4 Vi skal øke innsatsen for prioriterte områder

I tillegg til forutsetningene som bygger fundamentet for videre digitalisering av samfunnet, og som er omtalt i kapittel 3, vil regjeringen prioritere fem innsatsområder som skal bidra til å ta ut det hele og fulle potensialet av digitaliseringen og nå målene i strategien. strategien.

4.1 Øke datadelingen og utnytte mulighetene i data og datadreven innovasjon

Forstørr bilde

Mål

Regjeringen vil frem mot 2030 at Norge skal være ledende på verdiskaping med data og på datadrevet forskning og innovasjon. Vi skal delta i EUs satsing på dataområder der det er relevant.

Status

Potensialet for å skape verdi med data er anslått å være stort, med data fra både næringslivet og offentlig sektor. For eksempel er det anslått at den økonomiske verdien av data fra offentlig sektor i EU vil være 194 milliarder euro i 2030. Det betyr at offentlige data kan ha stor verdi om de forvaltes og deles på en slik måte at de kan brukes til verdiøkende tjenester og produkter i samfunnet.

Den teknologiske utviklingen driver frem fundamentale endringer i produksjon, tjenesteyting og digital samhandling. Nye teknologier gjør det mulig å få mer ut av data enn før. Fremover vil det være viktig å sikre tilgang til gode datasett som kan benyttes i utviklingen av KI.

I Meld. St. 22 (2020–2021) Data som ressurs – Datadrevet økonomi og innovasjon er det uttrykt et nasjonalt mål om at Norge skal utnytte mulighetene som ligger i data, til økt verdiskaping, nye arbeidsplasser og en effektiv offentlig sektor. Norge har lagt ned en betydelig innsats for å få tilgjengeliggjort og delt offentlige data over lang tid, og ulike nasjonale undersøkelser viser at det skjer en omfattende deling av offentlige data både innad i forvaltningen og mellom offentlig og privat sektor. Men fortsatt er det et betydelig uutnyttet potensial for mer deling og tilgjengeliggjøring av data.

Internasjonalt ligger Norge i det øverste sjiktet når det gjelder digitalisering av offentlige tjenester og tilgjengeliggjøring av åpne offentlige data. Med offentlige data menes alle typer informasjon som er produsert eller samlet inn av offentlige virksomheter, og som er eller kan bli digitalisert og lagret elektronisk. Åpne offentlige data er data som er gjort tilgjengelige for allmennheten.

Riksrevisjonen konstaterer i sin undersøkelse av myndighetenes tilrettelegging for deling og gjenbruk av data i forvaltningen fra 2023 at den nasjonale styringen og koordineringen på området ikke er god nok.

Offentlige virksomheter må bli enda bedre til å ta i bruk egne og andres data til å fornye og forbedre offentlige tjenester og til smartere oppgaveløsning. Videre må offentlige virksomheter bli flinkere til å gjøre data tilgjengelige, slik at de kan tas i bruk til nye formål. Data er en forutsetning for utvikling av høykvalitets KI-løsninger som offentlig sektor vil ha behov for. Statistikk fra SSB viser at bare fire av ti foretak i privat næringsliv brukte offentlige data i 2023.

Prinsippet om kun én gang og kravet om orden i eget hus er viktige virkemidler i digitaliseringspolitikken og skal understøtte målet om en effektiv og brukerorientert offentlig sektor. I digitaliseringsrundskrivet stilles det krav om at alle statlige forvaltningsorganer skal ha tilstrekkelig oversikt over egne data, hva de betyr, og hvordan de kan brukes. Det er også et krav om at datasett skal registreres på data.norge.no.

Digdir peker på at arbeidet med orden i eget hus går sakte i hele forvaltningen. Direktoratet ser derfor et behov for å dreie dette arbeidet i retning av å ivareta konkrete behov, for eksempel at data som faktisk etterspørres, og som anses som viktige for offentlig sektor og samfunnet, prioriteres.

Data skal deles og brukes på en ansvarlig og pålitelig måte. God informasjonsforvaltning er en viktig forutsetning for at den enkelte virksomhet skal kunne ta stilling til hvilke data som kan deles og åpnes, og hvilke som må skjermes. Etter personvernforordningen skal personopplysninger brukes til det formålet de opprinnelig ble samlet inn for. Ambisjonen om at det skal deles mer data i offentlig sektor, må være i tråd med personvernlovgivingen. Riksrevisjonen peker på at disse hensynene i en del tilfeller kan stå i motstrid til hverandre.

Personvernforordningen er et viktig instrument for å understøtte datadeling på en trygg og ansvarlig måte og for å skape tillit. Både offentlige og private virksomheter melder om at de bruker mye ressurser til å forstå og tolke bestemmelsene i personvernforordningen. Opplevelsen av et komplisert regelverk, og frykt for å gjøre feil og bryte reglene, kan derfor bli et hinder for dem som ønsker å prøve ut nye ideer gjennom datadrevet innovasjon og KI. Dette understøttes av både Personvernkommisjonens rapport og Riksrevisjonens undersøkelse om deling og gjenbruk av offentlige data i forvaltningen. I Riksrevisjonens rapport uttaler både Datatilsynet og Digdir at personvern i mange tilfeller ikke utredes godt nok og tidlig nok i utviklingsprosjekter som inkluderer datadeling. Derfor er det viktig at personvern utredes samtidig som man vurderer de juridiske, tekniske og funksjonelle mulighetene i utviklingsprosjekter.

Retning frem mot 2030

I 2021 ble Nasjonalt ressurssenter for deling og bruk av data etablert som en del av Digdir. I tillegg forvalter direktoratet nasjonale fellesløsninger, rammeverk og veiledere som skal bidra til deling og bruk av offentlige data. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet vil følge opp i styringsdialogen med direktoratet hvordan virkemiddelapparatet bør innrettes og videreutvikles slik at arbeidet med å realisere verdi med offentlige data kan forsterkes ytterligere.

Skate har satt i gang et arbeid for å identifisere hvilke datakilder som skal anses som særlig viktige nasjonale grunndata, og hvilke krav og forventninger som bør stilles til dataforvalterne. Videre stiller EU krav til tilgjengeliggjøring av åpne data fra offentlig sektor og definerer datasett med særlig høy verdi. Arbeidet med å gjøre særlig viktige datasett tilgjengelige må prioriteres.

EUs datastrategi fra 2020 har blant annet en ambisjon om å skape et indre marked for data, og den slår fast at data er en betydningsfull ressurs for oppstartsbedrifter og små og mellomstore bedrifter (SMB-er) samt for utviklingen av KI. Et viktig tiltak i strategien er å få plass et rammeverk for europeiske dataområder (European Data Spaces) innenfor viktige samfunnsområder der data skal flyte mellom land og på tvers av sektorer på en sikker og effektiv måte. i dag bidrar Norge med finansiering av dataområdene gjennom programmet DIGITAL. Innsatsen har frem til nå vært størst innenfor helse (The European Health Data Space, EHDS). Det er stor overlapp mellom dataområdene omtalt i stortingsmeldingen Data som ressurs og EUs prioriteringer. Regjeringen vil fremme norske interesser og legge til rette for at nasjonale aktører utnytter mulighetene som ligger i EUs innsats på felleseuropeiske dataområder.

Regjeringen ser behov for å styrke arbeidet med å tilgjengeliggjøre offentlige data som er viktige for samfunnet. Derfor vil vi etablere et nasjonalt prioriteringsråd for deling av data, der sentrale aktører er representert. Rådet skal bidra til å identifisere og gi råd til regjeringen om hvilke nasjonale data som bør prioriteres for å maksimere verdien av offentlige data. Et tilsvarende råd finnes allerede i Irland, Open Data Governance Board.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet er i gang med å forberede gjennomføringen av EUs mange rettsakter som skal fremme deling og bruk av data. Disse er åpne data-direktivet (Open Data Directive), datastyringsforordningen (Data Governance Act) og dataforordningen (Data Act). Et utvalg nedsatt av regjeringen har foreslått at viderebruk av offentlig informasjon (data) bør reguleres mer helhetlig. Utvalget leverte sin NOU 2024: 14 Med lov skal data deles. Ny lovgivning om viderebruk av offentlige data den 26. juni 2024. Regjeringen vil følge opp utredningen.

Det er viktig for næringslivet at myndighetene bidrar til å sikre sektorovergripende samarbeid om standarder og formater for datadeling. Dette er også en viktig forutsetning for utvikling av KI-løsninger. Videre er det behov for virkemidler for digitalisering av hele verdikjeder. Det trengs åpne API-er og gode standarder for datadeling, prosesser og datastrukturer. Næringslivet trenger også at offentlige data og forskningsresultater deles og tilgjengeliggjøres på felles formater. I tillegg er det viktig at næringslivets bransjeorganisasjoner tar et større ansvar for å legge til rette for samarbeid for digitalisering av verdikjeder og deling av data.

Personopplysninger er en viktig ressurs, og riktig bruk kan gi gevinster både for den enkelte og for samfunnet som helhet. Samtidig er personvern en menneskerettighet. Det er viktig at bruk av personopplysninger skjer innenfor rammene av lovverket og det som er etisk forsvarlig.

Vi må benytte handlingsrommet i personvernforordningen på en god måte, slik at det ikke virker unødvendig hemmende for innovasjon, næringsutvikling og effektivisering av offentlig sektor. Datatilsynets regulatoriske sandkasse er et viktig virkemiddel som nettopp skal stimulere til personvernvennlig innovasjon og digitalisering. Datatilsynet må også gi god veiledning utenfor sandkassen.

Datatilsynet har et nasjonalt veiledningsansvar på personvernområdet, og Digdir gir generell veiledning ved deling og bruk av data i forvaltningen, og til private aktører som skal bruke data til nye formål. Etterspørselen etter veiledning om bruk av personopplysninger er stor, og verken Digdir eller Datatilsynet har i dag tilstrekkelig kapasitet til å dekke etterspørselen. Regjeringen vil vurdere ordninger som bidrar til at veiledningen blir mer målrettet og samordnet.

Regjeringen vil

• fremme forslag til en ny datadelingslov basert på NOU 2024: 14 Med lov skal data deles. Ny lovgivning om viderebruk av offentlige data
• opprette et nasjonalt prioriteringsråd for deling av data
• samordne og styrke veiledningen om deling og bruk av data, og arbeidet med orden i eget hus
• prioritere arbeidet med å gjøre tilgjengelig nasjonale datasett som er viktige for offentlig sektor og samfunnet
• legge til rette for sektorovergripende samarbeid om standarder og formater for datautveksling for digitalisering av hele verdikjeder
• utnytte mulighetene som ligger i EUs felleseuropeiske dataområder (European Data Spaces)

4.2 Utnytte mulighetene i kunstig intelligens

Forstørr bilde

Mål

Regjeringen vil frem mot 2030 få på plass en nasjonal infrastruktur for kunstig intelligens (KI), og Norge skal være i front på etisk og trygg bruk av KI. Næringslivet skal ha gode rammevilkår for å utvikle og bruke KI. Offentlig sektor skal anvende KI for å utvikle bedre tjenester og løse oppgaver mer effektivt.

Status

Kunstig intelligens er en banebrytende teknologi som har potensial til å løse store samfunnsutfordringer, øke produktiviteten og forbedre velferdssamfunnet. Bruk av KI kan også gi viktige bidrag til grønn omstilling. KI kan være en «game changer» for mange bransjer, og målrettet bruk av denne teknologien kan gi oss et stort fortrinn på områder som helse, energi, havbruk og andre maritime næringer.

Bruk av KI reiser en rekke etiske spørsmål. Det kan utfordre personvernet når KI brukes til å forutse behov og tilpasse offentlige tjenester til enkeltbrukere. Dersom data og algoritmer inneholder skjevheter, kan det også være fare for diskriminering. I tillegg er det en risiko for at menneskerettigheter og menneskelig autonomi blir krenket ved utvikling og bruk av KI. Videre kan ondsinnede aktører bruke teknologien for å utfordre demokratiet vårt gjennom desinformasjon og angrep på viktig nasjonal infrastruktur.

I Nasjonal strategi for kunstig intelligens fra 2020 ble det slått fast syv etiske prinsipper for ansvarlig og pålitelig KI. Disse prinsippene gjelder fortsatt, og danner blant annet grunnlaget for Digdirs veiledning om kunstig intelligens.

NHOs kompetansebarometer for 2023 viser at en av fem blant NHOs medlemsbedrifter har tatt i bruk verktøy for KI. Nesten halvparten av medlemsbedriftene har ikke tatt i bruk KI i det hele tatt, og manglende kompetanse trekkes frem som en viktig årsak.

Utvikling og bruk av KI krever god kommunikasjonsinfrastruktur, kvalitetsdata og tilgang til tilstrekkelig regnekraft. Flere bransjer arbeider med strukturer for å dele industridata i verdikjeder. Dette arbeidet bør intensiveres.

Behovet for superdatamaskiner og tilhørende infrastruktur for tungregning øker sterkt i forbindelse med utvikling av KI, og dekkes gjennom bruk av både nasjonale og internasjonale ressurser for tungregning. Ikke bare store bedrifter, men også oppstartsbedrifter og SMB-er trenger tilgang til tungregningsressurser.

KI kan gjøre arbeidslivet mer effektivt, mer interessant og tryggere. Med færre folk tilgjengelig til å gjøre jobbene kan ny teknologi bidra til å opprettholde og øke produktiviteten og effektiviteten.

Innføring og bruk av KI må følge reglene i arbeidslivet. Introduksjon av KI i arbeidslivet kan føre med seg behov for kraftig omstilling. Mange jobber vil bli borte, og nye vil oppstå. Det kan føre til at arbeidstakere får behov for å ta videreutdanning for å tilegne seg ny kompetanse. Godt samarbeid mellom partene er nøkkelen til å lykkes med de nødvendige omstillingene.

Det er et mål at det skal være god balanse mellom bruk av digitale og analoge læremidler i skolen. KI-verktøy kan bidra til mer tilpasset opplæring og være gode hjelpemidler for elever og studenter med funksjonsnedsettelser eller andre utfordringer. Samtidig reiser bruken av slike verktøy spørsmål knyttet til etikk, personvern, fusk og plagiering. Utdanningsdirektoratet skal styrke kunnskapsgrunnlaget og lage veiledere for bruk av KI, slik at skoleeierne får gode råd å styre etter.

I helsesektoren kan KI bidra til raskere og mer presis diagnostikk, bedre beslutningsstøtte til personell, forenklet logistikk og automatisering av administrative oppgaver. I tillegg kan det sette innbyggerne i bedre stand til å følge opp sin egen helse. Bruk av KI for å analysere radiologiske og andre typer bilder kan blant annet dempe arbeidsbelastningen for personellet, redusere strålingsdosen pasientene utsettes for, og korte ned tiden som går med til undersøkelser. KI-bruk kan også bidra til å effektivisere skrive- og struktureringsoppgaver, logistikk og ressursallokering. KI og annen personellbesparende teknologi vil kunne bidra til å opprettholde og forbedre kvaliteten i helsetjenesten i årene fremover, og reduserer allerede ventetidene de stedene der det er i bruk i dag.

Helsesektoren er det området i det offentlige der det er desidert flest KI-prosjekter. Mange av disse er forskningsprosjekter. Helseforskningsloven er i liten grad endret siden den trådte i kraft i 2009, men samtidig har det skjedd store medisinske, teknologiske og organisatoriske endringer. Helseforskningsloven og annet relevant regelverk vil gjennomgås for å vurdere endringer som kan gjøre regelverket bedre tilpasset dagens behov.

Potensialet for bruk av KI innenfor samferdselssektoren er betydelig og vil kunne gi effekter på en lang rekke områder som er viktige for å oppnå et bærekraftig, effektivt og sikkert transportsystem. KI er for eksempel viktig for utviklingen av mer automatiserte kjøretøy. I veitrafikken kan KI brukes til å analysere trafikkdata og forutsi trafikkstrømmer og kømønstre, noe som igjen kan bidra til å optimalisere trafikkflyten og dermed bidra til å redusere utslipp innenfor både person- og godstransport. Innenfor jernbane- og kollektivtransport kan historiske data og sanntidsdata brukes til å forbedre reiseplanlegging hos både operatørene og de reisende.

Retning frem mot 2030

Norske virksomheter bør ta i bruk KI for å realisere potensialet som ligger i effektivisering, kvalitetsheving og mulighet for nyskaping. I offentlig sektor er det stort potensial til å bruke KI til å jobbe på nye måter og utvikle bedre og mer brukertilpassede tjenester for innbyggerne. Regjeringen vil at 80 prosent av offentlige virksomheter skal ha tatt i bruk KI i løpet av 2025, og 100 prosent innen 2030.

Teknologirådet har lagt frem en rapport der de anbefaler flere tiltak for trygg og hensiktsmessig bruk og utvikling av KI i Norge. Det er behov for å etablere en nasjonal infrastruktur for KI som blant annet inkluderer tilgang til regnekraft og språkmodeller som er tilpasset norske og samiske språk og norske samfunnsforhold.

Superdatamaskiner utgjør en nødvendig infrastruktur for utvikling av norsk KI. Det må svært stor regnekraft til for å trene opp grunnmodeller som næringslivet eller offentlig sektor deretter kan videreutvikle for å lage og bruke KI-verktøy for mer effektive tjenester og mer effektiv produksjon.

Det er det statlige aksjeselskapet Sigma2 AS som står for investeringene i og driften av de største nasjonale superdatamaskinene våre. Dette gjør de i samarbeid med Forskningsrådet og universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø. I tillegg har Norge tilgang til superdatamaskiner gjennom det europeiske samarbeidet The European High Performance Computing Joint Undertaking (Euro-HPC). For å kunne etablere og trene opp nasjonale modeller fremover trenger vi mer spesialisert regnekraft i form av superdatamaskiner med grafikkprosessorer. Forskningsrådet har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet vurdert det nasjonale behovet for denne typen regnekraft og konkludert med at behovet for regnekraft øke mye raskere enn tilbudet. Regjeringen har derfor gitt Forskningsrådet i oppdrag å utrede hvor mye regnekraft Norge vil trenge de kommende årene, både det som må etableres nasjonalt, og det norske virksomheter kan få tilgang til gjennom europeisk samarbeid.

Kvanteregningsteknologi gir nye muligheter, men byr også på utfordringer for nasjonal og digital sikkerhet. Sikkerhetsdepartementet i USA anslår at de første kvantedatamaskiner vil være i stand til å knekke dagens krypteringsteknologi i 2030. Potensialet i kvanteteknologien har ført til at flere land har etablert nasjonale strategier for denne teknologien. Regjeringen vil derfor at Norge skal satse på forskning og utvikling på dette feltet.

Norsk offentlig sektor har store mengder data og tekst som kan være nyttig for å trene norske språkmodeller. Språkmodeller, og tjenester som bygger på disse modellene, gjenspeiler materialet de er trent på. For at vi skal få modeller som fungerer på bokmål, nynorsk, samiske språk og norske dialekter, må modellene trenes på store mengder data av høy kvalitet. Modellene må også være tilpasset norske samfunnsforhold. Derfor trenger vi data fra ulike domener som speiler bredden av kunnskap og erfaring i det norske samfunnet. Det er nødvendig å utrede hvordan disse modellene kan brukes på en måte som ivaretar sikkerhet og personvern, og om det finnes viktige datasett som i dag er vanskelig tilgjengelige, og som kan frigis for treningsformål.

Siden 2010 har Nasjonalbiblioteket hatt i oppdrag å utvikle og tilby grunnlagsressurser for språkteknologi på norsk gjennom Språkbanken. Det samiske språkteknologisenteret Divvun jobber med språkressurser på samisk i samarbeid med Sametinget. Disse ressursene vil bli brukt til å sikre at folk i Norge får tilgang til gode KI-verktøy basert på norsk og samisk språk og norske samfunnsforhold.

Det er viktig at rettighetene til dem som har skapt åndsverk og andre vernede arbeider, respekteres, og at den generelle bevisstheten om slike rettigheter økes. Dette gjelder for eksempel ved trening av språkmodeller. Opphavsretten legger begrensninger på hva slags materiale som kan brukes til å trene slike modeller. Gjennomføringen av digitalmarkedsdirektivet (DSM) vil bidra til å klargjøre hva som er lovlig bruk av verk i trening av språkmodeller.

Lovtekster og rettsavgjørelser er unike for hvert enkelt land. Norske lovdata vil derfor være sentrale for en rekke norske KI-anvendelser, ikke minst i offentlig sektor. KI basert på norske lovdata kan ha betydning innenfor rettshåndhevelse og ved beslutningsstøtte når det fattes enkeltvedtak.

Skal vi få ut potensialet som ligger i KI, er det viktig at både offentlig sektor og næringslivet tør å teste ut og ta i bruk KI raskt. Dette forutsetter tilgang til relevante data, riktig kompetanse, lederskap og risikovilje. God kjennskap til regelverket for bruk av KI er også viktig. Gjennom regulatoriske sandkasser, slik som Datatilsynets sandkasse for personvernvennlig innovasjon og digitalisering, og de digitale innovasjonsnavene Nemonoor og Oceanopolis, kan det eksperimenteres med nye KI-løsninger.

Regjeringen øker bevilgningene til KI-forskning med 200 millioner kroner for hvert år de neste fem årene. Disse pengene kommer på toppen av de ca. 850 millionene som går til forskning på KI og robotikk gjennom Forskningsrådet. En slik satsing er viktig fordi den bidrar til å sette Norge i stand til å spille en rolle innen KI. Forskningen må kobles til konkret utviklingsarbeid i praksis slik at den får betydning for ulike anvendelsesområder.

Helse- og omsorgstjenesten har mye informasjon som kan være nyttig å bruke til å utvikle KI, slik som registerdata, medisinske bilder og pasientjournalnotater. Det må bli enklere for relevante aktører å få tilgang til helsedata for å bruke disse med KI. Bedre og enklere tilgang til helsedata er viktig både for videreutvikling av vår felles helsetjeneste, for forskning og for næringsutvikling, men forutsetter at hensynet til nasjonale sikkerhetsinteresser ivaretas.

Prinsippene for etisk og ansvarlig KI kan virke overordnede, og det kan være vanskelig for den enkelte virksomheten å omsette dem til praksis i sine egne prosjekter. Digdir har utarbeidet en veiledning i etisk og ansvarlig bruk av KI. Digdirs≈veiledningsarbeid vil videreutvikles og styrkes fremover. Regjeringen vil stille krav i digitaliseringsrundskrivet om at alle statlige virksomheter må følge prinsipper for etisk og ansvarlig KI når de skal ta i bruk KI-løsninger.

EU vedtok en lov om kunstig intelligens (KI-forordningen) i 2024. Forordningen er EØS-relevant. Den er først og fremst en produktansvarslov som skal sikre at produkter og systemer som anvender KI, er trygge å bruke. I KI-forordningen klassifiseres KI-systemer etter hvilken risiko de utgjør for samfunnet og enkeltmennesker. De fleste KI-systemer som er i bruk i dag, er ikke regulert etter KI-forordningen, men må selvsagt være i tråd med annet regelverk. Forordningen stiller krav om at medlemsstatene må ha på plass en forvaltnings- og tilsynsstruktur for å håndheve regelverket. Selv om flertallet av KI-systemene som anvendes i dag, ikke er høyrisiko etter forordningen, kan flere systemer som kommer til å bli utviklet, falle inn under reglene for høyrisiko-KI. Forordningen vil på denne måten legge de sentrale rammene for utvikling av KI i Norge fremover. Dette innebærer at alle som ønsker å utvikle og anvende KI, vil få behov for omfattende veiledning.

Regjeringen vil jobbe for at KI-forordningen blir innlemmet i EØS-avtalen så raskt som mulig. I den nasjonale gjennomføringen av forordningen vil vi prioritere å etablere en nasjonal tilsyns- og forvaltningsstruktur.

Vi må også løpende vurdere om det trengs endringer i sektorregelverket etter hvert som KI får større utbredelse i samfunnet.

Norge vil ta en aktiv rolle i viktig internasjonalt arbeid med etisk og ansvarlig utvikling og bruk av KI. Norge jobber blant annet med EU, Nordisk ministerråd, FN, OECD og Europarådet for å bidra til at våre verdier påvirker den internasjonale utviklingen på dette viktige området.

Regjeringen vil

• at 80 prosent av offentlige virksomheter skal ha tatt i bruk KI i løpet av 2025, og 100 prosent innen 2030
• jobbe for å videreutvikle en nasjonal infrastruktur for KI som skal gi tilgang til grunnmodeller tuftet på norske og samiske språk og samfunnsforhold
• utrede behov for tungregnekraft med utgangspunkt i kjente behov i forskningssektoren, offentlig sektor og næringslivet
• gjennomføre KI-forordningen i norsk rett
• etablere en nasjonal tilsyns- og forvaltningsstruktur for KI
• gjennomføre endringer i sektorregelverket som følge av utbredelse av KI i samfunnet
• utrede hvordan man kan bruke data og tekst fra offentlige virksomheter til etisk og trygg trening av nasjonale språkmodeller
• klargjøre hva som er lovlig bruk av åndsverk og andre vernede arbeider i tekst- og datautvinningsprosesser
• utrede om datagrunnlaget i Lovdata kan gjøres tilgjengelig, blant annet for trening av språkmodeller
• styrke veiledningsarbeidet for ansvarlig utvikling og bruk av KI, blant annet gjennom regulatoriske sandkasser
• sikre ansvarlig utvikling og bruk av KI i offentlig sektor
• bidra til bedre og enklere tilgang til helsedata og bruk av kunstig intelligens for videreutvikling av vår felles helsetjeneste, forskning og næringsutvikling
• legge til rette for innovasjon basert på KI i næringslivet gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet
• at Norge tar en aktiv rolle internasjonalt for å påvirke regelverksutviklingen på KI-området, særlig når det gjelder etisk og trygg bruk av KI
• etablere forskningssentre for utvikling og bruk av KI i samfunnet
• styrke forskningen på kvanteteknologi

4.3 Sette fart på den grønne og digitale omstillingen

Forstørr bilde

Mål

Regjeringen vil frem mot 2030 legge til rette for den grønne og digitale omstillingen av næringslivet.

Status

Den grønne omstillingen er den største utfordringen i vår tid. Den globale klimakrisen, forurensningskrisen og naturkrisen må møtes med endringer i alle deler av samfunnet. Forbruket av ressurser overstiger den globale kapasiteten. Videre økonomisk utvikling forutsetter at ressursforbruket holdes innenfor klodens tålegrenser. Europa er i ferd med å omstille seg til en mer sirkulær økonomi med lavere ressursforbruk og økt bærekraft i alle deler av økonomien. Denne omstillingen forutsetter omfattende digitalisering.

Norges klimamål for 2030 under Parisavtalen er at klimagassutslippene våre skal være redusert med minst 55 prosent sammenliknet med nivået i 1990. Dette er lovfestet i klimaloven. Klimapolitikken skal jevnlig presenteres i klimameldinger til Stortinget, og legges årlig frem samtidig med statsbudsjettet i Klimastatus og -plan («Grønn bok»).

I 2022 ble partene i konvensjonen om biologisk mangfold enige om et nytt globalt rammeverk for natur. Rammeverket setter konkrete globale mål om å bevare naturen, oppnå bærekraftig forvaltning og bekjempe årsakene til nedbygging og ødeleggelse av økosystemene. For å følge opp det nye rammeverket vil regjeringen i løpet av 2024 legge frem for Stortinget en handlingsplan for natur som blant annet vil omfatte Norges bidrag til de globale naturmålene.

KI, og trening og bruk av store generative modeller, forbruker mye energi. Det er mulig å gjøre slike modeller mer bærekraftige og klimavennlige, for eksempel gjennom å designe mer kompakte og energieffektive arkitekturer, bruke datasentre som drives med fornybar energi, og ikke gjøre modellene større enn nødvendig ut fra formålet. Regjeringen vil legge vekt på utvikling og bruk av mest mulig klimavennlig KI, og gjennom Norges forskningsråd støtte forskning på klimavennlige KI-modeller.

Digitaliseringen kan bidra i den grønne omstillingen. For å omstille til en mer sirkulær økonomi, med et mer ressurseffektivt og bærekraftig produksjons- og forbruksmønster, må vi øke tempoet på den doble (grønne og digitale) omstillingen. Satsing på forskning, utvikling og innovasjon i næringslivet, offentlig sektor og samfunnet som helhet er helt sentralt i denne sammenheng.

Samtidig er det et dilemma at IT-utstyr, datasentre og digitale nettverk allerede står for rundt ti prosent av det globale energiforbruket, og at produksjon av energi er den største utslippskilden globalt. Energiforbruket til informasjons- og kommunikasjonsteknologi øker åtte ganger fortere enn den globale energiproduksjonen. Utstrakt bruk av teknologi og digitale tjenester og hyppig utskiftning av utstyr forsterker denne trenden.

Generering av elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) er en utfordring for Norge. Siden 2016 har Norge vært «ledende» blant OECD-landene når det gjelder mengden EE-avfall produsert per innbygger. Det er etablert en returordning for EE-produkter, men fortsatt er Norge et av de nordiske landene som genererer mest, men resirkulerer for lite EE-avfall per innbygger.

Retning frem mot 2030

EUs digitaliseringsstrategi fra februar 2020 slår fast at den digitale og grønne omstillingen må støtte opp om hverandre. En av de viktigste måtene å fremme begge omstillingene på er å gå over til sirkulær økonomi. Digitalisering og bruk av ny teknologi, med bedre utnyttelse av data, er helt sentralt for at vi skal kunne nå målet om et klimanøytralt Europa innen 2050. EU skal opprette et eget dataområde for Europas grønne giv, se figur 4.1. Dataområdet skal utnytte potensialet i data som støtter opp om målene for EUs klimapolitikk. Dette omfatter omstilling til en sirkulær økonomi, nullutslippsvisjonen, bevaring av biologisk mangfold, redusert avskoging og kontroll med at tiltak blir gjennomført.

Figur 4.1 Det grønne skiftet og den digitale omstillingen som del av samme transformasjon

Forstørr bilde

Omstillingen til en sirkulær økonomi er høyt prioritert, og regjeringen la i 2024 frem en handlingsplan for sirkulær økonomi. Som det går frem av handlingsplanen, er europeisk regelverk inne i en omfattende reformperiode for omstilling til en sirkulær økonomi som bidrag til å nå målene i den grønne given. Et forsterket produktrammeverk er et av de viktigste tiltakene. Rammeverket inneholder to hovedgrep som supplerer hverandre.

Det ene er forordningen om økodesign. Med få unntak skal alle produkter i det indre marked oppfylle nye og skjerpede krav til bærekraftsegenskaper som gjør produktene best mulig tilpasset en sirkulær økonomi. Det nye forslaget til batteriforordning stiller for eksempel omfattende krav til dokumentasjon av blant annet produksjonsforhold, kvalitet, bruksegenskaper og avfallshåndtering som skal følge batteriet i form av et digitalt produktpass.

Det andre hovedgrepet er en verdikjedebasert tilnærming til sirkulær økonomi på syv sentrale produktområder. Det overordnede målet er å redusere det samlede presset på naturressursgrunnlaget. For å kunne gjennomføre et nytt regelverk på dette området har regjeringen fremmet et forslag om lov om bærekraftige produkter for Stortinget. i tillegg vil Norge delta aktivt i videreutviklingen av EØS-relevante felleseuropeiske løsninger for regulering og kontroll.

Digitalisering muliggjør et mer bærekraftig samfunn. I samarbeid med Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet gjennomfører Nkom en omfattende analyse av hvordan digital nettinfrastruktur påvirker klima og natur. Analysen som skal foreligge tidlig i 2025, vil inneholde dagens status og forventet utvikling frem mot 2030 og 2050, og den vil kunne danne grunnlaget for en årlig bærekraftsindeks. Analysen og en årlig indeks vil utgjøre en felles, kunnskapsbasert referanse for målsettinger og mulige tiltak, virkemidler og bransjeavtaler for å redusere fotavtrykket fra digital nettinfrastruktur og gi økt bærekraft i andre sektorer.

Offentlig sektor anskaffer produkter og tjenester for om lag 740 milliarder kroner i året. En undersøkelse fra Riksrevisjonen viser at det offentlige i for liten grad bruker innkjøpsmakten sin til å minimere miljøbelastningen og fremme innovasjon og klimavennlige løsninger. Grønne og innovative anskaffelser skal brukes som et strategisk virkemiddel for å legge til rette for grønn omstilling av næringslivet. Klima og miljø skal vektes minst 30 prosent i offentlige anskaffelser.

Gjennom veikartet for grønt industriløft vil regjeringen bidra til å omstille norsk næringsliv til lavutslippssamfunnet, skape attraktive jobber for fremtiden, øke eksporten fra fastlandet og redusere sårbarheten i sentrale verdikjeder for det grønne skiftet. Norge har inngått en grønn allianse med EU. Et produkt av denne alliansen er et industripartnerskap om bærekraftige verdikjeder for batterier og landbaserte råvarer som ble undertegnet 21. mars 2024.

Data om natur, klima og kulturmiljø er grunnplanken for kunnskapsbasert og helhetlig arealforvaltning. Den digitale omstillingen inkluderer å bedre tilgangen til og bruken av slike data. Det skal blant annet bidra til at vi når målene om å forebygge hendelser knyttet til ekstremvær, bedre arealplanlegging og rehabilitering av vann- og avløpsløsninger. Styrket offentlig-privat samarbeid om deling av relevante data blir viktig for å få til dette.

Regjeringen vil

• at Norge deltar i utviklingen av EØS-relevante felleseuropeiske løsninger for regulering og kontroll for omstilling til en sirkulær økonomi
• øke bruken av grønne og innovative anskaffelser hvor digitale løsninger bidrar til bærekraftige produkter og tjenester
• følge opp tiltak i veikartet for grønt industriløft
• styrke det offentlig-private samarbeidet om deling og tilgjengeliggjøring av data knyttet til klima og miljø
• utvikle en strategi for den grønne og digitale omstillingen i Norge

4.4 Fremme et omstillingsdyktig og innovativt næringsliv

Forstørr bilde

Mål

Regjeringen vil frem mot 2030 legge til rette for at næringslivets konkurranseevne styrkes gjennom innovativ bruk av data og digitalisering. Oppstartsbedrifter skal ha gode rammevilkår. Vi skal sørge for at digitalisering og utnyttelse av data forsterker våre fortrinn i viktige bransjer, slik som helse, energi, havbruk og andre maritime næringer.

Vi skal prioritere tilbudene om livslang læring innenfor områder som er nødvendige for fremtidens næringsliv.

Status

Produktiviteten i Norge er høy, men produktivitetsveksten har falt over tid. Å utnytte potensialet som ligger i innovasjon og digitalisering, er avgjørende for å realisere muligheter for økt produktivitet og verdiskaping, utvikle nye forretningsmuligheter og få tilgang til nye markeder. Tilgang til relevant kompetanse og usikkerhet rundt de fremtidige økonomiske gevinstene er eksempler på utfordringer for næringslivet.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har pekt på at det vil være et stort utdannings- og kompetansebehov innenfor IKT og digitalisering fremover. Dette underbygges også av undersøkelser fra interesseorganisasjoner som Abelia og NHO.

Meld. St.14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge synliggjør arbeidslivets kompetansebehov på kort og lang sikt. Nødvendig kompetanse for et høyproduktivt og konkurransedyktig næringsliv er et av regjeringens prioriterte områder for utdannings- og kompetansepolitikken fremover. Regjeringen er opptatt av at utdanningsmyndighetene har god og løpende dialog med partene i næringslivet om behovet for IKT-kompetanse på nasjonalt så vel som regionalt nivå.

I strategiens kapittel 3.5 beskrives noen av regjeringens virkemidler for kompetanseutvikling. I arbeidet med kompetansepolitikk samarbeider regjeringen i utstrakt grad med partene i arbeidslivet, blant annet gjennom kompetansepolitisk råd, kompetansebehovsutvalget og det partssammensatte utvalget for en kompetansereform for arbeidslivet (Kompetansereformutvalget). Utsynsmeldingen viser til at ansatte i små og mellomstore bedrifter i mindre grad deltar i kompetanseutviklingstiltak enn det arbeidstakere i større bedrifter gjør. Norsk næringsliv er preget av mange små og mellomstore bedrifter, og dette gjør at Norge har andre utfordringer og muligheter enn mange andre land. Kompetansereformutvalget skal se på muligheter og virkemidler for læring i arbeidslivet i Norge, gitt de forutsetningene som finnes i det norske næringslivet.

I mai 2022 leverte Ekspertgruppen for deling av industridata sin rapport om datadeling mellom næringslivsaktører i Norge. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har gitt Digital Norway i oppdrag å legge bedre til rette for deling av industridata.

Norge deltar i EUs program for et digitalt Europa (DIGITAL) 2021–2027. DIGITAL-programmet representerer et fellesløft for å øke europeiske bedrifters konkurransekraft, sikre bedre og mer effektive løsninger for offentlig sektor, gi grunnlag for en grønn omstilling og sikre Europas digitale sikkerhet og suverenitet.

Ett tiltak i DIGITAL-programmet er etableringen av nettverk av digitale innovasjonsnav (EDIH-er) i Europa. Regjeringen vurderer dette som en sentral satsing for norske bedrifters fremtidige konkurranseevne, og har derfor satt av penger til medfinansiering til de to norske innovasjonsnavene. Den nasjonale medfinansieringen utløser tilsvarende sum fra DIGITAL-programmet. Slik utnyttes mulighetene ved programmet til å gi langt større aktivitet enn det som hadde vært mulig uten at Norge deltok.

KI og maskinlæring kan bidra til å øke produktiviteten i næringslivet gjennom automatisering av arbeidsformer og prosesser som tidligere har vært ansett som «kunnskapsarbeid». Ifølge tall fra SSBs undersøkelse Bruk av IKT i næringslivet (2023) er tilgang på kompetanse den viktigste barrieren for bruk av KI i næringslivet. Tall fra Samfunnsøkonomisk analyse AS i rapport 23/2023 understøtter dette, og viser at kun en fjerdedel av norske bedrifter brukte KI i 2023 og i underkant av halvparten av disse tenkte strategisk rundt bruken.

Regjeringen har lagt frem en strategi for å få næringslivet til å investere mer i FoU. Næringslivet er sentralt for at vi skal lykkes med digital og grønn omstilling. Det er i næringslivet, i tett samarbeid med forskningsmiljøene, at de nye bærekraftige og verdiskapende løsningene skal utvikles og tas i bruk over hele landet. Mer forskning og utvikling i næringslivet kan gi ny teknologi og nye løsninger. I tillegg fremmer det samfunnets evne til å ta i bruk og dra nytte av ny teknologi. Det ligger et potensial i å bruke og tilgjengeliggjøre offentlige data til forsknings- og utviklingsformål og videre til næringsutvikling. Dette er også viktig i EU, der helsedata og det europeiske helsedataområdet er et godt eksempel på hvordan offentlige data kan gjøres tilgjengelige for bruk i næringsutvikling.

De såkalte «dype teknologier» omfatter teknologier som KI, autonome systemer, robotikk og kvantesystemer. De representerer muligheter for innovasjon for både samfunnet og næringslivet. I en rapport som Samfunnsøkonomisk analyse AS har utarbeidet for NHO med flere, understrekes det at rask implementering av avansert teknologi, blant annet KI, kan resultere i en betydelig økning i næringslivets verdiskapning.

Teknologinæringen har etterlyst en egen næringslivsrettet plan for dem som jobber med de dype teknologiene, det vil si teknologi som er basert på vitenskapelige gjennombrudd og banebrytende innovasjoner. Det teknologibaserte næringslivet er bedrifter som utnytter avansert teknologi i produksjon, distribusjon eller organisering av egen virksomhet eller forretningsmodell. Dette er bedrifter som kan oppnå svært høye gevinster gjennom en vellykket transformasjon basert på bruk av nye og muliggjørende teknologier, men som samtidig kan bli konkurransemessig sårbare hvis de ikke lykkes med det teknologiske skiftet.

Retning frem mot 2030

Norsk næringsliv har et betydelig potensial for næringsutvikling ved bruk av digitalisering og teknologi. Sterke bransjer som helse, energi, havbruk og andre maritime næringer besitter betydelige mengder data som holder en høy nok kvalitet til at de kan danne grunnlag for store nye eksportmuligheter. Dette forutsetter at virksomhetene har kapasitet og evne til å utnytte potensialet, men mange bedrifter, særlig i SMB-segmentet, har begrensede ressurser til å klare det.

Næringslivet selv er tydelig på at det er viktig å rekruttere faglært arbeidskraft og spesialister også utenfor EØS-området for å få dekket behovet for IKT-kompetanse. Faglærtkvoten ble innført i 2002 og fastsetter hvor mange arbeidstillatelser som hvert år kan innvilges etter en forenklet prosedyre. Den sikrer at arbeidsgivere enkelt og raskt kan rekruttere nødvendig fagekspertise fra land utenfor EØS. Behovet for å justere kvoten vurderes fortløpende.

De muliggjørende og dype teknologiene representerer et teknologiskifte som skaper mange muligheter for både samfunnet og næringslivet. Gjennom et veikart vil regjeringen bidra til at næringslivet kan utnytte disse mulighetene bedre. Veikartet vil gi et godt bilde av hva næringen trenger av rammebetingelser og kompetanse for å kunne benytte avansert teknologi.

I dag utgjør data en stadig større andel av verdiskapingen i de fleste norske næringer og sektorer, men næringslivet må bli enda bedre til å utnytte dataene selv og til å dele data med hverandre. Regjeringens ambisjon er å få til økt deling av data både innad i næringslivet og mellom offentlig og privat sektor. Bedre utnyttelse av data er avgjørende for at Norge skal lykkes i overgangen til et mer bærekraftig samfunn, et høyproduktivt næringsliv og en grønnere økonomi.

Det er først og fremst bedriftenes eget ansvar å utnytte mulighetene og håndtere utfordringene som følger av den teknologiske utviklingen og det grønne skiftet. Løftet som må til, er likevel av et slikt omfang at også staten må engasjere seg mer gjennom en aktiv og ambisiøs industri- og næringspolitikk som spiller på lag med bedriftene.

Regjeringen vil gi norsk næringsliv gründere og oppstartsbedrifter bedre rammevilkår og forutsetninger for å vokse. Det går ut på å gjøre tiltak for forenkling og å finne gode digitale løsninger mellom bedrifter og det offentlige. Regjeringen vil legge frem den første stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter. Meldingen vil presentere helheten i regjeringens gründerpolitikk.

For å realisere det grønne industriløftet i Norge må norske industribedrifter ta i bruk ny teknologi og data. I Veikart for grønt industriløft, som regjeringen lanserte i 2022, er et av tiltakene å legge til rette for større verdiskaping med data ved å stimulere til mer deling og bruk av data i og på tvers av sektorer, bransjer og næringer.

Selv om det foregår utstrakt digitalisering i norske bedrifter, investeres det for lite i digitalisering sammenliknet med andre land. Innovasjon Norge erfarer at oppstartsbedrifter med digitale forretningsmodeller har problemer med å skaffe privat kapital fordi de gjerne vurderes til å ha lav pantesikkerhet. For å stimulere til digital innovasjon i næringslivet, og særlig for oppstartsbedrifter, bør det vurderes om lån- og tilskuddsordninger kan innrettes mer mot risikoavlastning.

Det næringsrettede virkemiddelapparatet består av institusjoner og ordninger som gjennom kapital, forskning, infrastruktur og kompetansetiltak direkte og indirekte stimulerer til økt verdiskaping i næringslivet. Det pågår et arbeid for å styrke virkemiddelapparatet gjennom Virkemiddelapparatet 2.0. Formålet med arbeidet er å gjøre virkemiddelapparatet lettere tilgjengelig, enklere og mer brukervennlig. Offentlige myndigheter legger til rette for både forskning og innovasjon gjennom tilskudd, lån, garantier, rådgivning og kompetansetiltak som forvaltes av det samlede nasjonale og regionale virkemiddelapparatet.

Norske aktører skal kunne utnytte koblingen mellom nasjonale og internasjonale virkemidler på best mulig vis. Dette gjelder både verdikjeden fra grunnleggende kunnskap til kommersiell virksomhet innenfor hvert enkelt fagområde, og grenseflater mellom nasjonale satsinger og de internasjonale initiativene Norge deltar i. Dette forutsetter god nok informasjon, aktiv og bred mobilisering samt målrettet koordinering på departements- og etatsnivå.

I treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling utvikles det korte, fleksible videreutdanninger som folk kan ta samtidig som de er i jobb. Bransjeprogram finnes i fem bransjer, og det er partene i arbeidslivet som identifiserer hva slags kompetanse bransjene har behov for. I 2023 ble det opprettet et eget bransjeprogram for informasjonssikkerhet og IKT, som skal sikre at ansatte i bransjen har oppdatert kunnskap. Bransjeprogrammet for kompetanseutvikling vil bli videreutviklet.

Det bevilges årlig store summer til forskning, utvikling og pilotering knyttet til IKT og digitalisering på både nasjonalt og europeisk nivå. For at investeringene skal gi gevinst, er det viktig at resultatene kan tas videre til testing, implementering og skalering. Dette krever tilstrekkelig infrastruktur og kapasitet både nasjonalt og gjennom internasjonalt samarbeid.

I EUs program for «det digitale tiåret» frem mot 2030 er det satt konkrete mål for en vellykket digital transformasjon. Blant annet skal tre av fire virksomheter benytte skytjenester, stordata og KI innen 2030. Over 90 prosent av de små og mellomstore bedriftene skal ta i bruk grunnleggende digitale teknologier, og antallet «enhjørningsvirksomheter» i EU, det vil si nystartede selskaper med en verdi på over en milliard dollar, skal fordobles.

I strategien for norsk deltakelse i DIGITAL vil regjeringen at programmet skal være et virkemiddel for å gjennomføre den digitale omstillingen vi nå står overfor. Dette må Norge gjøre gjennom å utnytte mulighetene for finansiell støtte, tilgang til kunnskap, faglige nettverk og tilgang til kapasitet og infrastruktur. Vi må utnytte mulighetene for synergier mellom EUs digitale politikk og utviklingen i Norge med sikte på digital omstilling av virksomheter, utnyttelse av muliggjørende teknologier og økt næringsutvikling.

Den fjerde industrielle revolusjonen (industri 4.0) handler om økt digitalisering av industrielle systemer. Avanserte algoritmer, maskinlæring og KI brukes til å øke produktiviteten, heve kvaliteten og forbedre tilpasningsevnen til industrielle systemer. Industri 5.0 tar dette videre ved å bringe klima- og miljødimensjonen inn i automatiseringen av industrien og ved å sette arbeidstakernes kompetanse og arbeidssituasjon som forutsetninger for å få ut gevinster av de avanserte digitale teknologiene.

Gjennom bedriftsnettverk kan små og mellomstore bedrifter etablere målrettede, kommersielle og markedsrettede samarbeid for å styrke sin innovasjonsevne og konkurransekraft. Målet er vekst og verdiskaping i deltakerbedriftene gjennom realisering av nye markedsmuligheter. Bedriftsnettverkenes arbeid bør innrettes slik at de bidrar til økt innovasjon med bruk av IKT i SMB-er.

Regjeringen vil

• oppfylle næringslivets behov for digital kompetanse gjennom sterkere samarbeid mellom relevante utdanningsinstitusjoner, næringslivet, virkemiddelaktørene og partene i arbeidslivet
• legge frem et veikart for det teknologibaserte næringslivet
• legge frem en stortingsmelding om gründere og oppstartsbedrifter
• vurdere om låne- og tilskuddsordninger kan innrettes mer mot risikoavlastning for å stimulere til digital innovasjon i næringslivet, særlig for oppstartsbedrifter
• videreutvikle treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling
• legge til rette for økt deltakelse fra næringslivet i EUs programmer for forskning, innovasjon, utvikling og implementering på IKT-området
• videreføre medfinansieringen til digitale innovasjonsnav (EDIH) under DIGITAL-programmet
• vurdere om virkemiddelapparatet er hensiktsmessig innrettet for å understøtte den digitale omstillingen av næringslivet
• ansvarliggjøre næringslivets bransjeorganisasjoner slik at de legger bedre til rette for samarbeid om digitalisering av verdikjeder og deling av data

4.5 Bevare tilliten, styrke inkluderingen og sikre hensynet til barn og unge

Forstørr bilde

Mål

Regjeringen vil frem mot 2030 sikre at alle får ta del i digitaliseringen. Vi skal styrke innsatsen for å øke den digital kompetansen hos de gruppene som opplever digitale barrierer og digitalt utenforskap. Vi skal sørge for at alle har et tilbud om en elektronisk identitet. Vi skal styrke befolkningens motstandskraft mot digital desinformasjon. Barn og unge skal sikres en trygg digital oppvekst. Vi skal sørge for god balanse mellom det digitale og analoge i barnehage, skole og i barn og unges fritid.

4.5.1 Bevare et sterkt og inkluderende demokrati med høy tillit

Status

I Norge har innbyggerne høy tillit til hverandre, til myndighetene og demokratiet. Denne høye tilliten muliggjør enkle, raske og smidige prosesser og er konfliktreduserende. Den kan også være et fortrinn i digitaliseringen av samfunnet og offentlig sektor. For at tilliten i befolkningen skal holde seg høy, må digitale løsninger ha høy kvalitet og være tilgjengelige og brukervennlige.

Høyest mulig tillit er ikke noe mål i seg selv, og sunn skepsis er et gode for ethvert demokrati. For eksempel er det viktig å bygge kritisk medieforståelse, og utvikle en kritisk holdning til informasjon, i en tid der det kan bli vanskeligere å skille mellom sann og usann informasjon.

Åpenhet i forvaltningen er et viktig virkemiddel for å bygge innbyggernes tillit. Norge er ett av 70 medlemsland i Open Government Partnership (OGP). Formålet med partnerskapet er å skape en mer åpen, velfungerende og brukervennlig forvaltning.

Ytringsfrihetskommisjonens utredning beskriver hvordan feil- og desinformasjon kan utgjøre en trussel for demokratiet og tilliten i samfunnet, og hvordan den frie meningsdannelsen forutsetter tilgang til pålitelig informasjon. Det er enklere enn før å spre villedende eller usann informasjon til et større publikum.

Mengden informasjon fra ulike kilder stiller enda høyere krav til befolkningens evne til selv å kritisk vurdere hvorvidt de tror og stoler på informasjon de får på nett. Hvis folk ikke lenger kan skille mellom fakta og fiksjon, utgjør det en alvorlig trussel for ytringsfriheten. Ytringsfrihetskommisjonen konkluderte med at Norge relativt sett er godt rustet for å håndtere utfordringene. Den politiske kulturen er lite polarisert, vi har et robust mediesystem som nyter tillit, og befolkningens kritiske medieforståelse er på et høyt nivå. Omfanget av desinformasjon som er avdekket i flere land og den raske, teknologiske utviklingen gir likevel grunn til bekymring og økt aktsomhet.

Internasjonalt har man sett flere eksempler på digitale påvirkningsaksjoner i forbindelse med valg. For å styrke motstandsdyktigheten mot uønskede aksjoner ved norske valg, har regjeringen opprettet en tverrdepartemental arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen har i forkant av hvert valg lagt frem egne tiltaksplaner for hvordan samfunnet kan bygge motstandsdyktighet mot uønsket påvirkning i forbindelse med valg. Som et ledd i dette arbeidet kartlegges det om det forekommer forsøk på uønsket utenlandsk påvirkning i forbindelse med valget. Kartleggingene så langt har ikke avdekket tegn på at utenlandske aktører har forsøkt å påvirke norske valg.Valgforskningsprogrammet gir et grunnlag for å forstå hvordan motstandsdyktigheten mot desinformasjon og uønsket påvirkning ved valg og valgkamper kan styrkes.

Spredning av desinformasjon og påvirkning av valg på sosiale medier kan utgjøre en trussel mot den offentlige samtalen og tilliten i samfunnet. Forordningen om digitale tjenester (DSA) pålegger blant annet de største sosiale mediene å innføre tiltak for å begrense risikoen for valgpåvirkning og spredning av desinformasjon og skadelig innhold for barn. Tiltakene skal vurderes opp mot ytringsfriheten.

Retning frem mot 2030

Digitaliseringen i Norge må skje innenfor trygge rammer, slik at vi opprettholder tilliten til demokratiet vårt.

Regjeringen er opptatt av at man skal vite når innhold er frembragt av KI. KI-forordningen har regler om merking. Forordningen slår fast at dersom man bruker KI til å lage innhold som kan oppfattes som å være en eksisterende person, sted eller hendelse, må dette merkes tydelig.

Ytringsfrihetskommisjonen peker på at sosiale mediers algoritmer forsterker spredningen av engasjerende innhold, som ofte vil være gunstig for dem som ønsker å spre usann informasjon. Det er forventet at KI vil akselerere denne utviklingen. Mengden informasjon stiller også større krav til befolkningens evne til selv å kritisk vurdere informasjon de får på nett.

Som et ledd i oppfølgingen av Ytringsfrihetskommisjonen vil regjeringen legge frem en strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon i løpet av våren 2025. Strategien vil blant annet ta opp hvordan vi kan sikre og styrke de redaktørstyrte medienes viktige samfunnsoppdrag, hvordan vi kan styrke befolkningens kritiske medieforståelse, hvordan vi kan sikre en kraftfull oppfølging av de store tek-selskapene og deres påvirkning på det norske ordskiftet og hvordan vi kan fremskaffe og dele kunnskap om desinformasjon og påvirkning i Norge.

Regjeringen har startet arbeidet med en nasjonal strategi for en åpen og opplyst offentlig samtale. Strategien skal redegjøre for regjeringens arbeid med å oppfylle infrastrukturkravet – inkludert hvordan det tilrettelegges for et velfungerende ytringsrom, en god ytringskultur, og ytringsberedskap hos borgerne. Arbeidet vil ta utgangspunkt i Ytringsfrihetskommisjonens utredning og den omfattende høringen som ble gjennomført i etterkant.

Kunnskap om demokrati og medborgerskap og kritisk medieforståelse er særlig viktig for barn og unge. Barn har dårligere forutsetninger for å vurdere innholdet, og de leser i større grad medier som ikke er redaktørstyrte. KS arbeider med tiltak rettet mot unge i alderen 16–19 år. Regjeringen vil, i samarbeid med KS, bidra til å styrke kunnskapen om demokrati og medborgerskap blant unge.

Regjeringen har satt ned en hurtigarbeidende ekspertgruppe som skal kartlegge hvilke konsekvenser KI kan ha for sikre og demokratiske valg. Ekspertgruppen skal innhente erfaringer fra valg som gjennomføres i 2024, med særlig søkelys på hvordan KI endrer utfordringsbildet, og skal gi en kunnskapsstatus og legge frem konkrete forslag til regjeringen om mulige tiltak som kan settes i verk, før stortingsvalget i 2025.

Ny teknologi, herunder KI, gir også nye muligheter. Det neste årene blir det viktig å få mer kunnskap om hvordan den nye teknologien kan brukes til å styrke demokratiet. For eksempel blir det viktig å finne ut mer om hvorvidt myndigheter og politikere kan benytte KI for å ta bedre beslutninger, om KI kan brukes i innbyggermedvirkning, og hvordan det kan bidra til at innbyggerne får bedre tilpasset informasjon om valg og demokrati, rettigheter, plikter og muligheter.

Regjeringen vil

• utarbeide en strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon
• utarbeide en strategi for en åpen og opplyst offentlig samtale
• styrke kunnskapen om demokrati og medborgerskap hos unge, i samarbeid med KS
• arbeide for å styrke motstandsdyktigheten mot uønsket påvirkning i forbindelse med valg
• vurdere anbefalinger fra ekspertgruppen som kartlegger hvilke konsekvenser KI kan ha for sikre og demokratiske valg
• øke innbyggermedvirkningen og gi bedre grunnlag for politiske beslutninger gjennom å utnytte ny teknologi

4.5.2 Inkludere alle i et digitalisert samfunn

Status

Norge har en digitalt moden befolkning. De fleste er på internett og har erfaring med bruk av digitale tjenester. Men det er en del som ikke kan bruke digitale tjenester, eller som av ulike grunner ikke ønsker å bruke dem. Basert på eksisterende tallgrunnlag er det estimert at om lag 20 prosent av den voksne befolkningen er sårbare i møte med offentlige digitale tjenester.

Manglende digital kompetanse, forvaltningskompetanse, tillit og mestringstro er individuelle utfordringer som kan stå i veien for å bruke digitale løsninger. I tillegg kan forhold ved selve løsningene, slik som at de ikke er universelt utformet, har dårlig brukergrensesnitt, er komplekse eller ikke henger godt nok sammen med hverandre, bidra til at innbyggerne ikke klarer å ta dem i bruk.

NAV har undersøkt hvilke tjenester som bør digitaliseres, og hvordan det bør gjøres. Rapporten fra undersøkelsen peker på at offentlige tjenester har forskjellige egenskaper som kan påvirke hvor godt de egner seg for digitale løsninger. Hvor langt man skal gå i å digitalisere offentlige tjenester, og hvilket tilbud man skal gi til dem som ikke kan eller vil bruke digitale tjenester, er dilemmaer som krever videre diskusjon og politiske veivalg.

Regjeringen lanserte i juni 2023 en Handlingsplan for auka inkludering i eit digitalt samfunn. Målet med handlingsplanen er å sikre at alle innbyggere skal få likeverdige offentlige tjenester, uavhengig av bakgrunn, språkkunnskaper eller alder. Handlingsplanen retter seg primært mot de gruppene som opplever digitale barrierer og digitalt utenforskap.

Brukerne må involveres mer i utviklingen av digitale tjenester. Dette gjelder også for tjenester som retter seg mot barn og unge. Det er etablert et samarbeidsforum for digital inkludering som ledes av Digdir. Forumet består av representanter fra offentlig sektor, frivillige organisasjoner og næringslivet og jobber for å legge til rette for likeverdige offentlige tjenester, uavhengig av digitale ferdigheter.

KI kan skape utfordringer for likestilling og ikke-diskriminering, men teknologien kan også brukes for å inkludere, for eksempel gjennom opplesing av tekst, tale-til-tekst og synstolking av bilder, og i programmer som støtter dyslektikere med skriving. Gode modeller for tale-til-tekst, som Nasjonalbibliotekets NB-Whisper, kan for eksempel brukes til teksting av videoer. Slik kan mennesker som har nedsatt funksjonsevne eller en utviklingshemming, eller som trenger hjelp til å lese eller skrive, få effektiv hjelp. KI vil i fremtiden også kunne være til hjelp for personer som ikke behersker norsk, gjennom skriftlige og muntlige oversettelser fra andre språk.

Retning frem mot 2030

Offentlig sektor arbeider godt med digital inkludering, men arbeidet er ikke godt nok samordnet. Strategier og handlingsplaner for inkludering og deltakelse inneholder tiltak som går på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Når disse tiltakene skal gjennomføres, må arbeidet koordineres.

Tjenester bør utvikles basert på standarder for universell utforming, innebygd personvern og innebygd diskrimineringsvern. Det er også viktig å bruke mer inkluderende design og klart språk i utviklingen av digitale tjenester.

Gode tjenester nært folk er viktig for regjeringen. Vi har derfor invitert kommuner med servicetorg eller innbyggertorg, og kommuner der innbyggerne har lang reisevei til statlige publikumstjenester, til å søke om å delta i en pilot for nærtjenestesenter. Piloten vil også omfatte tiltak der kommunen hjelper innbyggerne til å ta i bruk digitale offentlige tjenester. Det handler både om hjelp til å finne frem og om hjelp til å bruke de digitale tjenestene fra for eksempel Skatteetaten og NAV.

Alle innbyggere må kunne benytte sin eID på en trygg og forsvarlig måte for å delta i det digitale samfunnet. Digitalt utenforskap forsterkes av teknologiske barrierer, for eksempel at ikke alle har eID, at det mangler digitale fullmaktsløsninger, og at ikke alle digitale løsninger er universelt utformet. Det sistnevnte gjør det vanskelig eller umulig å delta i samfunnet for mennesker med funksjonsnedsettelse, selv om de har god digital kompetanse. Digitale tjenester må være universelt utformet for å være tilgjengelige for alle. Tilsynet for universell utforming av ikt (Uu-tilsynet) har de siste årene etablert et datadrevet digitalt tilsyn som effektivt skal være i stand til å håndheve regelverket. For å sikre effektiv etterlevelse og økt digital deltakelse må Uu-tilsynet være rustet for å være fremtidsrettet og datadrevet.

I desember 2022 ble en erklæring om digitale rettigheter og prinsipper signert i EU. Disse digitale rettighetene og prinsippene skal være retningsgivende for beslutningstakere, offentlige myndigheter og virksomheter når de arbeider med eller utvikler ny teknologi. For å bidra til at den digitale utviklingen også i fremtiden skjer i tråd med våre samfunnsverdier og til fordel for innbyggere og virksomheter i Norge, vil regjeringen vurdere om disse eller liknende rettigheter og prinsipper bør ligge til grunn for digitalisering i Norge.

Regjeringen vil

• følge opp Handlingsplan for auka inkludering i eit digitalt samfunn
• styrke innsatsen for å øke den digitale kompetansen hos seniorer
• styrke arbeidet med brukskvalitet, klarspråk og universell utforming i offentlige digitale tjenester
• styrke innbyggernes digitale kompetanse gjennom pilotering av nærtjenestesenter
• sikre økt brukerinvolvering ved utvikling av digitale tjenester
• styrke tilsynet for universell utforming av IKT

4.5.3 Sørge for en trygg digital oppvekst for barn og unge

Status

Barn og unges hverdag er i stor grad preget av at skolen, fritiden og familielivet, underholdning, lek, ytring og læring skjer gjennom bruk av internett og digitale verktøy. For barn og unge kan digitale løsninger blant annet styrke mulighetene til å ytre seg og bli hørt, kommunisere med andre, lære og utforske verden og sin egen identitet. Samtidig kan de utfordre barns person- og forbrukervern, mentale og fysiske helse, og retten til å bli beskyttet mot skadelig innhold og overgrep.

Barn og unge har en særskilt rettsstilling både ved at de som hovedregel er avhengige av at omsorgspersoner tar beslutninger på deres vegne, og fordi barn og unge har et særlig krav på vern. I digitaliseringsarbeidet må det derfor tas høyde for at barn møter andre utfordringer enn voksne på digitale flater. Også i arbeidet med oppfølgning av person- og forbrukervernet er det viktig å være oppmerksom på barns særskilte rettsstilling (§ 104 i Grunnloven og barnekonvensjonen) og at de har andre behov enn voksne.

Vi har lite oppdatert kunnskap om barn og unges digitale kompetanse. En SIFO-studie har sett nærmere på hvordan et utvalg barn og unge selv oppfatter sin egen digitale kompetanse og behovet for å utvikle denne. Norge deltar i den internasjonale komparative undersøkelsen IEA International Computer and Information Literacy Study (ICILS), som kartlegger elevers digitale kompetanse. Datainnsamlingen ble gjennomført i 2023, og sluttrapporten kommer i 2025.

Det digitaliserte samfunnet gjenspeiles i utfordringene dagens barn og unge møter i sin hverdag, både i den fysiske og den digitale verdenen. Trusselaktørene er ikke bare personer de kjenner, men også ukjente som har til hensikt å utnytte barn og unge.

Regjeringen har sammen med KS laget en strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole. Strategien har som formål å sikre at digitaliseringen i sektoren er ansvarlig, forankret i et godt kunnskapsgrunnlag og at den tar utgangspunkt i barn og unges beste, deres rettigheter og et føre-var-prinsipp. Strategien inneholder en rekke tiltak fordelt på statlig og kommunal side, som skal gjennomføres frem mot 2030, og gir blant annet støtte til kommunal sektor i møte med nye teknologier, digitale verktøy i opplæringen og økt press på personvernet.

Retning frem mot 2030

Regjeringen arbeider med en stortingsmelding om trygg digital oppvekst. Meldingen skal bidra til en mer helhetlig politikk på feltet og skal omfatte både muligheter og utfordringer i barn og unges digitale liv. På nett kan barn og unge blant annet ytre seg, delta aktivt i den offentlige debatten, utfolde seg kreativt og ha sosiale nettverk.

Meldingen vil handle om risikoer barn og unge møter, som eksponering for skadelig innhold, barn og unges digitale kompetanse, og foreldre og omsorgspersoners rolle i barns digitale liv. Den vil også dekke offentlige tjenester til barn og unge på nett og næringslivets ansvar for barns rettigheter. Videre vil meldingen omfatte myndighetenes utforming av en helhetlig, kunnskapsbasert politikk for barn og unges digitale oppvekst.

Regjeringen har satt i gang en helhetlig gjennomgang av barns forbrukervern i digitale medier. Hensikten er å vurdere tverrsektorielle tiltak for å styrke barns forbrukervern. Personvernkommisjonen peker i sin utredning på særlige utfordringer for barns personvern, og disse vil bli vurdert i arbeidet med stortingsmeldingen om trygg digital oppvekst.

Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal fremskaffe mer kunnskap om hvordan barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og fritid påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst. Der utvalget avdekker at særlige utfordringer er tilstrekkelig dokumentert, skal de gi innspill til politikkutvikling og gi råd om tiltak. Utvalgets endelige anbefalinger skal leveres til Kunnskapsdepartementet i løpet av høsten 2024.

Regjeringen vil

• legge frem en stortingsmelding om trygg digital oppvekst
• følge opp skjermbruksutvalgets anbefalinger
• ta hensyn til barn og unges rettigheter i utformingen av digitale offentlige tjenester
• vurdere aldersgrense for sosiale medier