Nasjonale og internasjonale mål for universell utforming

Internasjonale mål og forpliktelser for universell utforming

Agenda 2030 med de 169 bærekraftsmålene ble vedtatt av FNs medlemsland i 2015, og er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Målene omfatter alle innbyggere, og de gjelder uten hensyn til alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status. Alle skal ha like muligheter, og ingen skal utelates.

Sosial bærekraft er, sammen med økonomisk og miljømessig bærekraft, en viktig pilar i bærekraftbegrepet. Sosial bærekraft hviler blant annet på at grunnleggende menneskelige behov dekkes, og at alle har lik tilgang og like muligheter i samfunnet.16

Bærekraftsmålene peker på at samfunn, byer, politikk og utdanning skal være inkluderende. En del av delmålene under bærekraftsmålene har betydning for utviklingen av universell utforming:

Universell utforming i planlegging, prosjektering og rehabilitering av bygg og uteområder i barnehager, skoler, utdanningsinstitusjoner og andre bygg for allmenheten er viktige bidrag til måloppnåelse av bærekraftsmål 4 omgod utdanning og mål 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst. Delmål 4.5 handler blant annet om å sikre lik tilgang til alle nivåer innenfor utdanning og yrkesfaglig opplæring for sårbare grupper, og delmål 8.5 om å oppnå full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle, inkludert personer med funksjonsnedsettelse.

Universell utforming av de fysiske omgivelsene gir mulighet for deltakelse i samfunnet og bidrar til å utjevne forskjeller mellom mennesker. Dette er viktig for å nå bærekraftsmål 10 om mindre ulikhet.

Det er et gjennomgående prinsipp i mål 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn å bygge ned fysiske barrierer i boliger, transportinfrastruktur og omgivelser. Delmål 11.1 handler om at alle har tilgang til tilfredsstillende og trygge boliger og grunnleggende tjenester til en overkommelig pris. Delmål 11.2 handler blant annet om at alle har tilgang til trygge, tilgjengelige og bærekraftige transportsystemer, og delmål 11.7 handler om allmenn tilgang til trygge, inkluderende og lett tilgjengelige grøntområder og offentlige rom.

Kvinner, barn og eldre, samt personer med funksjonsnedsettelse er trukket frem som særlig viktige under begge delmålene. Et annet gjennomgående prinsipp i bærekraftsmålene er involvering og medvirkning. Delmål 11.3 handler blant annet om å styrke muligheten for en deltakende, integrert og bærekraftig samfunnsplanlegging og forvaltning. Utforming av de fysiske omgivelsene og medvirkning i planprosesser, er viktige bidrag til dette. Dette er også sentralt i bærekraftsmål 16 om fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner. Mål 16.7 handler om å sikre lydhøre, inkluderende, deltakelsesbaserte og representative avgjørelses på alle nivå, og delmål 16.b) om å fremme og håndheve ikke-diskriminerende lover og politikk for bærekraftig utvikling. Involvering og medvirkning er videre også viktig for mål 3 om god helse og livskvalitet – Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder ved å sikre tilrettelagt informasjon og god tilgang til tjenester.

Et gjennomgripende prinsipp i Agenda 2030 er bærekraftsmål 17 om samarbeid for å nå målene. For å bidra til et universelt utformet samfunn der flest mulig kan delta, kreves det samarbeid og innsats fra alle involverte aktører – offentlige myndigheter, planleggere, prosjekterende og utførende.

FN-konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)17, som Norge har ratifisert, gir også mål og forpliktelser for universell utforming og tilgjengelighet, blant annet i artikkel 9:

– partene (skal) treffe hensiktsmessige tiltak for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne på lik linje med andre får tilgang til det fysiske miljøet, til transport, til informasjon og kommunikasjon, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi og -systemer, og til andre tilbud og tjenester som er åpne for eller tilbys allmennheten, både i byene og i distriktene.

Tilsvarende mål og forpliktelser gis i FNs barnekonvensjon.18

EU har fulgt opp målet om et Europa uten barrierer gjennom flere viktige direktiver. EUs likestillingsstrategi for personer med funksjonsnedsettelse for perioden 2021–2030 peker på universell utforming som en fremgangsmåte for å gi bedre tilgjengelighet og oppnå likestilling for personer med funksjonsnedsettelse.19

Som medlem av Europarådet er det også av betydning for norsk politikk å følge anbefalingene i Europarådets langsiktige strategi: Human rights: A reality for all. Council of Europe Disability Strategy 2017–2023.20Denne strategien legger blant annet vekt på universell utforming som en metode for å møte utfordringer med manglende tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelse.

Nasjonale politiske mål for universell utforming

Regjeringens ambisjon er å løse de store utfordringene Norge står overfor. Et bærekraftig velferdssamfunn skapes gjennom å omstille norsk økonomi, skape vekst og flere jobber og bygge god infrastruktur i hele landet. Bærekraften i velferdsordningene avhenger av at flere er yrkesaktive og av at vi får til nye løsninger.

Norge vil mangle mennesker til å dekke behovet for arbeidskraft i flere sektorer. Vi har, som samfunn, god økonomi, men vil mangle hendene til å utføre oppgavene. Satsing på utvikling og bruk av nye tekniske løsninger kan bidra til at flere oppgaver i arbeids- og dagligliv kan utføres av innbyggerne selv. Universell utforming er et sentralt virkemiddel for å oppnå dette.

Regjeringen vil stille høye krav til universell utforming ved utbygging av boliger, infrastruktur og næringsområder og sørge for bedre etterlevelse av regelverk om universell utforming av IKT-løsninger i offentlig sektor.21Regjeringen vil også stimulere til flere tilgjengelige og universelt utformede boliger og bygg som legger til rette for bruk av teknologiske hjelpemidler og velferdsteknologiske tjenester.22

FNs 2030-agenda med bærekraftsmålene utgjør den politiske overbygningen for regjeringens arbeid nasjonalt og internasjonalt. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) følges opp gjennom systematisk arbeid og rapportering til FN.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kulturdepartementet arbeider med å gjennomføre EUs webdirektiv (WAD) om universell utforming av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner23i norsk lov. I tillegg arbeider en rekke departementer med nasjonal gjennomføring av EUs Tilgjengelighetsdirektiv (EAA)24om tilgjengelighet av varer og tjenester. I tillegg følger Norge EUs regelverk for tilgjengelighet til tog, skip og veitransport.25

Universell utforming er en strategi som definerer funksjonelle brukskvaliteter ved samfunnet. Utgangspunkt er at omgivelsene skal være brukbare for flest mulig, og helst alle, innbyggere. Krav om universell utforming er inkludert i 12 nasjonale lover, over 70 forskrifter26og over 70 norske standarder27som dekker viktige samfunnsområder. Samordning av krav skjer i økende grad innen EU, noe som også berører Norge, og flere av forskriftene er resultat av EØS-samarbeidet.

Regjeringen følger opp universell utforming på sentrale samfunnsområder. Dette gjelder blant annet transport gjennom Nasjonal transportplan,28 regional planlegging gjennom Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging29 og IKT ved Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet.30

Universell utforming er også sentralt i eldrepolitikken og i arbeidet for et aldersvennlig samfunn.31 Målet er flere gode leveår der eldre beholder god helse lenger, opplever at de har god livskvalitet, og at de i større grad mestrer eget liv. Det er viktig å fremme aktiv og sunn aldring og et aldersvennlig samfunn, både for samfunnets bærekraft og for den enkeltes livskvalitet og deltakelse. Regjeringens eldrereform Leve hele livet 2019–202332 er godt i gang. Som en del av reformen gjennomføres program for et aldersvennlig Norge.33 Både KS og Norske arkitekters landsforbund har utarbeidet veiledere for et aldersvennlig lokalsamfunn.3435

Regjeringen ønsker et samfunn der alle har muligheter til å leve et meningsfylt liv og til å delta på den måten de ønsker. Gjennom Likeverdsreformen36 vil regjeringen bidra til at alle barn og unge med funksjonsnedsettelse skal inkluderes og ha en meningsfull hverdag.

Regjeringen vil skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.37 Grunnlaget for god folkehelse ligger blant annet i trygge og lett tilgjengelige muligheter for aktivitet og mestring. Universell utforming bidrar til at større deler av befolkningen kan anvende disse mulighetene.