3 Relevant regelverk

3.1 Innledning

Statsansatteloven § 39 sier at ingen statsansatte eller embetsmenn må for seg eller andre motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til, eller av giveren er ment å påvirke vedkommendes tjenestelige handlinger, eller som det er forbudt å motta etter bestemmelser i reglement eller instruks for virksomheten. En instruks fra arbeidsgiver vil bidra til å fjerne en del dilemmaer for de ansatte i virksomheten, men kan likevel fremstå som unødig streng og vil heller ikke avklare alle forhold. Den enkelte vil for eksempel fremdeles måtte vurdere om en lunsj eller middag i embets medfør ligger innenfor det akseptable.

En gave eller ytelse som ligger utenfor det akseptable vil ikke bare ramme den som er mottaker, men også virksomhetens troverdighet og integritet kan bli trukket i tvil.

Denne veilederen retter seg primært mot mottak av gaver eller andre fordeler i tjenesten, men ansatte i staten kan heller ikke tilby gaver eller andre ytelser for å oppnå en fordel uten å komme i konflikt med straffeloven § § 387-389. Vi viser også til de Etiske retningslinjene for statstjenesten, pkt. 4.6.

3.2 Forbud mot gaver

3.2.1 Statsansatteloven § 39

Statsansatteloven § 39 har følgende ordlyd:

(1)Ingen statsansatte eller embetsmenn må for seg eller andre motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til, eller som er ment, å påvirke vedkommendes handlinger, eller som er forbudt å motta etter bestemmelser i reglement eller instruks fra virksomheten

(2)Overtredelse kan medføre ordensstraff, oppsigelse eller avskjed.

3.2.2 Straffeloven

Straffelovens regler i §§ 387-389 gjelder korrupsjon og påvirkningshandel både i privat og offentlig sektor.

Straffeloven § 387 gjelder korrupsjon og lyder slik:

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som

1. for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av utøvelsen av stilling, verv eller utføringen av oppdrag, eller
2. gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i anledning av utøvelsen av stilling, verv eller utføringen av oppdrag.

Med stilling, verv eller oppdrag i første ledd menes også stilling, verv eller oppdrag i utlandet.

Et vilkår for straff etter § 387 er at den aktuelle fordelen er ”utilbørlig”1. Av forarbeidene til straffeloven går det frem at det bør kreves et klart klanderverdig forhold for at noen skal kunne straffes for korrupsjon.

Straffeloven § 388 gjelder grov korrupsjon og lyder slik:

Grov korrupsjon straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om korrupsjonen er grov skal det særlig legges vekt på om handlingen

1. er forøvd av eller overfor en offentlig tjenestemann eller noen annen ved brudd på den særlige tillit som følger med hans stilling, verv eller oppdrag,
2. om den har eller kunne ha hatt til følge betydelig økonomisk fordel,
3. om det forelå risiko for betydelig skade av økonomisk eller annen art, og
4. om det er registrert uriktige regnskapsopplysninger, utarbeidet uriktig regnskapsdokumentasjon eller uriktig årsregnskap.

Straffeloven § 389 gjelder påvirkningshandel og lyder slik:

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som

1. for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel for å påvirke utøvelsen av en annens stilling, verv eller utføring av oppdrag, eller
2. gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel for å påvirke utøvelsen av en annens stilling, verv eller utføring av oppdrag.

Med stilling, verv eller oppdrag i første ledd menes også stilling, verv eller oppdrag i utlandet.

Gaver og annen oppmerksomhet kan rammes av statsansatteloven § 39, uavhengig av om tjenestemannen mener gaven eller oppmerksomheten ligger innenfor det som er akseptabelt å motta. Straffeloven krever forsett, og terskelen for straffbarhet er altså høyere enn for administrative reaksjoner etter statsansatteloven.

3.3 Regler om habilitet

Habilitetsreglene for offentlige ansatte finner vi i forvaltningsloven kap. II, §§ 6-10. Reglene gjelder både for den som tilrettelegger en avgjørelse og for den som skal treffe avgjørelse i en forvaltningssak. Bestemmelsene omfatter ikke bare formelle avgjørelser som enkeltvedtak og forskrifter m.m., men alle typer forvaltningsavgjørelser.

Det er særlig slike forhold som er omtalt under § 6 andre ledd som kan skape tvil;

”.. når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.”

Mottak av gaver mv. fra en person eller virksomhet kan utgjøre et slikt “særegent forhold” som kan være egnet til å svekke tilliten til den statsansattes upartiskhet. I praksis vil denne problemstillingen være særlig aktuell overfor innkjøpere og andre som har tett kontakt med potensielle leverandører, og som i den forbindelse inviteres til kurs, seminarer mv., se. forskrift om offentlige anskaffelser § 7-5 og punkt 6. Aksept av gaver mv. vil kunne være egnet til å svekke den generelle tilliten til forvaltningen, selv om det ikke skulle medføre inhabilitet i det konkrete tilfellet.

3.4 Etiske retningslinjer for statstjenesten

I retningslinjenes pkt. 4.5 står det:

Statsansatte skal ikke, verken for seg selv eller andre, ta imot – eller legge til rette for å motta – gaver, reiser, hotellopphold, bevertning, rabatter, lån eller andre ytelser eller fordeler som er egnet til, eller som av giveren er ment å påvirke deres tjenestehandlinger.

Statsansatte må ikke bruke sin stilling til å skaffe seg selv eller andre en uberettiget fordel. Dette gjelder også i tilfelle hvor disse fordelene ikke vil påvirke deres tjenestehandlinger.

Første ledd i dette punktet er nesten identisk med statsansatteloven § 39 første ledd, men gavebegrepet er utdypet. Andre ledd legger samme vurderingskriterium til grunn som den tidligere straffeloven § 112 – ”uberettiget fordel”2.

I forbindelse med at virksomheten utvikler og følger opp egne etiske retningslinjer, bør man samtidig gå gjennom og vurdere:

• Virksomhetskultur og retningslinjer for ønsket adferd
• Spesielle gråsoner som bør unngås for å være på den sikre siden.

3.5 Skattemessige forhold

I utgangspunktet er gaver/naturalytelser ervervet i arbeidsforhold skattepliktig inntekt for mottakeren. Hva som ligger i at gaven skal anses å være mottatt i arbeidsforhold må tolkes vidt. Foruten gaver mottatt fra egen arbeidsgiver, vil gaver mottatt fra tredjeperson, på bakgrunn av mottakers stilling eller verv, omfattes av utgangspunktet om skatteplikt. Det finnes imidlertid enkelte særregler og unntak fra skatteplikt for ulike former for gaver og naturalytelser i arbeidsforhold. Spørsmålet om skatteplikt må derfor avgjøres ut fra en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.

For nærmere omtale av skattemessig behandling av gaver i arbeidsforhold vises det til Skattedirektoratets håndbok Lignings-ABC.

Det oppfordres til at man tar kontakt med det lokale skattekontoret, som vil kunne besvare spørsmål knyttet til skattereglene på dette området.