5 Gode grep for å lykkes med å få med flere lengre
Løsningene for å sørge for at alle barn og unge får like muligheter til å delta i fritidsaktiviteter må utformes i lokalmiljøene der de bor og der organisasjonene tilbyr aktiviteter og fellesskap.
For å få flere til å delta lenger er det mye som skal klaffe og mange som må dra i samme retning. I dette kapittelet omtales de viktigste grepene regjeringen tar med denne handlingsplanen og hvilke tiltak for økt deltakelse for barn og unge i fritidsaktiviteter som kunnskapsoppsummeringen viser har effekt60.
Viderefører forutsigbare og enkle ordninger
Gjennom gode rammevilkår og tilskudd til frivillige organisasjoner nasjonalt og lokalt, støtte til kommunene, forskning og kunnskapsutvikling, handlingsplaner og strategier bidrar statlige myndigheter til å legge til rette for lokale løsninger.
De viktigste ordningene under Kultur- og likestillingsdepartementet er momskompensasjon til frivillige organisasjoner, Lokale aktivitetsmidler Frifondordningen, tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet og en rekke andre tilskuddsordninger.
Samtidig er det opp til kommunene og organisasjonene å prioritere inkluderingsarbeidet lokalt og se den statlige innsatsen i sammenheng med eget arbeid. Det følger av det kommunale selvstyret og frivillighetens autonomi.
Både kunnskapsoppsummeringen og innspill fra frivilligheten peker på at forutsigbare ordninger som kan gå til drift av organisasjonene er viktig. Det muliggjør at organisasjonene kan bevare mangfolds- og inkluderingskunnskapen som de opparbeider seg, og ha ansatte til å jobbe systematisk med inkludering av barn og unge og mobilisering av frivillige. 12 prosent av lokallagene i organisasjonene har ansatte og 48 prosent av nasjonale organisasjoner har ansatte, viser en undersøkelse fra 202061.
Tall fra SSB viser at den pågående situasjonen med høye priser rammer de med lavest inntekt hardest, noe som kan gå utover foresattes mulighet til å betale for barnas fritidsaktiviteter. For å møte denne utfordringen har regjeringen satset på tilskudd til lokale fritidskasser, som bidrar til å dekke utgifter til barn og unges deltakelse i faste, organiserte fritidsaktiviteter. Lokale fritidskasser kan være et treffsikkert tiltak for å forebygge frafall og gi flere barn og unge mulighet til å delta.
Forenkling og tilskudd.no
Regjeringen ønsker at frivillige organisasjoner skal bruke mer tid på det de er best til; sin egen kjernevirksomhet og aktiviteter. Det skal være enkelt for frivillige organisasjoner å søke, ta imot og rapportere på tilskudd fra staten.
Nettsiden tilskudd.no gir en samlet oversikt over statlige tilskuddsordninger, mottakere av tilskudd og enkeltstående tilskudd til frivillig sektor, med god brukervennlighet. Kommunene, og andre, kan også gjøre seg nytte av informasjonen fordi mange mottakere får penger både fra staten, kommunene og private givere.
Departementet videreutvikler Frivillighetsregisteret for flere, og mer oppdaterte opplysninger blir registrert, og samordning med tilskudd.no. Målet er at organisasjoner skal levere informasjon til det offentlige kun én gang. Frivillighetsregisterloven revideres også for å forenkle forvaltningen overfor frivillig sektor.
Frivillighetspolitikk og gode strukturer for samarbeid
«Informasjonsflyt! Vi opplevde at det var mangel på informasjon, nå har de samlet alle aktiviteter på en nettside. Der finner man ALT! Om det er byttekvelder, fritidsklubber eller annet. Der kan man også søke om støtte til å delta på fritidsaktiviteter.»
(fylkesrepresentant, 17 år)
Bedre samhandling, koordinering og tydeligere ansvarsfordeling kan bidra til økt deltakelse i fritidsaktiviteter viser både kunnskapsoppsummeringen av forskningen om deltakelse og innspillene til handlingsplanen.
Frivillighet Norge og KS har utarbeidet en plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor. Denne trekker opp viktige prinsipper for samarbeid mellom kommunal og frivillig sektor. Regjeringens frivillighetspolitikk støtter opp om etablering av lokal frivillighetspolitikk.
I plattformen legges det til grunn at en lokal frivillighetspolitikk bør inneholde virkemidler som tilrettelegger for frivilligheten. Et eksempel er kontakt- og informasjonsmuligheter innad i kommunen og en arena for kontinuerlig dialog med frivillig sektor. En slik arena kan være frivillighetsforum eller frivillighetsråd, der alle frivillige organisasjoner i kommunen inviteres til å delta. De aller fleste kommuner samarbeider med frivillige organisasjoner innenfor kultur og fritidsfeltet. Kommuner som har etablert lokal frivillighetspolitikk har mer samhandling med frivillig sektor enn andre62.
Frivilligsentralene skal være bindeledd mellom kommunen og frivillig sektor og bidrar til deltakelse, åpne møteplasser og fellesskap i nesten alle kommunene i landet vårt. Over 500 frivilligsentraler får statstilskudd for å ivareta disse oppgavene og kan være en sentral del av kommunens helhetlige frivillighetspolitikk. Det er kommunene som har ansvar for å søke statlig tilskudd på vegne av sentralene og skal involvere frivillig sektor i opprettelse, nedleggelse og drift av frivilligsentraler. Regjeringen vil styrke frivilligsentralenes mulighet til å bli et godt virkemiddel i kommunenes frivillighetspolitikk ved å støtte regionale kompetanseplattformer og økt kunnskap om lokal frivillighetspolitikk. Distriktssenteret og Norges Frivilligsentraler samarbeider om å øke kunnskapen om frivilligsentralenes verdi i distriktskommuner, hvilken rolle de har i utviklingen av velferdstjenester, og hvordan samspillet mellom kommunene, frivilligsentralene og den øvrige frivilligheten fungerer. Funnene fra undersøkelsen publiseres høsten 2024.
Ungdomsråd har rett til å uttale seg i alle saker som angår ungdom
Alle kommuner og fylkeskommuner skal ha et ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom. Ungdomsrådet er et rådgivende medvirkningsorgan i kommuner og fylkeskommuner. Hver kommune og hver fylkeskommune skal opprette et ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom, dette kravet følger av kommuneloven § 5-12.
Formålet med ungdomsrådet er å bidra til å sikre en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning i saker som gjelder ungdom.
Ung medvirkning i saker som angår barn og unge trengs å styrkes, viser innspillene til handlingsplanen. Fylkeskommuner og kommuner løfter selv dette behovet og sier i sine prioriteringer for 2024–2027 at de vil styrke barn og unges medvirkning i politiske veivalg og lokalsamfunnsutvikling63.
Aktørene som jobber for økt deltakelse i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter har allerede mange møtepunkter og etablerte forum for samhandling, som staten aktivt deltar i. Disse er viktige og vil bli fulgt opp av regjeringen, samtidig som nye arenaer og former for samhandling blir vurdert.
Eksempler på etablerte arenaer for samhandling på tvers:
- Kulturpolitisk toppmøte (kommuner, fylkeskommuner, KS/KUD)
- Fylkesdirektørkollegiet for kultur (øverste adm. ledelse på kulturfeltet i fylkeskommunene/fylkesdirektører for kultur).
- KS kulturnettverk for kommunene (øverste adm. ledelse på kulturfeltet/kommunalsjefer med ansvar for kultur)
- Storbynettverket for kultur (øverste adm. ledelse på kulturfeltet/kommunalsjefer med ansvar for kultur).
- Fritidserklæringen
- KS-nettverket Styrket kvalitet
- Læringsnettverk for barn og unge
- Nettverk for unges fritid og medvirkning som skal gi et kunnskapsløft for og med kommuner, fylkeskommuner og lokal frivillighet. Bak læringsnettverket står Bufdir, Frivillighet Norge og KS.
- Regjeringens integreringskonferanse
- Møteplass Folkehelse
- Samfunnsoppdrag for inkludering av barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv
Ekstrainnsats for økt deltakelse i kulturlivet
Det har over flere år vært satset mye midler på inkludering i idretten med bl.a. et 3-årig Krafttak for mangfold og inkludering, og i 2023 fikk idretten 225 millioner kroner til en ekstrainnsats til inkludering i områder med stor andel lavinntektsfamilier.
Med denne handlingsplanen ønsker regjeringen å bruke og videreføre kunnskapen fra dette arbeidet og starte et Krafttak for mangfold og inkludering i kulturfrivilligheten. Etter inspirasjon fra idretten etableres en satsing i Kulturtanken, i samarbeid med kulturfrivilligheten, for å gi kulturaktivitetene et ekstraordinært løft over tre år.
For å øke tilgangen til profesjonell kunst og kultur øker regjeringen tilskuddet til Den kulturelle skolesekken, som sørger for at alle elever får oppleve kunst og kultur av høy kvalitet. I tillegg vurderes det å prøve ut et billettfond, som vil kunne gi kunst- og kulturinstitusjoner mulighet til å utforske ulike betalingsmodeller rettet mot målgruppen barn og unge for økt deltakelse.
Ungdomsklubb og gratisbilletter på Teknisk museum
Norsk Teknisk Museum deler ut gratis billetter i sommerferien til befolkningen i to bydeler i Oslo Øst, som har høy andel barn i lavinntektsfamilier, for å gi flere familier en kulturopplevelse og nå ut til nye publikumsgrupper. For å nå ut til ungdom mellom 13–18 år som sjeldent eller aldri besøker museer, har Norsk Teknisk Museum i 2023 etablert en ungdomsklubb på torsdagskvelder med aktiviteter i teknologi og realfag. Museet har årlig rundt 250 000 besøkende. Halvparten av alle besøkende på museet er barn og unge, hvorav 50 000 er skoleelever.
Betal det du kan – Institusjonene prøver ut billettløsninger for å nå flere
Flere teatre har billettfond som er finansiert av private aktører, f.eks. OBOS. Riksteatrets Billettfond har inntil 2022 blitt finansiert av Sparebankstiftelsen DNB. Tiltaket har gitt rundt 8 000–10 000 ungdommer årlig mulighet til å oppleve Riksteatrets forestillinger gratis. Andre teatre tester nye betalingsmodeller for å tiltrekke seg nye publikumsgrupper. Blant annet har Rosendal Teater innført konseptet «Betal det du kan». Forestillingene har ulike priskategorier, fra 75 til 250 kroner, og publikum velger selv hvilket nivå de vil legge seg på når de kjøper billett. Flere andre teatre har innført ulike varianter av denne modellen
Gode tips til inkludering i fritidsaktiviteter
«Er det utenforskap, er de samme elevene på samme fritidsaktivitet, og da får en utenforskapet der også. Sånn er det på bygda. Dette er et problem på små plasser.»
(fylkesrepresentant, 16 år)
Kunnskapsoppsummeringen for deltakelse i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter peker på noen tiltak som særlig gir resultater for økt deltakelse64. Dette er gode råd til alle som skaper aktiviteter for barn og unge, og som ønsker at flere skal delta lengre kan ta med seg i eget arbeid.
- Lavterskeltilbud og utprøving av aktivitet: Billige eller gratis breddetilbud, som nabolagsklubber, skolekor og friluftsaktiviteter. Gratis utprøving av aktivitet.
- Behov for både sosiale og ferdighetsorienterte tilbud: Prestasjonsfokus kan stå i motsetning til inkludering for dem som ikke ønsker å satse. Det er viktig å utvikle gode tilbud både innenfor sosiale og ferdighetsorienterte aktiviteter for å holde på medlemmer og rekruttere nye.
- Kostnadsreduserende tiltak: Støtteordninger i regi av organisasjoner / det offentlige som fritidskasseløsninger og utlånsordninger.
- Informasjon til minoritetsfamilier: Informasjon formidles på flere språk, i flere kanaler/formater på en måte som er lett å forstå uavhengig av kulturell bakgrunn.
- Mangfoldskompetanse og rollemodeller: Voksne ledere med inkluderingskompetanse, som språkferdigheter/faglig spesialisering/kursing og aktivitetsguider som kan hjelpe unge inn i aktivitet.
- Universell tilrettelegging og kompetanse: Tilpassing av lokaler og aktivitet etter barn og unge med funksjonsnedsettelser sine behov. Holdningsarbeid i organisasjoner for å skape inkluderende praksiser blant ledere, trenere, barn og unge og deres foresatte.
Utstyrssentralene virker, og kan nå flere
Utstyrssentralene låner ut fritidsutstyr gratis, treffer barn og unge som trenger det godt, viser forskning. De fleste som bruker utstyrssentralene, låner utstyr 1–3 ganger. Forskerne antar at sentralene sjelden låner ut utstyr til faste, organiserte fritidsaktiviteter, som f.eks. fotball, og det ser ut til at det for det meste er for eksempel ski og skøyter, eller annet sesongbasert utstyr som lånes ut over kort tid. En av konklusjonene i studien er at det kan ligge et uforløst potensial i å videreutvikle utstyrssentralene gjennom samarbeid som kan bidra til å understøtte den mer regelmessige, organiserte aktiviteten for barn og unge65.
Musikkfadder etter inspirasjon av aktivitetsguide
Musikkfadderen er en ung musikk-ildsjel som fungerer som en døråpner inn i det organiserte musikklivet. Målet er å senke barrierene for deltakelse gjennom en aktivitetsguide og få flere barn og unge med i lokal musikkaktivitet. Norsk musikkråd samarbeider om pilotprosjektet med Korpsnett Norge, Ung i Kor og UNOF og det er støttet av Sparebankstiftelsen. Musikkfadder er etter inspirasjon fra bl.a. Oslo idrettskrets aktivitetsguider, tilpasset lokale musikkaktiviteter.
Musikkfadder: Nytt prosjekt for økt deltakelse – Norsk musikkråd
Kattas Fabelprosaiske Elevsamfund!
Elevlag ved Oslo Katedralskole driver med brettspill, rollespill, ninjalek, kinovisninger, zombielaiv, hytteturer og enda mer. Laget ble startet av en liten gjeng elever i 1996 og er nå en forening med 351 medlemmer under 25 år.
De stadig voksende medlemstallene kommer blant annet av at laget springer ut fra en skole og stadig får påfyll av nye elever som starter. De er tilgjengelig for alle og at de fleste allerede tilbringer mye av tiden sin på skolen. Den eneste kostnaden for å være med er medlemskapet til 50 kroner. Kattas Fabelprosaiske Elevsamfund er også åpent for medlemmer som ikke går på skolen og har flere titalls medlemmer fra andre videregående skoler uten tilsvarende tilbud.
Elevlaget er støttet av Hyperion, Hyperion – Norsk forbund for fantastiske fritidsinteresser. Forbundet jobber for at det skal være lettere for barn og unge å organisere sin egen fritid, blant annet i form av at elever kan å starte elevlag på sine skoler. Det tilgjengeliggjør og inkluderer barn og unge inn i fritidsaktiviteter og bidrar til demokratiopplæring og deltakelse i demokratiske prosesser fra tidlig alder.