2 Prinsipper for innhold, organisering og ansvar

1. Videreutdanningstilbudene skal bidra til å oppfylle opplæringsloven § 10-2 krav om relevant kompetanse i undervisningsfag1, 10-8 skoleeiers ansvar for kompetanseutvikling og tilhørende forskrifter2

Satsingen på videreutdanning skal bidra til å styrke læreres kompetanse i undervisningsfag i grunnskolen og videregående opplæring. Den skal også være et bidrag til en inkluderende skole som gir elevene likeverdige mulighet til læring og et godt utgangspunkt for deltakelse på alle områder innenfor utdanning, arbeids- og samfunnsliv.

Videreutdanningstilbudene skal bidra til å støtte opp under skoleeiers ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse og deres ansvar for å sørge for kompetanseutvikling for lærere.

Det er viktig at universiteter og høyskoler samlet sett opprettholder tilbud om videreutdanning i alle fag. Departementet vil ha dialog med partene om prioritering. Det vil bidra til mer forutsigbarhet og bedre muligheter til å planlegge for både skoleeierne og universitetene og høyskolene. Nasjonale myndigheter vil drøfte behovet for videreutdanning og organiseringen av tilbud i norsk tegnspråk og i fag på samisk og i samiske språk med relevante aktører.

2. Nasjonale myndigheter skal legge til rette for fleksibilitet, slik at partene lokalt kan definere behov for kompetanseutvikling og utvikle lokale og regionale tilbud

Skoleeiers, elevenes og den enkelte lærers behov skal tas hensyn til når det kommer til hvilke områder videreutdanning skal gis innenfor. Muligheten for lærere til å søke om studietilbud som ikke er opprettet spesielt for strategien, opprettholdes. Nasjonale myndigheter og skoleeiere vil tydeliggjøre at disse tilbudene er en del av strategien.

Organiseringen av videreutdanningstilbudene skal bidra til at målsettingen for strategien oppnås, samtidig som kostnader til reise og opphold og vikarbruk reduseres.

Arbeidet med å utvikle lokale løsninger som vektlegger kompetanseutvikling for flere lærere ved samme skole eller i et geografisk område, skal fortsette. Skoleeier bør også se behovene for tiltak i sammenheng med tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling.

Statsforvalteren kan bidra til at mulighetene for fleksible og lokale løsninger utnyttes bedre, gjennom en mer aktiv og koordinerende rolle. For å styrke muligheten til å velge fleksible løsninger skal det fortsatt legges til rette for nettbaserte tilbud.

3. Organiseringen av videreutdanningen skal bidra til å utvikle skolen som lærende organisasjon, gjennom deling og bruk av kunnskap i profesjonsfellesskapet

Gjennom videreutdanning får den enkelte lærer og skoleleder økt kompetanse. Det vil være positivt dersom flere lærere ved en skole eller i et geografisk område kan delta i videreutdanning sammen. Dette vil være et godt bidrag til den kollektive kompetanseutviklingen ved skolen, både underveis og i etterkant av videreutdanningen.

Satsingen skal bidra til å utvikle faglige fellesskap på den enkelte skole og mellom skoler. Nasjonale føringer for innhold i studietilbudene skal fremme kunnskapsdeling og utprøving i egen virksomhet.

4. Skoleeier har ansvaret for kompetanseutvikling

I henhold til opplæringsloven § 10-8 har skoleeierne ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten. Skoleeierne må også sørge for at kravene for ansettelse i lærerstilling og om relevant kompetanse i undervisningsfag blir oppfylt, jf. opplæringsloven §§ 10-1 og 10-2. Skoleeierne skal sørge for å gi ansatte i skolen anledning til nødvendig kompetanse- utvikling for å kunne utvide og fornye sin faglige og pedagogiske kompetanse.

For å kunne planlegge videreutdanningstilbudet på best mulig grunnlag må kompetansebehovet kartlegges lokalt og nasjonalt.

5. Staten, skoleeierne og den enkelte lærer deler det økonomiske ansvaret for videreutdanning. Læreren bidrar i form av egen tid

Staten finansierer utviklingen av de studietilbudene som opprettes spesielt for strategien, og tilbyr skole- eierne et visst antall finansierte studieplasser. Staten gir tilskudd til vikarutgifter for at den enkelte lærer skal kunne frigjøres fra sine ordinære oppgaver, eller tilbyr et stipend for å delta og gjennomføre videre- utdanning.

Årlige budsjettbehandlinger kan få konsekvenser for innholdet i og organiseringen av videreutdanningssatsingen, inkludert finansiering. I slike tilfeller vil departementet invitere partene til nye diskusjoner.

I dag gjelder følgende ordning: Grunnsatsen for vikarkostnader fastsettes av Utdanningsdirektoratet. For matematikk og naturfag er det statlige tilskuddet 75 prosent av grunnsatsen, mens tilskuddet er 60 prosent for øvrige fag. For andre fag enn matematikk og naturfag dekker skoleeieren 15 prosent. De resterende 25 prosentene er lærerens bidrag i form av bruk av egen tid.

Stipendordningen for lærere skal redusere behovet for vikarer og samtidig øke fleksibiliteten og valgmuligheten for den enkelte lærer. Gjennom stipendordningen får lærere et beløp som fastsettes av Utdanningsdirektoratet.

Staten finansierer studieplassene i både vikar- og stipendordningen, mens skoleeieren dekker kostnader til reise, opphold, læremidler og lignende.

Staten finansierer utgiftene til studieplasser for rektorutdanningene.

6. Videreutdanningssatsingen forutsetter et nært samarbeid mellom alle berørte parter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Partenes ansvar og oppgaver er klart definert

For å lykkes med en felles videreutdanningssatsing er det nødvendig med et godt samarbeid mellom partene. Partenes ansvar og oppgaver er beskrevet i del 3 i dokumentet.

7. Utdanningsdirektoratet utarbeider føringer for innhold og organisering av de studiene som opprettes for strategien

Føringene skal være overordnet og bidra til at de øvrige prinsippene etterleves, samt sikre kvalitet i tilbudene.

Videreutdanningstilbudene i fag skal ha tilpasset opplæring og inkluderende praksis, digitalisering, ledelse av læringsprosesser, praktiske og varierte arbeidsmåter og god vurderingspraksis som gjennomgående temaer.

8. Nasjonale myndigheter og universiteter og høyskoler skal samarbeide om å sikre høy kvalitet i tilbudene

Videreutdanningen skal holde høy kvalitet og være relevant for deltakerne og for skolen. Universiteter og høyskoler skal sikre at tilbudene om videreutdanning, i likhet med grunnutdanningen, er forskningsbaserte, og at innholdet er oppdatert når det kommer nye satsingsområder, eller det skjer større endringer for innholdet i skolen.

Utdanningsdirektoratet skal jevnlig vurdere tiltak for å sikre kvaliteten i de tilbudene som gis. Deltakerundersøkelsene gir verdifull informasjon om hvordan lærerne opplever relevans og kvalitet i videreutdanningene, og det gjennomføres jevnlige møter med universiteter og høyskoler for å diskutere innholdet i tilbudene.