Førstelinjetjeneste for rettshjelp

Til innholdsfortegnelse

3 Rettshjelpstilbudet

3.1 Innledning

I dette kapittelet gis en oversikt over det eksisterende rettshjelpstilbudet.

Rådgivningstilbud og konfliktløsningstilbud er tett sammenvevd. I DIFI-rapporten ble det inntatt en oversikt som kategoriserte tilbudene etter om det var et rådgivningstilbud eller et konfliktløsningstilbud på den ene siden, og på den andre siden om det var et privat eller offentlig tilbud.335 I denne rapporten avgrenses det som utgangspunkt mot konfliktløsningstilbud. Det er likevel nyttig med en oversikt over de ulike typene konfliktløsningstilbud sammenholdt med de ulike typene rettshjelpstilbud. Figuren nedenfor tar utgangspunkt i oversikten fra DIFI.

Tabell 1: Oversikt over typer rådgivnings- og konfliktløsningstilbud.

Offentlig

Privat

Rådgivning

Kontoret for fri rettshjelp

Advokater

Forvaltningens

Rettshjelpere

veiledningsplikt

Fagforeninger

Domstolens veiledningsplikt

Forsikringsordninger

Familievernkontoret

Studentrettshjelpstiltak

Forbrukerrådet

Andre rettshjelpstiltak

Sivilombudet

Krisesentere

Pro-senteret

Interesseorganisasjoner

Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (politiet)

Frivillige organisasjoner

Øvrige ombud

Tilsyn

Konfliktløsning

Domstol

Advokatmekling

Forliksrådet

Forbrukerklagenemnda

Trygderetten

Voldgiftdomstol

Husleietvistutvalget

Røde kors

Konfliktrådet

gatemeglingsprosjekt

Familievernkontor

Barnevern- og helsenemnda

Namsmannen

Særskilte klagenemnder

Annet

Rettshjelploven

Straffeprosessloven

Dekning av sakskostnader jf. fvl. § 36

Flere av tiltakene som presenteres som konfliktløsningstilbud har også rettshjelpoppgaver, i hovedsak i form av veiledning.336 Tiltakene som er kategorisert som konfliktløsningstilbud er de som har konfliktløsning som sin hovedoppgave. Tiltakene som er kategorisert som rådgivning, er tiltak som hovedsakelig gir råd til enkeltpersoner, og som har et element av partsrepresentasjon.

Plasseringen i kategoriene offentlig og privat innebærer også forenklinger. For eksempel er advokat plassert som et privat rådgivningstilbud, samtidig som offentlig rettshjelp i stor grad gis via advokathjelp. Figuren tar utgangspunkt i at det er tiltaket337 som kategoriseres, ikke finansieringsmodellen. Advokat etter rettshjelploven og straffeprosessloven, samt dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven § 36 er for helhetens skyld tatt med i kategorien «annet». Dette er ikke selvstendige tilbydere, men en refusjon eller subsidiering av advokathjelp.

Også krisesentrene er en hybrid mellom offentlig og privat tilbud. Krisesentersekretariatet er en uavhengig paraplyorganisasjon, mens en del av krisesentrene er driftet i regi av kommunen, og med statlige tilskudd til rettshjelpsvirksomheten.338

Rettshjelpstilbudet omtales nærmere i det følgende. Vi har forsøkt å gi en uttømmende oversikt, men det er vanskelig å vite om vi har fanget opp alle tilbud. Offentlige rettshjelpsordninger omtales i punkt 3.2, og private i punkt 3.3. En rekke av de private tilbudene mottar statsstøtte gjennom Sivilrettsforvaltningens ordning med tilskudd til spesielle rettshjelptiltak. Det vil angis om tiltakene som beskrives mottok støtte fra Sivilrettsforvaltningen i 2022, og om tiltaket er registrert med tillatelse til å drive rettshjelpsvirksomhet.339 I punkt 3.4 gis det en oversikt over hvilke klientgrupper de ulike tilbudene retter seg mot, sammenholdt med innvilget støtte fra Sivilrettsforvaltningen i 2022 og antall saker tiltakene behandlet.

3.2 Offentlige rettshjelpsordninger

3.2.1 Dekning av utgifter fra det offentlige

3.2.1.1 Rettshjelp etter rettshjelploven

Rettshjelploven regulerer fri rettshjelp utenfor straffesaker. Rettshjelploven skiller mellom fritt rettsråd og fri sakførsel, og lister opp de prioriterte sakstypene for fri rettshjelp.340 I noen prioriterte saker gis det fri rettshjelp med behovsprøving, slik at det kreves at rettshjelpsmottakeren har inntekt og formue under fastsatte grenser.341 I noen prioriterte saker gis det fri rettshjelp uten behovsprøving. Utenfor de prioriterte områdene gis det som hovedregel ikke fri rettshjelp. Rettshjelp etter rettshjelpsloven ytes av privatpraktiserende advokater eller offentlig rettshjelpskontor.342 Rettshjelploven og rettshjelpforskriften regulerer i tillegg hvem som har kompetanse til å innvilge fri rettshjelp. Omfanget av rettshjelpen som dekkes er nærmere regulert i stykkprisforskriften og salærforskriften.343

3.2.1.2 Forsvarer- og bistandsadvokatordningen

I straffesaker betaler det offentlige for forsvarer og bistandsadvokat avhengig av sakstype og stadiet saken befinner seg på. Dette reguleres i straffeprosessloven, og gjelder uavhengig av mottakerens økonomiske situasjon. I tillegg reguleres omfanget av advokatbistanden i stykkprisforskriften og salærforskriften.

En tiltalt i en straffesak har som klar hovedregel krav på offentlig oppnevnt forsvarer i hovedforhandling, med unntak blant annet for forelegg som ikke er vedtatt, eller ved sak om promillekjøring eller inndragning. Tiltalte skal også ha forsvarer ved tilståelsesdom dersom det er spørsmål om å idømme ubetinget frihetsstraff i mer enn 6 måneder, ved forberedelse eller bevisopptak til hovedforhandling dersom tiltalte skal ha offentlig forsvarer under hovedforhandlingen. I tillegg har siktede rett til forsvarer ved pågripelse straks det er klart at vedkommende ikke vil bli løslatt innen 24 timer etter pågripelsen, eller innen 12 timer for personer under 18 år, og dersom siktede er varetektsfengslet, herunder i fengslingsmøter. Retten kan utover de nevnte tilfellene oppnevne forsvarer når særlige grunner taler for det. Dersom en siktelse kan medføre ubetinget fengselsstraff har siktede som regel krav på forsvarer i etterforskningsfasen, selv om siktede ikke er varetektsfengslet.344

En fornærmet har rett til å få oppnevnt bistandsadvokat på det offentliges bekostning i saker som gjelder brudd på oppholds- eller kontaktforbud, tvangsekteskap, menneskehandel, mishandling i nære relasjoner, kjønnslemlestelse og seksuallovbrudd. Etterlatte har rett til å få oppnevnt bistandsadvokat i saker hvor en person under 18 år er død som følge av en straffbar handling, og i andre tilfeller når særlige forhold tilsier det. Retten kan også oppnevne bistandsadvokat i andre tilfeller der sakens art og alvor, hensynet til de berørte eller andre særlige forhold tilsier at det er behov for det.345

3.2.1.3 Dekning av sakskostnader i forvaltningssaker

Dersom et vedtak blir endret til gunst for en part, skal parten tilkjennes dekning for «vesentlige kostnader» som har vært «nødvendige» for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldtes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre «særlige forhold» taler mot det.346 Bestemmelsen kan brukes uavhengig av om rettshjelpen er gitt i form av rettsråd eller sakførsel. Bestemmelsen er ansett som en viktig mulighet til å få dekket advokatkostnader i forbindelse med uriktige forvaltningsvedtak, men innebærer en risiko for klienten, siden ordningen legger opp til at klienten legger ut for kostnadene frem til saken er avgjort.347

I NOU 2019: 5 foreslås denne bestemmelsen fjernet av utvalgets flertall.

3.2.2 Offentlige instansers veiledningsplikt

3.2.2.1 Forvaltningens veilednings- og utredningsplikt

Forvaltningsorganene har en alminnelig veiledningsplikt innenfor sitt saksområde.348 Formålet er å gjøre partene og andre interesserte i stand til å ivareta sine interesser i bestemte saker. Veiledningsplikten innebærer ikke at forvaltningsorganene pålegges å drive generelt opplysningsarbeid, men heller ikke at de skal forholde seg passive inntil noen henvender seg med konkrete spørsmål.349

Forvaltningsorganer som behandler saker med en eller flere private parter «skal av eget tiltak vurdere partenes behov for veiledning».350 Etter forespørsel fra parten, og ellers når forholdene gir grunn til det, skal forvaltningsorganet veilede om gjeldende lover, forskrifter og praksis på saksområdet, og regler for saksbehandlingen.351 Uavhengig av om sak pågår, skal forvaltningsorganet veilede om regler for saksbehandlingen til en person som spør om sine plikter og rettigheter i et konkret forhold. Forvaltningsorganet skal også om mulig vise mottatte henvendelser videre til rett organ, og gi beskjed til en part dersom en henvendelse inneholder feil eller mangler som burde rettes.

Forvaltningsorganet plikter bare å «sette opp søknader, brev eller tilsvarende» når det er «særskilt bestemt», men forvaltningen «bør» også hjelpe til med å fylle ut skjemaer og utarbeide klager og andre dokumenter når det synes å være behov for slik hjelp».352 Veiledningsplikten omfatter altså i utgangspunktet bare en plikt til å gi informasjon. Hvor langt plikten til å bistå utover muntlig informasjon strekker seg synes noe uklart.

I tillegg til veiledningsplikten, har forvaltningsorganene en plikt til å «påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes».353 I denne utredningsplikten ligger også en viss plikt til veiledning, for eksempel ved at forvaltningsorganet opplyser om hvilke dokumenter som er relevant å legge frem.

3.2.2.2 Domstolenes materielle veiledningsplikt

Domstolenes veiledningsplikt inntrer når en tvist føres for de alminnelige domstolene. Veiledningsplikten omtales gjerne som formell eller materiell prosessledelse. Den formelle prosessledelsen gjelder veiledning om «regler og rutiner for saksbehandlingen og andre formelle forhold»,354 mens den materielle prosessledelsen er «veiledning som bidrar til at tvisten får en riktig avgjørelse».355 Retten skal forsøke å forebygge feil og gi nødvendig veiledning for at feil kan rettes.356 Retten har som utgangspunkt adgang, men ikke plikt til materiell prosessledelse, for eksempel i form av å gjøre en part oppmerksom på andre relevante påstandsgrunnlag, anførsler eller bevis. I vurderingen av om det skal ytes materiell prosessledelse, skal retten se hen til blant annet sakens betydning for parten, på hvilket stadium saken befinner seg og om det vil fremstå som rimelig for den andre parten.357 Dersom en part stiller uten prosessfullmektig, skal retten særlig ta hensyn til partens behov for veiledning.358 Retten må utøve veiledningen på en måte som ikke svekker tilliten til at den er upartisk.359

Domstolene yter også veiledning om særskilte temaer som arv, skifte og testamenter.360

3.2.3 Ombud og tilsyn

3.2.3.1 Innledning

Ombudene gir veiledning om rettigheter og plikter innenfor sine ansvarsområder. Flere av ombudene kan også bistå enkeltpersoner med å formulere og videreformidle spørsmål og klager i sine saker. Ombudene kan sees som en hybrid mellom rettshjelp og konfliktløsning, og i hvor stor grad det ytes rettshjelp varierer mellom de ulike ombudene. Ombudene er likevel inntatt i oversikten her, ettersom de er underlagt veiledningsplikt og i tillegg kan gå inn i enkeltsaker.

Når det gjelder tilsyn, finnes det flere enn de som omtales her, men arbeidsgruppen har avgrenset mot de som bare virker på systemnivå.

Nedenfor omtales de enkelte ombudene og tilsynene nærmere.

3.2.3.2 Sivilombudet

Sivilombudet behandler klager fra personer som mener seg utsatt for urett fra forvaltningen.361 I tillegg til å sende klager over konkrete tilfeller, kan den enkelte be om veiledning fra en saksbehandler om hvilke saker Sivilombudet behandler og om hvordan man skriver en klage. Det gis ikke veiledning om rettslige spørsmål utover dette. Sivilombudets konklusjon om feil hos forvaltningen kan imidlertid begrunne at det innvilges fri sakførsel dersom forvaltningen ikke retter seg etter sivilombudets standpunkt.362

3.2.3.3 Barneombudet

Barneombudet har til formål å bidra til å fremme barns interesser i samfunnet, og skal følge med på lovgivning og foreslå tiltak for å ivareta barns interesser.363 Ombudet svarer på spørsmål fra barn og unge om deres rettigheter. Barneombudet kan også gi informasjon om andre instanser som kan hjelpe. De kan derimot ikke omgjøre det som er bestemt av andre myndigheter eller blande seg inn i konflikter mellom foreldre eller mellom foreldre og barn.364

3.2.3.4 Likestillings- og diskrimineringsombudet

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) skal fremme reell likestilling, og gir gratis veiledning til alle som har spørsmål om diskriminering. LDO kan veilede om diskrimineringsregelverket, gi en vurdering av saken, gi innspill til hva man kan gjøre videre og gi veiledning til hvordan man kan klage til Diskrimineringstilsynet. LDO kan ikke opptre som partsrepresentant.365

3.2.3.5 Pasient- og brukerombudet

Pasient- og brukerombudet gir råd, veiledning og bistand i spørsmål om helsetjenester, herunder råd og veiledning om pasientens rettigheter, fremgangsmåte ved søknad og klage, hjelp til å skrive klage, forklare hva man kan gjøre om man har fått en pasientskade og hvor man kan henvende seg videre.366 I tillegg har flere kommuner egne helse- og sosialombud.

3.2.3.6 Studentombudet

Studentombudet skal gi studenter råd og veiledning knyttet til deres studiesituasjon.367 Ombudet kan ikke instrueres, og er underlagt taushetsplikt. Det er ulike studentombud ved de ulike utdanningsinstitusjonene som er regulert av universitets- og høyskoleloven. For eksempel ved Universitetet i Bergen gir studentombudene rettighetsinformasjon, og kan bistå studenter med en juridisk vurdering av saksbehandlingen i saker som angår studentene. Ombudet er ikke representant for studentene i enkeltsaker.368

3.2.3.7 Eldreombudet

Eldreombudet er opprettet for å ivareta eldres interesse i samfunnet.369 Ombudet skal blant annet «i rimelig utstrekning» gi råd, informasjon og veiledning om forhold som ligger innenfor ombudets arbeidsområde.370

Ombudet tar ikke enkeltsaker, men kan gi veiledning om hvordan man klager på vedtak eller aldersdiskriminering.371 Innbyggere kan også sende inn forhold de mener ombudet bør se nærmere på.

3.2.3.8 Ombudsmannsnemnda for forsvaret

Ombudsnemnda skal føre kontroll med forsvaret ved blant annet å gjennomføre tilsyn. Frem til 2021 førte ombudet rettslig kontroll med forsvarets avgjørelser i enkeltsaker, men dette er nå lagt til Sivilombudet.372

Alle kan sende henvendelser til ombudet.

3.2.3.9 Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet har en telefonlinje og en chattjeneste, og tar imot henvendelser på epost. Arbeidstilsynet kan ikke ta stilling i enkeltsaker, men kan bistå med hjelp til å forstå og bruke regelverket, og henviser også videre til andre som kan yte rettshjelp.373

3.2.3.10 Datatilsynet

Datatilsynet har en telefontjeneste der innbyggerne kan få råd om tekniske og juridiske spørsmål knyttet til personvern. Tilsynet har både en tilsyns- og ombudsrolle.374

3.2.4 Offentlige kontor som tilbyr juridisk bistand

3.2.4.1 Kontoret for fri rettshjelp

Kontoret for fri rettshjelp er et offentlig advokatkontor som administrativt hører under Oslo kommune, men som finansieres over statsbudsjettet. Rettshjelpen gis av privatpraktiserende advokater, som ved siden av sin private praksis er ansatt ved kontoret i en 20 prosent eller 30 prosent deltidsstilling. Tjenesten er gratis og åpen for alle, men de fleste klientene bor i Oslo. 64 prosent av klientene har oppgitt inntekt under 246 000 kroner i året og av disse har 75 prosent av enslige lavere inntekt enn 100 000 kroner. Blant samboende og gifte har 84 prosent oppgitt at de har inntekt under 369 000 kroner.375 Klientene er i all hovedsak vanskeligstilte personer i Oslo og omegn.

Kontoret for fri rettshjelp har ordinære åpningstider på dagtid fra klokken 08:00 til 15:30 mandag til fredag, og på kveldstid fra kl. 16:00 til 19:00 mandag til torsdag. På dagtid tar kontoret imot klienter etter timebestilling, og på kveldstid er det oppmøte uten forutgående timebestilling. Klientene registrerer seg med personalia i ekspedisjonen, men alle som oppsøker kontoret får møte en advokat. Det er advokaten som tar stilling til hva saken gjelder, og i det første møtet tar advokaten stilling til om det er grunnlag for videre oppfølging eller om saken kan løses der og da. Mange saker løses allerede i første møte, for eksempel ved at advokaten gir råd om videre skritt, bistår med å skrive et enkelt brev i klientens navn, sender en fristavbrytende klage, eller veileder om hvor man kan få hjelp med problemet. Dersom saken ikke er av rettslig karakter, er foreldet eller ikke er noe å gå videre med, blir klienten orientert om dette, slik at vedkommende slipper å bruke unødvendig tid og penger hos en advokat.376

Hvis saken trenger videre oppfølging, avtales et nytt møte, relevante dokumenter innhentes og advokaten går inn som partsrepresentant. Kontoret for fri rettshjelp har av budsjettmessige årsaker ikke saker for retten, men gir rettsråd og bistand i utenrettslige tvister. Om en sak skal føres for retten, blir saken henvist til en ekstern advokat. Henvisning ut av kontoret skjer med et skjema som både klienten og advokaten undertegner, og klienten opplyses om fritt advokatvalg. Saken kan henvises ut til en av advokatene ved Kontoret for fri rettshjelp dersom klienten velger det. Advokaten honoreres da av klienten eller av retten gjennom reglene om fri sakførsel. For å frigjøre kapasitet henviser kontoret i pressede perioder også mer omfattende rettsrådssaker som dekkes av lov om fri rettshjelp til private advokater som får dekket salæret ved fritt rettsråd gjennom Statsforvalteren. Antall saker som henvises ut av kontoret ligger rundt ca. 100 saker i året fordelt på 16–19 advokater.377

Det brukes tolk når det er meldt behov eller det viser seg nødvendig i løpet av første konsultasjon. På denne bakgrunn er tolkeutgifter en betydelig kostnad for kontoret.378

Kontoret for fri rettshjelp mottok tilskudd til særskilte rettshjelptiltak fra Sivilrettsforvaltningen for 2022.

3.2.4.2 Forbrukerrådet

Forbrukerrådet yter rettslig bistand til forbrukere i forbrukerrettslige spørsmål. De har diverse rådgivningsløsninger, for eksempel «Sjekk din sak», «Klageguide» og mulighet til å ta direkte kontakt med Forbrukerrådet i forbrukerrettsspørsmål.379

Forbrukerrådet har i tillegg en advokatordning, der formålet er å føre prinsipielle forbrukersaker for retten. Denne brukes i tilfeller der bransjerepresentanter ikke retter seg etter klagenemndas avgjørelser og forbrukeren må ta saken til domstolene. Forbrukerrådet garanterer da for sakskostnadene for å sikre domstolsbehandling i prinsipielle saker. Av kapasitets- og ressurshensyn prioriteres de sakene som Forbrukerrådet mener er av størst betydning for norske forbrukere.380

3.2.4.3 NAV Økonomi- og gjeldsrådgivning

NAV-kontorene har en egen rådgivningsordning for økonomi- og gjeldsrelaterte spørsmål. Tjenesten er gratis og tilgjengelig via telefon eller møte på det lokale NAV-kontoret. Det er også en del informasjon, herunder korte informasjonsvideoer, på NAVs nettsider.381

3.2.4.4 Familievernkontorene

Familievernkontorene gir veiledning og mekler ved samlivsbrudd og familierelaterte problemer.382 Familievernkontorenes hovedfokus er å finne en løsning mellom foreldrene og hjelpe til med å utforme samværsavtaler.

3.2.4.5 Pro Senteret i Oslo

Pro Senteret driftes av Oslo kommune, og gir veiledning og rådgivning til prostituerte i Oslo. Rådgivningen ytes av advokater som er tilknyttet Pro Senteret gjennom en advokatvaktordning, og er gratis for brukerne. Tilbudet har fokus på hjelp til ofre for vold, voldtekt, utnytting og overgrep. Veiledningen gis på en rekke områder, som sosialhjelp, trygd, skilsmisse, skatt og husleie. Pro Senteret opplyser at deres brukere ofte har en svært dårlig rettighetsforståelse, i tillegg til manglende tillit til politi og rettsvesen.383

Pro Senteret mottok tilskudd til særskilte rettshjelptiltak fra Sivilrettsforvaltningen for 2022.

3.2.4.6 Støttesentre for kriminalitetsutsatte (politiet)

Støttesenteret for kriminalitetsutsatte er driftet av Politiet og gir hjelp og veiledning til personer som har vært utsatt for kriminelle handlinger. De gir informasjon og veiledning om det å anmelde, støtte underveis fra anmeldelse og til saken er avgjort, vitnestøtte før, under og etter en eventuell rettssak og hjelp til å søke voldsoffererstatning. Støttesentrene er inntatt i oversikten her fordi de omtales i NOU 2020: 5.384 Politidirektoratet trakk frem i sin høringsuttalelse til NOU 2020: 5 at støttesentrene først og fremst er et tilbud om psykososial støtte, ikke rettshjelp, og at medarbeiderne ikke nødvendigvis har juridisk kompetanse.385

3.2.4.7 Overgrepsmottak i kommunene

Overgrepsmottakene i kommunene gir primært medisinsk rådgivning og bistand til personer utsatt for voldtekt, voldtektsforsøk eller andre seksuelle overgrep, samt bistand til å sikre bevis til bruk i en eventuell rettssak. Tilbudet er som regel lokalisert ved en legevakt. Noen av overgrepsmottakene, for eksempel i Oslo, gir også hjelp til juridiske vurderinger.386

Flere høringsinstanser fremhevet i høringssvar til NOU 2020: 5 at overgrepsmottakenes mandat først og fremst er å gi nødvendig helsehjelp og innhente bevis, ikke å gi juridiske råd, og at overgrepsmottakene ikke har juridisk kompetanse.387

3.3 Private rettshjelpsordninger

3.3.1 Advokatbistand der advokaten selv tilbyr gratis bistand

3.3.1.1 Enkeltstående pro bono-oppdrag

Privatpraktiserende advokater og advokatfirmaer tar tidvis på seg oppdrag pro bono eller etter «no cure no pay»-avtaler. Dette innebærer at klienten ikke betaler for advokatens bistand, men kan innebære at advokaten får betalt hvis motparten dømmes til å betale klientens sakskostnader. Dette er ingen fast ordning, og det er opp til den enkelte advokat eller det enkelte firma hvilke og hvor mange oppdrag man påtar seg pro bono. Noen av rettshjelpstilbudene som beskrives i dette kapittelet bygger i realiteten på pro bono-avtaler mellom advokater og organisasjoner.388

I tillegg averterer flere advokatfirmaer med at de gir en gratis førstegangskonsultasjon. Et eksempel på dette er Advokatfirmaet TDN, som driver nettsiden Advokatvurdering.no, som reklamerer med at de gir en gratis vurdering av alle saker.389

3.3.1.2 Advokatforeningens advokatvakt

Advokatvaktordningen er et gratis tilbud flere steder i landet, hvor privatpersoner kan få inntil 30 minutters gratis advokathjelp fra medlemmer av Advokatforeningen. Hvor ofte advokatvaktene arrangeres og hvor mange advokater som er tilgjengelige, vil variere fra sted til sted, da selve gjennomføringen løses av de lokale kretsene i Advokatforeningen.

En undersøkelse av Advokatvakten i Oslo viste at ca. 60 prosent av brukerne fikk saken sin løst der og da.390 Mange bruker også Advokatvakten for å avklare om de har en sak de burde gå videre med og få råd om hvordan man bør følge opp saken. Advokatforeningen har samlet informasjon om advokatvaktenes lokalisering, åpningstider og kontaktinformasjon på en egen nettside kalt advokatenhjelperdeg.no. Der samles også anonymiserte spørsmål og svar som er sendt inn under fanen «Spør advokaten», som er en digital rådgivningstjeneste.391

3.3.2 Veiledning fra profesjonsutøvere om spørsmål innen deres fagfelt

I utgangspunktet kreves det advokatbevilling for å yte rettshjelp.392 Et praktisk viktig unntak fra dette, er at ulike profesjonsutøvere kan gi rettsråd i forbindelse med sitt virke.393 Det innebærer for eksempel at en eiendomsmegler kan gi veiledning om hvilke regler som regulerer overdragelse av fast eiendom, arkitekter kan veilede om regler i plan- og bygningsloven som påvirker utformingen av et oppdrag osv. Rettshjelpsutvalget antok at omfanget av denne typen rådgivning er stort.394

3.3.3 Forsikringsordninger

3.3.3.1 Rettshjelpsforsikring

Flere aktører tilbyr særskilt rettshjelpsforsikring, som dekker utgifter til rettshjelp mot en månedlig avgift. Det er ikke hensiktsmessig å innta alle forsikringsselskaper som tilbyr dette i denne oversikten, men HELP Forsikring, som er den største aktøren på dette markedet, er tatt med til illustrasjon.

HELP tilbyr advokatforsikring til privatpersoner mot en månedspris på 390 kroner. Forsikringen gir inntil 15 timer juridisk rådgivning per år innenfor nærmere angitte rettsområder. I tillegg dekkes egne og motpartens kostnader ved tvister for domstolene innenfor gitte rettsområder med inntil 2 mill. kroner. HELP krever er en egenandel på 4000 kroner ved advokathjelp i tvistesaker. Forsikringen dekker rettshjelpsbehov som har oppstått tidligst seks måneder etter at forsikringsavtalen ble inngått.395

3.3.3.2 Innboforsikring som inkluderer rettshjelp

Flere forsikringsselskaper tilbyr rettshjelpsdekning som en del av innboforsikringen. Det er ikke hensiktsmessig å innta alle forsikringsselskaper som tilbyr innboforsikring i denne oversikten. Gjensidige sin innboforsikring er tatt med til illustrasjon.

Gjensidiges innboforsikring dekker «rettslige utgifter», herunder erstatningsansvar for inntil 3 mill. kroner og utgifter til advokat m.m. i tvistesaker med inntil 100 000 kroner. Det er et vilkår at det foreligger en tvist for at forsikringen utløses. Som et alternativ kan kostnader i forbindelse med mekling hos meklingstjenesten Mekle, dekkes.396

3.3.4 Nærings-, arbeidstaker- og interesseorganisasjoner

3.3.4.1 Innledning

Tilbudene som omtales i dette punktet er gratis for organisasjonenes medlemmer. Medlemskap forutsetter tilslutning til tariffavtale eller betalt medlemskontingent av varierende størrelse. Det avgrenses mot aktører som gir støtte til næringslivet, ettersom denne rapporten tar sikte på rettshjelp til private personer, ikke juridiske personer, jf. punkt 1.2.2.

3.3.4.2 Hovedorganisasjoner med tilhørende fagforbund

Det er fire hovedorganisasjoner i Norge, som forener arbeidstakere innen samme fag og bransje gjennom fagforeninger og fagforbund. Disse er LO, Unio, YS og Akademikerne. Som medlem i disse organisasjonene har man som regel rett til juridisk bistand i spørsmål knyttet til arbeidsforholdet enten sentralt eller gjennom fagforbundet eller fagforeningen. De fire hovedorganisasjonene presenteres nedenfor.

LO har 25 fagforbund, hvorav flere tilbyr rettslig bistand til sine medlemmer. Det er for mange til å innta i denne listen, men Fellesforbundet brukes her som eksempel. Fellesforbundet tilbyr juridisk bistand i saker relatert til arbeidsforhold. Arbeidstakeren kan først få bistand av veiledere i en fellesfaglig veiledningstjeneste, og hvis det ikke gir svar på spørsmålet blir vedkommende henvist videre til forbundsadvokatene. Saksbehandlerne i forbundene har opparbeidet seg betydelig kunnskap om arbeidsrettslige spørsmål slik at den første konsultasjonen bidrar til at konfliktene kan bli løst på et så tidlig stadium som mulig.397 Forbundsadvokatene kan om nødvendig følge saken helt frem til Høyesterett. Den juridiske bistanden gis særlig innenfor den individuelle arbeidsretten, for eksempel i saker om oppsigelse, avskjed, omorganisering og nedbemanning, virksomhetsoverdragelse, ansettelsesrett, personvern, midlertidig ansettelse og likestilling og diskriminering. Fellesforbundets advokater prosederer også saker innenfor den kollektive arbeidsretten som i hovedsak gjelder rettsforholdet mellom arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. I tillegg til tilbud i LOs underordnede fagforbund, tilbyr LO sentralt en gratis telefonsamtale med advokat, dersom du er medlem i LO Favør.398 Utover den første telefonsamtalen kan man benytte seg av advokat til rabatterte priser. LO tilbyr også en egen rettshjelpsforsikring som del av sin innboforsikring, for de som tegner denne, og har tilbud om en egen advokatforsikring for sine medlemmer. Advokatforsikringen er inngått som en bedriftsavtale med HELP.399

Unio har ikke tilbud om rettslig bistand sentralt, men gjennom medlemsorganisasjonene tilhørende Unio. Norsk Sykepleierforbund brukes som eksempel. Norsk Sykepleierforbund ivaretar medlemmenes individuelle og kollektive rettigheter i saker om oppsigelse, avskjed, erstatning, yrkesskade og lønns- og arbeidsvilkår. Forbundets advokattjeneste kan følge sakene til Høyesterett ved behov.400

YS har heller ikke tilbud om rettslig bistand sentralt, men gjennom medlemsorganisasjonene tilhørende YS. Delta brukes her som eksempel. Delta hjelper sine medlemmer med arbeidsrelaterte spørsmål. De har både en telefontjeneste og medlemmene kan få bistand av advokat ved behov.401

Akademikerne har også tilbud gjennom medlemsorganisasjonene. Tekna brukes her som eksempel. Tekna tilbyr medlemmene sine juridisk rådgivning både i arbeidsforhold og privat. Juridisk bistand utover rådgivning gis i arbeidsrettsspørsmål hvor advokatene til Tekna kan føre saker for retten, mens på andre privatrettslige områder kan medlemmene få rådgivning av advokat. For rådgivning kan medlemmer få bistand i saker om familierett, arv, testamente, boligkjøp og samboerkontrakter.402

3.3.4.3 Bondelagets servicekontor

Bondelagets servicekontor skal gi informasjon og faglig hjelp av landbruksmessig, økonomisk, regnskapsmessig og juridisk art, og bidra til å utvikle ny næringsaktivitet med utgangspunkt i medlemmenes ressurser. Bondelaget har en advokatvakt der medlemmene kan få fem konsultasjoner på telefon eller ved skriftlig henvendelse gratis, og ytterliggere bistand ved kapasitet. Utover dette må medlemmene betale for advokattjenestene.403

3.3.4.4 Skattebetalerforeningen

Skattebetalerforeningen gir juridisk bistand til privatpersoner og bedrifter. Betalende medlemmer kan få en halv time juridisk bistand over telefon i året, i spørsmål om egen eller familiemedlemmers situasjon.404

3.3.4.5 Huseierne

Huseierne tilbyr sine medlemmer rådgivning i saker som omhandler bolig og eiendom. For spørsmål av enklere omfang har de en chatbot og jusstelefon bemannet av juridiske konsulenter, primært jusstudenter. For mer kompliserte saker tilbyr de inntil en time rådgivning i året fra advokater ansatt i Huseierne.405

3.3.4.6 Norges hytteforbund

Norges hytteforbund tilbyr gratis juridisk hjelp og støtte til medlemmene, fra det de selv omtaler som «landets fremste kompetanse på hytterelatert jus». Den juridiske bistanden gis i form av inntil en time rådgivning per saksforhold i saker som angår hytte, samt tilgang på en rekke kontraktsmaler, om for eksempel leie, kjøp og tomtefeste.

Norsk hyttelag tilbyr medlemmene sine en gratis vurdering av saken og råd om veien videre fra en advokat, omtalt som «Hytteadvokaten». Bistand ut over dette gis til rabatterte priser. De vanligste spørsmålene hytteadvokaten mottar er knyttet til arv og generasjonsskifte, tomtefeste og innløsning av festetomt, tvister med håndverkere og entreprenører, veirett, vedlikehold, brøyting og andre nabosamarbeid, delt eierskap gjennom sameie eller liknende, klager på eiendomsskatt og øvrige generelle avtalerettslige spørsmål.

Norges hytteforbund og Norsk hyttelag er nå sammenslått i Norges hytteforbund.406

3.3.4.7 Leieboerforeningen

Leieboerforeningen tilbyr ulike medlemskap, hvorav noen av dem inkluderer juridisk rådgivning. For eksempel gir standard-medlemskapet inntil ti timer med rådgivning fra juridiske konsulenter per år, og inntil en time fra advokat eller advokatfullmektig innenfor visse saksområder, og i forbindelse med inngåelse av advokatoppdrag. Medlemmer kan få rådgivning innen alle typer spørsmål knyttet til leieforhold og på alle områder innenfor husleieretten. Advokatene tilknyttet Leieboerforeningen fører årlig en rekke saker for domstolene.407

3.3.4.8 Norges automobilforbund (NAF)

NAF gir veiledning i juridiske spørsmål knyttet til kjøp og salg av bil, personskade ved trafikkuhell, tvist om verkstedregninger, tvist med forsikringsselskap, toll og avgiftsspørsmål, strafferettslige spørsmål og tap av førerrett. Rådgivningen skjer primært via telefon. Dersom medlemmet trenger mer enn råd og veiledning, kan NAF følge opp saken på medlemmets vegne i inntil to timer med mål om å finne en minnelig løsning med motparten. Dette forutsetter at medlemmet var medlem på tidspunktet tvisten oppstod og utløser en egenandel på 500 kroner. Hvis saken ikke lar seg løse innenfor disse rammene kan medlemmet få videre advokatbistand, men dette må dekkes av den enkelte.408

3.3.4.9 Kongelig Norsk Båtforbund

Kongelig Norsk Båtforbund tilbyr inntil en time gratis rådgivning for medlemmer i saker knyttet til båt. Engasjement utover en times rådgivning må avtales direkte med den aktuelle advokaten og dekkes av den enkelte.409

3.3.4.10 Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU)

NFU tilbyr råd og veiledning fra jurister i spørsmål fra deres medlemmer, hovedsakelig utviklingshemmede og deres nærstående. Omtrent 40 prosent av henvendelsene gjelder spørsmål om helse- og omsorgsrettigheter. Typiske spørsmål man kan få svar på er hva slags hjelp man har krav på, hvordan man skal gå frem for å få hjelpen man trenger, eller hvordan man skal gå frem dersom man er uenig i et vedtak fra kommunen.410

NFU mottok tilskudd til særskilte rettshjelptiltak fra Sivilrettsforvaltningen for 2022.

3.3.4.11 Senior Norge

Senior Norge opplyser på sine nettsider at de har tilbud om juridisk rådgivning for medlemmer som trenger hjelp og støtte i en bestemt sak. Den første konsultasjonen er gratis. Eksempler på rettsområder er skifte, testament og fremtidsfullmakt.411

Senior Norge har tillatelse fra tilsynsrådet til å drive rettshjelpsvirksomhet.

3.3.5 Frivillige rettshjelpstilbud

3.3.5.1 Jussbuss

Jussbuss er et studentdrevet retthjelpstiltak tilknyttet Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, som tilbyr gratis rettshjelp i enkeltsaker innenfor arbeidsrett, fengselsrett, gjeldsrett, husleierett, sosialrett, trygderett og utlendingsrett. Tiltaket retter seg mot personer som ikke har råd til å betale for advokathjelp selv, og jobber oppsøkende, med rettsinformasjon og med rettspolitiske utspill. Utgangspunktet er at det gis veiledning for at klienten skal kunne følge opp saken selv, men det gis også partsrepresentasjon i form av skriftlige klager til for eksempel NAV, UDI og Kriminalomsorgen, og prosessoppdrag for forliksrådet og Husleietvistutvalget.412

Jussbuss har tillatelse fra tilsynsrådet til å drive rettshjelpsvirksomhet, og mottok tilskudd til særskilte rettshjelptiltak fra Sivilrettsforvaltningen for 2022.

3.3.5.2 Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

JURK (Juridisk rådgivning for kvinner) er et studentdrevet rettshjelptiltak tilknyttet Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo som tilbyr gratis rettshjelp til alle som definerer seg som kvinner.413 De kan bistå innen rettsområdene barnerett, familierett, arbeidsrett, diskriminering, trygderett, utlendingsrett, husleierett, gjeldsrett, fengselsrett og vold. JURK retter seg mot utsatte kvinner, og prioriterer kvinner med lav inntekt når det må prioriteres av hensyn til kapasitet.

JURK har tillatelse fra tilsynsrådet til å drive rettshjelpsvirksomhet, og mottok tilskudd til særskilte rettshjelptiltak fra Sivilrettsforvaltningen for 2022.

3.3.5.3 Jussformidlingen i Bergen

Jussformidlingen i Bergen er et studentdrevet rettshjelptiltak som tilbyr gratis rettshjelp og juridisk bistand til privatpersoner. Dette inkluderer partsrepresentasjon til og med forliksrådet, men ikke for domstolene.

Jussformidlingen yter særlig bistand innenfor kjerneområdene trygderett, fengselsrett, sosialrett, arbeidsrett, utlendingsrett og husleierett. Saker utenfor kjerneområdene kan behandles dersom saken er av særlig velferdsmessig betydning. De bistår ikke i spørsmål om strafferett, foreldretvister, odelsrett eller skatte- og avgiftsplanlegging, og heller ikke med å sende søknader eller å fylle ut søknadsskjema. Tiltaket driftes av jusstudenter ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.414

Jussformidlingen har tillatelse fra tilsynsrådet til å drive rettshjelpsvirksomhet, og mottok tilskudd til særskilte rettshjelptiltak fra Sivilrettsforvaltningen for 2022.

3.3.5.4 Jusshjelpa i Nord-Norge

Jusshjelpa i Nord-Norge er et studentdrevet rettshjelptiltak tilknyttet Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Tromsø, som tilbyr gratis rettshjelp til privatpersoner. Rettshjelpen gis i form av veiledning og partsrepresentasjon overfor forvaltningen, forliksrådet og husleietvistutvalget. Det gis rettshjelp i saker om fengselsrett, gjeldsrett, husleierett, sosialrett, arbeidsrett, barnerett, trygderett, ekteskapsrett, samboerforhold og utlendingsrett.415

Tiltaket prioriterer klienter som ikke har mulighet til å få hjelp noe annet sted, og saker som Jusshjelpa anser det som viktig for klienten å få løst.

Jusshjelpa har tillatelse fra tilsynsrådet til å drive rettshjelpsvirksomhet, og mottok tilskudd til særskilte rettshjelptiltak fra Sivilrettsforvaltningen for 2022.

3.3.5.5 Gatejuristen

Gatejuristen er et rettshjelptiltak som tilbyr gratis rettshjelp til personer som har eller har hatt et rusproblem. Gatejuristen har tilbud i Oslo, Bergen, Kristiansand, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Alle kontorene unntatt Tromsø driftes av Kirkens Bymisjon.

Rettshjelpen gis innenfor alle rettsområder, både i form av veiledning og utenrettslig partsrepresentasjon.416

Alle Gatejuristens avdelinger har tillatelse fra tilsynsrådet til å drive rettshjelpsvirksomhet, og mottok tilskudd til særskilte rettshjelptiltak fra Sivilrettsforvaltningen for 2022.

3.3.5.6 Ung rettshjelp

Ung rettshjelp, tidligere Barnas Jurist er et landsdekkende tilbud driftet av Kirkens Bymisjon, under Gatejuristen. Ung rettshjelp gir gratis rettshjelp til personer under 25 år innenfor de fleste rettsområder. Rettshjelpen gis i form av veiledning og utenrettslig partsrepresentasjon.417

Alle avdelingene mottok tilskudd til særskilte rettshjelptiltak fra Sivilrettsforvaltningen for 2022.

3.3.5.7 ID-juristen

ID-juristen drives som et samarbeid mellom Jussbuss, JURK og Kirkens Bymisjon. Tiltaket er finansiert av et tverrfaglig forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo, og data fra ID-juristen vil inngå som forskningsmateriale. ID-juristen har samarbeid med syv advokatfirmaer som kan føre saker for retten pro bono. Rettshjelpen gis i saker relatert til ID-tyverier, til de som er utsatt for ID-tyveri, uansett inntekt, alder og kjønn.418

3.3.5.8 Legal Aid Trondheim

Legal Aid Trondheim er et tilbud driftet av Kirkens Bymisjon i Trondheim, som tilbyr gratis juridisk veiledning, rådgivning og representasjon innenfor de fleste rettsområder.

Legal Aid Trondheim tilbyr rettshjelp til personer som av økonomiske eller sosiale årsaker står utenfor det ordinære rettshjelpstilbudet i Norge, og heller ikke har rett til fri rettshjelp gjennom forsikring, fagforening eller liknende.419

Legal Aid Trondheim har tillatelse fra tilsynsrådet til å drive rettshjelpsvirksomhet, og mottok tilskudd til særskilte rettshjelptiltak fra Sivilrettsforvaltningen for 2022.

3.3.5.9 Rettshjelpsentralen

Rettshjelpsentralen er et tilbud driftet av Kirkens Bymisjon i Oslo, og tilbyr gratis juridisk bistand og rådgivning til personer med begrenset økonomi innenfor alle rettsområder unntatt skatterett. Rettshjelpen gis i form av rådgivning og utenrettslig partsrepresentasjon.420

Rettshjelpssentralen har tillatelse fra tilsynsrådet til å drive rettshjelpsvirksomhet.

3.3.5.10 Rettssenteret

Rettssenteret tilbyr gratis rettshjelp til personer under 25 år i Oslo. Rettssenteret er et lavterskeltilbud som kan kontaktes på digitale plattformer, som Messenger og Instagram. De lister opp flere områder man kan kontakte dem om, blant annet spørsmål knyttet til dialog med det offentlige, vold og overgrep, barnevern, psykisk helse, asyl og innvandring, og straffeforfølgning. Rettssenteret samarbeider med et advokatfirma som kan ta saker for retten pro bono. Utover dette er rettshjelpen begrenset til rådgivning og utenrettslig partsrepresentasjon.421

Rettssenteret har tillatelse fra tilsynsrådet til å drive rettshjelpsvirksomhet, og mottok tilskudd til særskilte rettshjelptiltak fra Sivilrettsforvaltningen for 2022.

3.3.5.11 DiMe – Diskrimineringshjelpen og Meglingsbenken

DiMe ble etablert av Antirasistisk Senter, Skeiv Verden og Norsk Folkehjelp høsten 2018. Høsten 2019 ble også Norsk Handikapforbund en av eierorganisasjonene. DiMe tilbyr gratis juridisk rådgivning og bistand i rasisme- og diskrimineringssaker.

DiMes tilbud er todelt. Diskrimineringshjelpen tilbyr rettsveiledning og bistand til å skrive klager og anmeldelser ved behov. Meglingsbenken fasiliteter møter mellom parter i konflikter som springer ut av anklager om rasisme eller diskriminering, som ikke egner seg for rettsapparatet, eller hvor partene selv ønsker en minnelig løsning.422

DiMe mottok tilskudd til særskilte rettshjelptiltak fra Sivilrettsforvaltningen for 2022.

3.3.5.12 Studentjuristen

Studentjuristen er en rettshjelpsorganisasjon i Kristiansand, som drives av jusstudenter ved Universitetet i Agder. Studentjuristen gir rettshjelp i saker innenfor familie- og arverett, husleierett, avtalerett, arbeidsrett, sosialrett og trygderett.423 Studentjuristen står ikke på Tilsynsrådets liste over organisasjoner og rettshjelptiltak med særskilt tillatelse til å yte rettshjelp.

3.3.6 Øvrige organisasjoner som tilbyr rettshjelp

3.3.6.1 NOAS – Norsk organisasjon for asylsøkere

NOAS gir gratis rettshjelp i saker om asyl, familieinnvandring, permanent oppholdstillatelse, statsborgerskap, avslag etter søknad om assistert retur og engangsløsning. Klienter som ønsker hjelp i andre typer utlendingssaker henvises videre til Jussbuss eller SEIF.424

I 2015 etablerte NOAS et domstolsprosjekt i samarbeid med flere advokatfirmaer, for å prøve utvalgte, prinsipielle asylsaker for retten. Prosjektet er en videreføring av Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe i utlendingsrett. Sakene i domstolsprosjektet velges ut blant sakene NOAS mottar i rettshjelpsarbeidet, og advokatfirmaene prøver sakene for retten uten vederlag. I 27 av totalt 46 avgjorte saker i prosjektet i perioden 2015–2019, har vedtaket blitt endret til fordel for NOAS’ klient.425

NOAS har tillatelse fra tilsynsrådet til å drive rettshjelpsvirksomhet, og mottok tilskudd til særskilte rettshjelptiltak fra Sivilrettsforvaltningen for 2022.

3.3.6.2 Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)

SEIF gir gratis veiledning og informasjon til innvandrere og flyktninger. SEIF gir informasjon om rettigheter, plikter, lover og regler, herunder praktisk hjelp med utfylling av skjemaer og kontakt med saksbehandler. De kan også gi informasjon om NAV, skatteetaten, skole, bolig, arbeid, oppholdstillatelse, og familiegjenforening. SEIF har kontor i Oslo, Kristiansand, Ålesund, Trondheim, Bergen, Stavanger og Tromsø.426

3.3.6.3 MiRA-Senteret

MiRA-Senteret er et ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn. MiRA-senteret samarbeider med Humlen advokater om å tilby en halvtime gratis advokathjelp til kvinner som kommer til MiRA-senteret for individuell krisehjelp og rådgivning. Det er også eksempler på at advokatene har fulgt opp saken utover den første halvtimen.427

3.3.6.4 Caritas Norge

Caritas Norge er Den katolske kirkes hjelpeorganisasjon og arbeider for å bedre hverdagen for mennesker i Norge og i land i Europa, Afrika, Asia og Latin-Amerika. I Norge jobber Caritas primært for å integrere innvandrere og flyktninger i det norske samfunnet, gjennom arbeid på ulike ressurssentre. I Oslo tilbyr ressurssenteret en veiledningstjeneste hvor besøkende kan få gratis informasjon og veiledning om norsk regelverk og få rettighetsinformasjon fra juridisk team. Tjenesten er åpen mandag til fredag. De fleste sakene gjelder arbeidsrelaterte spørsmål. I tillegg til de frivillige veilederne i juridisk team, samarbeider senteret med advokater som kan gi gratis veiledning og ta saker pro bono.428

Caritas Norge har tillatelse fra tilsynsrådet til å drive rettshjelpsvirksomhet, og mottok tilskudd til særskilte rettshjelptiltak fra Sivilrettsforvaltningen for 2022.

3.3.6.5 Kreftforeningen

Kreftforeningen har et gratis rettshjelpstilbud til kreftpasienter og pårørende. Det stilles ikke krav om medlemskap for å benytte tilbudet. Rettshjelpen ytes av advokater, advokatfullmektiger eller frivillige jurister. Det gis hovedsakelig bistand i saker om trygderett, pasientrettigheter, pasientskadeerstatning, forsikringsrett og arbeidsrett.429

Kreftforeningen har tillatelse fra tilsynsrådet til å drive rettshjelpsvirksomhet.

3.3.6.6 WayBack

WayBack er en ideell stiftelse som arbeider for innsattes tilbakeføring til samfunnet. WayBack bistår med koordinering mellom ulike instanser i tilbakeføringsarbeidet, og tilbyr en fadderordning og ulike aktiviteter.430 Jussgruppen WayBack er en del av WayBack i Bergen, som gir rettshjelp til innsatte og tidligere innsatte.431

3.3.6.7 Mental helse og Mental helse ungdom

Mental helse har flere telefon- og chattetilbud for personer som har behov for noen å snakke med. Et av tilbudene er arbeidslivsteleofnen, hvor innringere kan få enkel hjelp, veiledning og støtte.432 Mental helse ungdom har en telefon- og chattetjeneste der jusstudenter og jurister svarer på enkle spørsmål og gir veiledning.433 Begge tilbudene er gratis.

3.3.6.8 Sexarbeidernes interesseorganisasjon i Norge (PION)

PION er en ideell organisasjon i Oslo som jobber for å ivareta rettighetene til sexarbeidere i Norge, blant annet ved å tilby rettshjelp. De gir rettsråd i konkrete saker, både skriftlig, muntlig og partsrepresentasjon. Rettshjelpen gis av en jurist. I tillegg gis generell rettsinformasjon. PION henviser saker til Kontoret for fri rettshjelp ved behov.434

PION har tillatelse fra tilsynsrådet til å drive rettshjelpsvirksomhet, og mottok tilskudd til særskilte rettshjelptiltak fra Sivilrettsforvaltningen for 2022.

3.3.6.9 Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO)

FFO driver et rettighetssenter som gir bistand i spørsmål om velferdsrettigheter og diskriminering. Rettighetssenteret bemannes av tre jurister, og har tillatelse til å drive rettshjelpsvirksomhet. I tillegg har FFO 84 tilknyttede og underordnede medlemsforbund, hvor flere av dem også tilbyr rettslig bistand for sine medlemmer. Det er ikke mulig å gi en oversikt over medlemsforbundenes tilbud innen rammene for denne oversikten.

Rettighetssenterets hovedoppgaver er å besvare og registrere henvendelser fra funksjonshemmede og kronisk syke, pårørende og andre, og utarbeide dokumentasjon om brukernes rettstilstand i praksis.435

FFOs rettighetssenter har tillatelse fra tilsynsrådet til å drive rettshjelpsvirksomhet, og mottok tilskudd til særskilte rettshjelptiltak fra Sivilrettsforvaltningen for 2022.

3.3.6.10 HivNorge

HivNorge er en pasient- og interesseorganisasjon for mennesker som lever med hiv, pårørende og andre som er berørt eller opptatt av hiv. De tilbyr juridisk rådgivning i spørsmål knyttet til hiv, som for eksempel helserett, forvaltningsrett og diskrimineringsrett. Rettshjelpen ytes av to jurister i deltidsstillinger. Rettshjelpen er begrenset til utenrettslige prosesser.436

HivNorge mottok tilskudd til særskilte rettshjelptiltak fra Sivilrettsforvaltningen for 2022.

3.3.6.11 Krisesentrene

Krisesentrene tilbyr rådgivning og juridisk veiledning til voldsutsatte. Krisesentrene er spredt utover landet og samordnet av Krisesentersekretariatet.437 En rekke av krisesentrene har organisert rettshjelpen som en advokatvakt-tjeneste hvor klientene kan få gratis rådgivning innen voldsproblematikk av en advokat.438 Advokatvakten er enten organisert som en vakt til faste tider eller som en tilkallingstjeneste ved behov. Flere av krisesentrene mottok tilskudd til særskilte rettshjelptiltak fra Sivilrettsforvaltningen for 2022.

3.3.6.12 ROSA

I tillegg til å organisere Krisesentrene, har også Krisesentersekretariatet et eget tilbud for mennesker som er utsatt for menneskehandel, kalt ROSA. Tilbudet består både av en hjelpetelefon og koordinerende arbeid som skal bidra til at ofre får tilgang til trygt bosted og sosial og juridisk assistanse.439

3.3.6.13 DIXI Ressurssenter

DIXI Ressurssenter er et lavterskeltilbud til enkeltpersoner som er utsatt for seksuelle overgrep, eller kjenner noen som er utsatt. Alle som har vært utsatt for voldtekt og seksuelle overgrep, samt deres pårørende, kan få gratis hjelp fra advokat.440

DIXI mottok tilskudd til særskilte rettshjelptiltak fra Sivilrettsforvaltningen for 2022.

3.3.6.14 Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)

OMOD er en interesseorganisasjon som jobber for å fremme likestilling, hindre diskriminering, bidra til samhandling og økt deltakelse, herunder rettshjelp til enkeltpersoner. De tilbyr hjelp til å kartlegge situasjonen, og juridisk råd og veiledning for personer som har blitt utsatt for offentlig diskriminering.441

3.3.6.15 Nok. Oslo – Senter mot incest og seksuelle overgrep

Nok. Oslo, tidligere Støttesenteret mot incest Oslo, tilbyr veiledning fra advokater i spørsmål om anmeldelse, straff, straffeprosess og erstatning i saker som gjelder seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner. Samtalene er gratis for senterets brukere, både utsatte og pårørende. Den juridiske bistanden er organisert som en advokatvakt med varighet på to timer hver torsdag.442

Nok. Oslo mottok tilskudd til særskilte rettshjelptiltak fra Sivilrettsforvaltningen for 2022.

3.3.6.16 Forandringsfabrikken

Forandringsfabrikken har en tjeneste kalt Forandringsjuristene, som har som mål å gi rettshjelp til barn og unge i forbindelse med saker som berører barnets beste. Prosjektet startet som et pilotprosjekt i 2021 og ble videreført i 2022. Det er ikke oppgitt informasjon om hva slags saker de har bistått i.443

Forandringsfabrikken har tillatelse fra tilsynsrådet til å drive rettshjelpsvirksomhet, og mottok tilskudd til særskilte rettshjelptiltak fra Sivilrettsforvaltningen for 2022.

3.3.6.17 Stine Sofies Stiftelse

Stine Sofies Stiftelse er en ideell organisasjon som jobber for å hindre vold og overgrep mot barn. De tilbyr en gratis veiledningstjeneste hvor man kan få juridiske råd og veiledning fra jurister i saker som gjelder vold og overgrep mot barn.444

Stine Sofies stiftelse har tillatelse fra tilsynsrådet til å drive rettshjelpsvirksomhet, og mottok tilskudd til særskilte rettshjelptiltak fra Sivilrettsforvaltningen for 2022.

3.3.6.18 Gjeldsoffer-alliansen

Gjeldsoffer-alliansen er en organisasjon av gjeldsofre som arbeider for å hjelpe andre gjeldsofre. De tilbyr veiledning til sine medlemmer, men har også en gratis gjeldskrisetelefon som er åpen for alle, uavhengig av medlemskap.445

3.3.6.19 Stiftelsen Rettferd

Stiftelsen Rettferd drifter tre ulike rådgivningsordninger. Disse er «Hjelp med oppreisning», «Hjelp med NAV» og «Hjelp med gjeld».446

«Hjelp med oppreisning» er et medlemstilbud. Medlemskap koster 350 kroner per år, eller 1500 kroner for livslangt medlemskap.447

«Hjelp med NAV» er en gratis rådgivningstjeneste for personer som har dialog med NAV. Målet med tjenesten er å skape forståelse og trygghet i NAV-spørsmål. To av rådgiverne er jurister.448

«Hjelp med gjeld» er en gratis rådgivningstjeneste for personer med gjeldsutfordringer. Tjenestens mål er å bistå enkeltpersoner med å få økonomien på rett spor.449

Stiftelsen Rettferd har tillatelse fra tilsynsrådet til å drive rettshjelpsvirksomhet.

3.3.6.20 Juriss (Ungdom mot vold)

Ungdom mot vold er en interesseorganisasjon som blant annet driver rettshjelpstjenesten Juriss. Juriss tilbyr gratis rettshjelp til ressurssvake innenfor en rekke rettsområder. Det gis muntlig og skriftlig juridisk veiledning og partsrepresentasjon. Rettshjelpen ytes av jurister.450

3.4 Nærmere om tilbudet til ulike grupper

For å gi en tydeligere oversikt over rettshjelpstilbudet som er presentert i punkt 3.2 og 3.3, vil det nedenfor presenteres ulike tabeller som systematiserer tilbudet etter ulike inndelinger. Kategoriseringene og beregningene er skjønnsmessige og derfor også upresise, men analysen er ment å gi et oversiktsbilde.

Tabellen nedenfor viser en oversikt over antall tiltak i ulike kategorier.

Tabell 2: Tiltak etter kategori. Antall.

Type tiltak

Antall

Forsikringsordninger

2

Frivillige advokater

2

Frivillige rettshjelpstilbud

21

Lovregulert

3

Nærings-, arbeidstaker og interesseorganisasjoner

9

Offentlig kontor som tilbyr rettslig bistand

7

Ombud

9

Veiledning

4

Øvrige frivillige organisasjoner som tilbyr rettshjelp

41

Total

98

Forsikringsordninger er de to kategoriene innboforsikring og rettshjelpsforsikring. Frivillige advokater er advokatvakten og pro bono-oppdrag. Kategorien lovregulert er rettshjelploven, straffeprosessloven og forvaltningsloven § 36. Veiledning er veiledning fra forvaltningen, domstolenes materielle veiledningsplikt og veiledning fra øvrige profesjonsutøvere. Som det fremgår av tabellen er det til sammen funnet 62 frivillige rettshjelpstilbud og frivillige organisasjoner som tilbyr rettshjelp.

Tabellen nedenfor viser hvilke klientgrupper tiltakene retter seg mot i antall og andel av det totalet antallet tiltak.

Tabell 3: Tilbud til ulike klientgrupper. Antall tiltak og andel av totalt antall tiltak.

Klientgruppe

Antall

Andel

Alle

12

12 %

Arbeidstakere

1

1 %

Barn og unge

8

8 %

Diskriminerte

3

3 %

Eier av formuesgode

4

4 %

Familier

1

1 %

Forbrukere

1

1 %

Helsesituasjon

7

7 %

Kandidater for rettferdsvederlag

1

1 %

Kriminalitetsofre

27

28 %

Kvinner

1

1 %

Leietakere

1

1 %

Mennesker som har eller har hatt et rusproblem

6

6 %

Pensjonister og eldre

2

2 %

Personer involvert i straffesak

2

2 %

Personer med gjeld

3

3 %

Sexarbeidere

2

2 %

Utsatte innvandrere

4

4 %

Vanskeligstilte

8

8 %

Yrkesgruppe

4

4 %

Total

98

100 %

Som det fremgår av tabellen, er det en opphopning i tilbud rettet mot kriminalitetsofre. Dette skyldes det store antallet krisesentre. Videre er det åtte tiltak som retter seg mot barn og unge, like mange som mot vanskeligstilte mer generelt. Dette skyldes i hovedsak at Ung rettshjelp har tilbud flere steder i landet. For øvrig omfatter kategorien Rettssenteret, Forandringsfabrikken og Barneombudet.

Som det fremgår av punkt 3.1, mottar flere av tiltakene statlige tilskudd til å yte rettshjelp. Tilskuddene ble tidligere bevilget gjennom øremerkede poster på statsbudsjettet, men ordningen ble i 2020 lagt om til en åpen, søknadsbasert ordning under Sivilrettsforvaltningen.451 Tilskuddsordningens formål er å «legge til rette for kostnadseffektive rettshjelpstilbud rettet mot særlig utsatte grupper og mennesker i en spesielt vanskelig situasjon, som opplever at terskelen for å oppsøke ordinær juridisk bistand er høy».452

Tabellen nedenfor gir en oversikt over antall tiltak som søkte om støtte for 2022, sortert etter kategori.

Tabell 4: Tiltak som søkte støtte for 2022 etter kategori. Antall.

Kategori

Antall

Frivillige rettshjelpstilbud

19

Nærings-, arbeidstaker og interesseorganisasjoner

1

Offentlig kontor som tilbyr rettslig bistand

2

Øvrige frivillige organisasjoner som tilbyr rettshjelp

31

Total

53

Det var i hovedsak frivillige rettshjelpstilbud og øvrige frivillige organisasjoner som søkte om tilskudd. Sammenholdt med tabell 2, ser vi at det var to frivillige rettshjelpstilbud og ti øvrige frivillige organisasjoner som ikke søkte om støtte.

Tabellen nedenfor gir en oversikt over hvor stor andel av støtten som gikk til tiltakene sortert etter hvilken klientgruppe tiltakene retter seg mot.

Tabell 5: Støtte for 2022 etter klientgruppe. Mill. kroner og andel i prosent.

Klientgruppe

Støtte for 2022

Andel av totalbevilgning

Barn og unge

8,92

13 %

Diskriminerte

1,08

2 %

Helsesituasjon

1,35

2 %

Kandidater for rettferdsvederlag

0

0 %

Kriminalitetsofre

3,13

5 %

Kvinner

4,60

7 %

Mennesker som har eller har hatt et rusproblem

18,15

27 %

Sexarbeidere

0,43

1 %

Utsatte innvandrere

5,80

9 %

Vanskeligstilte

24,45

36 %

Total

67,90

100 %

De største andelene av bevilgningene gikk til tiltak rettet mot barn og unge, mennesker som har eller har hatt et rusproblem og vanskeligstilte mer generelt.

Antall saker hos de ulike tiltakene varierer. Tabellen nedenfor gir en oversikt over hvilke klientgrupper tiltakene som søkte om støtte for 2022 retter seg mot og hvor mange saker de behandlet. Tallene er hentet fra søknadene til Sivilrettsforvaltningen for 2022. Noen tiltak oppgir hvor mange saker de faktisk fikk året før, mens mange gjør et anslag ut fra kapasitet eller utfra hvor mange timer de har råd til å dekke på advokatvakten de organiserer. Noen anslår antall saker, og noen anslår et spenn. Andre igjen anslår antall brukere. Der det faktiske antallet henvendelser fra året før er oppgitt er dette lagt til grunn. Der dette ikke er oppgitt, er tallet tiltaket antar at de vil motta lagt til grunn. Der det er oppgitt et spenn, er det høyeste antallet lagt inn.453

Tabell 6: Henvendelser etter klientgruppe. Antall og prosent.

Klientgruppe

Antall saker

Andel

Barn og unge

1 860

5 %

Diskriminerte

90

0 %

Helsesituasjon

2 500

6 %

Kandidater for rettferdsvederlag

168

0 %

Kriminalitetsofre

1 206

3 %

Kvinner

5 500

14 %

Mennesker som har eller har hatt et rusproblem

4 810

12 %

Sexarbeidere

120

0 %

Utsatte innvandrere

9 200

23 %

Vanskeligstilte

14 637

37 %

Total

40 091

100 %

Det fremgår av tabellen at tiltak rettet mot kvinner, mennesker som har eller har hatt et rusproblem, utsatte innvandrere og vanskeligstilte mer generelt behandlet flest saker. Tiltakene som rettet seg mot de øvrige klientgruppene behandlet seks prosent av sakene hver eller færre.

Tabellen nedenfor sammenholder tabell 5 og tabell 6.

Tabell 7: Andel støtte og andel saker etter klientgruppe.

Klientgruppe

Andel støtte

Andel saker

Barn og unge

13 %

5 %

Diskriminerte

2 %

0 %

Helsesituasjon

2 %

6 %

Kandidater for rettferdsvederlag

0 %

0 %

Kriminalitetsofre

5 %

3 %

Kvinner

7 %

14 %

Mennesker som har eller har hatt et rusproblem

27 %

12 %

Sexarbeidere

1 %

0 %

Utsatte innvandrere

9 %

23 %

Vanskeligstilte

36 %

37 %

Totalsum

100 %

100 %

Tiltak rettet mot klienter med spesifikke helsesituasjoner, kvinner og utsatte innvandrere hadde en høyere andel henvendelser enn andel av bevilgningene. Tiltak rettet mot barn og unge og mennesker som har eller har hatt et rusproblem har en høyere andel av bevilgningene enn andel av henvendelsene.

Tilskuddene fordeles etter en skjønnsmessig vurdering av i hvilken grad formålet det er søkt om tilskudd til, bidrar til å oppfylle formålet med tilskuddsordningen.454 Forskriften legger ikke opp til at det gjøres en helhetsvurdering av hvordan tilskuddsmidlene best kan dekke ulike gruppers rettshjelpsbehov totalt sett.

Fotnoter

335.

DIFI (2008) s. 11. Se også punkt 2.2.17.

336.

Se Larsen (2020) s. 5 om tvisteløsning og rettshjelp.

337.

For enkelthets skyld benyttes termen «tiltak», selv om det noen steder ville vært mer presist å benytte «institusjon» eller «rolle».

338.

Se for eksempel Krisesentersekretariatet (u.å.) og Krise- og incestsenteret i Follo (u.å.).

339.

Denne informasjonen er basert på innsyn i søknader og vedtak om tilskudd fra Sivilrettsforvaltningen for 2022, samt innsyn i Tilsynsrådet for advokatvirksomhets register over spesielle rettshjelptiltak med tillatelse til å drive rettshjelpsvirksomhet, jf. domstolloven § 218 annet ledd nr. 3 annet punktum. Informasjonen fra Tilsynsrådet er oppdatert per 20.01.2023. Det tas forbehold om at listen kan ha blitt endret siden det.

340.

Rettshjelploven §§ 11 og 17.

341.

Rettshjelpforskriften § 1-1.

342.

Rettshjelploven § 2 første ledd.

343.

For en nærmere gjennomgang av rettshjelploven, se NOU 2020: 5 kapittel 5.

344.

Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) §§ 96-100 d.

345.

Straffeprosessloven § 107 a.

346.

Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 36.

347.

Tønnessen (2021) s. 1 og Larsen (2020) s. 62.

348.

Forvaltningsloven § 11 første ledd.

349.

Smith (2014) s. 200.

350.

Forvaltningsloven § 11 andre ledd.

351.

Forvaltningsloven § 11 andre ledd.

352.

Forskrift 15. desember 2006 nr. 1456 til forvaltningsloven (forvaltningslovforskriften) § 3.

353.

Forvaltningsloven § 17.

354.

Lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) § 11-5 første ledd.

355.

Tvisteloven § 11-5 andre ledd.

356.

Tvisteloven § 11-5 andre ledd.

357.

NOU 2001: 32 s. 709.

358.

Tvisteloven § 11-5 sjette ledd.

359.

Tvisteloven § 11-5 syvende ledd.

360.

Lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte (arveloven) § 90 fjerde ledd.

361.

Lov 18. juni 2021 nr. 121 om Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen (sivilombudsloven) § 7.

362.

Rettshjelploven § 16 første ledd nr. 3.

363.

Lov 6. mars 1981 nr. 5 om barneombud (barneombudsloven) § 3.

364.

Barneombudet (2023).

365.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (2023).

366.

Pasient- og brukerombudet (2023).

367.

Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 4-17.

368.

Studentombudet ved UIB (2023).

369.

Lov 19. juni 2020 nr. 80 om Eldreombudet (eldreombudsloven) § 1.

370.

Eldreombudsloven § 3.

371.

Eldreombudet (2023).

372.

Stortingets ombudsnemnd for forsvaret (2023).

373.

Arbeidstilsynet (2023).

374.

Datatilsynet (2023).

375.

Roli (2022) s. 13. Tallene er fra 2021. De oppgitte grensene var relevante fordi dette var inntektsgrensene for behovsprøvd rettshjelp for henholdsvis enslige og samboende/gifte i 2021.

376.

Roli (2022) s. 6.

377.

Roli (2022) s. 5–6.

378.

Roli (2022) s. 7.

379.

Forbrukerrådet (2023).

380.

Forbrukerrådet (2021).

381.

NAV (2023).

382.

Lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontor (familievernkontorloven) § 1.

383.

Pro Senteret (2020) s. 2.

384.

NOU 2020: 5 s. 167.

385.

Politidirektoratet (2020) s. 2.

386.

Oslo kommune (u.å.a).

387.

Se for eksempel Troms politidistrikt (2020) s. 2 og Finnmark politidistrikt (2020) s. 2.

388.

Se for eksempel Gangnes (2021).

389.

Advokatvurdering (u.å.).

390.

Advokatforeningen (2001).

391.

Advokatenhjelperdeg (2016).

392.

Lov 13. august nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 218 første ledd.

393.

Domstolloven § 218 femte ledd.

394.

NOU 2020: 5 s. 39.

395.

Help (2023).

396.

Gjensidige (u.å.).

397.

LO Norge (2020) s. 4.

398.

LO Favør er fordelsprogrammet for medlemmer av et LO-forbund.

399.

Se mer om HELPs advokatforsikring i punkt 3.3.3.1.

400.

Norsk Sykepleierforbund (u.å.).

401.

Delta (2023).

402.

Tekna (2022).

403.

Norges Bondelag (u.å.).

404.

Skattebetalerforeningen (u.å.).

405.

Huseierene (u.å.)

406.

Norges Hytteforbund (2023).

407.

Leieboerforeningen (u.å.).

408.

NAF (u.å.).

409.

Kongelig norsk båtforening (2023).

410.

Norsk forbund for utviklingshemmede (u.å.).

411.

Senior Norge (2023).

412.

Jussbuss (u.å.).

413.

Jurk (2021).

414.

Jussformidlingen i Bergen (2023).

415.

Jusshjelpa i Nord-Norge (2018).

416.

Gatejuristen (u.å.).

417.

Ung rettshjelp (u.å.).

418.

ID-juristen (u.å.).

419.

Legal Aid Trondheim (u.å.).

420.

Rettshjelpssentralen (u.å.).

421.

Rettssenteret (u.å.).

422.

DiMe (u.å.).

423.

Studentjuristen (u.å.).

424.

NOAS (u.å.).

425.

NOAS (2020) s. 10.

426.

SEIF Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (u.å.).

427.

MiRA-senteret (2023) s. 27.

428.

Wenneberg (2022) s. 4.

429.

Kreftforeningen (u.å.).

430.

WayBack (u.å.).

431.

Jussgruppen WayBack (u.å.)

432.

Mental Helse (u.å.).

433.

Mental Helse Ungdom (u.å.).

434.

Renland (2021) s. 6.

435.

Funksjonshemmedes fellesoganisasjon (u.å.).

436.

Frihagen (2021) s. 2–4.

437.

Krisesentersekretariatet (u.å.).

438.

Se for eksempel Krisesenteret for Sunnmøre (2023).

439.

ROSA (u.å.).

440.

Dixi Ressurssenter (u.å.).

441.

OMOD (2019).

442.

NOK Oslo (2023).

443.

Forandringsfabrikken (2021).

444.

Stine Sofies Stiftelse (2023).

445.

Gjeldsoffer-alliansen (2023).

446.

Stiftelsen Rettferd (2023a).

447.

Stiftelsen Rettferd (2023b).

448.

Stiftelsen Rettferd (2023c).

449.

Stiftelsen Rettferd (2023d). Tjenesten er i en oppstartsfase og mangler per 11.05.2023 finansiering.

450.

Ungdom mot vold (2023).

451.

Sivilrettsforvaltningen (2023).

452.

Forskrift 10. desember 2020 nr. 2676 om tilskudd til spesielle rettshjelptiltak § 1.

453.

Søknadene for 2022 baserer seg på rapportering fra 2021. Det tas forbehold om at tallene ikke er representative for virksomheten over tid, på grunn av at en del restriksjoner som følge av covid 19-pandemien fremdeles gjaldt. I tillegg har tiltakene noe ulik registreringspraksis, slik at noen registrerer mottatte henvendelser, og andre registrerer antall ferdigbehandlede saker. Det antas likevel at tallene gir et oversiktsbilde.

454.

Forskrift om tilskudd til spesielle rettshjelptiltak § 8.
Til forsiden