikte på å legge fram forslag til lovbestemmelser i en odelstingsproposisjon høsten 2001.»
Finansdepartementetuttaler i brev 3. september 2002:
«I anmodningsvedtak fra Stortinget til Regjeringen - vedtak nr. 43 (2000-2001) - ba Stortinget Regjeringen komme tilbake med en vurdering av å legge innskuddspensjon på toppen av en ytelsesbasert pensjon. I St.meld. nr. 4 (2001-2002) ble det varslet en odelstingsproposisjon med forslag til lovbestemmelser om kombinerte pensjonsordninger. Stortingets anmodningsvedtak til Regjeringen - vedtak nr. 43 (2000-2001) - anses besvart ved Ot.prp. nr. 33 (2001-2002) Om lov om endringer i lov om foretakspensjon, innskuddspensjonsloven og enkelte andre lover (kombinerte pensjonsordninger mv.), Innst. O. nr. 35 (2001-2002) Innstilling frå finanskomiteen om lov om endringer i lov om foretakspensjon, innskuddspensjonsloven og enkelte andre lover (kombinerte pensjonsordninger mv.) og lov 7. juni 2002 nr. 17 om endringer i lov om foretakspensjon, innskuddspensjonsloven og enkelte andre lover (kombinerte pensjonsordninger mv.).»
Vedtak nr. 92, 27. november 2000
«Stortinget ber Regjeringen om å evaluere og utrede engangsavgiftsystem for personbiler med sikte på forslag til konkrete endringer i løpet av 2003. Det forutsettes at forslag til omlegging tilpasses ny teknologi slik at optimale miljø- og sikkerhetsforbedringer oppnås. Det forutsettes videre at satsene i et nytt system utformes innenfor en provenynøytral ramme.»
Finansdepartementetuttaler i brev 30. august 2001:
«Som et ledd i utredningen har Transportøkonomisk institutt derfor fått i oppdrag av Samferdselsdepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet å utarbeide en modell som kan benyttes til å beregne ulike virkninger av å endre engangsavgiften. Det tas sikte på at dette arbeidet skal ferdigstilles tidlig i 2003, slik at modellen kan nyttes i arbeidet med å utrede og evaluere engangsavgiften. Det tas sikte på at en evaluering og utredning blir lagt fram i forbindelse med budsjettet for 2004, dvs. i oktober 2003.»
Finansdepartementetuttaler i brev 3. september 2002:
«Det videre arbeidet med engangsavgiftssystemet for personbiler vil bli vurdert i forbindelse med forslag til budsjett for 2004.»
Vedtak nr. 93, 27. november 2000
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i skattelovens regler om gjelds- og gjeldsrentefordeling mellom Norge og utlandet, med virkning fra og med 2000 for etterskuddspliktige og 2001 for forskuddspliktige. Endringen forutsettes å avskjære fradragsretten for gjeldsrenter og gjeld når skattyter har fast eiendom eller utøver virksomhet i utlandet som er unntatt fra skattlegging i Norge etter overenskomst med fremmed stat. Videre innføres full fradragsrett for gjeldsrenter og gjeld når skattyter har inntekt og formue i utlandet som er skattepliktig i Norge. Som følge av utvidet fradragsrett for gjeld, oppheves regelen i skatteloven § 2-1 syvende ledd andre setning og § 2-2 sjette ledd andre setning om at formue i fast eiendom og anlegg med tilbehør i utlandet er unntatt fra formuesskatt i Norge.»
Finansdepartementetuttaler i brev 12. juni 2001:
«Ved lov av 21. desember 2000 nr. 111 ble slik endring vedtatt. Det vises til Ot.prp. nr. 24 (2000-2001) og Innst. O. nr. 40 (2000-2001).
Endringen innebærer at det innføres full fradragsrett for gjeld og gjeldsrenter når skattyter har inntekt og formue i utlandet som er skattepliktig til Norge. Som følge av dette har en opphevet regelen om at formue i fast eiendom og anlegg med tilbehør i utlandet er unntatt fra formuesskatt i Norge.»
Finansdepartementetuttaler i brev 3. september 2002:
«I anmodningsvedtak nr. 93 av 27. november 2000 anmodet Stortinget Regjeringen om å fremme forslag om endring i skattelovens regler om gjelds- og gjeldsrentefordeling mellom Norge og utlandet, med virkning fra og med 2000 for etterskuddspliktige og 2001 for forskuddspliktige. Ved lov av 21. desember 2000 nr. 111 ble slik endring vedtatt. Det vises til Ot.prp. nr. 24 (2000-2001) og Innst. O. nr. 40 (2000-2001).
Finansdepartementet anser derfor saken som avsluttet.»
Vedtak nr. 306, 29. mars 2001
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det ikke innkreves dokumentavgift i de tilfeller eiendommer, som følge av ny kirkelovgivning, overdras fra kommunen til kirkelig fellesråd.»
Finansdepartementet uttaler i brev 14. august 2001:
«Lov 2. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift 12. desember 1975 nr. 59 § 3 gir departementet fullmakt til i enkelttilfeller å frita for eller sette ned avgift når særlige forhold taler for det. I brev av 10. august 2001 til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har departementet truffet vedtak om at det ikke skal betales dokumentavgift i de tilfeller eiendommer, som følge av ny kirkelovgivning, overdras fra kommunen til kirkelig fellesråd.»
Finansdepartementetuttaler i brev 3. september 2002:
«I anmodningsvedtak nr. 306 av 29. mars 2001, ba Stortinget Regjeringen sørge for at det ikke innkreves dokumentavgift ved overføring av fast eiendom fra kommunen til kirkelig fellesråd som følge av ny kirkelovgivning. Finansdepartementet viser til at det i brev av 10. august 2001 til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fattet vedtak i tråd med Stortingets anmodning.
Finansdepartementet anser derfor saken som avsluttet.»
Vedtak nr. 429, 28. mai 2001
«Stortinget ber Regjeringen utsette iverksettelse av pkt. 6.1 og 6.2 i forskriften for beregning av engangsavgift ved oppbygging av kjøretøy og i stedet videreføre forskriften fra før 1. april 2001.»
Finansdepartementet uttaler i brev 14. august 2001:
«Stortingets anmodningsvedtak 28. mai 2001 om å utsette iverksettelse av §§ 6-1 og 6-2 i forskrift 19. mars 2001 nr. 268 om engangsavgift på motorvogner er fulgt opp i forskriftsendring, fastsatt av Finansdepartementet 27. juli 2001. Endringen trådte i kraft 15. august 2001. Forskriftsendringen innebærer at rettstilstanden før 1. april 2001 opprettholdes for oppbygging av kjøretøy. I innstillingen fra finanskomiteen går det også fram at flertallet mener det bør være Vegdirektoratet som er godkjenningsinstans for kjøretøy, ikke Toll- og avgiftsdirektoratet. Dette er fulgt opp ved forskriftsendring 8. august 2001, slik at det nå er vegmyndighetene som tar endelig standpunkt til om et kjøretøy skal anses oppbygd eller ikke.»
Finansdepartementetuttaler i brev 3. september 2002:
«I anmodningsvedtak nr. 429 av 28. mai 2001 ba Stortinget Regjeringen utsette iverksettelse av punkt 6.1 og 6.2 i forskrift om beregning av engangsavgift ved oppbygging av kjøretøy og i stedet videreføre forskriften fra før 1. april 2001.
Regjeringen kan opplyse om at anmodningen ble fulgt opp gjennom forskriftsendring fastsatt av Finansdepartementet 27. juli 2001 med ikrafttreden 15. august samme år. Endringen innebar at rettstilstanden fra før 1. april 2001 opprettholdes for beregningen av engangsavgift ved oppbygging av kjøretøy på permanent basis.
Finansdepartementet anser derfor saken som avsluttet.»
Vedtak nr. 498, 8. juni 2001
«Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning med skattestimulering av bedriftsbasert forskning og utvikling, i tråd med forslaget fra flertallet i Hervik-utvalget, gjeldende fra 2002.»
Finansdepartementet uttaler i brev 13. september 2001:
«Stortinget har den 8. juni anmodet Regjeringen om å legge fram forslag om et skattefradrag for bedriftenes FoU-utgifter i tråd med Hervik-utvalgets forslag. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.»
Finansdepartementetuttaler i brev 3. september 2002:
«Finansdepartementet fremmet i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) og Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) lovforslag om innføring av en ordning med skattestimulering av bedriftsbasert forskning og utvikling til oppfølging av Hervik-utvalgets innstilling. Forslaget i Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) ble vedtatt ved lov av 21. desember nr. 113 med virkning fra og med inntektsåret 2002.
Finansdepartementet vil komme tilbake til oppfølgingen av saken i Ot.prp. nr. 1 (2002-2003).»
Vedtak nr. 719, 15. juni 2001
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 legge fram forslag om et skattefradrag for bedriftenes FoU-utgifter i tråd med Hervik-utvalgets forslag og merknadene i denne innstillingen.»
Finansdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:
«Stortinget har den 15. juni anmodet Regjeringen om, i forbindelse med statsbudsjettet for 2002, å legge fram forslag om et skattefradrag for bedriftenes FoU-utgifter i tråd med Hervik-utvalgets forslag og merknader i Innst. S. nr. 325 (2000-2001). Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.»
Finansdepartementetuttaler i brev 3. september 2002:
«Finansdepartementet fremmet i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) og Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) lovforslag om innføring av en ordning med skattestimulering av bedriftsbasert forskning og utvikling til oppfølging av Hervik-utvalgets innstilling. Forslaget i Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) ble vedtatt ved lov av 21. desember nr. 113 med virkning fra og med inntektsåret 2002.
Finansdepartementet vil komme tilbake til oppfølgingen av saken i Ot.prp. nr. 1 (2002-2003).»
Vedtak nr. 736, 15. juni 2001
«Stortinget ber Regjeringen instruere ligningskontorene om å legge til grunn at klager på dagens ligningstakster skal tas til følge ved at takst maksimalt settes til 30 pst. av husets tekniske verdi eller 30 pst. av observerbar markedspris hvis dagens ligningstakst overgår dette.»
Finansdepartementet uttaler i brev 28. august 2001:
«I samråd med Finansdepartementet vil Skattedirektoratet utarbeide retningslinjer til ligningskontorene om hvordan maksimalgrensen for ligningstakster skal håndheves, herunder blant annet om hvilke krav som skal stilles til dokumentasjon vedrørende husets tekniske verdi eller markedspris.
Det redegjøres nærmere for forskjellige sider ved håndhevelsen av en slik maksimalgrense i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2002. Det vises til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte- og avgiftsopplegget 2002 og St.prp. nr. 1 (2001-2002) for Finansdepartementet.»
Finansdepartementetuttaler i brev 3. september 2002:
«Stortingets vedtak var kortfattet og reiste fortolkningsspørsmål, både mht. ikrafttredelse og den praktiske gjennomføringen av vedtaket. En fortolkning av vedtaket tilsa at det ikke kunne være meningen at det skulle gjelde for inntektsåret 2000, men fra og med inntektsåret 2001. I forhold til ligningen for inntektsåret 2000 var klagefristen utløpt for de fleste boligeierne, og en rekke praktiske hensyn tilsa at ikrafttredelsen skulle være fra samme inntektsår som vedtaket ble fattet.
Det ble redegjort for de viktigste spørsmålene vedtaket reiste og antydet mulige løsninger i budsjettdokumentene for 2002, jf. Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dermed kunne Stortinget ta stilling til de forskjellige spørsmålene høsten 2001, slik at nødvendige avklaringer forelå i god tid forut for ligningsbehandlingen for inntektsåret 2001. Dette gjaldt blant annet sentrale spørsmål om verdibegrepene, og hvilke krav som skulle stilles til takster og takstmenn.
Samtidig med at Stortinget tok stilling til de forskjellige hovedspørsmålene vedtaket reiste, arbeidet Finansdepartementet og Skattedirektoratet med forskjellige detaljspørsmål som ville oppstå i forbindelse med takstbegrensningsregelen ved ligningsbehandlingen. I februar 2002 ble dette arbeidet avsluttet, og i uke 7 ble det distribuert retningslinjer til likningskontorene med svar på en rekke spørsmål i tilknytning til takstbegrensningsregelen.»
3.4 Fiskeridepartementet
Vedtak nr. 233, 15. februar 2001
«Stortinget ber Regjeringa om at Karmsund hamn og Ålesund hamn vert gitt status som nasjonalhamn.»
Fiskeridepartementetuttaler i brev 7. september 2001:
«Regjeringen vil følge dette opp høsten 2001 ved å sende brev til Ålesund kommune og Karmsund havneråd. I brevet vil det fremgå at havnene er utpekt som nasjonalhavner. Nødvendige forskrifter i forbindelse med klassifiseringen vil bli utarbeidet av departementet i løpet av høsten 2001.»
Fiskeridepartementetuttaler i brev 30. august 2002:
«Fiskeridedartementet utpekte Karmsund og Ålesund havn til nasjonalhavner ved brev av 24. september 2001. I sin videre oppfølging vurderte departementet først forskriftene for de to nye nasjonalhavnene i sammenheng med en omlegging til en mer brukervennlig forskriftsstruktur med én felles forskrift for alle nasjonalhavner. Dette arbeidet tok noe mer tid enn først forutsatt, og man kom til at særskilte forskrifter for Karmsund og Ålesund burde fastsettes mens en felles forskrift bør avvente revisjonen av havne- og farvannsloven. Forskriftsutkastet ble sendt på høring med høringsfrist 1. mai 2002. Forskriftene ble fastsatt den 15. juni 2002 og trådte i kraft 1. september 2002.»
Vedtak nr. 273, 23. mars 2000
«Stortinget ber Regjeringa legge fram et verdiskapningsprogram for havbruksnæringa.»
Fiskeridepartementetuttaler i brev 5. september 2000:
«Med bakgrunn i det betydelige verdiskapningspotensialet som eksisterer i havbruksnæringen, fremheves havbruksnæringen av flere forskningsinstitusjoner som en av bærebjelkene i den framtidige nasjonale økonomi. Fiskeridepartementets hovedoppgave er å bidra til å legge forholdene best mulig til rette for at verdiskapningspotensialet blir utløst.
I behandlingen av St.meld. nr. 51 (1997-98) Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring, gjorde Stortinget følgende vedtak, jf. Innst. S. nr. 93 (1998-99):
«Stortinget ber Regjeringa utarbeide langsiktige nasjonale strategiar for norsk oppdrettsnæring, der formålet er å sikra dei næringspolitiske rammevilkåra næringa treng for å kunne utvikle seg i Noreg. Det må særleg leggjast vekt på å betre marknadstilgangen for norsk oppdrettsfisk i dei ulike marknadene.»
I debatten om Regjeringen Stoltenbergs tiltredelseserklæring i Stortinget 23. mars 2000, vedtok Stortinget følgende anmodning til Regjeringen:
«Stortinget ber Regjeringa legge fram et verdiskapingsprogram for havbruksnæringa.»
Under henvisning til disse vedtakene vil fiskeriministeren på vegne av Regjeringen gi Stortinget en tilbakemelding i form av en næringspolitisk redegjørelse om havbruk i løpet av høsten 2000. Det vises til omtale av dette i Fiskeridepartementets budsjettproposisjon for 2001.»
Fiskeridepartementetuttaler i brev 27. september 2001:
«Dette ble fulgt opp og omtalt i Fiskeridepartementets St.prp. nr. 1 (2000-2001) der det het:
Under henvisning til disse vedtakene, vil fiskeriministeren på vegne av Regjeringen gi Stortinget en tilbakemelding i form av en næringspolitisk redegjørelse om havbruk i løpet av høsten 2000.
Med henvisning til dette vedtaket holdt fiskeriministeren en havbrukspolitisk redegjørelse i Stortinget 23. januar 2001.
For øvrig vises det til omtalen i St.prp. nr. 1 (2001-2002).»
Fiskeridepartementetuttaler i brev 30. august 2002:
«Regjeringen la i 2001 opp til et bredt interdepartementalt arbeid med sikte på tilrettelegging for utløsning av potensialet for marin verdiskapning, herunder havbruk. I Fiskeridepartementets budsjettproposisjon for 2003 legges det fram en bred omtale av arbeidet. Andre departement som deltar i arbeidet, har også henvisninger til dette i sine proposisjoner.»
3.5 Kommunal- og regionaldepartementet
Vedtak nr. 355, 23. april 2001
«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av regelverket for å beskytte mot kjønnsbasert forfølgelse. Gjennomgangen bør inkludere en gjennomgang av norsk og internasjonal praksis, samt utviklingen i denne, dagens retningslinjer og vurdering av behov for endringer både av praksis, forskrifter og lov. Gjennomgangen bør legges frem for Stortinget på egnet måte.»
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 10. september 2001:
«Kommunal- og regionaldepartementet vil foreta en gjennomgang av regelverket for å beskytte mot kjønnsbasert forfølgelse. Resultatet av arbeidet vil bli forelagt Stortinget på en passende måte. Dersom det er behov for lovendring vil tilbakemelding skje i form av en odelstingsproposisjon.»
Kommunal- og regionaldepartementetuttaler i brev 30. august 2002:
«Vi viser til redegjørelsen i Ot.prp. nr. 48 (2001-2002), pkt. 2.3 om departementets arbeid med å følge opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 355. Videre viser vi til redegjørelse i Ot.prp. nr. 48 (2001-2002) om departementets arbeid for å klargjøre kriteriene for asyl. En gjennomgang og klargjøring av regelverket i forhold til personer som risikerer kjønnsbasert forfølgelse inngår i dette arbeidet. I Ot.prp. nr. 48 (2001-2002) fremmet regjeringen forslag om å innføre en delegasjonshjemmel i utlendingsloven som gir adgang til å gi utfyllende forskrifter om hvem som skal anses som flyktning. Forslaget ble vedtatt av Stortinget 11. juni 2002. Departementet tar sikte på å sende forskriftsendringene på høring i løpet av høsten 2002.
Departementet har nå gitt Universitetet i Oslo i oppdrag å vurdere grensegangen mellom asyl og oppholdstillatelse på humanitært grunnlag i Norge. Prosjektet er delt i to deler og skal 1) gi en analyse av norsk regelverk og praksis i forhold til internasjonale konvensjoner, og 2) en kartlegging og vurdering av praksis basert på en gjennomgang av et antall avgjorte saker i Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda. I prosjektet skal det refereres til utenlandsk regelverk og praksis. I prosjektet inngår også en gjennomgang av hvordan regelverk og praksis slår ut for asylsøkere som påberoper seg kjønnsbasert forfølgelse.
Prosjektet ble igangsatt 15. august 2002. Regelverksrapport skal leveres innen 1. mars 2003. Prosjektet forventes fullført innen 1. juni 2003. Regelverksrapporten skal benyttes av Utlendingslovutvalget, som skal utrede og utarbeide forslag til ny utlendingslov innen 31. desember 2003.
I mandatet til Utlendingslovutvalget er det i tillegg nedfelt at hensynet til likestilling skal ivaretas i utlendingsloven. Utlendingsloven er kjønnsnøytral, men utvalget skal likevel utrede hvorvidt det er behov for å styrke kvinners rettsstilling på utlendingsområdet eksempelvis i forbindelse med søknader om asyl, eller om opphold på annet grunnlag.»
Vedtak nr 356, 23. april 2001
«Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning med kvalitetssikring av tolketjenester, slik at man påser at den informasjonen som kommer fra tolken er i samsvar med den informasjonen som blir gitt av personen som benytter tolketjenesten.»
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 10. september 2001:
«Kommunal- og regionaldepartementet viser til St.prp. nr. 1 (2000-2001), kap. 251 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere, post 74 Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m. Det vil videre bli vist til dette i den kommende St.prp. nr 1 (2001-2002).
Utlendingsdirektoratet har opprettet et eget program for kvalitetssikring av tolker som brukes ved asylintervjuer.
Oslo byrett er i ferd med å opprette et eget register for å sikre at tolkene ved domstolene er kvalifiserte. Planen er at registeret skal danne mønster for andre domstoler, og etter hvert utgjøre en del av et landsdekkende register for domstolene.»
Kommunal- og regionaldepartementetuttaler i brev 30. august 2002:
«Regjeringen viser til St.prp. nr. 1 (2001-2002), kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere, post 74 statsautorisasjonsordningen for tolker m.m. Det vil også bli vist til dette i den kommende St.prp. nr. 1 (2002-2003). Utlendingsdirektoratet har opprettet et eget program for kvalitetssikring av tolker som brukes ved asylintervjuer. Regjeringen vil videreføre arbeidet med å kvalitetssikre tolker som ikke er statsautoriserte for å bedre kvaliteten på oversettelsene (jf. Innst. S. nr. 197 (2000-2001)). Arbeidet med rekruttering av gode tolker og kvalitetssikring av tolker som brukes i offentlig sektor vil fortsette. Det vil bli utarbeidet retningslinjer for bruk av tolk i statlige mottak. Fra høsten 2002 er det opprettet 10 nye studieplasser innen tolkeutdanningen ved Universitetet i Oslo. Tilbudet starter med språkene albansk og arabisk. Oslo Tingrett arbeider med å opprette et eget register for å sikre at tolkene ved domstolene er kvalifiserte. Planen er at registeret skal danne mønster for andre domstoler, og etter hvert utgjøre en del av et landsdekkende register for domstolene.»
Vedtak nr 533, 11. juni 2001
«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for, og rammer og regelverk for en eventuell hospitantordning innenfor utlendingsloven, og legge fram en sak om dette på en egen måte.»
Kommunal- og regionaldepartementetuttaler i brev 10. september 2001:
«Kommunal- og regionaldepartementet vil utrede disse spørsmålene. Dersom utredningen konkluderer med at en hospitantordning bør innføres, vil det være nødvendig å sende dette på høring som forslag til endring i utlendingsforskriften. Dette kan skje i løpet av våren 2002. Stortinget vil bli informert om resultatet av utredningen på egnet måte.»
Kommunal- og regionaldepartementetuttaler i brev 30. august 2002:
«Utlendingslovutvalget skal innen utgangen av 2003 fremlegge forslag til en ny utlendingslov. Utvalget er også bedt om å vurdere en hospitantordning. Regjeringen finner derfor ikke lenger grunn til å prioritere en særskilt utredning av en slik ordning.»
Vedtak nr. 727, 15. juni 2001
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en gjennomgang av erfaringene med tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms og samtidig vurdere omlegginger og mulige utvidelser.»
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 28. august 2001:
«Som kommunalministeren varslet i St.meld. nr. 34 (2000-2001) skal det gjennomføres en evaluering/strategisk analyse av tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms. Kommunal- og regionaldepartementet vurderer p.t. innkomne tilbud på oppdraget. Arbeidet vil starte høsten 2001.»
Kommunal- og regionaldepartementetuttaler i brev 30. august 2002:
«Det vil bli redegjort for saken i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Kommunal- og regionaldepartementet.»
3.6 Miljøverndepartementet
Vedtak nr. 492, 7. juni 2001
«Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en handlingsplan for å bekjempe miljøgiften PCB senest i forbindelse med budsjettet for 2002. Følgende tiltak vektlegges:
Forskning og kartlegging.
Miljøovervåkning generelt, men særlig i arktiske strøk.
Internasjonalt samarbeid.
Oppryddingstiltak.»
Miljøverndepartementetuttaler i brev 31. august 2001:
«PCB er en av de farligste miljøgiftene og omfattes derfor av det nasjonale resultatmål om stans eller vesentlig reduksjon av utslipp innen 2005. Regjeringen gir derfor høy prioritet til arbeidet med å hindre at PCB slippes ut i miljøet, jf. omtalen av dette i miljøvernministerens brev til komitéen av 30. mars i år som svar på Dok. nr. 8:38 om bekjempelse av miljøgiften PCB. Når det gjelder arbeidet med PCB-holdig isolerglass, viser vi til miljøvernministerens svar på anmodningsvedtak nr. 489. Når det gjelder arbeidet med PCB i sedimenter viser vi til anmodningsvedtak nr. 488.
Miljøverndepartementet tar sikte på å utarbeide en handlingsplan for PCB som omhandler alle tiltak for å redusere utslipp av PCB, herunder bl.a. forskning og kartlegging, miljøovervåkning, internasjonalt arbeide og opprydningstiltak, jf. forurenset grunn og sedimenter.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 28. august 2002:
«Regjeringen vil legge fram en slik handlingsplan i den kommende stortingsmelding om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand som skal legges fram i løpet av høsten 2002.»
3.7 Samferdselsdepartementet
Vedtak nr. 740, 14. juni 2001
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak for Stortinget våren 2002 slik at Stortinget i tråd med Stortingets vedtak 15. juni 2000, kan ta stilling til selskapets framtidige organisasjonsform.»
Samferdselsdepartementetuttaler i brev 22. august 2001:
«Det vises til stortingsbehandlingen av St.meld. nr. 48/Innst. S. nr. 328 (2000-2001) Om NSB BAs virksomhet 2001-2003, og romertallsvedtak I hvor det heter: «Flytoget AS skal fortsatt organiseres som et datterselskap 100 % eid av NSB BA med en stor grad av frihet og selvstendighet i tråd med det som er skissert i Innst. S. nr. 237 (1999-2000), samt Innst. S. nr. 328 (2000-2001). Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak for Stortinget våren 2002 slik at Stortinget i tråd med Stortingets vedtak 15. juni 2000, kan ta stilling til selskapets framtidige organisasjonsform.
Samferdselsdepartementet tar sikte på å legge saken fram for Stortinget i forbindelse med RNB 2002.»
Samferdselsdepartementetuttaler i brev 27. september 2002:
«Regjeringen vil legge fram en proposisjon der Flytoget AS vil bli foreslått utskilt fra NSB-konsernet som et eget selskap direkte under Samferdselsdepartementet. Saken vil bli kort omtalt i budsjettproposisjonen for 2003.»
3.8 Utdannings- og forskningsdepartementet
Vedtak nr. 2, 10. oktober 2000
«Stortinget ber Regjeringen fremlegge egen sak for Stortinget om Bergutvalgets innstilling om fagskoleutdanninger (NOU 2000:5) i løpet av høstsesjonen 2000.»
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementetuttaler i brev 31. august 2001:
«I tråd med vedtak i trontaledebatten 11. oktober 2000 har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet utarbeidet en stortingsmelding om korte yrkesrettede utdanninger etter videregående opplæring (St.meld. nr. 20 (2000-2001)). Meldingen ble lagt fram i statsråd 21. desember 2000 og ble behandlet i Stortinget 29. mars 2001, jf. Innst. S. nr. 177 (2000-2001).»
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 3. september 2002:
«Utdannings- og forskingsdepartementet har sendt forslag til lov om fagskoleutdanning på offentleg høyring med frist 15. september 2002. Departementet tek sikte på å leggje fram ot.prp. om lov om fagskoleutdanning for Stortinget hausten 2002.»
Vedtak nr. 312, 29. mars 2001
«Stortinget ber Regjeringa leggje fram forslag til lov om fagskuleutdanning, som også inkluderer lovreglar om teknisk fagskule. Lova må ha eit perspektiv som sikrar stabile og gode arbeidsvilkår til yrkesretta utdanningar og utdanningar retta mot andre samfunnsbehov etter vidaregåande opplæring.»
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementetuttaler i brev 31. august 2001:
«Departementet tek sikte på å leggje fram for Stortinget ein proposisjon med forslag til ny lov om fagskuleutdanning våren 2002.»
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 3. september 2002:
«Utdannings- og forskingsdepartementet har sendt forslag til lov om fagskoleutdanning på offentleg høyring med frist 15. september 2002. Departementet tek sikte på å leggje fram ot.prp. om lov om fagskoleutdanning for Stortinget hausten 2002.»
Vedtak nr. 313, 29. mars 2001
«Stortinget ber Regjeringa kome med framlegg som gjer det klart at privatskulelova også skal gjelde for fagskuleutdanning.»
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementetuttaler i brev 31. august 2001:
«Departementet tek sikte på å leggje fram for Stortinget ein proposisjon med forslag til ny lov om fagskuleutdanning våren 2002.»
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 3. september 2002:
«Utdannings- og forskingsdepartementet har sendt forslag til lov om fagskoleutdanning på offentleg høyring med frist 15. september 2002. Departementet tek sikte på å leggje fram ot.prp. om lov om fagskoleutdanning for Stortinget hausten 2002.»
Vedtak nr. 383, 3. mai 2001
«Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med forhåndstilsagn av midler til studentboliger som skal etableres i eksisterende bolig/eiendomsmasse innenfor vedtatte kostnadsrammer. Hensikten med ordningen må være å gjøre det mulig for samskipnadene å ha sikkerhet for statsstøtte når de går inn i budgiving og ikke risikerer å måtte egenfinansiere eller lånefinansiere bygningsmasse i flere år før det gis klarsignal for statsstøtten og ombyggingsprosjekt.»
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementetuttaler i brev 31. august 2001:
«Reglene for tilskudd til kjøp og rehabilitering av eksisterende eiendomsmasse til studentboligformål følger de generelle regler fastsatt av Stortinget for forvaltning av tilskuddet til studentboligbygging.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet gir i dag studentsamskipnadene forhåndstilsagn om statstilskudd til studentboligbygging, herunder inkludert konvertering av eksisterende eiendomsmasse. Ordningen ble fra og med budsjetterminen 1999 lagt om fra å være et enhetstilskudd til en ordning der statstilskuddet utgjør 60 pst. av forhåndsgodkjente kostnader. Departementet vil vurdere hvordan denne tilskuddsordningen fungerer. I denne forbindelse vil det være naturlig å vurdere samskipnadenes grad av sikkerhet for statsstøtte. En større garanti for statlig finansiering av studentboliger enn det som ligger i tilskuddsordningen i dag, vil også måtte vurderes i forhold til den handlefrihet studentsamskipnadene har som egne rettssubjekter.»
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 3. september 2002:
«Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2002, jf. Innst. S. nr. 255 (2001-2002), vedtok Stortinget at studentboliger legges inn under husbankfinansieringen, men at de fortsatt vil være en del av utdanningspolitikken. Departementet vil komme nærmere tilbake til forvaltningen av tilskuddsordningen for studentboligbygging i budsjettframlegget for 2003.»
Vedtak nr. 547, 12. juni 2001
«Stortinget ber Regjeringa leggje betre til rette for å gjere læremateriell tilgjengeleg for lesehemma studentar.»
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementetuttaler i brev 31. august 2001:
«Hausten 2000 la ei arbeidsgruppe som var sett ned av Kyrkje-, utdanning- og forskingsdepartementet, fram ein rapport om spørsmål knytte til tilhøva for studentar med lese-, skrive- og matematikkvanskar. Kyrkje-, utdanning- og forskingsdepartementet vil i samband med denne rapporten vurdere tiltak for å leggje betre til rette for å gjere læremateriell tilgjengeleg for lesehemma studentar. Når det gjeld spesifikt synshemma studentar, samarbeider ein med Kulturdepartementet, som ansvarleg departement for Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, for å betre produksjonen av studiemateriell for denne gruppa.»
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 3. september 2002:
«Norsk Lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB) får midlar over kap. 326 på budsjettet til Kultur- og kyrkjedepartementet for å kunne produsere og låne ut folkebiblioteklitteratur og studielitteratur til synshemma. I seinare år har behovet for produksjon av studielitteratur blitt større, mellom anna fordi fleire synshemma tek høgre utdanning. NLB fekk i 2002 auka tilskottet med 0,5 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002), for å kunne styrkje produksjonen av studielitteratur. Kultur- og kyrkjedepartementet vurderer dei økonomiske rammene til NLB i lys av eit aukande produksjonsbehov.
I henhold til § 44 i endra lov om universitet og høgskolar, jf. Innst. O. nr. 58 (2001-2002) skal universitet og høgskolar, så langt det er rimeleg og mogleg, leggje studiesituasjonen til rette for studentar med særskilde behov.»
Vedtak nr. 553, 12. juni 2001
«Stortinget ber Regjeringa leggje til rette for at institusjonane har fullmakt til å organisere randsoneaktiviteten i tråd med tilrådingane i NOU 1999:18 om at einingar for oppdragsforsking ved universitet og høgskular skal kunne organiserast i aksjeselskap eller statsføretak. Slik organisering kan også gjelde etter- og vidareutdanningsverksemd.»
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementetuttaler i brev 31. august 2001:
«I samband med forslag til endringar i Lov om universiteter og høgskoler vil Regjeringa komme attende til spørsmålet om institusjonane sin randsoneaktivitet.»
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 3. september 2002:
«Regjeringa viser til Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) og Stortingets handsaming av proposisjonen, jf. Innst. O. nr. 58 (2001-2002). Utdannings- og forskingsdepartementet har i samarbeid med universiteta og høgskolane utarbeidd eit nytt utkast til regelverk knytta til randsoneaktivitet, og sende utkastet på høyring i august 2002. Regjeringa vil i St.prp. nr 1 (2002-2003) leggje fram forslag til nødvendige vedtak med sikte på at nytt regelverk kan tre i kraft 1. januar 2003.»
Vedtak nr. 559, 12. juni 2001
«Stortinget ber Regjeringa gjere framlegg om å innføre eit etableringsstipend basert på gjennomførd utdanning for bildekunstnarar, ballettkunstnarar, kunsthandverkarar og diplomgraden for komposisjon og direksjon. Det er ein føresetnad at stipendet vert tildelt alle ferdig uteksaminerte studentar som går inn i yrket.»
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementetuttaler i brev 31. august 2001:
«I samband med statsbudsjettet for 2002 vil Regjeringa kome attende til spørsmålet om å innføre eit etableringsstipend basert på gjennomførd utdanning for bildekunstnarar, ballettkunstnarar, kunsthandverkarar og diplomgraden for komposisjon og direksjon.»
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 3. september 2002:
«Det er vedteke å innføre eit etableringsstipend etter gjennomførte utdanningar innanfor enkelte kunstretningar, jf. St.prp. nr. 1 for budsjettåret 2002. Ansvaret for stipendordninga ligg i Kultur- og kyrkjedepartementet.»
Vedtak nr. 562, 12. juni 2001
«Stortinget ber Regjeringa leggje fram for Stortinget ei uavhengig evaluering av omleggingane innan høgare utdanning. Evalueringa skal først gjerast etter at reforma har fått virke i tre år.»
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementetuttaler i brev 31. august 2001:
«Regjeringa vil sørgje for ei uavhengig evaluering av innføringa av Kvalitetsreforma. Denne vil bli lagt fram for Stortinget.»
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 3. september 2002:
«Utdannings- og forskingsdepartementet har inngått ein avtale om evaluering av Kvalitetsreforma. Evalueringa blir avslutta ved utgangen av 2006. Deretter vil det bli lagt fram ei eiga sak for Stortinget om omlegginga innanfor høgre utdanning.»
Vedtak nr. 718, 15. juni 2001
«Stortinget ber Regjeringen godkjenne Norsk Reiselivshøyskole for statsstøtte.»
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementetuttaler i brev 31. august 2001:
«Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har merket seg Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 325 (2000-2001). Departementet viser imidlertid til at forslag om økt bevilgningsramme på kap. 282 ikke ble vedtatt i forbindelse med Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2001. Spørsmålet om statstilskudd til Norsk Reiselivshøgskole vil bli vurdert i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.»
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 3. september 2002:
«Norsk Reiselivshøgskole er i 2002 tildelt statstilskudd, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002).»