4 Hvorfor trenger vi en handlingsplan for deltakelse?

Fritidsaktiviteter gir fellesskap, identitet og mestring

«Fredag, lørdag og søndag er nesten alle fritidsaktiviteter stengt. Det er jo da man trenger fritidsaktiviteter. Hvorfor er det ikke fritidsaktiviteter da?» 

(fylkesrepresentant, 17 år) 

De aller fleste barn og unge i Norge er, eller har vært, aktive i organiserte fritidsaktiviteter8. Svært mange deltar, og vi har en massiv innsats fra det offentlige, organisasjoner og næringsliv som prioriterer ressurser for at alle skal ha like muligheter.

Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter er for barn og ungdom en viktig kilde til fellesskap, identitet og mestring, og det gir dem ferdigheter og erfaringer som har betydning senere i livet9. Deltakelse i frivillige organisasjoner kan fungere som skoler i demokrati10. Det er et samfunnsproblem at forskjellene i deltakelse er systematiske, og at faktorer som kjønn, foresattes økonomiske situasjon og sosioøkonomiske status, innvandrerbakgrunn, funksjonsnedsettelser og geografi påvirker deltakelse.

Friluftsliv for barn og unge

Vellykkede friluftslivstiltak og friluftslivsaktiviteter i barnehage, SFO og skole kartlegges og videreutvikles i et prosjekt ledet av Norsk friluftsliv og støttet av Klima- og miljødepartementet. Kunnskap og metoder innenfor bruk av naturen som læringsarena og aktivitetsområde er sammenfattet fra prosjektet, som ble avsluttet i 2023.

Hvilke friluftslivsaktiviteter som fungerer best for barn og unge, og hvilke suksesskriterier som er mest sentrale i aktivitetene til friluftslivsorganisasjonene kartlegges av Friluftsrådenes Landsforbund (FL). Prosjektet har så langt vist at det i første rekke er barn i familier med lav inntekt og utdanning som berøres av en utvikling der det å møtes utendørs ikke lenger er like vanlig. Prosjektet er støttet av Klima- og miljødepartementet og avsluttes i 2024.

Prosjekt friluftsliv for barn og unge i ferie og fritid (friluftsrad.no)

Ti grunnleggende friluftslivsferdigheter (friluftsrad.no)

Suksessfulle tiltak i skole, barnehage og SFO Arkiver – Norsk Friluftsliv

Innsatsen for deltakelse er betydelig, forskjellene vedvarer

I Norge har vi et bredt samarbeid mellom samfunnsaktører som bidrar til den høye deltakelsen. Det er organisasjonene som i stor grad skaper fritidsaktivitetene innenfor idrett, kultur og friluftsliv.

Staten, kommunene og fylkeskommunen bidrar med midler, og kommunene og fylkeskommunene koordinerer og tilrettelegger. Kommunene har blant annet ansvar for bibliotekene og kulturskolen. Mange kommuner prioriterer også egne tilskudd til frivillige organisasjoner og fritidskasse, tilgjengeliggjør lokaler, driver fritidsklubber og legger til rette for frivillig innsats og fritidsaktiviteter, selv om dette ikke er en lovpålagt oppgave. Likeverdig deltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne og digital kompetanse er blant kommunesektorens prioriteringer11. Privat næringsliv og stiftelser bidrar også til finansieringen av fritidsaktiviteter.

NAV-kontoret skal vurdere barnas behov

Barn og unge i familier som får økonomisk sosialhjelp skal få delta i fritidsaktiviteter. Kommunene skal kunne bidra til dette etter sosialtjenesteloven. Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst og kunne delta i alminnelige skole- og fritidsaktiviteter, uavhengig av om foresatte har en vanskelig økonomi.

NAV-kontoret skal ta særlige hensyn til barns behov i alle vurderinger der tjenestemottaker har barn, der det er relevant. Dette innebærer at NAV-kontoret må kartlegge barnas behov, og gjøre individuelle vurderinger av hjelpebehovet. Ved utmåling av stønad til livsopphold skal NAV-kontoret vurdere stønad til dekning av utgifter til både fritidsaktiviteter, inkludert utstyr og klær til den aktuelle fritidsaktiviteten. Dette gjelder både organiserte og uorganiserte fritidsaktiviteter.

NAV-kontorene skal samarbeide med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgavene som kommunen i NAV-kontoret. Samarbeidet kan dreie seg om aktivitets- og kulturtilbud og møtested for ungdom.

Fra statsbudsjettet 2024 vil det fordeles 3,4 milliarder kroner gjennom sentrale tilskuddsordninger knyttet til barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter. I 2023 ble det fordelt 2,3 milliarder kroner i spillemidler gjennom sentrale ordninger. Staten fordeler også midler gjennom andre tilskudd og ordninger, til tiltak som bidrar til økt deltakelse (se detaljer i oversikten s. 23).

Kommunene brukte om lag 17 milliarder kroner til blant annet kulturlokaler, idrettsanlegg, naturforvaltning, kulturskole, bibliotek og andre kulturaktiviteter i 2022. Det viser tall fra kommune-stat-rapporteringen (KOSTRA). Fylkeskommunene brukte nær 2 milliarder kroner til kultursektoren i 202212.

Inntektene frivillig sektor har til rådighet kommer i hovedsak fra egeninntjening som loppemarkeder, kontingenter og arrangementer (49 prosent), fra private bidrag som gaver og sponsing (16 prosent), kommunale tilskudd (4 prosent) og tilskudd fra stat og fylke (22 prosent)13. Stiftelser er en betydelig giver til ulike frivillige aktiviteter.

Det finnes mye kunnskap om barn og unges deltakelse i aktiviteter på fritiden og hva som hindrer og fremmer økt deltakelse. Samtidig vet vi mer om idrett enn kultur og friluftsliv. Vi vet en del om betydningen av kjønn, etnisitet og sosioøkonomisk status, men mindre om betydningen av funksjonsnedsettelse.

I tillegg viser kunnskapsgjennomgangen som Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har gjort, at vi vet lite om andre faktorer som kan påvirke deltakelse og hvordan de virker sammen. Forskerne peker også på at det er et stort potensial for mer forskning på kommunal og statlig politikk og den lokale konteksten14. Det mangler forskning på hvilke tiltak som kan være effektive for å øke deltakelse i fritidsaktiviteter for barn fra fattige familier, og det er stort behov for forskning på utprøvinger av inkluderingstiltak15.

Enkle og brede statlige tilskuddsordninger – statsbudsjettet 2024

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner – 2 440 millioner kroner.

Tilskudd til inkludering av barn og unge – 758 millioner kroner.

Tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner16 – 201 millioner kroner.

Enkle og brede statlige tilskuddsordninger – spillemidler 202317

Anlegg til idrett og fysisk aktivitet i kommunene – 1 706 millioner kroner.

Frifond – 194 millioner kroner.

Lokale aktivitetsmidler til idrett og fysisk aktivitet (LAM) – 447 millioner kroner.

Statlig ekstrainnsats for deltakelse 2023

258 millioner kroner ekstra gikk til idrett, musikk og fritidsklubber. Pengene går til områder med mange familier med lav inntekt. Norges idrettsforbund, Norsk musikkråd og Ungdom og Fritid fordeler pengene.

Rom for deltakelse

I Rom for deltakelse – regjeringens kulturfrivillighetsstrategi (2023–2025) omtales lokalenes betydning for deltakelse. Tilgang til lokaler og møteplasser, og at lokalene er egnet for den aktiviteten som skal gjennomføres er avgjørende for at kulturfrivilligheten skal kunne utøve og videreutvikle sin aktivitet. Egnede lokaler bidrar til å øke kvaliteten på aktiviteten, muligheten for rekruttering og lokalt engasjement. Universelt utformede lokaler bidrar til inkluderende møteplasser for alle grupper. Systematisk og grundig medvirkning er grunnleggende for at kulturlokaler kan utvikles i tråd med lokale behov og få riktig kvalitet.

Kulturalliansen, Kulturtanken og Kulturrom har laget en sjekkliste som er til hjelp i planleggingen av nye skolebygg og for tilpassing av skolebygg til kulturformål. Dette er bidrag til å sikre kunnskap i plan- og bygningsprosesser for utvikling av kulturlokaler18.

Regjeringen vil utarbeide en veileder for utvikling av lokaler til kulturformål og se arbeidet i sammenheng med revidering av veilederen for Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet. Målet med veilederen er økt vektlegging av medvirkning fra kulturaktører i lokale og kommunale planprosesser.

Idretten er størst, færre deltar i kultur og friluftsliv

«Når man får en venn innenfor en idrett, så er det større sjanse for at man fortsetter med den idretten, selv om man kanskje selv mister gnisten litt.»

(ungdom fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratets ungdomspanel)

De fleste barn og unge er innom fritidsaktiviteter i oppveksten, rundt halvparten av norske ungdommer sier de er med i en fritidsaktivitet nå, mens 14 prosent sier at de aldri har vært med i organiserte fritidsaktiviteter. I Ungdataundersøkelsen for elever på ungdomstrinnet og i videregående skole i 2022 svarer 48 prosent at de var med i idrettslag, 23 prosent i fritidsklubb, 18 prosent i religiøs forening, 9 prosent i kulturskole eller musikkskole og 5 prosent i korps, kor og orkester. Undersøkelsene viser at det er frafall fra organiserte fritidsaktiviteter i tenårene19.

Det spørres ikke konkret etter friluftslivsaktiviteter, men i en undersøkelse fra 2021 kommer det fram at 22 prosent av barn mellom 6 og 19 år var med i en friluftslivsorganisasjon som DNT, speideren eller 4H20.

Figur 4.1 Deltakelse i de ulike aktivitetstypene

Søylediagram over deltakelse i de ulike aktivitetstypene.

Omtrent halvparten av norske ungdommer driver med egenorganiserte idrettsaktiviteter, som fotball og ski, og litt under 20 prosent forteller at de driver med aktiviteter som skateboard, streetdance og klatring. Resultatene viser at mange av de samme ungdommene er aktive på flere måter og arenaer, også i organisert idrett21.

Tverga fremmer egenorganiserte aktiviteter

Tverga er et nasjonalt ressurssenter for egenorganisert aktivitet som jobber for økt deltakelse i egenorganiserte fritidsaktiviteter. Tverga har som kjerneoppgave å samle, systematisere og formidle kunnskap om egenorganisert aktivitet i Norge. Det gjelder kunnskap om barrierer, motiver, nye trender og behov. Tverga fremmer også medvirkning i plansaker, etablering av anlegg og arenaer for aktivitet med barn og unge, og har samlet verktøy og veiledere.

Tverga – Ressurssenteret for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet

De ulike undersøkelsene av barn og unges fritidsaktiviteter er ikke direkte sammenlignbare fordi de har litt ulike målgrupper, ulike metoder, ulike spørsmålsstillinger og er gjennomført i ulike perioder.

Over tid er det likevel tydelig at barn og unges valg av aktiviteter ligger relativt fast22, og de siste oppdaterte dataene innenfor aktivitetene viser at idretten er desidert størst (48 prosent23). Deretter kommer kultur (27 prosent24) og friluftsliv (11 prosent25).

Dans inkluderer på fritidsklubb

Fritidsklubber har ofte gratis dansetilbud. Dans kan gi kunnskap og erfaring i hvordan man uttrykker sine følelser på en hensiktsmessig måte, samtidig som det styrker kreativitet da dans ikke har noen faste rammer. Gjennom å bruke dans som metode på klubb kan ungdomsarbeideren gi tettere oppfølging til risikoutsatt ungdom og jobbe med å styrke relasjonen over tid gjennom en felles interesse. 42 prosent av medlemsklubbene til Ungdom og Fritid tilbyr et dansetilbud, og ytterligere 15 prosent ønsker å tilby dans som en del av sitt aktivitetstilbud26.

Mange opplever profesjonell kunst og kultur, mest på skolen

Barn og unge er den aldersgruppen i samfunnet som bruker kulturtilbud som kino, bibliotek, museum og teater aller mest27. Den kulturelle skolesekken (DKS) er den viktigste leverandøren av levende musikk og scenekunst til barn og unge28 og kan forklare at kulturforbruket blant barn og unge er høyere enn i befolkningen ellers, fordi det foregår i skoletiden. DKS skal sikre at alle elever i norsk skole får et likeverdig og variert kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet.

Unges kulturbruk avviker fra den øvrige befolkningens, og flere studier synliggjør et trendbrudd, hvor unge ikke lenger får samme kulturelle adferd som sine foreldre når de blir voksne, f.eks. ved at klassiske konserter tiltrekker færre unge enn foreldregenerasjonen, ifølge studien InFuture, 2018. Det tyder på at kunst- og kulturtilbud som oppleves som relevant for barn og unge er i endring29.

Den kulturelle skolesekken (DKS)

Alle skoleelever i Norge, fra 1. klasse i grunnskolen til 3. trinn på videregående skole, får oppleve profesjonell kunst og kultur i skoletiden hvert år. Kulturtilbudet som formidles gjennom ordningen skal være av høy kvalitet og skal vise hele bredden av de seks kulturuttrykkene film, kulturarv, litteratur, musikk, scenekunst og visuell kunst og som representerer et kulturelt mangfold. DKS kan betegnes som en demokratiserende ordning som bidrar til at alle barn og unge får oppleve, gjøre seg kjent med og utvikle en forståelse for profesjonelle kunst- og kulturuttrykk, uavhengig av sosioøkonomisk status og hvor de er bosatt. Les om de nasjonale målene for DKS

Hindringer – og sammenhengen mellom dem

Forskjellene i barn og unges deltakelse er systematiske. Faktorer som kjønn, sosioøkonomisk status, innvandrerbakgrunn, funksjonsnedsettelser og geografi påvirker hvordan barn og unge bruker sin fritid.

Både når det gjelder egenorganiserte og organiserte aktiviteter innen idrett, kultur og friluftsliv, og profesjonelle kunst- og kulturopplevelser er det slik at barn med foresatte som har dårlig råd, lav utdanning og spinkelt nettverk, også kalt lav sosioøkonomisk status, har mindre sannsynlighet for å delta.

Trang familieøkonomi kan påvirke foresattes prioritering av organisert fritid for barna, men det pekes også på at forskjellene kan være uttrykk for kulturelle praksiser og preferanser knyttet til klasse eller sosioøkonomisk status i kunnskapsoppsummeringen30. De ulike faktorenes betydning varierer mellom de ulike aktivitetene, men det overordnede bildet er det samme.

Stopp seksuell trakassering og overgrep med veilederen Trygg

Å være utsatthet for seksuell trakassering påvirker mulighetene for aktiv samfunnsdeltakelse og livsutfoldelse. Flere undersøkelser viser at seksuell trakassering er svært utbredt blant ungdom. Jenter, ungdom med en annen seksuell orientering enn heterofili og ungdom med funksjonsnedsettelser er mest utsatt31. Det er forsket lite på hvilke arenaer ungdom utsettes på, men i en studie fra 2023 oppgir 11 prosent av idrettsaktive ungdommer i Oslo å ha blitt utsatt for seksuelle krenkelser i ungdomsidretten32. Regjeringen arbeider med en melding til Stortinget om seksuell trakassering som skal legges fram i løpet av 2024.

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) har laget en veileder som skal bidra til at alle organisasjoner skal gi trygge rammer for barn og ungdoms fritidsaktiviteter. Seksuelle overgrep og seksuell trakassering skal ikke finne sted.

Forside – LNU

Måten aktørene organiserer innsatsen og samhandler på har også betydning for inkludering. Barrierene henger sammen, og kommune, organisasjoner, foresatte og barn og unge ser ulikt på hva som påvirker deltakelsen sterkest, og hvordan disse må prioriteres og håndteres33.

Skolen som kulturarena – veileder for å lykkes

Mange skoler er lokale kulturhus med stor betydning for lokalsamfunnet. Når nye skoler bygges eller renoveres vedtas det ofte at «skolen skal være en lokal kulturarena». Viken fylkeskommune så at dette ikke alltid blir en realitet og laget en veileder for å sikre at skoler som skal være kulturarenaer, faktisk fungerer for både kulturutøvere og publikum.

Veilederens ambisjon er at kulturlokaler og -fasiliteter planlegges like godt som idrettsanlegg, slik at de kan bygges og brukes innenfor avtalt tid, kostnad og kvalitet.

Veileder Skolen som kulturarena (kulturlokaler. no)

Økonomi, kjønn, innvandrerbakgrunn, funksjonsvariasjon og avstand som barriere

«Fortsett å invitere meg på kino selv om jeg sier nei fordi jeg ikke har råd. Jeg vil bli invitert likevel.»

(17 år, Innlandet)

Nesten halvparten så mange barn med foresatte med dårlig råd, lite utdanning og lite nettverk deltar i organiserte fritidsaktiviteter sammenlignet med barn som har foresatte med god råd, høyere utdanning og stort nettverk. Frafallet fra organiserte fritidsaktiviteter er større blant unge fra familier med lav sosioøkonomisk status. Tall fra Ungdata viser en nedgang i andelen barn og unge som er med i organiserte fritidsaktiviteter i perioden 2015 til 2022, samtidig som deltakelsen fortsatt er lavere blant barn og unge fra familier med lave inntekter. Dette gjelder særlig i idretten, hvor økte kostnader knyttet til deltakelse er en mulig årsak.

Det generelle bildet er at jo høyere sosioøkonomisk status, desto større er sjansen for at ungdom driver med egenorganiserte aktiviteter34. Økonomiske ressurser har større betydning, og kulturelle ressurser, som utdanning, kunnskap og preferanser mindre betydning innen idrett, mens kulturelle ressurser er det som har mest betydning for deltakelsen i kulturaktiviteter.

Det er forsket mindre på friluftsliv og sammenheng med familiens sosioøkonomiske status35. Samtidig er det støtte i forskning på at friluftsliv har en jevnere fordeling i deltakelse36.

Mer kunnskap om deltakelse blant barn i familier som får økonomisk sosialhjelp

Det finnes mye kunnskap om deltakelse i fritidsaktiviteter blant barn og unge i lavinntektsfamilier. Det finnes ikke spesifikk kunnskap om deltakelsen blant barn i familier som mottar økonomisk sosialhjelp. Barn i disse familiene har ofte andre levekårsutfordringer, utover at familien har en vanskelig økonomi, og sees som særlig sårbare. Det er behov for mer kunnskap om deltakelse i fritidsaktiviteter blant barn i familier som mottar økonomisk sosialhjelp. Det trengs også mer kunnskap om hvordan NAV-kontoret, gjennom økonomisk stønad og annen bistand bl.a. sammen med andre tjenester og frivillige organisasjoner, kan bidra til å sikre at disse barna får muligheten til å delta i fritidsaktiviteter.

Deltakelsen i religiøse foreninger er nesten den samme uavhengig av sosioøkonomisk status, mens i fritidsklubber er deltakelsen høyere blant unge fra familier med lav sosioøkonomisk status enn blant de fra familier med høy.

Økonomiske problemer har rammet flere familier de siste årene. I 2023 hadde nær to av ti husholdninger økonomiske utfordringer. Husholdninger med barn under 15 år melder om at de har måttet stramme inn på barnas fritidsaktiviteter37. Lag og foreninger forteller i kronikker og medieoppslag om stramme økonomiske tider og flere familier som ikke kan betale kontingent uten støtte38. I 2022 levde 102 600 barn i familier med vedvarende lav husholdningsinntekt39. Barn med innvandrerbakgrunn utgjør vel 6 av 10 barn i lavinntektsgruppen40.

«Skal du bli god, må du ha en trener. Jeg liker å satse, det er min greie, men det passer ikke for alle.»

(fylkesrepresentant, 16 år)

Studier av frafall fra organiserte fritidsaktiviteter peker på sammensatte årsaker til at unge slutter i aktiviteten, særlig etter hvert som de blir eldre. Et aspekt som særlig framheves for idretten er økt prestasjonsfokus og større krav til deltakerne. For noen vil denne opptrappingen virke demotiverende, for andre er det nettopp motiverende og viktig med eskalering for å fortsette i idretten.

For dem som opplever prestasjonsfokuset og behovet for å bruke mer tid på aktiviteten som demotiverende, kan alternative tilbud som ikke krever like mye innsats og tid oppleves mer attraktivt viser innspillene fra blant annet ungdom til handlingsplanen, og det samme trekkes fram i kunnskapsoppsummeringen av forskningen som gode grep for å lykkes med å nå dem som ikke deltar, eller faller fra.

Unge selv sier at viktige grunner for å slutte med en aktivitet er at det ikke lenger var gøy, at man mistet interesse eller måtte prioritere skole eller andre aktiviteter. Kunnskapsoppsummeringen finner at dette gjelder både i idrett og organisert friluftsliv41.

Ungdomsløftet i Norges musikkorpsforbund

Deltakelse og inkludering i korpsmiljøet skal styrkes gjennom Ungdomsløftet. Norges musikkorpsforbund skal årlig gjennomføre tiltak i samarbeid med 240 lokale korps over hele landet. Hverdagsøvelsen og drift er i fokus i tiltakene.

Målet er å beholde 80 prosent av medlemmene i alderen 13–19 år, opprettholde antall årlige nyinnmeldte medlemmer i skolekorps på 10 000, sikre større mangfold og øke antallet 10-åringer i korps med 40 prosent. Samtidig skal korpsene være en tydelig bidragsyter for sosial bærekraft lokalt.

Forventet effekt er mindre utenforskap, redusert skolefravær, redusert bruk av forebyggende helsetjenester, positive utslag på rus- og kriminalitetsstatistikken, samt økt demokratiforståelse og valgdeltakelse blant ungdom. Prosjektet følges med grundig forskning for å sikre kontinuerlig oppdatert kunnskap og prosjekttiltakene justeres deretter.

Hva er Ungdomsløftet Norges Musikkorps Forbund | Norges Musikkorps Forbund

Gutter deltar oftere i idrett og jenter oftere i kulturaktiviteter, mens det innen friluftslivet ser ut til å være mindre forskjeller. Kunnskapsoppsummeringen viser gjennomgående at det er forskjeller i fritidsdeltakelsen mellom majoritets- og minoritetsungdom, med lavere deltakelse særlig blant unge med bakgrunn fra Øst-Europa og Asia. Minoritetsjenter deltar minst. Kjønnsforskjellene er størst innen idretten, men er også store i fritidsklubbene.

Deltakelse i kultur- og fritidsaktiviteter gir barn og unge muligheter til å oppleve læring, sosial inkludering og tilhørighet uavhening av bakgrunn.

Forskjellen mellom majoritets- og minoritetsungdom jevnes ut når sosioøkonomiske ressurser tas med i beregningen. Det tyder på at det kan være familienes økonomi, nettverk og utdanning som spiller en rolle, mer enn kulturforskjeller.

Idretten bygger og deler kompetanse om mangfold og inkludering

Krafttak for mangfold og inkludering i idretten (2021–2024) skal styrke det allerede pågående mangfolds- og inkluderingsarbeidet, bygge ny kunnskap og beste praksis, og gi arbeidet i norsk idrett et ekstraordinært løft. Totalt 30 millioner kroner går til utviklingsarbeid i særforbundene i idretten, pilotprosjekter og kunnskapsdeling. Prioriterte områder er:

  • Arbeid mot sosiale og kulturelle barrierer for deltakelse
  • Arbeid for deltaking blant personer med funksjonsnedsettelser (paraidrett)
  • Arbeid for kjønnsbalanse og likestilling
  • Arbeid mot rasisme, diskriminering og hets

Inspirert av dette arbeidet, initierer regjeringen nå et ekstraordinært løft i kulturfrivilligheten.

Krafttak for mangfold og inkludering (idrettsforbundet.no)

I litteraturen pekes det også på forklaringer knyttet til språk, kultur og religion. Minoritetsjentenes lavere deltakelse har i norsk og nordisk forskning blant annet blitt forklart med at de har større plikter i familien, i tillegg til kulturelle regler knyttet til kleskoder og aktivitet med gutter42, som mange vil oppfatte som negativ sosial kontroll.

Aktivitetsguide

Barn og ungdom med minoritetsbakgrunn og barn og ungdom fra familier med lav betalingsevne får hjelp av aktivitetsguidene inn i idretten. Aktivitetsguidene informerer familier om idrett, hvordan idretten er organisert, utstyr som trengs og hvordan man melder seg inn. De kan følge barna til idrettslagsaktivitet til barna er trygge der, samt hjelpe idrettslagene når de arrangerer åpne kurs og idrettsarrangementer slik at de treffer målgruppene. Idrettsråd flere steder i landet er ansvarlige for aktivitetsguidene. De rekrutterer guidene, gir dem opplæring og veileder dem. Idrettsrådene samarbeider med NAV, Flyktningkontor, skoler, helsesykepleiere og andre organisasjoner. Tiltaket er treffsikkert og effektfullt og bidrar til økt deltakelse og mer mangfold i idretten i lokalsamfunnet.

Informasjon til og involvering av minoritetsforesatte er et annet element som pekes på i kunnskapsoppsummeringen, både om hva som finnes av aktivitet og hva det krever å delta. I innspill til handlingsplanen og til integreringskonferansen 2023 pekes det på at bedre og mer treffsikker informasjon, opplæring og samarbeid med foresatte kan bidra til inkludering.

Mange barn og unge opplever også rasisme som en utfordring i blant annet idretten, men også på skolen og i sosiale medier. En litteraturgjennomgang av rasisme i idretten viser at selv om organisert idrett er en god arena for inkludering og fellesskap, forekommer rasisme, diskriminering og hets. Dette kan på ulike måter føre til at enkelte personer og grupper blir ekskludert eller ikke ønsker å delta43.

I en undersøkelse blant ungdom i Norge oppgir 71 % med bakgrunn fra Afrika, foruten Nord-Afrika, å ha opplevd rasisme i løpet av de siste 12 månedene. Blant ungdom med bakgrunn fra Midtøsten og Asia oppga over 60 prosent det samme. Mange ga uttrykk for at det er krevende og nytteløst å si ifra til andre eller konfrontere aktørene som utsatte dem for rasisme og diskriminering44.

Handlingsplan mot rasisme og diskriminering 2024-2027


Rasisme og diskriminering kan skje overalt, på jobben, på skolen og i lokalsamfunnet. I regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering er det flere tiltak som skal bidra til å verne barn og unge mot rasisme på fritiden.

  • Ekspertforum med kultur- og Idrettsfrivilligheten. Målsetningen er å kartlegge og utvikle verktøy og tiltak.
  • Kartlegge rasisme og diskriminering i frivillighet og kulturliv.
  • Gi barn og unge som blir utsatt for rasisme og diskriminering flere steder å henvende seg. Mangfoldsrådgiverne skal bidra til å gjøre relevante hjelpetilbud- og tjenester kjent.

Handlingsplan mot rasisme og diskriminering – ny innsats 2024–2027 (regjeringen.no)

Rasisme som barriere for deltakelse

Å bli utsatt for rasisme fører til en opplevelse av utrygghet, og er slik en vesentlig barriere for deltakelse i fritidsaktiviteter. Oslo idrettskrets ser behov for prioritering av og en tydelig satsing på antirasistisk arbeid i barne- og ungdomsidretten. Gjennom å engasjere ekstern faglig og juridisk kompetanse tar Osloidretten aktivt grep for å støtte idrettslag som trenger veiledning og hjelp når barn og unge opplever rasisme. Barn og unge trenger særlig beskyttelse mot rasisme, og idrettslagene trenger kompetanse for å forebygge samt ivareta og støtte barn og unge som har blitt utsatt for rasisme. Norsk idrett har idrettsglede for alle som visjon. Rasisme og diskriminering er stikk i strid med Norges idrettsforbunds visjon og formål.

Veileder for håndtering av rasisme og diskriminering (idrettsforbundet.no)

Bred deltakelse på fritidsklubben

Fritidsklubben er den vanligste fritidsaktiviteten etter idretten, ifølge Ungdata. Hver tredje ungdom bruker fritidsklubben der hvor de finnes45. Samtidig ser vi god representasjon av barn og ungdom med ulik sosioøkonomisk bakgrunn på fritidsklubber. I fritidsklubbene er andelen som deltar størst blant familier med lav sosioøkonomisk status46. Fritidsklubbene er gode lavterskeltilbud, som kan bidra til økt livskvalitet for ungdom som sliter med ensomhet. De kan også forebygge psykiske helseutfordringer for unge47. Fritidsklubbene kjennetegnes også av at deltakerne selv er med på å utforme tilbudet og aktivitetene. I perioden 2015–2021 hadde 78 prosent av kommunene minst én kommunal fritidsklubb. En rapport fra 2023 anbefaler bedre finansieringsordninger og å løfte statusen og kunnskapen om feltet. Rapporten viser også at betydningen av egnede lokaler trenger å vies mer oppmerksomhet.48[4] Regjeringen vurderer nå oppfølging av anbefalingene i rapporten og vil komme tilbake til dette i stortingsmeldingen om sosial utjevning og mobilitet i 2025.

Mye tyder på at unge med fysiske og kognitive funksjonsnedsettelser deltar mindre i organiserte fritidsaktiviteter enn andre unge, selv om dette er kartlagt lite i forskning som er gjennomgått i kunnskapsoppsummeringen.

I innspillene til handlingsplanen er det også mange, særlig ungdomsorganisasjoner og ungdom, som har trukket fram både lang avstand og dyr transport som barrierer for deltakelse. Det er likevel ikke funnet store geografiske forskjeller i unges organiserte fritidsdeltakelse, verken etter fylke, kommune eller sentralitet, selv om det er noe variasjon49.

Transport og avstand trekkes fram av kommunene som én av de tre viktigste barrierene for deltakelse. Tilgjengeligheten kan påvirkes av engasjement fra foresatte eller frivillig engasjerte til å bidra med transport, eller av kollektivtilbudet i kommunen50.

Det er behov for samarbeid med de som kan tilby transport til aktivitetene. Det er viktig med politikere som vil prioritere barn og unge ved å bevilge penger til kommunens egne aktiviteter og til lag og foreninger som tilbyr aktiviteter.

Vedtatt i Barn- og unges kommunestyre (BUK) i Nesbyen – som behandlet innspillet.

Mange aktører krever bedre samhandling

«Det hjelper ikke å bare komme seg til fritidsaktiviteten. Du må kunne komme deg hjem igjen også.»

(17 år, Trøndelag)

Kunnskapsoppsummeringen av forskningen på deltakelse og innspillene til handlingsplanen viser at frivillige organisasjoner og kommuner peker på de samme hindringene for deltakelse. Barrierene sett fra organisasjonenes ståsted handler om målorientering (inkludering vs. andre aktivitetsmål), utfordringer med å identifisere dem med behov for støtte, manglende foreldreinvolvering knyttet til oppfølging, transport, dugnad og ledelse av aktivitet, for mye fokus på konkurranse, mangel på sosiale tilbud, mangel på voksne ledere og tilgang på anlegg, samt konkurranse med andre organiserte fritidstilbud i lokalmiljøet51.

Ut av tidsklemma med aktivitetsbussen

Lang reisevei til håndballhallen, tidlige treningstider og busser som ikke korresponderte fikk Skarbøvik IF og Hessa IL i Ålesund til å satse på en egen aktivitetsbuss for å gjøre det lett å delta på trening. Siden barn og unge i bydelen må reise mellom én og to mil for å spille håndball, opplevde klubben at det var vanskelig å holde på deltakerne. Foresatte rakk ikke hjem fra jobb i tide til å kjøre til trening, og barna fra familier uten bil eller med dårlig råd kunne lett falle fra. Løsningen ble et pilotprosjekt med en sosial entreprenør som organiserer transport til trening. Foresatte laster ned en app, finner barnas aktiviteter og bestiller skyss og henting til og fra aktivitet. Prosjektet ble støttet av Ålesund idrettsråd med 75 000 kroner. For hver tur koster det 22 kroner. Transporten testes ut for håndballen nå, og målet er at aktivitetsbussen skal brukes til flere aktiviteter. Så langt er nær 300 bookinger gjennomført og mange barn som trenger det får kjøre gratis. Molde og Ålesund er kommuner der transporttjenesten testes ut.

Aktivitetstransport — Nimmo

Hyppige innspill fra kommuner og organisasjoner til handlingsplanen:

  • Økonomiske rammevilkår og tiltak som bidrar til å styrke driften i organisasjonene
  • Samarbeidsstrukturer, mandat og kapasitet i kommuner og fylkeskommuner til å tilrettelegge
  • Mer forskning på barrierer og effekter av tiltak – særlig friluftsliv og kulturaktiviteter
  • Tilgjengelige egnede lokaler og anlegg
  • Mange ønsker større innsats fra NAV om å gi informasjon om fritidsaktiviteter og støtte til fritidsaktiviteter for barn og unge i familier som mottar økonomisk sosialhjelp
  • Samordne innsatsen med alt det gode arbeidet som gjøres – Fritidserklæringen
  • Billig og tilgjengelig transport
  • Mer og bedre informasjon om fritidstilbud
  • Unge må være med å planlegge aktiviteten
  • Enkle støtteordninger til dem som har dårlig råd
  • Bedre tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelser
  • Flere åpne møteplasser og lavterskelaktiviteter uten prestasjonspress
  • Bruk skolen til å teste og informere om fritidsaktiviteter
  • Enkle ordninger og mindre byråkrati

Mottatte innspill – regjeringen.no

Mange kommuner gjør mye for å bidra til at barn og unge får delta i fritidsaktiviteter, og kunnskapsoppsummeringen og innspillene til handlingsplanen viser at mange ønsker å gjøre enda mer enn det de gjør i dag. Kommunene peker på at statlige tilskudd er for små, overføres for sent eller endres over tid.

Mange kommuner bruker mye tid på koordinering mot organisasjonene, og innspillene viser også at det er høye forventninger til at kommunen påtar seg rollen som koordinator for samarbeidet mellom kommuner og organisasjoner52. Mange kommuner har frivilligkoordinatorer, frivilligsentraler, råd og organer for samarbeid med de frivillige aktørene.

Lokal kunnskap om oppvekstsvilkår

Oppvekstprofiler viser statistikk fra ulike sektorer samlet på ett sted og gir en god pekepinn på hvordan oppvekstsvilkårene er i de ulike kommunene. Datamaterialet forteller bl.a. om barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter, andel barn og unge som bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt og barn i familier som har mottatt sosialhjelp. Verktøyet er nyttig for kommuner i planlegging og analyser av hvor de skal rette innsatsen.

Last ned oppvekstprofil for kommuner og bydeler – FHI

Kunnskapsoppsummeringen og innspillene til handlingsplanen viser at det er behov for mer systematikk i samarbeid mellom aktørene på feltet og å etablere enkle rutiner for å få mer ut av samhandlingen. Det pekes bl.a. på å ha felles mål, vite om hverandre og vite hva som fungerer for å oppnå mål. Dette gjelder både innad i kommunen og blant organisasjonene og mellom kommuner og organisasjoner.

Selv om mange kommuner gjør mye for gode samarbeidsstrukturer og informasjon om aktiviteter, aktører og støtteordninger, viser kunnskapsoppsummeringen at det er forskjeller i hvor enkel og etablert tilgangen for organisasjonene til kommunen er. Det er også mange organisasjoner som ikke vet om hverandre, selv om det finnes tilgjengelig informasjon i verktøy og oversikter53.

Skap gode innendørs møteplasser – en veileder

Møteplasser gir folk mulighet til å omgås og samle seg om felles aktiviteter. Åpne møteplasser som er lette å bruke, og bli en del av, etterspørres av ungdom i innspillene til handlingsplanen. Møteplasser kan være planlagte, eller oppstå tilfeldig over tid. En innendørs møteplass kan være alt fra kebabsjappa på hjørnet til det lokale biblioteket, en kulturkafé eller et flerbrukslokale som innbyggerne låser seg inn og ut av selv. Tilbud og innretning kan forandre seg underveis.

Oslo kommune har laget en veileder som skal gjøre det enklere å utvikle gode innendørs møteplasser. Veilederen er basert på erfaringer fra noen av møteplassene kommunen har vært involvert i å etablere gjennom områdesatsingene siden 2007 og ment som inspirasjon og bevisstgjøring om hva som fungerer godt, og hva som ikke bør gjentas.

Gode møteplasser kan bidra til å bygge gjensidig tillit, interessefellesskap og sosiale nettverk. Det kan igjen styrke tilhørighet, levende lokalmiljøer og aktiv frivillighet

Veileder – Slik får dere gode innendørs møteplasser.pdf (oslo.kommune.no)

Endringer i frivillig engasjement

Overordnet er frivillig innsats tilbake på de samme nivåene som før koronapandemien. Det er likevel verdt å merke seg at det er tegn til at færre frivillige engasjerer seg mye, færre frivillige bidrar i flere organisasjoner og at andelen kjernefrivillige – de som bruker mest tid på frivillig innsats – er lavere enn før pandemien. I tillegg tar færre frivillige del i organisasjonenes driftsoppgaver. Graden av frivillig innsats i Oslo-området har heller ikke hentet seg inn på samme måte som ellers i landet54.

De samme ulikhetene i frivillig innsats gjør seg gjeldende som for deltakelse i fritidsaktiviteter; de med høy sosioøkonomisk status engasjerer seg mest. Forskning viser at østkantbydeler med en høyere andel familier med lav sosioøkonomisk status går forbi vestkantbydeler i andel som driver frivillig innsats dersom frivillighet i religiøse foreninger inkluderes. Samlet sett avkrefter frivillig innsats-undersøkelsen i Oslo at det legges ned mer innsats i vest enn i øst innenfor barn og unges fritidsaktiviteter55.

Det kan tyde på at det finnes lokale og kulturelle forskjeller i frivillig innsats som ikke fanges opp i de overordnede frivillighetstallene. Opplevelsen av at det er mer krevende for organisasjonene å rekruttere til frivillig innsats knyttet til fritidsaktivitetene, som formidles i innspillene i handlingsplanen, kan tolkes i lys av dette. I en ny kartlegging i Asker kommune om kostnader og barrierer for deltakelse i fritidsaktiviteter rapporterer lag og foreninger at de opplever mangel på frivillige og dugnadsinnsats. De fleste foresatte sier de er villige til å delta i frivillig arbeid og dugnader for å sikre et lavere kostnadsnivå, men mange opplever at et stort omfang kan bli en for stor byrde56.

Innspill til handlingsplanen påpeker at kostnadene ved å delta på dugnad kan virke ekskluderende for familier med trang økonomi. Byrden av de ekstra utgiftene og tidsbruken fremheves som stor for de som lever i vedvarende fattigdom. En undersøkelse om dugnader i forbindelse med skole viser at ¼ av foreldrene opplever at dugnader ikke er gratis å delta på, og at de med lavere inntekt opplever dette i størst grad57.

Frivillig engasjement i organisasjonene har også endret seg de siste årene. De frivillige er mer selektive og mindre trofaste i sin organisasjonstilknytning58. Mye av aktiviteten blant yngre aldersgrupper innen kultur og fritidsområdet tar gjerne også form av frivillig aktivitet uten medlemstilknytning59.

Fotnoter

8.

 Kunnskapsoppsummering om barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter, Arnesen og Wøien Hansen, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 2024

9.

 Idrett, dataspilling og skole – konkurrerende eller «på lag»? Norsk pedagogisk tidsskrift 05/2015

10.

 Sosial ulikhet i barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter, 2021 Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor

12.

 Beløp i tråd med informasjon fra tabell 13135 Utvalgte nøkkeltall for kultur (K) 2015–2022. KOSTRA – netto driftsutgifter for kommunene til kultur inkl. idrett og naturforvaltning og friluftsliv 2022, jf. tabell 12632. Alle kommunene rapporterer årlig til Statistisk sentralbyrå. Tabell 12064 viser netto driftsutgifter for fylkeskommunene.

13.

 Finansiering av frivillighet, Frivillig sektors økonomi og lokallagenes rammevilkår, Arnesen Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 2020)

14.

 Kunnskapsoppsummering om barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter, Arnesen og Wøien Hansen, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 2024

15.

 En barndom for livet, Ekspertgruppe om Barn i fattige familier 2023

16.

 Posten inneholder nasjonal grunnstøtte, nasjonalt driftstilskudd til paraplyorganisasjonene og tilskudd til mangfold og inkludering.

17.

 Fordelingen av spillemidler (Norsk Tippings overskudd) skjer i mai.

19.

 Kunnskapsoppsummering om barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter, Arnesen og Wøien Hansen, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 2024

20.

 Barn og ungdoms organiserte friluftsliv, rapport 2084, NINA 2021

21.

 Idrettsdeltakelse blant ungdom – før, under og etter koronapandemien, Nova/Oslo Met 2023 Bakken/Strandbu

22.

 Kunnskapsoppsummering om barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter, Arnesen og Wøien Hansen, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 2024

23.

 Ungdata 2022

24.

 Kultur- og mediebruksundersøkelsen 2016

25.

 Barn og ungdoms organiserte friluftsliv, rapport 2084, NINA 2021

28.

 Innspill til handlingsplan for deltakelse fra Kulturtanken og Kulturdirektoratet.

29.

 Innspill til handlingsplan for deltakelse fra Kulturtanken og Kulturdirektoratet.

30.

 Kunnskapsoppsummering om barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter, Arnesen og Wøien Hansen, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 2024

31.

 Ungdomsundersøkelsen om erfaringer med vold og overgrep (UEVO-studien 2019, Ungdata- og Ung i Oslo-undersøkelsene

32.

 Sølvberg m.fl. (2022) Sølvberg, N., Torstveit, M. K., Rosenvinge, J. H., Pettersen, G. & Sundgot-Borgen, J. (2022)

33.

 Skriftlig innspill til handlingsplan for deltakelse i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 2024

34.

 Idrettsdeltakelse blant ungdom – før, under og etter koronapandemien, Nova/Oslo Met 2023 Bakken/Strandbu.

35.

 Kunnskapsoppsummering om barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter, Arnesen og Wøien Hansen, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 2024

36.

 Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet, Breivik/Rafoss NIH 2017

37.

 Dyrtid 4: Det er ikke over ennå, Poppe/Kempson Oslo Met 2023

39.

 Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå 2022

41.

 Kunnskapsoppsummering om barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter, Arnesen og Wøien Hansen, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 2024

42.

 Kunnskapsoppsummering om barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter, Arnesen og Wøien Hansen, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 2024

43.

 Hva vet vi om mangfold og inkludering i idretten? – En kunnskapssammenstilling om deltakelse, barrierer og tiltak, Rambøll 2023

44.

 Barn og unges erfaringer med rasisme og diskriminering, Proba samfunnsanalyse 2023

49.

 Kunnskapsoppsummering om barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter, Arnesen og Wøien Hansen, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 2024

50.

 Skriftlig innspill til handlingsplan for deltakelse i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 2024

51.

 Kunnskapsoppsummering om barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter, Arnesen og Wøien Hansen, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 2024

52.

 Kunnskapsoppsummering om barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter, Arnesen og Wøien Hansen, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 2024

53.

 Skriftlig innspill til handlingsplan for deltakelse i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 2024

54.

 Frivillighet før og etter pandemiens tid. Arnesen, Enjolras, Fladmoe, Tran; Hansen, Sivesind Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 2024

55.

 Hvem har egentlig skyld i frivillighetskrisen? – Institutt for samfunnsforskning Inkludering av barn og unge i organiserte fritidsaktiviteter i norske lokalsamfunn, prosjekt (ISF)

57.

 Skolens praktisering av gratisprinsippet, Opinion 2023.

58.

 Scandinavian Civil Society and Social Transformations. The Case of Norway. Nonprofit and Civil Society Studies. (2018)

59.

 Organisasjonslandskap i endring 2009 – 2019, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor (2020).
Til forsiden