Status for universell utforming

Det er gjort betydelige fremskritt med gjennomføring av universell utforming i de ulike sektorene. Samtidig møter personer med funksjonsnedsettelse fortsatt barrierer som hindrer like muligheter til aktivitet og deltakelse.

I en statusanalyse gjennomført av Bufdir pekes det på at det er behov for bedre kartlegging av status for universell utforming på flere områder. Det er fremdeles en stor utfordring at eksisterende publikumsbygg som skolebygg ikke er universelt utformet. Det etterlyses mer forsking innen IKT-feltet og mer målrettet kunnskap og kompetanseutvikling ved utdanningsinstitusjonene.

Bufdirs vurdering er at det er et kompetansebehov blant kommunene om hvordan de kan ivareta universell utforming på en god måte i sin planlegging. Gjennomførte kartlegginger av uteområder viser at det fortsatt er mye som gjenstår med hensyn til universell utforming. Det pekes på behov for å skape en universelt utformet reisekjede, og at foreliggende tall indikerer at det synes å være langt igjen til kollektivtransporttilbudet er universelt utformet.

I en evaluering av handlingsplaner for universell utforming anbefaler Proba Samfunnsanalyse at det satses mer på utvikling av kompetanse på universell utforming, at det etableres tiltak i utdanningssektoren, og at det etableres et bedre forskningsbasert grunnlag for prioritering av tiltak på dette feltet.38

Norge har hatt dialogmøte med FN-komiteen for konvensjonen for menneskerettighetene for personer med funksjonsnedsettelse våren 2019.39 Komiteen uttrykte seg positivt om flere forhold, blant annet likstillingslovgivingen og strategier og planer. Komiteen anbefalte blant annet at det bør etableres krav til universell utforming av arbeidsplasser, både de fysiske omgivelsene og IKT, og at det bør stilles konkrete tidsfastsatte krav til universell utforming med øremerket finansiering av eksisterende bygninger, spesielt skolebygg, og til kollektivtransport.

FNs spesialrapportør for rettighetene til funksjonshemmede har vurdert situasjonen i Norge. Spesialrapportøren var positiv til at det var iverksatt tre påfølgende handlingsplaner for universell utforming som hadde bidratt til økt tilgjengelighet siden 2003 og at Statsbygg har påtatt seg å gjøre alle sine arbeids- og publikumsbygg tilgjengelige innen 2025. Spesialrapportøren mente likevel det hadde vært svært langsom framdrift i innsatsen på dette området, og var urolig for at nåværende plan for 2015– 2019 ikke henviste til målet om et universelt utformet Norge innen 2025.

Spesialrapportøren mente også at planen mangler konkrete, målrettede og sektorovergripende tiltak med øremerkede bevilgninger og henstilte til Regjeringen å øke takten og fullføre omstillingsprosessen for det fysiske miljøet så snart som mulig.40

I arbeidet med handlingsplanen for universell utforming er det innhentet synspunkter og konkrete innspill til tema og tiltak fra interesseorganisasjoner, fylker, kommuner og ulike faginstanser.

Universell utforming som innovativ strategi og samfunnskvalitet

Universell utforming gjelder hele befolkningen

Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av samfunnet. Den har som mål at produkter, omgivelser og tjenester skal kunne brukes av alle mennesker. Strategien er beskrevet i FN-konvensjonen for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse (CRPD). I Norge er universell utforming også formulert som juridisk norm til bruk i Likestillings- og diskrimineringsloven.

Universell utforming er formulert som en generell strategi i FN-konvensjonen for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse (CRPD):

Med «universell utforming» menes utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. «Universell utforming» skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det.

Universell utforming er definert som juridisk norm i Likestillings- og diskrimineringsloven:

«Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse.»

Målet for universell utforming er ambisiøst. «Alle» omfatter hele befolkningen, med og uten

funksjonsnedsettelse og ulik alder, kjønn, størrelse, språk, etnisk bakgrunn mv. Løsninger som dekker alle disse behovene er krevende, men dette er hovedmålet for strategien universell utforming.

Universell utforming er nødvendig for noen og skal være bra for alle.

Begrepene universell utforming, inkluderende design/arkitektur og design for alle er i hovedsak parallelle strategier som alle peker mot en generell tilgjengelighet og brukbarhet for alle innbyggere.

Universell utforming er en samfunnskvalitet

Universell utforming styrker samfunnets bærekraft sosialt og økonomisk blant annet knyttet til kvalitetene som tilføres bolig, bygningsmasse, transport, infrastruktur og IKT.41 Det bidrar til likestilling og ikke-diskriminering av personer med funksjonsnedsettelse ved at flere får bedre tilgang til utdanning, arbeid og sosialt liv. Universell utforming er viktig for samfunnet som helhet, og for den enkelte. Universell utforming gir praktiske og funksjonelle løsninger, til nytte for oss alle gjennom hele livsløpet.

Tilrettelegging for enkeltgrupper kan være nødvendig

I tillegg til universell utforming vil det være behov for løsninger som er spesielt utformet eller tilrettelagt.

Det kan gjelde løsninger for barn eller eldre, og det kan det gjelde løsninger for personer med funksjonsnedsettelse. Spesialiserte transportordninger (TT-transport) og funksjonsassistentordningen i arbeidslivet er gode eksempler på dette. Hvilke spesialløsninger det er behov for kan endre seg over tid.

Universell utforming og velferdsteknologi er strategier med ulikt utspring og delvis også ulikt formål. Velferdsteknologiske løsninger er i dag mest utbredt i helse- og omsorgssektoren og utviklingen av nye løsninger har oppstått for å imøtekomme behov i helse- og omsorgssektoren, fremfor å bidra direkte til inkludering i samfunnet.

En bærekraftig helse- og omsorgstjeneste forutsetter at vi utnytter mulighetene teknologien gir og bruker kompetansen hos de ansatte best mulig, der utvikling og bruk av løsninger innenfor de to områdene kan komplementere hverandre.

Innovasjon og ny teknologi

Det ligger i strategien at det skal søkes mot universell utforming i så stor utstrekning som mulig. Dette gjelder både teknologi som er i allmenn bruk, og teknologi som tas i bruk til spesielle formål som for eksempel velferdsteknologi. Innovasjon og ny teknologi har redusert behovet for særløsninger som lager unødvendige skiller mellom ulike brukergrupper.