2 Temaartikler
Foto: Jørgen Ree Wiig
Justervesenet og den grønne omstillingen
Nøyaktige målinger går aldri av moten. Samfunnets behov for måleteknikk er stort, og det blir ikke mindre i en grønn omstilling.
Justervesenets samfunnsoppdrag bidrar til flere av FNs bærekraftsmål. Kalibreringer med sporbarhet til SI-systemet (det internasjonale system for enheter) og sertifiseringer er en del av våre kjerneoppgaver, og de er essensielle for alle som bruker måleutstyr hvor nøyaktighet er viktig. Og nøyaktige målinger er grunnleggende for alle samfunnsområder, ikke minst miljøet.
Gjennom forskningsprosjekter bidrar Justervesenet til utvikling av bærekraftige løsninger. Hydrogen representerer en stor muliggjørende teknologi, og kan være en del av løsningen på å fase ut fossilt drivstoff i tungtransport og skipstrafikk. Da er det viktig at det kan omsettes trygt og med høy tillit.
Justervesenet utvikler ny teknologi
For å lykkes med hydrogen som framtidig energikilde er det essensielt at det utvikles teknologi og metoder for måling av mengde og strømningsrater. Justervesenet tar del i verdensledende forskning innenfor dette, og har utviklet en målerigg for nøyaktig mengdebestemmelse av hydrogengass under høyt trykk.
Bærekraft må konkretiseres
En grønn omstilling må også foregå internt i virksomheten. Justervesenet jobber med å implementere aktuelle deler av ISO 14001 i eksisterende planverk for å sikre mer bærekraftig oppgaveløsning. Dette innebærer å utarbeide klima- og bærekraftsmål som skal konkretiseres i tiltak. Som eksempler kan nevnes reduksjon i energiforbruk i våre lokaler, digitalisering i tilsynet, reduksjon i råvaresvinn og reisevirksomhet, samt vann- og papirforbruk.
Vi tror en miljøvennlig tilnærming til arbeidshverdagen må til for å være relevante i dag. Klimavennlig oppgaveløsning vurderes derfor i virksomhetens strategi som viktig for å møte framtiden, og ikke minst for at Justervesenet skal være et godt sted å jobbe.
– Justervesenet
Justervesenets spesialbygde kalibreringsrigg i aksjon på Høvik. Ved hjelp av denne kan det etableres referanseverdier for kontroll av fyllestasjoner for hydrogen. Riggen kan måle kvanta som tilsvarer det en fyller på en personbil.
Foto: Edvardas Venslovas
Et lite blått skjell som kan kutte stort
Det grønne skiftet betyr overgang til lav- eller nullutslippsteknologi, mer sirkularitet og økt innovasjon. Langs disse linjene gjør Havforskningsinstituttet viktig arbeid for å kutte egne utslipp.
Mest å hente har vi i fartøydriften, som skal ned med 62 prosent innen 2030. Da må vi kutte 9000 tonn CO2. Omstillingen vil kreve sitt, men særlig utslag i Norges og verdens totale klimaregnskap gir den ikke.
Det som virkelig er interessant er hvordan Havforskningsinstituttet kan bidra i stort. Da må vi vende blikket til forskningen vår.
Det er stort potensial i havbaserte klimaløsninger, viser tall fra havpanelet.
- Havet kan bidra med 18 prosent av reduksjonene i klimagassutslipp som trengs i 2030, og 35 prosent i 2050 for å nå klimamålet på 1,5 grader.
- Vi kan hente seks ganger mer mat fra havet om vi lykkes med effektive fiskerier og bærekraftig oppdrett.
Havforskningsinstituttet er kjent for den klassiske klimaforskningen som observerer og fremskriver endringer i temperatur og andre forhold i havet. I nyere tid handler klimaforskningen vår også om løsninger. Sentrale spørsmål er hvordan vi kan øke CO2-opptaket og karbonbindingen i havet og hvordan vi kan dempe effektene av klimaendringene.
Nesten en tredjedel av verdens klimagassutslipp kommer fra matproduksjon. En nøkkel til utslippsreduksjon er mer mat fra havet. I havet vokser de mest bærekraftige råvarene frem i naturens egen, ferdig gjødslede blå åker.
Ta blåskjell.
En liten, hverdagslig art som – fascinerende nok – kan gjøre en stor forskjell også i klimasammenheng. I samfunnsoppdraget Bærekraftig fôr heter det at innen ti år skal alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene.
Kort fortalt må ikke-bærekraftig soya og fiskemel byttes ut med bærekraftige proteinkilder. Mellom 75 og 83 prosent av klimagassutslippene fra produksjonen av norsk oppdrettslaks kommer fra fôret. I dagens fiskefôr er bare 0,4 prosent av ingrediensene fra nye råvarer, som insektmel og tare. Samtidig er store deler av norskekysten velegnet for blåskjelldyrking. Her kan blåskjell relativt raskt skaleres opp til en kortreist fôrråvare, som også øker selvforsyningsgraden.
I Hardangerfjorden alene er det mulig å dyrke 130 000 tonn med skjell på et år eller 180 000 tonn skjell på to år. Det viser modelleringer vi har gjort. Blåskjellproduksjon i en slik skala har også et fotavtrykk og vil påvirke økosystemet (f.eks. nedgang i plante- og dyreplankton). Så ingenting er rett fram – og HI forsker derfor på hele verdikjeden fra dyrking, høsting, prosessering og helsen og velferden til laks på blåskjelldiett.
EU-prosjektet OLAMUR tar dette videre, og løfter bærekraftig arealbruk og sameksistens – som også er to nøkkelfaktorer for å oppnå reelle utslippskutt. I prosjektet, som er ledet av Havforskningsinstituttet, undersøker 25 partnere fra europeisk forskning og industri hvordan store arealer båndlagt til havvind også kan brukes til å dyrke tare og blåskjell. De ser også på om vindparkene kan brukes mer effektivt som reservater for fisk og dyr ved hjelp av kunstige rev.
Klimaperspektivet er altså ikke noe som bor i en eller to forskningsgrupper, det må integreres i all vår gjøren og laden. På Havforskningsinstituttet jobber vi derfor systematisk med å bygge ned veggene mellom fag, disipliner og grupper. Det gjelder ikke bare internt, vi ser også i økende grad utover egen institusjon og landegrensene for gode samarbeidsparter.
Det grønne skiftet kommer ikke bare med nye løsninger, det bringer også med seg nye dilemma. Heller ikke i havet er det noen snarveier til reell bærekraft. Havforskningsinstituttet leverer et brett og godt beslutningsgrunnlag for krevende klima- og naturavveiinger. Vi bidrar også til at ny kunnskap får praktisk nytte.
Selv om det er vanskelig å tallfeste på tonnet hvor store kutt vi kan oppnå med en mer målrettet og helhetlig klimaforskning, kan vi med stor sikkerhet slå fast at vår innsats her vil monne.
– Havforskningsinstituttet
Foto: Arnbjørg Aagesen
Kystverkets klimaarbeid
Fra nesten ingenting til klimaregnskap på ett år.
Kystverket har jobbet med klima- og bærekraftsarbeid i lang tid, men det er først de siste fem årene bærekraft, klima og miljø har kommet øverst på agendaen i takt med at alvoret har begynt å synke inn i samfunnet generelt.
Med rundt 100 båter og fartøy i sving langs kysten er Kystverket den virksomheten under Nærings- og fiskeridepartementet med størst klimagassutslipp. Dette medfører et ansvar for å ta tak i belastningen aktiviteten påfører omgivelsene våre. Det første steget er å få fakta på bordet – hva er utslippskildene, hvor store er utslippene, hvor ligger eierskapet? I 2022 hadde ikke Kystverket en tilstrekkelig oversikt over dette. Nå, litt over et år senere er klimaregnskapet på plass og høster anerkjennelse fra fagfeltet.
Arbeidet startet med å identifisere hva som er Kystverkets største utslippskilder. Til dette ble DFØs klimaspendverktøy benyttet. Verktøyet er åpent tilgjengelig for alle og estimerer statlige virksomheters utslipp ved å ta utgangspunkt i regnskapstall. Egne utslippsfaktorer har blitt utviklet og gjør at mer utslippsintensive artskontoer blir vektet tyngre enn artskontoer knyttet til aktivitet med lite utslipp. Her ble det tydelig at det er fartøysdriften og aktivitet hvor fossilt drivstoff forbrennes som er de største utslippskildene til Kystverket, og dette ble en naturlig plass å starte. Overordnet er det her fokuset fremdeles er i dag – selv om klimaregnskapet kan se mangfoldig ut ved første øyekast, så er det kun drivstofforbruk (og strømforbruk) som er inkludert. Framover vil det jobbes videre med å inkludere andre typer utslippskilder, som kjøpte varer og tjenester.
Selv om klimaspendverktøyet kan gi en indikasjon om hva som er største utslippskilde, er estimatene for unøyaktige til å kunne brukes direkte inn i klimaregnskapet. Neste steg ble derfor å samle inn faktiske forbrukstall for drivstoff. Dette blir gjort gjennom en egenutviklet app, som i praksis er et litt avansert skjema for å fylle inn antall liter og type drivstoff og kilowattimer. Forbrukstallene blir multiplisert med utslippsfaktorer hentet fra Norges vassdrags- og energidirektorat for strømforbruk, mens øvrige utslippsfaktorer er fra Department for Environment, Food & Rural Affairs i Storbritannia.
Klimagassutslippene blir presentert i et egenutviklet klimaregnskap som er åpent tilgjengelig, og følger retningslinjene gitt av den internasjonalt anerkjente standarden The greenhouse gas protocol.
Scope 3 står for 62 prosent av utslippene og omfatter utslippskildene losbåter, utbyggingsprosjekt, Kystvaktens fartøy i oppdrag for Kystverket, helikoptertransport av los og isbryteroperasjon.
Scope 1 står for 37 prosent av utslippene med utslippskildene: egne fartøy, fyrstasjoner, egne fly og depotdrift.
Scope 2 står for under 1 prosent av utslippene og omfatter strømforbruk. Merk at det kun er de ni største lokasjonene til Kystverket som er inkludert her så langt.
Ser en alle utslippskildene opp mot hverandre får vi følgende fordeling:
- I «Losbåter» 27 fartøy inkludert: 25 fra den største tjenesteleverandøren og to fra to mindre leverandører.
- «Egne fartøy» dekker Kystverkets sju hovedfartøy, samt ni arbeidsbåter.
- «Utbyggingsprosjekt» var i 2023 åtte forskjellige prosjekter, noe som vil variere fra år til år.
- «Fartøy kystvakten» er alle oppdrag Kystvakten har gjennomført for Kystverket. I 2023 deltok i alt 14 fartøy i et bredt spekter av oppdrag.
- «Helikopter» er aktiviteten til den største leverandøren av helikoptertransport av los for Kystverket og gjelder to helikopter.
- «Fyrstasjoner» er utslipp fra dieselaggregat på 73 fyrstasjoner langs kysten. De tre stasjonene som fortsatt har helårs aggregatdrift (Skomvær, Færder og Fugløykalven) slipper samlet ut 172 tCO2e. De 70 resterende fyrstasjonene slipper samlet ut 307 tCO2e.
- «Egne fly» er utslipp fra to fly som benyttes til overvåkningsvirksomhet som del av miljøberedskapen til Kystverket.
- «Isbryteroperasjon» er utslipp fra fartøy innleid til denne tjenesten. I 2023 var seks forskjellige fartøy innleid.
- «Fartøy kystnær beredskap» er innleide fartøy som er del av miljøberedskapen langs kysten. I 2023 var 34 fartøy involvert i denne aktiviteten.
Mer informasjon om utslippskildene er tilgjengelig i det åpne klimaregnskapet på kystverket.no.
I tillegg til videre arbeid med klimaregnskapet skal Kystverket i 2024 etablere sine første klimamål. Siden losbåter, egne fartøy og utbyggingsprosjekter står for 83 prosent av de så langt kartlagte utslippene, starter arbeidet med å vurdere referanseår og potensielle tiltak for utslippskutt for disse tre områdene. Dette blir sett i sammenheng med Norges klimamål og forventninger til Kystverket på området. Etter målene er satt vil det bli en iterativ prosess med å oppdatere målene ettersom klimaregnskapet bygges ut og mer informasjon innhentes.
– Kystverket